Hvor langt skal jeg strekke meg?

[Gjest Gjest]

Velger å legge dette inn anonymt.

Jeg og min eks har nå vært separert og skilt i halvannet år. Hele tiden har det vært problemer med samværet, dessverre. Har vært gjennom utallige meklinger, men mest meg alene da far ikke har møtt.

Vi fikk tilslutt på plass en samværsavtale etter at far kuttet ned på samværet utfra det jeg foreslo i utgangspunktet (noe som var 60/40 pga bosituasjon til far). Skulle vi delt 50/50 måtte vi også bodd nærmere hverandre.

Vel saken er at far nå har samvær annenhver helg etter eget ønske. Han fikk i utgangspunktet anledning til å ha 50 %, men valgte selv å flytte et lite stykke unna.

Så til stridens kjerne for min del. Jeg føler at jeg gjør alt jeg kan for å legge til rette for samvær, og aldri møter noe fleksibilitet fra fars side. Det er jeg som kjører frem og tilbake ved hvert samvær, for far kan jo for all del ikke ta seg fri fra jobben en halvtime 2 dager i måneden. At jeg må ta meg fri 2 timer hver gang er visst en annen sak

Han vil ikke dele reisekostnadene etter fordelingsbrøken på bidraget, dvs. han nekter å betale noe som helst i reisekostnader. Han skal egentlig betale 2/6 av disse. Har ikke brakt saken videre foreløpig, jeg overlever den biten.

Men nå etter nyttår skulle vi ha ny avtale på plass, en som var mer permanent. Da ville jeg ha inn i avtalen at han skulle hente på fredager og jeg hente på søndager. Da bidrar vi like mye hver, mener jeg. Men nei det var han ikke interessert i, så nå har vi ingen gyldig avtale. Det har endt med at jeg fortsatt har all kjøring, men nå er jeg lei. Disse fredagene er eneste dagene jeg har mulighet til å ta igjen noen av de timene jeg mister gjennom hverdagen fordi det er jeg som står for all levering og henting i barnehage og på skole. Og jeg føler at jeg hele tiden blir liggende på etterskudd med alt.

Det er også et annet problem. Nå i pinsen er det hans helg. Dermed regnet jeg jo med at han ville ha barna frem til mandag siden det er fri. Mer tid sammen med barna er jo positiv skulle man tro. Men den gang ei. Om han skulle være så snill mot meg å ha dem frem til mandag ville han ha en mindre dag neste samværshelg Hver gang jeg har spurt om han vil være sammen med barna noe mer enn det som står i avtalen er det samme svar: Det passer ikke, jeg skal XXX.

Så hva gjør jeg? Jeg har mest lyst til å slutte med levering på fredagene. Og faktisk la det være opp til ham at det blir samvær. Noen med erfaringer og synspunkter?

[Gjest Gjest]

Så hva gjør jeg? Jeg har mest lyst til å slutte med levering på fredagene. Og faktisk la det være opp til ham at det blir samvær. Noen med erfaringer og synspunkter?

Er han sint på deg? Høres unektelig ut som om han tror at han gjør deg en tjeneste ved å ha sine egne barn utover vanlig samvær.

Nå har du prøvd å komme han imøte og du har fortært endel kameler for barnas skyld. Det er flott, men du skal heller ikke slite deg selv ut på dette. Ungene deler hverdagen sin med deg og de fortjener en mor som ikke brenner lyset i begge ender.

Nå har du stått for all henting og levering og nå er det hans tur!

Det kan du forlange med god samvittighet. Om det fører til at det ikke blir samvær så får _han_ stå til ansvar for ungene, når den dag kommer. Samarbeid er det beste, men om han er vanskelig bare for å være vanskelig så er det hans avgjørelse.

Evt kan du foreslå at fra nå av så er det han som henter fredag og du som henter søndag. Stiller han da ikke opp fredagen så blir det ikke samvær.

Forferdelig dumt for ungene, men her må far ta mer ansvar!

[Gjest Piper]

Er han sint på deg? Høres unektelig ut som om han tror at han gjør deg en tjeneste ved å ha sine egne barn utover vanlig samvær.

Nå har du prøvd å komme han imøte og du har fortært endel kameler for barnas skyld. Det er flott, men du skal heller ikke slite deg selv ut på dette. Ungene deler hverdagen sin med deg og de fortjener en mor som ikke brenner lyset i begge ender.

Nå har du stått for all henting og levering og nå er det hans tur!

Det kan du forlange med god samvittighet. Om det fører til at det ikke blir samvær så får _han_ stå til ansvar for ungene, når den dag kommer. Samarbeid er det beste, men om han er vanskelig bare for å være vanskelig så er det hans avgjørelse.

Evt kan du foreslå at fra nå av så er det han som henter fredag og du som henter søndag. Stiller han da ikke opp fredagen så blir det ikke samvær.

Forferdelig dumt for ungene, men her må far ta mer ansvar!

Jeg må bare si meg enig i dette, for det er grenser for hva den ene skal måtte tåle for at barna skal få lov til å treffe den andre foreldren.

[Gjest Gjest]

Så hva gjør jeg? Jeg har mest lyst til å slutte med levering på fredagene. Og faktisk la det være opp til ham at det blir samvær. Noen med erfaringer og synspunkter?

Jeg gjorde det.

Han forlangte at jeg skulle ta meg av all henting og levering. Jeg sa at jeg godt kunne bidra, men at han også måtte vise vilje. Ingen vilje ble vist.

Da tenkte jeg som så at hvis det ikke er viktigere for ham enn det å se barna sine, da går de ikke glipp av mye ved ikke å være der heller. Og hvis det er viktig nok for ham, da gidder han å gjøre noe for å få det til også.

Så jeg sluttet å ta initiativ. Et halvår uten samvær fulgte. Før han så ut til å skjønne hva han og barna gikk glipp av. Nå fungerer det greit, han henter på fredag, jeg henter barna hos ham på søndag.

Jeg tror at eksen din ønsker å ha kontroll over deg. Så lenge du sier én ting angående samværet, og gjør noe annet, viser du ham at det er veldig viktig for deg at samværet fungerer. Han kan dermed bruke samværet for å utøve kontroll, og for å straffe deg. Sånn var det ihvertfall her.

Da jeg viste ham at for min del var samværet helt likegyldig, det var barna som trengte ham, gikk ting bedre. Nå tilbyr han seg til og med å ha barna ekstra, hvis jeg trenger avlastning.

[Gjest TS]

Jeg har foreslått det at jeg henter på søndagen og han på fredagene. Slik at vi altså står for en tur hver. Men nei, det ville han ikke.

Det kan være at han er sint på meg, men jeg vet ikke hvorfor. Det var han som den gang brøt forholdet. Men i forhold til ham har jeg fått bra orden på hverdagen og livet mitt etter bruddet. Jeg er faktisk veldig lykkelig.

At han tror han gjør meg en tjeneste ved å ha barna, det tror jeg nok. Men at en voksen mann ikke skjønner at det er barna som trenger sin far, det er underlig. Men tydeligvis fullt mulig.

Jeg har bestemt meg nå. Fra og med neste samvær så får han hente om han vil se dem. Det kommer nok ikke til å ta 6 måneder her håper jeg, det er nemlig også andre i hans familie som vil se barna. Og de vil nok sparke ham litt bak.

Så får jeg se hvordan det går. Om barna mister samvær med far er det utrolig synd, men han må lære å ta ansvar selv også føler jeg. Nå sliter jeg meg ut med å beskymre meg om han er der når jeg skal levere, skåne ungene de gangene han ikke har dukket opp og de gangene han ikke holder avtaler.

[Zarabie]

jeg studerer til barnevernspedagog og leser til eksamen om dette akkurat nå. ofte er det sånn ved skilsmisse at mor føler at far ikke bryr seg om barna like mye som seg selv. Dette er et fellestrekk for over 90% av mødrene, som befinner seg i en situasjon hvor samvæsrsavtalene er vanskelig å bestemme, så du er på ingenmåte alene om dette problemet.

Mange mødre går faktisk så langt som til å lage ferdige middgaer til far og barna som de kan varme opp, eller gå til innkjøp av godter sånn at barna får en positiv opplevelse sammen med far. Alle mener det er viktig at barna har mest mulig kontakt med far og at de opplever positive ting sammen.

Skjønner at det er vanskelig, men barna har faktisk rett til å se begge sine foreldre, med mindre noe annet er bestemt av fylkesmannen eller annen domstol, så ved å hindre eller la være å møte barna sine begår man faktisk lovbrudd.

vet ikke om dette var til noen hjelp jeg, men i værstefall kan du be en domstol hjelpe dere med å avgjøre det, men jeg syntes ikke det er veien å gå. For at det skal bli en positiv opplevelse for barna må jo far ha lyst til å være sammen med barna.

jeg er selv skilsmissebarn, vi var hos pappa annen hver helg og en gang i uka og det var pappa som hentet oss og kjørte oss hjem, men nå var ikke avstanden mellom mamma og pappa så stor da.

[Gjest allium]

Skjønner at det er vanskelig, men barna har faktisk rett til å se begge sine foreldre, med mindre noe annet er bestemt av fylkesmannen eller annen domstol, så ved å hindre eller la være å møte barna sine begår man faktisk lovbrudd.

vet ikke om dette var til noen hjelp jeg, men i værstefall kan du be en domstol hjelpe dere med å avgjøre det, men jeg syntes ikke det er veien å gå. For at det skal bli en positiv opplevelse for barna må jo far ha lyst til å være sammen med barna.

Men en dom hjelper overhodet ikke hvis ikke far vil.

Og du antyder vel ikke at trådstarter bryter noen lov hvis hun velger å la være å kjøre barna til samvær? Det er i så fall farens ansvar hvis han ikke henter dem, og dermed saboterer samværet. Når hun er villig til å hente dem igjen på søndag, har hun gjort mer enn loven pålegger henne.

[Gjest Piper]

jeg studerer til barnevernspedagog og leser til eksamen om dette akkurat nå. ofte er det sånn ved skilsmisse at mor føler at far ikke bryr seg om barna like mye som seg selv. Dette er et fellestrekk for over 90% av mødrene, som befinner seg i en situasjon hvor samvæsrsavtalene er vanskelig å bestemme, så du er på ingenmåte alene om dette problemet.

Mange mødre går faktisk så langt som til å lage ferdige middgaer til far og barna som de kan varme opp, eller gå til innkjøp av godter sånn at barna får en positiv opplevelse sammen med far. Alle mener det er viktig at barna har mest mulig kontakt med far og at de opplever positive ting sammen.

Skjønner at det er vanskelig, men barna har faktisk rett til å se begge sine foreldre, med mindre noe annet er bestemt av fylkesmannen eller annen domstol, så ved å hindre eller la være å møte barna sine begår man faktisk lovbrudd.

vet ikke om dette var til noen hjelp jeg, men i værstefall kan du be en domstol hjelpe dere med å avgjøre det, men jeg syntes ikke det er veien å gå. For at det skal bli en positiv opplevelse for barna må jo far ha lyst til å være sammen med barna.

jeg er selv skilsmissebarn, vi var hos pappa annen hver helg og en gang i uka og det var pappa som hentet oss og kjørte oss hjem, men nå var ikke avstanden mellom mamma og pappa så stor da.

TS begår ikke noe lovbrudd, om hun velger å ikke kjøre barnet. far kan fint hente barnet og da få treffe det, men det er faktisk ikke bare den ene sin oppgave å sørge for at det blir samvær.

Og i følge deg begår jeg lovbrudd, for jeg har faktisk nektet faren til min sønn å treffe han. Hmm merkelig egentlig, siden vi var hos en mekler ( som er barnevernspedagog) og hun sa ikke noe om at jeg begikk et lovbrudd. Det kunne ikke falle meg inn å la han treffe han, uten at en domstol eller fylkesmannen hadde sagt at jeg måtte. Og vet du hva, det er faktisk ikke mitt ansvar å gå til fylkesmannen eller til en domstol for å få dette til, for det kan faren fint få lov til om han er interessert nok i å treffe sønnen sin. Vel det har nå gått 3 år siden jeg sa de magiske ordene, og jeg har ikke hørt noe til nå. Regner derfor med at jeg valgte riktig, at faren rett og slett ikke er interessert nok til å gå den veien.

Altså jeg har ikke hørt noe fra fylkesmannen eller fra en domstol, men faren har stilt på døren her for å levere julepresang og fått noen barn fra gaten til å hente gutten for å levere bursdagspresang. Heldigvis har gutten såpass mye vett, at han ble irritert på at faren valgte en slik løsning som han gjorde, og hentet meg i stedet. Bursdagsgaven var tydeligvis ikke så viktig lengre, for vi har ikke sett eller hørt noe mer fra den siden.

Når mannen velger å sende noen barn på døren for å få gutten ned, da har han gått for langt. Viser liten resepkt for både meg og gutten, for han prøver jo faktisk å få gutten til å gå bak min rygg.

Jeg sa til faren at han fikk "kjøre meg i retten", for uten en rettsak ble det ikek noe samvær. det var min måte å teste interessen hans, og magefølelsen min fikk som sagt rett i dette tilfelle også.

Mødre skal faktisk ikke gjøre alt arbeidet, for det har i alle fall jeg sluttet med. Jeg legger ikke tilrette for at faren skal kunne komme når det passer han, sånn ca 1-2 ganger i året (om han gidder det en gang). Han fikk han sjangsen til å vise sin interesse, men det brydde han seg ikke med å gjøre. Eller så var han så redd for de bevisene jeg sitter med, at han rett og slett ikke våget møte meg der.

Jeg mener i alle fall at jeg ikke begår noe lovbrudd, for min jobb er å sørge for at mitt barn har det bra. Og han har det helt utmerket i dag, noe han ikke hadde på den tiden faren kom og gikk som det passet han.

Så kanskje du må bli litt flinkere til å forstå menneskene rundt deg, før du begynner å jobbe med de. For det høres ikke ut som du har begynt særlig bra, siden du ikke en gang klarer å forstå at det faktisk ikke er ts sitt ansvar å sørge for at barnet kommer seg til faren. Da må du lære deg litt flere lover og regler, siden du tydeligvis prøver å følge de. For loven sier at begge skal dele på dette, det vil da si at far skal hente og mor skal bringe. En rettferdig løsning, eller?

[Gjest allium]

Piper:

Men én ting stemmer ikke: Loven sier ikke at den ene skal hente og den andre bringe. Loven sier faktisk at samværsforelder skal gjøre begge deler. Så når ts tilbyr seg å hente på søndag, gjør hun mer enn hun strengt tatt må.

[Gjest Piper]

Piper:

Men én ting stemmer ikke: Loven sier ikke at den ene skal hente og den andre bringe. Loven sier faktisk at samværsforelder skal gjøre begge deler. Så når ts tilbyr seg å hente på søndag, gjør hun mer enn hun strengt tatt må.

Ok, da bryter hun i alle fall ikke loven

[Zarabie]

Piper:

Men én ting stemmer ikke: Loven sier ikke at den ene skal hente og den andre bringe. Loven sier faktisk at samværsforelder skal gjøre begge deler. Så når ts tilbyr seg å hente på søndag, gjør hun mer enn hun strengt tatt må.

ikke misforstå meg, jeg er helt enig i at far må ta i et tak. ponget med mitt innlegg var å belyse at far faktisk må delta i samværet, hvis ikke hindrer han barna i å være sammen med han, og han bryter loven.

[Gjest Piper]

ikke misforstå meg, jeg er helt enig i at far må ta i et tak. ponget med mitt innlegg var å belyse at far faktisk må delta i samværet, hvis ikke hindrer han barna i å være sammen med han, og han bryter loven.

Nå syns jeg du skal sjekke opp lover og regler, for det finnes IKKE noen lov som sier at far må ha samvær. Og på en måte kan en si det er bra, for en kan ikke tvinge en person til å ha samvær. Hvordan ville det blitt for barnet, å bli overlatt til en som ikek vil at barnet skal være der.

Barn har rett på samvær med begge foreldrene, men det finnes ikke noen lov som sier at far må ha samvær.

[Zarabie]

Så kanskje du må bli litt flinkere til å forstå menneskene rundt deg, før du begynner å jobbe med de. For det høres ikke ut som du har begynt særlig bra, siden du ikke en gang klarer å forstå at det faktisk ikke er ts sitt ansvar å sørge for at barnet kommer seg til faren. Da må du lære deg litt flere lover og regler, siden du tydeligvis prøver å følge de. For loven sier at begge skal dele på dette, det vil da si at far skal hente og mor skal bringe. En rettferdig løsning, eller?

vil du at jeg skal lekse opp loven for barn og foreldre?? bedre kjent som barnelova???

Hvis du mener at baret har det bedre uten samvær med far, så få det ordnet av en domstol...

Tro meg, jeg forstår meg på mennesker, og ja, i mange tilfeller er det sånn at barnet har det besten uten samvær med far..eller mor for den saks skyld.

eg tror denne barnevernspedagogen du besøkte ikke var veldig nøye med å informere deg om hva loven sier du kan og ikke kan gjøre...kanskje du skulle ta en tur tilbake...

[Gjest Piper]

vil du at jeg skal lekse opp loven for barn og foreldre?? bedre kjent som barnelova???

Hvis du mener at baret har det bedre uten samvær med far, så få det ordnet av en domstol...

Tro meg, jeg forstår meg på mennesker, og ja, i mange tilfeller er det sånn at barnet har det besten uten samvær med far..eller mor for den saks skyld.

eg tror denne barnevernspedagogen du besøkte ikke var veldig nøye med å informere deg om hva loven sier du kan og ikke kan gjøre...kanskje du skulle ta en tur tilbake...

Hvorfor skal jeg få det ordnet av en domstol? og hvorfor skal jeg gå tilbake til barnevernspedagogen? Skal far bare kunne gjøre som han vil, og overlate alt til meg? Han kan sitte der og vente, fordi jeg skal kontakte alle? Mener du virkelig dette? For mener du det, så bør du kanskje bli litt flinkere til å se de ulike sakene. Livet er ikke svart/hvitt, selv om du tydeligvis tror det. Og det er litt skremmende med tanke på hvilken utdannelse du holder på med.

En mekler er en nøytral person, som ikke skal ta side i det hele tatt. Det som blir sagt der inne, blir der inne. Hun informerte far om at han kunne vinne frem i en eventuell rettsak, men HAN måtte gå den veien for å få samvær.

Og for å informere deg om en liten ting, så er det IKKE en eneste domstol som hadde latt far eventuelt få omsorgen for barnet. Selv om jeg har gjort noe ulovlig i dine øyne. Det handler litt om hva han har gjort tidligere, men det er kanskje ikke så nøye det siden du tydeligvis bare ønsker å følge loven.

Det kan godt være han hadde fått samvær, og da måtte jeg latt han få samvær. Men egentlig ville det vært mest opp til gutten i dag, da han er 14 år gammel. Det er det jeg mener med å se de ulike sakene og ikek stirre seg blind på hva en lov sier.

Endret 27. mai 2007 av Piper

[Zarabie]

Det står også at når barna er over 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener, så i den situasjonen du er i så skal barnet få mulighet til å bestemme sel uten innflytelse av mor og far.

Ja jeg vet at ikke alt er svart/ hvit, poenget med mitt innlegg var bare å belyse andre sider ved hele situasjone.

nei jeg tror heller ikke at en domstol vil dømme deg på grunn av dette hvis det grunner til at far ikke burde ha samvær med han.

Alle situasjoner må dømmes med skjønn, så nei man vil skjelden kunne avgjøre en situasjon kun med en lovbok, er en grunn til at man må dokumentere og diskutere...er det mulig å ta sånn på vei, bare fordi noen prøver å belyse situajonen fra en annen side..

Føler du deg truffet???

[Gjest Piper]

Hvorfor skal jeg føle meg truffet? Og tar jeg egentlig på vei, eller bare forklarer jeg min side av saken? Eller skal jeg bare akseptere alt det du skriver, og godta at det er slik når jeg ikke er enig i det du skriver?

Du sier du belyser den andre siden, men egentlig så belyser jo den andre siden feil. I de to siste innlegget ditt tar du med relevant informasjon, for i første innlegget ditt fikk du det til å høres ut som det er TS sitt ansvar å sørge for at barnet fikk samvær med far.

Så kanskje du bør bli litt flinkere til å belyse den andre siden med relevant informasjon, for da hadde du ikke måtte behøve å forklare deg så mange ganger.

[Annie]

Trådstarter: det var som å lese noe jeg kunne ha skrevet selv. Eksen min mener også at han gjør MEG en tjeneste ved å ha datteren vår.. Ikke vil han være med på å betale for reise heller. Har ingen råd til deg nå, for jeg er like rådløs som du er. Vil bare gi deg en du er ikke alene om dette nemlig.

Og jeg skjønner ikke hvorfor Zarabie får så mye pepper. Hun mente da at faren var den som gjorde feil i denne saken. Ikke moren som faktisk vil at ungene skal ha samvær med far.

[Gjest Piper]

slettet

Endret 27. mai 2007 av Piper

[Annie]

jeg studerer til barnevernspedagog og leser til eksamen om dette Skjønner at det er vanskelig, men barna har faktisk rett til å se begge sine foreldre, med mindre noe annet er bestemt av fylkesmannen eller annen domstol, så ved å hindre eller la være å møte barna sine begår man faktisk lovbrudd.

Det er tydelig at man leser det man vil lese/føler seg truffet av... Her leser nemlig jeg at det er FAREN som lar være å møte barna sine, som begår lovbrudd.

[Annie]

Hvorfor slettet du innlegget ditt Piper?