Utro mann?

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Min mann innrømmer å ha vært med en annen et par ganger, men jeg har fått høre og snakket med andre som forteller at de har hatt en god tone og at de har hatt mistanke en stund.

Tok kontakt med hun andre og hun sier at det har vart i over tre år, og at de har truffes flere steder og oftere enn hva han vil innrømme. Jeg fikk også se noen meldinger han har sendt, med mye følelser og skryt av henne.

Hun kunne også gi detaljert beskrivelse om ting om jeg ville, hvis jeg tvilte på henne. Samboeren bekrefter hennes versjon, og at han har hatt mistanke like lenge som forholdet skal ha vart. Hun skal ha gitt ham en detaljert forklaring, lagt alle kort på bordet for å kunne sette strek.

Men jeg har ikke merket noe, alt har vært helt fint. Selv etter at jeg fikk høre om steder de har vært, og hvor lenge det har vart, nekter min mann å svare på mer, og vil ikke innrømme mer. Sier at det er meg han vil være med og at hun bare er ute etter å ødelegge for ham og oss.

Vil helst tro på min mann. Kan ikke fatte at han kan ha gjort noe slikt. Lyver han, eller lyver hun??.

Hva skal jeg gjøre for å finne sannheten? Vet ikke om hun er til å stole på.

Om forholdet viser seg å ha vart i tre år, hva skal jeg da gjøre? Vi har to barn sammen....

[Wildy]

Om elskerinnen har lagt kortene på bordet tror jeg at jeg ville stolt mer på hennes versjon avhistorien enn han som prøver å sno seg unna......Tre år? Det er lang tid å gå bak ryggen på partneren sin.

[Gjest Gjest]

Må si meg enig i innlegget. For meg er det helt klart hvem som lyver, og det er mannen din. Hvorfor skulle hun dikte opp ting? Spør ham ut, finn ut om det har vært noen uforklarlige bevegelser på konto, datoer han har vært borte med rare forklaringer osv. Spør elskerinnen om disse detaljene. Tror ikke hun er ute etter å ødelegge, men at han prøver å lyve for å dekke over noe han faktisk har gjort i tre år!!

Er denne mannen til å stole på? Du sier at du ikke har merket noe, da er han VELDIG god til å lyve, og det hadde skremt meg. Også at han nå som ting tydeligvis har kommet frem, ikke vil innrømme noe. Det minste du fortjener er sannheten, og om den ikke kommer fra mannen din, fortjener han deg ikke. At du skal bli fornedriget på denne måten, og attpåtil ikke få svar.... Da er han ikke noe å samle på, spør du meg. Tror du vil få det bedre uten ham, virker ganske sleip. Tror aldri jeg kunne stolt på ham igjen. At han har risikert barn og familie for dette, gjør at han ikke fortjener deg.

[Gjest synseren]

Jeg skjønner veldig godt at du ønsker å tro på din mann! Men hvem er det som har mest grunn til å lyve her- din mann eller elskerinnen? Og hva skulle hun være ute etter ved å dikte opp en masse ting?

Mulig jeg tar feil, altså, men det var det første som slo meg da jeg leste beskrivelsen din. Det er klart han ikke vil innrømme mer enn han absolutt må, hvis han aner at han da står i fare for å miste deg...

Det er mange som er så syke av natur. Bare for å ødelegge for andre liksom...Ja, ja så spennende har de det i livet sitt.

[Gjest Ikke innlogget]

Det er mange som er så syke av natur. Bare for å ødelegge for andre liksom...Ja, ja så spennende har de det i livet sitt.

Det mange som ikke er så syke også!

Min elskers kone ringte meg etter at hun hadde fått et tips om at vi hadde et forhold, noe vi hadde hatt i mange år, og spurte om det stemte. Jeg svarte at selv om jeg likte mannen hennes godt, så hadde jeg ikke hatt, ei heller tenkt på å ha, et forhold til ham.

Hvorfor skulle jeg såre henne? Hun var jo ikke skyld i at mannen var utro?

Jeg håper, og tror, at de fleste tenker som jeg gjorde hvis de havner i samme situasjon.

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Hvorfor skulle hun lyve når du ringer til henne? Jeg har også vært sammen med en mann som hadde samboer, men det visste jeg ikke før det var gått en tid. Jeg fikk nok av å leve i løgn og hadde brutt med han mange ganger, men han kontaktet meg alltid igjen.

Jeg snakket med samboeren hans to ganger. Hun hadde lest sms og han hadde fortalt henne at jeg bare var ute etter å ødelegge og at det ikke stemte at han hadde hatt et forhold til meg. Grunnen til at jeg var ærlig, var at jeg følte at han brukte oss begge.

Slik han snakket om henne til meg, fikk meg til å rygge ekstra mye. Han kalte henne apekatt og andre ting, når han var irritert pga. at hun ringte han etter at hun hadde lagt på. Han var alltid kort i telefonen mot henne og etterhvert begynte han å bli frekk og ta meg også for gitt. Han pendlet og har en høy inntekt, men hun jobber også og tar seg av barnet deres i uka.

Hvis jeg hadde en utro mann ville jeg vært lettet om noen fortalte meg det, men jeg ville selvsagt ikke visst hvem jeg kunne stole på og alt ville vært forvirrende. Jeg vet ikke om jeg ikke burde fortalt henne noe, men jeg håper ikke hun ringer meg igjen, for jeg vil ikke bli mer blandet inn og jeg har ikke mer kontakt med mannen hennes. Jeg sa at hun kunne ringe meg igjen, pga. at hun spurte meg om det første gangen, men den andre gangen ville hun ikke snakke med meg mer og virket veldig fortvilet.

Hun sa at nå måtte jeg og X legge kortene på bordet, men saken var at siden den første samtalen vi hadde, hadde jeg ikke hatt sex med hennes samboer, men vi hadde møttes sammen med flere.

Jeg er ikke stolt over at jeg rotet med en opptatt mann, men han var så glatt at han holdt meg uvitende om henne i lang tid. Han visste at jeg har litt sosialangst og at jeg ikke ville mase om å bli med hjem til han før jeg var blitt bedre kjent med han først. Heldigvis er han ute av livet mitt nå, men jeg vet ikke om de fortsatt er sammen. Andre vet også om forholdet vårt. Det er mennesker som vet hvem familien hans er.

Han har frekkhetens nådegave.

[Gjest også en gjest]

Jeg føler med deg *klem*

Jeg er midt oppe i det samme. Vi har og to barn.

Vet ikke hvem eller hva jeg skal tro. Når dagene får godt så ser jeg ting litt annerledes, tolker det jeg har fått vite og sett. Det gir meg et visst bilde av det hele.

Mannen min vil heller ikke si mere enn det han vet jeg har fått greie på. Synes at alle mine spørsmål er verre enn et politi-avhør. Men jeg trenger å spørre, å vite.. Han vil at vi skal sette en strek, legge det bak oss og gå videre.

Jeg ringte henne andre, og fikk greie på noe der. Men hun og holdt kortene tett til brystet. Dermed blir det egentlig kun det hun sa jeg vet. Hva har hun å tape på å si det som det er?

Forteller hun så er sjangsen stor for at jeg ville forlate mannen min og hun kunne overtatt han. Om hun ikke sier noe så er han fortsatt (kanskje) like uoppnåelig som det han var i utgangspunktet. Vil hun bare ha han for moro skyld?

Og så må jeg finne ut av hva jeg tror har skjedd, hva jeg kan godta, tilgi og leve med. Og om jeg kan tørre å stole på han igjen.

Dette er skikkelig vondt, og jeg føler virkelig med deg.

[Gjest mirandamiller]

Min mann innrømmer å ha vært med en annen et par ganger, men jeg har fått høre og snakket med andre som forteller at de har hatt en god tone og at de har hatt mistanke en stund.

Tok kontakt med hun andre og hun sier at det har vart i over tre år, og at de har truffes flere steder og oftere enn hva han vil innrømme. Jeg fikk også se noen meldinger han har sendt, med mye følelser og skryt av henne.

Hun kunne også gi detaljert beskrivelse om ting om jeg ville, hvis jeg tvilte på henne. Samboeren bekrefter hennes versjon, og at han har hatt mistanke like lenge som forholdet skal ha vart. Hun skal ha gitt ham en detaljert forklaring, lagt alle kort på bordet for å kunne sette strek.

Men jeg har ikke merket noe, alt har vært helt fint. Selv etter at jeg fikk høre om steder de har vært, og hvor lenge det har vart, nekter min mann å svare på mer, og vil ikke innrømme mer. Sier at det er meg han vil være med og at hun bare er ute etter å ødelegge for ham og oss.

Vil helst tro på min mann. Kan ikke fatte at han kan ha gjort noe slikt. Lyver han, eller lyver hun??.

Hva skal jeg gjøre for å finne sannheten? Vet ikke om hun er til å stole på.

Om forholdet viser seg å ha vart i tre år, hva skal jeg da gjøre? Vi har to barn sammen....

Å hjelpe meg, dette lukter svidd...

Hvis han ikke vil prate om det og vise forståelse for at dette er et problem for deg, er dere i vanskeligheter, ja. Jeg hadde nok ikke stolt på noen av dem. Kanskje best å stole på seg selv og dine egne vurderinger, du kjenner vel din mann best?

Uff, vet ikke om mine råd er noe tess, men det hjalp ihvertfall meg og min mann å prate utroskapen "i hjel". Nå har jeg snart ikke flere spørsmål til ham, og jeg har fått svar på det som gikk an å svare på. Trur eg. Får litt gåsehud på ryggen på dine vegne når han nekter å forklare deg det du lurer på.

Håper dere finner ut av det.

[Gjest Anonym trådstarter]

Problemet er jo at han ikke vil si noe mer, men jeg aner jo ar det er noe der som han ikke vil frem med. Det er ikke enkelt å sette strek når det er to sannheter der ute. Har lyst til å få de datoene av henne og høre beskrivelsene hun kan gi, men vet ikke om jeg tør. Vet ikke om jeg vil vite, da faller verden i sammen. Er redd for å få en bekreftelse på at han lyver meg rett opp i ansiktet, og har gjort det i tre år...

Det som er "fælt" er jo at vi har hatt det helt fint. Det er det som ikke stemmer. Da jeg snakket med henne, spurte jeg henne om hvordan det så ut inne hos oss. Hadde fått høre av noen andre at hun hadde vært der, noe mannen min nektet for. Og etter litt tid og tilbakeholdenhet, kunne hun forklare i detalj hvordan det så ut!! Bilder på veggen, på soverommet....

Etter at dette kom fram, sa mannen min at det var visst et par ganger hun var der, men bare på kaffe. Men at de bare har hatt sex de to gangene han innrømmer.

Jeg trenger å få vite hva som er sant. Om forholdet har vart i tre år bak min rygg, og jeg ikke har merket noe, vet jeg ikke om jeg tør å fortsette med ham.

Skal jeg ta kontakt med henne igjen, eller skal jeg lete etter sannheten andre steder?

[Mirabella76]

Heilt seriøst: Det er jo tydelig at mannen din har hatt eit forhold til denne kvinna i lang tid! Ja, eg trur også det har vart i 3 år, slik du fryktar.

Det er faktisk heilt opplagt! Mannen din nektar å fortelja meir om utroskapen, og elskerinna hans har fortalt deg ting som tyder på at det har skjedd litt av kvart mellom dei.

Beklagar å måtta seia det, men eg anbefaler deg å kasta ut mannen din for godt! Han er definitivt ikkje til å stola på.

[Gjest Gjest]

Føler med deg. Jeg opplever noe tilsvarene selv nå. Min elskede kjæreste gjennom 5 år innrømmet at han hadde hatt et fohold til en annen kvinne i noen måneder. Han hadde truffet henne på nettet. De har også truffet hverandre i virkeligheten. Slik han forklarer det har de utviklet et nært vennskap og mental intimitet. Men han understreker at det er meg han elsker. Han sier at han aldri har hatt, eller kommer til å få, slike følelser for den andre kvinnen.

Da han fortalte dette var det som å få en knyttneve i magen. Det verste var faktisk at han ikke hadde vært ærlig. Jeg hadde nok hatt en rar magefølelse. En følelse av usikkerhet. En følelse av at jeg var redd for å miste ham, uten at jeg visste hvorfor jeg følte dette. Jeg husker at jeg tok det opp med ham, men han beroliget meg og sa at det var meg han ville bli gammel sammen med. I ettertid har han sagt at han ikke fortalte det for han var redd for min reaksjon. Redd for å miste meg. Det verste er at han ikke har vært ærlig og at dette forholdet har pågått lenge. Han har fortiet sannheten. Fortiet noe som var viktig for vårt forhold. Han har såret meg før også. Bla en onenight stand etter en fest. Men det var bare sex, og han hadde drukket en del. Han holdt det heller ikke hemmelig for meg. Det var ikke i nærheten av å være så vondt som dette.

Vi har pratet mye sammen etterpå. Han er åpen og svarer på alle mine spørsmål. Han sier at han ikke ville gjort det samme igjen. Han sier at han har kuttet kontakt med den andre kvinnen. At det er hans valg. At han ikke ønsker å være sammen med henne selv om det blir slutt mellom oss. Han er også villig til å gi meg telefonnummeret hennes, slik at jeg får snakke med henne. Det vil jeg ikke. Jeg hater denne kvinnen som har ødelagt et langvarig og godt forhold. Hva slags kvinner har samvittighet til å gjøre noe sånt? Hun virker så utrolig egoistisk. Det er henne jeg er mest sint på. Kvinner forstår hvor sårende slikt er. Burde i hvert fall hatt nok empati til å forstå det.

Jeg vet ikke hva som skjer videre nå. Vi har tatt en pause. Vet ikke om det er mulig å bygge opp igjen et forhold som ligger i ruiner. Men jeg elsker ham, så jeg har ikke gitt opp helt. Han er min store kjærlighet. Han er den eneste jeg vil være sammen med. Men først må han få avklart hva han og den andre kvinnen ønsker fremover. Han må gjøre valget sammen med henne. Det må bli hans valg ikke mitt ultimatum. Han vil trenge tid alene eller sammen med henne for å finne ut av dette.

Vel...vet ikke om min historie var til hjelp. Var uansett godt å skrive ned noen tanker. Mitt råd er at dere må få pratet ut om dette. Ellers tror jeg det blir vanskelig for deg å stole på ham igjen. Du har rett til å stille alle de spørsmålene du trenger svar på. Selv om sannheten er ubehagelig er det bedre å vite. Lykke til! Klem.

[Gjest Gjest]

Heilt seriøst: Det er jo tydelig at mannen din har hatt eit forhold til denne kvinna i lang tid! Ja, eg trur også det har vart i 3 år, slik du fryktar.

Det er faktisk heilt opplagt! Mannen din nektar å fortelja meir om utroskapen, og elskerinna hans har fortalt deg ting som tyder på at det har skjedd litt av kvart mellom dei.

Beklagar å måtta seia det, men eg anbefaler deg å kasta ut mannen din for godt! Han er definitivt ikkje til å stola på.

Dette kan du ikke vite med sikkerhet (dersom du ikke er elskerinna og ønsker ham for deg selv) og jeg hadde vært forsiktig med å anbeale å kaste ut ektefellen på så usikkert grunnlag. Men at det er ugler i mosen, ja det er det ingen tvil om.

Jeg mener at dersom din mann nekter å klare opp i dette, er det en årsak til det. Det er mulig det hjelper å sette hardt mot hardt. En venninne av meg hvis mann sto i med sin kollega, gikk fram på denne måten; Hun skaffet seg først rede på hvilke rettigheter hun hadde dersom skilsmisse. Så fortalte hun hva hun mistenkte, at hun ikke aksepterte det, at hun kom til å søke skilsmisse dersom han ikke sluttet øyeblikkelig og var villig til å satse på ekteskapet. Så forespeilet hun ham ganske detaljert om hvordan det kunne komme til å bli, at han måtte flytte ut (hvor?), han kunne ikke være sammen med barna når han ville, osv osv. Hun ramset opp alle goder og vaner han hadde som kom til å bli slutt på og hvilke andre negative sider en skilsmisse hadde.

Da først reagerte han. Dette var ting han slett ikke hadde tenkt på. Han "våknet opp" som hun sa, og skjønte etterhvert at gresset ikke er grønnere på andre siden av gjerdet. De fant sammen igjen og nå har de det ganske bra. Men den affæren med elskerinna hadde bare vart noen måneder og ikke over flere år.

Jeg ønsker deg styrke til å gå gjennom denne krisen på en behersket, fornuftig og ryddig måte og håper at dette ordner seg snart.

[Gjest Gjest]

Min mann innrømmer å ha vært med en annen et par ganger, men jeg har fått høre og snakket med andre som forteller at de har hatt en god tone og at de har hatt mistanke en stund.

Tok kontakt med hun andre og hun sier at det har vart i over tre år, og at de har truffes flere steder og oftere enn hva han vil innrømme. Jeg fikk også se noen meldinger han har sendt, med mye følelser og skryt av henne.

Hun kunne også gi detaljert beskrivelse om ting om jeg ville, hvis jeg tvilte på henne. Samboeren bekrefter hennes versjon, og at han har hatt mistanke like lenge som forholdet skal ha vart. Hun skal ha gitt ham en detaljert forklaring, lagt alle kort på bordet for å kunne sette strek.

Men jeg har ikke merket noe, alt har vært helt fint. Selv etter at jeg fikk høre om steder de har vært, og hvor lenge det har vart, nekter min mann å svare på mer, og vil ikke innrømme mer. Sier at det er meg han vil være med og at hun bare er ute etter å ødelegge for ham og oss.

Vil helst tro på min mann. Kan ikke fatte at han kan ha gjort noe slikt. Lyver han, eller lyver hun??.

Hva skal jeg gjøre for å finne sannheten? Vet ikke om hun er til å stole på.

Om forholdet viser seg å ha vart i tre år, hva skal jeg da gjøre? Vi har to barn sammen....

Her tror jeg det er helt klar han som lyver. Det minner meg veldig om min egen historie.. Mannen min lyver selv når jeg viser han "beviser" som dekker opp under mine mistanker. Noen menn (og sikkert kvinner også) klarer bare ikke å fortelle sannheten selv om de blir "ferska".

[Gjest Gjest]

Nei men ærlig talt. Klart gjest over har all grunn til å si at samboeren hennes har sviktet!! at det som står her, er mer enn god nok grunn til å kaste ham ut.

Ugler i mosen....det er for faen meg ikke bare ugler i mosen lengre når han har innrømmet hva han har gjort, og elskerinnen i tillegg kan si enda mer om saken!

Ellers vil jeg bare si hvor aldeles galt jeg syns det er å være MER sint på den andre jenta enn sin egen mann.

Dette sier jo ALT om hva slags forhold de har til mannen sin og hva de finner seg i.

Det er med MANNEN din du har en avtale og relasjon.

IKKE den andre jenta.

Som regel vet jo ikke de mer enn det mannen sier, og det kan være veldig mye rart...

Det blir for lettvint å rette sinnet mot henne, hun betyr ikke noe fra og til og kunne like godt vært en annen.

Dette er mellom deg og mannen din og bare dere når alt kommer til alt.

[Mirabella76]

Nei men ærlig talt. Klart gjest over har all grunn til å si at samboeren hennes har sviktet!! at det som står her, er mer enn god nok grunn til å kaste ham ut.

Ugler i mosen....det er for faen meg ikke bare ugler i mosen lengre når han har innrømmet hva han har gjort, og elskerinnen i tillegg kan si enda mer om saken!

Ellers vil jeg bare si hvor aldeles galt jeg syns det er å være MER sint på den andre jenta enn sin egen mann.

Dette sier jo ALT om hva slags forhold de har til mannen sin og hva de finner seg i.

Det er med MANNEN din du har en avtale og relasjon.

IKKE den andre jenta.

Som regel vet jo ikke de mer enn det mannen sier, og det kan være veldig mye rart...

Det blir for lettvint å rette sinnet mot henne, hun betyr ikke noe fra og til og kunne like godt vært en annen.

Dette er mellom deg og mannen din og bare dere når alt kommer til alt.

Heilt enig!

Det er mannen sin TS bør vera sint på, ikkje ei tilfeldig elskerinne som kunne ha vore kven som helst!

[Gjest enda en gjest]

Det er mannen din du skal rette sinnet ditt mot.

I mitt tilfelle visste ikke den andre jenta om hverken meg eller barna. Han gav seg ut for å være singel. Og hun hadde ingen grunn til å ikke tro på det.

[Gjest Gjest]

Det er mannen din du skal rette sinnet ditt mot.

I mitt tilfelle visste ikke den andre jenta om hverken meg eller barna. Han gav seg ut for å være singel. Og hun hadde ingen grunn til å ikke tro på det.

Og hva hjelper det å bli forbanna? Her gjelder det vel mer å være smart.

[Gjest Gjest]

Det er ikke trådstarter som er sint på den nye kvinnen. Det er meg som står som "gjest". Det er vanskelig å være så sint på kjæresten min siden jeg fortsatt elsker ham så høyt. Mulig det finnes en psykologisk forklaring på det? Den nye kvinnen har visst om meg hele tiden, og har gitt han råd om hvordan han skal forholde seg til meg. Han har også fortalt andre ting som bidrar til at jeg danner meg et bilde av en sleip og lite sympatisk kvinne.

Jeg ville aldri innledet et forhold til en mann som var "opptatt". De fleste oppegående personer vet hvor ødeleggende utroskap er.

[Gjest Gjest]

Det er ikke trådstarter som er sint på den nye kvinnen. Det er meg som står som "gjest". Det er vanskelig å være så sint på kjæresten min siden jeg fortsatt elsker ham så høyt. Mulig det finnes en psykologisk forklaring på det? Den nye kvinnen har visst om meg hele tiden, og har gitt han råd om hvordan han skal forholde seg til meg. Han har også fortalt andre ting som bidrar til at jeg danner meg et bilde av en sleip og lite sympatisk kvinne.

Jeg ville aldri innledet et forhold til en mann som var "opptatt". De fleste oppegående personer vet hvor ødeleggende utroskap er.

Om denne kvinnen var så usympatisk og sleip, hva gjorde din mann med henne da?

Til trådstarter: kvitt deg med denne mannen. Når han fan meg ikke kan fortelle sannheten når du har fått flere bekreftelser fra annet hold, hvordan kan du da stole på ham igjen???? Synes veldig synd på deg som må lete etter bevis andre steder, når han helst burde lagt alle kort på bordet og kunne satt strek. Ser ikke ut til at han er ute etter å gjøre opp for seg, og innrømme det han har gjort....SLEIPT og utrolig.

[Gjest enda en gjest]

Og hva hjelper det å bli forbanna? Her gjelder det vel mer å være smart.

enig i det !

Men har man sinne i seg og "må" få det ut, så bør det rettes mot den riktige personen. Hvem som helt kan prøve seg på mannen min, men det er opp til han å vise grensene sine klart og tydelig.

Smart ja - kan du komme med noen smarte tips..?