Din beste venns personlighet (om dyr)

[Gjest Lea]

De fleste hunde og kattetrådene her inne sklir ofte litt ut.

Kanskje fordi det er for få av dem?

Fortell om personligheten til kjæledyrene deres.

(Spiller ingen rolle om du har dyret ennå)

Her er det lov til å skli ut litt...

Skryt, morsomme historier, triste historier og diskusjoner.

[koldbruna]

Jeg har to dyr,en hund ved navn King Oscar og en katt som heter Turbo Diesel.

Kan først begynne å fortelle om hunden; Det er en blandingshund og blandingene hans er Bordy Collie,australsk kelpie og Labrador.

Han er veldig leken og kosete,og ser helst at all oppmerksomhet skal være hans.Av mat er han veldig kresen og det vi liker aller best er Knekkebrød med leverpostei.Av mat ellers går det i peedigrie Pal.

Det beste han vet er tørrfisk,noe også katten liker,så da hender det at det blir litt slossing de i mellom.Hunden min elsker og gå tur,men ikke i band,det er det verste han vet.

Julen er en morsom og spenndene tid...i allefall når juletreeet kommer i hus.Virker som om det er vanskelig å forstå at det står ett tre inne uten at han kan markere dette.

Katten kom hit da den var 4 måneder,de som hadde den før meg var ikke snille mot den,og den ble omplassert.

Katten er meget folkesky,og gjemmer seg hvis noen "fremmede" kommer.Han er kosete til tider og synes at det beste stedet og sove er i fanget mitt.Ellers er personligheten til min katt noe forrvirrende,men alikevel er vi utrolige glade i han.Han er AVHENGIG av hunden og kan ikke være ute lenge av gangen hvis hunden er Inne.Av mat er det Akkurat nå Friskies som er det som foretrekkes.

Elsker og klatre i trær,men har ikke funnet ut åssen vi klatrer ned igjen.

Vel kommer ikke på mer og skrive om nå om dyrene mine.

koldbruna

[Gjest Kira]

Vel, ja, skal vi se. Jeg har en hund, og to ildere.

Nero,- altså hunden er en dobermann på 4. mnd. Hans egentlige navn er Little Merlin's Hyssopus, vi hadde egentlig tenkt å kalle han Pus, men det passet egentlig ikke, ikke på en hund, og en gutt ... Men Nero liker ikke rundkjøringer, de er litt gufne synes nå han. Ellers liker han veldig godt mat, og er veeeldig grisk. :x Og han skal på sitt første dressurkurs i morgen! Og har sin egen hjemme side på http://home.no/neros/ Ikke helt ferdig enda, men vi prøver å gjøre fremskritt.

Så har vi lurejenta Gina, da. Blir 2 år i mai. Vi fikk henne fra omplassering av en mann. Og hun har hatt en utrolig trist historie bak seg. :cry: Men nå har hun det kjempebra! Tusler rundt og prøver å finne på rampestreker. Engang fant jeg henne oppå kjøleskapet der hun sov i en pappeske. Er mye gøy med denne jenta. Så har hun også vært på utstilling. :D

Hm, ja, så har vi Mia, da. Min første ilder, kom fra en dyrebutikk. Og ble tatt fra moren sin altfor tidlig, vi fikk henne med hjem til oss da hun var 5. uker gammel. :-? Den oppdretteren var ikke mye seriøst. Mia har altså skjegg og votter, og sko. Tomte av tegning. Denne jenta hadde en veldig god venn før, en katt som het Grynet, som hun pleide å patte på. Av en eller annen merklig grunn, men Grynet elsket så og si alle. Men så kom den dagen vi måtte avlive Grynet, og da mistet Mia sin aller beste venn. Men så fikk vi Gina, og da var alt bare fryd og gammen. Mia har også vært på en utstilling. Bare for morroskyld.

[Gjest care]

Til Kira: Nero var nydelig...

Katten min Mikkel har en utrolig evne til å vise empati. Han bor sammen med sin mor, Pia. Pia er ofte ute på vandringer, og når det går for lang tid så stikker jeg og Mikkel ut og leter etter Pia. Dette elsker Mikkel. Han løper som en gal, hopper opp på trestammer og smyker seg inn mellom beina mine. Han løper alltid noen meter forann meg for så å kaste seg ned i snøen og vente på at jeg skal kose med han. Men, han skjønner også at vi leter etter Piamor, og når jeg roper, står han i rett og lukter. Han viser vei og virker ganske så ivrig.

Som oftes kommer ikke Pia, og da sitter Mikkel i vinduet og ser etter henne. Og når hun dukker opp, begynner Mikkel å signalisere til oss at nå er hun kommet. Pia derimot, gidder aldri å varsle oss hvis Mikkel er ute, da sitter hun å bare stirrer dumt på han.

Ellers så har Mikkel humor. Han kan ligger i stuen og jeg kommer inn, så viser jeg mine hender på en spesiel måte (kan ikke forklares ), og da kaster han seg rundt på ryggen eller springer som en gal, for da skjønner han at vi skal ha det litt moro...uff, dette kan jeg jo ha skrevet sider opp og sider ned om....tror jeg må stoppe her.....

[Gjest Lea]

Hadde glemt denne tråden min jeg..

Da jeg laget den hadde jeg ikke tid til å skrive selv, men her kommer det altså:

Vi har en Rottweilertispe på snart 2 år. Hun er liten til å være såpass gammel, men det er vi egentlig bare glad for.

Hunden er en stooor del av livet vårt og vi har hatt grise-flaks mht lynne og personlighet tror jeg.

Hun er den mest kosete og tålmodige hunden jeg noengang har møtt. Liker seg best med en labb eller hodet i nærheten av oss. Vi har aldri opplevd at hun har knurret eller glefset etter noen (knurrer bare "snilt" når hun ser hunder på TV). Hun går også godt sammen med de fleste hunder og mennesker.

Høydepunktene er når hun får mat. Veldig praktisk med hunder som spiser maten sin uten at man trenger å mase på dem. Her går alt ned på høykant og det blir tomt i skåla hver eneste gang.

"Desverre" er hunden litt bortskjemt :oops: . Det er sambo sin feil altså. Han klarer ikke å motstå blikket hennes og når jeg ikke ser det, så stikker han til henne både det ene og det andre.

Ellers er hun STA.. fryktelig sta. Eller treg kan man vel også kalle det. Det kan ta evigheter å få henne dit hun skal være, men når vi trener bevisst på lydighet, så er hun veldig rask. Kan det ha noe med godbiter å gjøre?

Vi bruker ikke hunden til noe spesielt. Bare kose/familie-hund og turkamerat. Nesten hver dag er hun med sambo på laaange turer før jeg kommer hjem fra jobb. Da får hun som regel gå løs og hilse på alle andre vov-vover.

Noen ganger synes jeg at hun ser ut som en liten sel. Og hun er proppfull av personlighet og sjarm. Ville ikke byttet henne ut om jeg hadde fått en million eller to. Vi bruker masse tid og penger på hunden vår, men vi får valuta for pengene (og tiden).

[Julie]

Denne tråden likte jeg!

Vi har ei korthåra Vorsteh tispe på 8 1/2 år. Begynner å bli gammel dame, men heldigvis er hun fremdeles frisk og rask.

Hun tilhører egentlig faren min, men i praksis er det jeg som tar meg av henne. Mors lille gull... Dame med stor D, går alltid utenom dammer fremfor i, nekter (evt SVÆRT motvillig) å legge seg på våt asfalt osv..Brukes til jakt, alltid fryktelig stolt av seg selv når hun finner fugl for oss. Sånn nobel mine med nesa litt i sky. Veldig knyttet til meg og papsen, litt mamma/pappadalt. Blir rastløs og litt usikker dersom vi ikke er i nærheten og hun er på fremmed sted. Liker seg svært godt i fanget mitt, tror hun er en liten puddel eller noe da..presser seg oppi mens hun grynter. Ikke særlig intrs. i andre folk/hunder, holder seg til oss. Synes det er veldig ålreit..

Før jul hadde hun problemer med en klo, det var snakk om amputasjon. Heldigvis berga hun. Fikk nesten vondt av å være med til dyrlegen, hun misliker seg der. Klemmer seg inntil meg med halen mellom beina, mens hun borer hodet innunder arma mi. Vi er villige til å ofre MYE for den bikkja, både av tid og penger.

Klem,

Julie

[ivanka]

jeg har en katt som heter pus. det heter den delvis fordi den har hatt mange hjem og tilsvarende mange navn. da jeg overtok pus, var den vant til å hete pus, så da ble det sånn.

pus er kjempediger. han er veldig glad i å sitte oppå meg, særlig ser det ut til at den beste plassen er rett over hjertet mitt. noen ganger blir det litt komisk eller overveldende - tenk deg et 7-kilos LASS av en katt som krøller seg opp rundt halsen din. litt tungt men skrekkelig koselig.

første gang jeg møtte pus er over 4 år siden. da var han en mistilpasset innekatt, som ingen hadde sett vaske seg eller hørt male noen gang. han var 3 år gammel og hadde vært ute i det fri bare en gang, på vår frelsers gravlund. da ble han så redd at han bet noen.

da pus flyttet inn der vi bor nå, var han redd de andre kattene. han løp og gjemte seg bare han så en kattunge.

i dag er han gatas skrekk, men like harmløs som en kattunge innendørs.

og han har lært seg å fange mus og vånd, som jeg får i gave...

han er også blitt velstelt og renslig, begynte å vaske seg helt av seg selv da han begynte å være ute. og han maler. masse. særlig når han blir gredd.

om sommeren ligger han ute og sover under en busk i skyggen om dagen, og løper rundt hele natta.

om vinteren er han nesten bare inne, og sover mesteparten av tiden, og gjerne oppå meg når det går.

[Gjest gjest1]

Katten min heter Opus og er utrolig skjønn. Han er veldig "pratsom" og løper rundt og sier purr-purr når han koser seg. Han vilvære med overalt i huset. Veldig vanskelig å lage mat når kattens favorittplass er mellom beina dine Han vil også helst ha vannet sitt i glass og på stuebordet, hvis han ikke får et eget drikker han av mitt eller samboerens. Men det må være et blankt glass slik at han ser vannet :D

Han er også veldig leken og liker å apportere baller..... Og det er veldig spennende å skyte rygg og løpe sidelengs veldig fort. Tror han prøver å se skummel ut

Han liker også blyanter, som han stjeler fra overalt han finner de og gjemmer under gulvteppet i stua. Og han liker å ligge på avisen (helst når jeg leser den) og bak pc-skjermen.

[Gjest sunshine]

Jeg har en søt "liten" pusekatt som jeg forguder. Hun heter Trysil av en merkelig grunn 8) . Jeg har vært matmor for denne pusen i snart 12 år og er som et lite barn. Hun kom plutselig til oss en dag for 12 år siden og har siden vært hos oss. Hun er ganske stor (8 kg) og er veldig kosete. Hun har også, i sin ungdom, vært nabolagets skrekk. (Noe som ørene hennes bærer preg av!) Når det gjelder maten er hun svært kresen. Ettersom hun har fått p-piller har hun fått kreft og vi har skjemt henne bort med torsk og kylling-filet og nå gidder hun ikke å lukte på vanlig kattmat engang! Vi måtte gi henne p-piller etter hun fikk sitt første kull. Hun var ikke egnet som katte-mor og hadde det vært et kattunge-vern hadde hun nok blitt stemplet som UEGNET ja. Hun fikk 4 stk. Tre ga vi bort og hun fikk beholde den ene. Hun kastet den ned trappen og en morgen fant vi den død. Jeg håper jeg får beholde "nuppa" mi en stund til, men jeg vet at jeg skal ha en ny katt etterpå :D

[Karoline]

Min "Turbo" er en en dame med bestemte meninger.

Når hun er fornærmet, for "jeg ble tatt inn for sent", "det var vått ute", "jeg ble stengt inne" osv, tømmer hun søplebøtta på badet. Hun plukker ut en og en ting, river dem gjerne i stykker og sprer dem ut over baderomsgulvet.

[Skusla]

Vel jeg har to katter.. Mor og sønn

Moren har blitt litt sær etter fødselen som var for ett år siden.. MEN, hun HATER å fryse... Så når hun har vært ute piiiler hun rett til ovnen, å sitter ved den først varmer ene sida og så andre. Etter dette går hun bort til VIFTEOVNEN, legger seg ned foran den med hodet under stolen ( den står rett ved stolen)... Veldig komisk og se på.

Ellers så har denne pusejenta mi begynt å jakte på HALEN sin .. dette er noe hun har startet med nå i det siste og jeg har aldri sett hun gjøre det før, men nå skjer det både titt og ofte... Å det ser utrolig dumt ut.... :stortsmil:

Når jeg sitter på toalettet, står begge kattene utenfor og skal inn. Jeg kan bare VÅGE meg å lukke døren om jeg skal dusje eller bade, eller på do/stelle meg/ pusse tennene.. De skal være der uansett...

Den andre katten min er utrolig morsom og skikkelig dum... haha.. Han elsker meg over alt på jord og er en skikkelig mammadalt.. Skal ligge i nærheten av meg hele dagen.

Han kommer når jeg sitter her foran datan, legger seg foran meg på bordet, foran tastaturet og maler og vrir seg.. Ikke så lett og skrive da...

Han elsker BOLLER, gode gamle HVETEBOLLER, og snafser de i seg glad og fornøyd. Han sitter på badekarkanten når jeg bader og følger med, drikker litt og maler.....

Han liker også å dusje, noe som jeg MÅ gjøre da han er langhåret og blir fort skitten og får rusk i pelsen

Men når han er FERDIG å dusje er han fornærmet.... Da sitter han for seg selv og slikker seg og ser olmt på oss.... Vi får ikke klappe han før han er tørr....

Når han vil ha noe, setter han seg ALLTID på den ene foten vår.. Det slår ikke feil... Dumper ned på foten ... Å ser på oss med de uskyldigste øyne i verden....

De lyder på ordet "sitt" og "legge seg".. :o

Når guttepusen min er skikkelig kosete , setter han seg, maler så høyt han kan, vrir hodet halvveis rundt og kaster seg ned.. så han slår jo hodet rett i gulvet hver gang da.. og lyden er høy... haha, så snål han er......

Han har også begynt med en rar vane når han går på do i kassen sin.. Da, uansett om han gjør "stort" eller lite, i stedet for å skrape over med sanden I KASSEN, skraper han med labben PÅ KANTEN AV KASSEN.. ALTSÅ PÅ PLASTEN.... :o WHY I DO NOT KNOW.. Men han står der og skraper i fem minutter..Som om DET hjelper.....

Han er også liiiitt for lite redd biler.. En dag kom en dame og fortalte meg at hun hadde kommet for å hente bilen sin.. Da lå han på panseret.. Hun satt seg inn, startet opp, og katten lå der.. Hun åpnet døren og "husjet" på han, men han lå der.. Så begynte hun å KJØRE, og katten lå der... Så bråbremset hun så han fløy av, da lusket han foran bilen og tuslet saaaaakte opp på fortauet.

Begge kattene mine drikker KUN av badekaret.. De nekter plent å drikke av annet enn det.. Uansett hva jeg setter fram er badekaret nr.1 .

Om natten våkner de ALLTID og er i skiiiiikkelig fantehumør.. Jeg har stort sett roser stående på bordet, men har måttet slutte med dette, da de har funnet på den "hobbyen" at det er veldig morsomt å velte vasen og leke med rosene.... Matmor blir ganske gretten når hun ser dette men da er det for sent.

Om jeg skjenner på de, reagerer de veldig ulikt.. pusegutten min, legger seg flat ( han vet han har gjort noe galt ) og ligger der å ser opp på meg, som om han vil si: unnskyld daaaa, meeen vi mente ikke vondt med det altsåå.... :D å han tør ikke bevege ett hårstå. Jentepusen er mer stolt, så hun freser tilbake.. Om jeg sier fy, sier hun fres....

Dette er egentlig ganske så komisk.......

Jeg har maaasse andre morsomme historier om kattene mine, men jeg stopper her.. De er noe for seg selv syntes jeg og jeg morer meg stort over å følge med på alt det rare de finner på.......