Samlivsbrudd, hvordan fortelle det til barnet?

[Gjest Gjest]

Mannen min og jeg skal separeres og jeg skal flytte ut. Vi skal ha delt omsorg, men nå er det store spøsmålet...hvordan fortelle det til sønnen vår? Han er snart 5 år.. Er det lurt å ta det nå og på en måte forbrede han på at jeg skal flytte ut eller vente til alt er klart med leilighet osv. så han kan være med å se etter samtalen? Vi har planer om å gå ned alle 3 og se på leiligheten og vise han rommet hans osv.. Noen som har noen råd eller kan fortelle om egen erfaring?

[Cassandra]

Mannen min og jeg skal separeres og jeg skal flytte ut. Vi skal ha delt omsorg, men nå er det store spøsmålet...hvordan fortelle det til sønnen vår? Han er snart 5 år.. Er det lurt å ta det nå og på en måte forbrede han på at jeg skal flytte ut eller vente til alt er klart med leilighet osv. så han kan være med å se etter samtalen? Vi har planer om å gå ned alle 3 og se på leiligheten og vise han rommet hans osv.. Noen som har noen råd eller kan fortelle om egen erfaring?

Uff - jeg føler med deg. Jeg vet det er vanskelig med samlivsbrudd når det er barn involvert. Dersom jeg var i din situasjon så ville jeg ventet til alt var klart, når jeg visste hvor jeg skulle bo, og når jeg skulle flytte. Så sant du ikke flytter uken etter du har fått leilighet, så tror jeg at det er greit å vente til ting er mer avklart. Jeg tror at det kan skape mer forvirring for et lite barn dersom vi ikke har konkrete svar. Uansett hvordan dere velger å håndtere dette, så er det nok på den beste måten for deres barn, for det er tydelig at sønnen deres har to foreldre som bryr seg og vil det beste for ham. Jeg ønsker deg lykke til...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for svar:-)

Jeg tror også det er lurt å vente til jeg faktisk skal flytte og at alt er i orden.

Er det noen andre som har noen tanker rundt dette?

[kamela]

Jeg ville ventet så lenge som mulig, for en 5 åring er det vanskelig å forstille seg uten å noe konkret å forholde seg til.

Ikke enkelt det her, ønsker dere lykke til!

[Mizty]

Vil også råde deg til å vente. Jeg gjorde omvendt. Fortalte barna det en drøy måned før jeg flyttet og det var en grusom periode. Når ting endelig skjedde tilpasset de seg ganske raskt, men det å la de gå å vente og grue seg, det var nesten barnemishandling sett i ettertid.