Vold mot egne foreldre.

[Gjest Gjest]

Se for deg at et barn mellom 5 og 12 år jevnlig utsettes for mishandling.Se for deg at dette barnet slås til blods,klappes til,filleristes og slåes lilla og blå.

Se for deg at det utsettes for psykisk sjikane,undertrykking og mobbing ifra foreldrene.

Er det da greit at dette barnet tar igjen og mishandler foreldrene når det har nådd voksen alder?

Dette er ikke en tråd om såkalt sosial arv og påstander om at barnemishandlingsofre selv blir barnemishandlere.

Spørsmålet dreier seg om det er etisk ok at ofrene tar igjen og skambanker foreldren/e sine når de selv har nådd voksen alder.

Jeg tror mye såkalt eldremishandling dreier seg om sånne tilfeller.

[Gjest lillebøll]

Jeg synes ikke det er greit nei. En urett gjør ikke en annen urett mer riktig.

[Gjest Gjest]

Se forøvrig videre for deg at det ikke tar slutt når barnet blir tenåring men at det fortsatt hånes og at tenåringsusikkerheten osv brukes mot det slik at det utsettes for enda mere plaging ifra forelderen/e ,får høre at det er sinnsykt osv..

Fortsatt ikke greit at barnet tilslutt klikker?

[Gjest Blondie65]

Se for deg at et barn mellom 5 og 12 år jevnlig utsettes for mishandling.Se for deg at dette barnet slås til blods,klappes til,filleristes og slåes lilla og blå.

Se for deg at det utsettes for psykisk sjikane,undertrykking og mobbing ifra foreldrene.

Er det da greit at dette barnet tar igjen og mishandler foreldrene når det har nådd voksen alder?

Dette er ikke en tråd om såkalt sosial arv og påstander om at barnemishandlingsofre selv blir barnemishandlere.

Spørsmålet dreier seg om det er etisk ok at ofrene tar igjen og skambanker foreldren/e sine når de selv har nådd voksen alder.

Jeg tror mye såkalt eldremishandling dreier seg om sånne tilfeller.

Jeg blir litt provosert av måten du stiller spørsmålet på - det virker som du setter likhetstegn mellom det er etisk riktig å utøve vold og om det finnes forklaringer på hvorfor som igjen gir grunnlag for rettsprinsippet om formildende omstendigheter.

Det er ALDRI etisk riktig å utøve vold når det ikke er i selvforsvar, uansett foranledning. Å slå en forelder når man selv er blitt voksen er ikke selvforsvar og det er da heller ikke etisk forsvarlig i det hele tatt.

En person som utøver vold mot en annen vil bli dømt for det, men straffeutmålingsmessig kan det inntre formildende omstendigheter. En person som selv er blitt mishandlet og som dessverre har lært at vold er løsningen på problemene trenger hjelp til å endre og mestre adferden sin SAMTIDIG som hans eller hennes mulighet til å fortsette å utøve vold mot sitt offer fjernes.

En måte å lære at vold ikke aksepteres er straff, men vedkommende lærer ikke å mestre sitt adferdsproblem av å sitte i fengsel. Til det trenges det terapi.

Men nei, verken samfunnet eller offeret skal finne seg i å bli slått som hevn for tidligere handlinger. Jeg tror også en bedre hevn for en som har blitt offer for vold fra sine foreldre ville være at den som utsatte vedkommende for vold ble stilt til ansvar for det - at skyld ble plassert og at bot ble gjort.

Endret 26. mai 2007 av Blondie65

[Gjest Blondie65]

Se forøvrig videre for deg at det ikke tar slutt når barnet blir tenåring men at det fortsatt hånes og at tenåringsusikkerheten osv brukes mot det slik at det utsettes for enda mere plaging ifra forelderen/e ,får høre at det er sinnsykt osv..

Fortsatt ikke greit at barnet tilslutt klikker?

Hva mener du med at det "fortsatt ikke er greit at barnet tilslutt klikker".

Du blander fortsatt begreper. Du blander fortsatt sammen forklaringer og etiske prinsipper. Det er ALDRI greit at noen utøver vold like lite som det er greit at foreldrene provoserer og terroriserer barnet.

Det er fullt forståelig at et barn "klikker" på sine foreldre i en slik situasjon, men det er opptil politi og rettsvesen å dømme - ikke oss selv.

[Gjest Gjest]

I utgangspunktet er jeg ikke enig i at barna kan slå. Som det blir sagt lenger oppe en ugjenrning kan ikke rettes av en ny.

Men jeg kan også forstå frustrasjonen og sinne fra dette barnet. Du sier jo at tråden ikke er ment som en diskusjon om sosial arv osv, men det er umulig å svare konkret på tråden uten å i alle fall tenke i den retningen. Ikke nødvendigvis sosial arv, men læring.

Læring både av måter å oppføre seg på, mestre egen frustrasjon og å vise hvordan en gjør det i begge tilfellene.

Barnet har lært å slå, ergo så slår det. Vet dette barnet da at dette er ikke den "normale" måten å være på.

Så ja. I en eventuell rettsak (Om jeg var en av de som skulle ta stilling da) e.l ville jeg tatt et visst hensyn til at dette barnet var formet slik, og hadde blitt behandlet på et vis det inderst inne visset er feil.

Egenetlig et vanskelig spørsmål både for og mot det å slå.

[Gjest Gjest]

Siden du spør antar jeg dette er en reell situasjon. Om ikke det er det ,er det ikke ok å slå tilbake. Foreldrene her er syke, meget syke og dette barnet er nok påfølgende blitt sykt. Barnet eller ungdommen har i et slikt tilfelle nok store livsbelastninger å slite med.

ERGO

Dette barnet bør komme seg vekk fra sine foreldre slik at ikke noe alvorlig skjer. Søke hjelp både til bolig, psykisk og fysisk hjelp osv. Dette i stede for å bli "fristet" til å slå.

[Gjest Sativa]

Det er vel ikke akkurat greit å utøve vold mot andre, men i en slik problemstilling som TS beskriver så er det ganske forståelig.

Hvis noen utsettes for slik psykisk og fysisk mishandling over en årrekke, så ser jeg for meg at 2 ting kan skje:

1. Man føler et enormt hat mot personene, og ønsker kanskje å hevne seg, banke livskiten ut av osv. La personene føle det samme som en selv har følt. Kanskje gjør man slik med egne barn.., fordi dette er den eneste form for barneoppdragelse som man vet om.

2. Man innser at foreldrene er syke, og ved bevisst å fordømme mishandling og unngå slik adferd, gjør en selv til et bedre menneske enn foreldrene. Kanskje man kutter all kontakt.

Jeg har sett eksempler på begge, og jeg tror at begge gruppene har det like kjipt.

Jeg ville nok ikke reagert med slike stor forferdelse dersom en med en slik bakgrunn hade banket foreldrene sine, som hvis en "vanlig" person hadde gjort det.

[Gjest Gjest]

Synes ikke det er greit, men jeg tror jeg hadde forstått det.

[Gjest Bellatrix]

Nei, det er ikke greit å utøve vold som hevn.

[T.S]

det er utrolig dumt å falle ned på samme nivå

[Gjest Gjest]

Hvis der er deg dette dreier seg om så foreslår je gheller at du søker hjelp. Å ta igjen løser ingenting, og kansje vil ta det utover sine egne barn også. Da er det bedre å kutte kontakt med foreldrene og gå i terapi.

[Gjest Gjest]

Enig med siste her. Om dette er en reell situasjon er det å svare på dette temaet en brannfakkel.

Er det deg det handler om må du søke hjelp.

[Gjest vsn]

Se for deg at et barn mellom 5 og 12 år jevnlig utsettes for mishandling.Se for deg at dette barnet slås til blods,klappes til,filleristes og slåes lilla og blå.

Se for deg at det utsettes for psykisk sjikane,undertrykking og mobbing ifra foreldrene..

Ved et sånt tilfelle vil ungen mest sannsynlig bli tatt hånd om av barnevernet, og komme i fosterhjem. Så problemstillingen er veldig fjern.

Men ungen bør ikke ta igjen på foreldrene uansett. Det er bedre å kutte kontakten.

[T.S]

Ved et sånt tilfelle vil ungen mest sannsynlig bli tatt hånd om av barnevernet, og komme i fosterhjem. Så problemstillingen er veldig fjern.

Men ungen bør ikke ta igjen på foreldrene uansett. Det er bedre å kutte kontakten.

Mest sansynlig??? You wish...

[Kosemose]

Ved et sånt tilfelle vil ungen mest sannsynlig bli tatt hånd om av barnevernet, og komme i fosterhjem. Så problemstillingen er veldig fjern.

Men ungen bør ikke ta igjen på foreldrene uansett. Det er bedre å kutte kontakten.

Det kommer jo an på om noen ser og skjønner hva som foregår i hjemet, og at disse noen tar ansvar og melder fra, og at disse noen har guts til å melde fra med fullt navn slik at de kan brukes som vitner. Barnvernet oppdager ikke sånne ting på egenhånd, og barn er utrolig lojale og beskyttende i forhold til ting som skjer innenfor hjemmets fire vegger.

Til TS: Nei jeg syns ikke det er greit at en som har blitt utsatt for vold og terror tar igjen med samme mynt. Men når det er sagt så syns jeg ikke det er veldig rart at enkelte kan få en slik reaksjon hvis de har vokst opp i et helvete.

[Gjest Gjest]

Det er ikke noen 100 % for at barnevernet vil bli koblet i alike tilfeller. For det første må jo barnevernet få greie på at slike ting skjer gjenom naboer, annen familie etc. Videre ellers fra skole, fritidsaktiviteteter osv.

Det er en del barn som ikke blir fanget opp desverre, og det er ofte pga unnfallenhet av barnets nermeste.

[Gjest Gjest]

Jo, det er fullt forståelig at dette "barnet" vil hevnes og slå foreldrene rett ned. Hardt.

Men: da er spørsmålet: vile foreldrene etter å ha blitt slått ned endelig bli kloke og forstå at det de gjorde var feil? Nei, jeg tror ikke det. Har de vært så uintelligente og dumme er det det etter å ha blitt slått ned også.

Derfor bør hevnen være noe helt annet enn å slå dem fysisk.

Hevnen kan isteden være at "barnet" lykkes som menneske, flytter langt bort fraq foreldrene, har ingen kontakt med dem og skaper seg sin egen sunne familie der psykisk og fysisk vold aldri forekommer. Da har "barnet" lykkes med sitt liv, mens foreldrene fortsatt lever sine miserable og elendige liv der de er.

[gompen]

Se for deg at et barn mellom 5 og 12 år jevnlig utsettes for mishandling.Se for deg at dette barnet slås til blods,klappes til,filleristes og slåes lilla og blå.

Se for deg at det utsettes for psykisk sjikane,undertrykking og mobbing ifra foreldrene.

Er det da greit at dette barnet tar igjen og mishandler foreldrene når det har nådd voksen alder?

Dette er ikke en tråd om såkalt sosial arv og påstander om at barnemishandlingsofre selv blir barnemishandlere.

Spørsmålet dreier seg om det er etisk ok at ofrene tar igjen og skambanker foreldren/e sine når de selv har nådd voksen alder.

Jeg tror mye såkalt eldremishandling dreier seg om sånne tilfeller.

Fighting for peace is like fucking for virginity.