Halvsøsken i konfirmasjon

[Gjest Gjest]

Pratet akkurat med min mann ang konfirmasjonen til hans sønn. Den ligger noen år frem i tid men vi tror begge to at jeg ikke blir invitert til konfirmajonen om hans sønn vil ha ett felles selskap. Kort fortalt så har jeg et godt forholdt til mitt stebarn og et ikke-forhold til hans mor. Jeg kom inn i bildet flere år etter at min mann og eksen gikk fra hverandre, bare så det er sagt. Jeg er en ikke-person for hans eks og det samme er våre barn. Ser hun oss så snur hun seg demonstrativt bort.

Jeg ønsker under ingen omstendighet å trenge meg på konfirmasjonen. Det er best for konfirmanten at moren er i godt humør og alle er glade. Min mann og resten av hans familie blir helt sikkert invitert.

Men så spurte jeg min mann om han tror våre barn får være med og nei, det tror han ikke. Min stesønn og hans søsken her har god kontakt så det ville vel være naturlig at de også får feire dagen til broren..

Lufter egentlig bare en liten tanke her, men er det noen som har opplevd en lignende situasjon?

Jeg kommer ikke til å gjøre dette til en sak, men i de tilfeller hvor (halv)søsken kjenner hverandre og har et godt forhold trodde jeg det var vanlig å bli inkludert,eller?

[Rosalie]

En ting er at du ikke får være med. Men barnets søsken? Er mor riktig navla i det hele tatt, eller?

[Gjest Frysepulver]

Vel, hun virker jo ganske syk i hodet sitt hun dama... På en side er det jo voksent av deg å ikke presse deg og dine barn på, på den annen side er det jo fælt om hun skal få lov til å kontrollere familien så til de grader

[CeeCee]

Her ville det vært helt utenkelig å feire konfirmasjon uten at søsknene fikk være med, halv eller hel, det spiller ingen rolle!

Jeg har et barn som er i konfirmasjonsalder om ikke så mange år, og det er helt utenkelig for meg å skulle nekte stemor og halvsøsken å komme i konfirmasjonen! For det første: Det er jo ikke min fest! For det andre: Jeg vil ikke såre barnet mitt! For det tredje: Jeg er bare glad til at Xen fant seg en skikkelig oppegående kvinne som er en fantastisk stemor for mitt barn. Meg og X hadde aldri fungert sammen uansett, men det er et annet innlegg... Men uansett dersom jeg ikke hadde hatt så stor sans for min X's nye kjæreste, hadde jeg klistra på meg smilet for at festen skulle være perfekt for barnet mitt... Jeg hadde aldri nekta dem å komme iallefall... Sånt mener jeg er egoistisk og smålig..

Jeg har fått meg kjæreste, så om vi skulle fått et barn sammen hadde jeg blitt rimelig overraska om far til mitt barn hadde nekta kjæresten min og vårt felles barn (mitt barns søsken) å komme. Jeg hadde blitt kjempesåra på mine barns vegne.

[Gjest Frysepulver]

Det kan være mange såre brudd, men så lenge det ikke er snakk om at en av partene har besøksforbud mener jeg man bør ofre seg for barna og feire slike ting sammen og samarbeide til det beste for barnet.

[Gjest 3llie]

Utifra innlegget ditt så høres det ut som det er mor alene som står for hele konfirmasjonsfesten. Hvor er far da? Når man er skilt og har felles barn så planlegger man da vel festen sammen? Det er ikke den ene parten som bestemmer hvem som skal komme. Er det ikke begge som inviterer til fest for felles barn? En fest som de også deler på utgiftene for?

Det er i hvertfall slik alle rundt oss har gjort det. Og da må da mannen din ha en stemmerett han også. Om ikke du føler deg komfortabel med å komme til en fest hvor du egentlig ikke er ønsket av en person, så får det være opp til deg syntes jeg. Mannen din bør da ha såpass med mot at han tørr å si til eksen sin at han vil ha med ny dame og barn. Dere er jo en familie nå.

Jeg har selv barn med en eks, og barn med mannen min. Og jeg ville syntes det var veldig rart om jeg skulle nekte eksen min å ha med ny familie.

[Gjest Jytte]

På meg virker det som om du tar sorgene på forskudd. Dette er ikke noe moren har sagt - det er noe du tror hun kommer til å si.

Du sier at dette ligger flere år fram i tid - hvorfor starte bekymringen allerede nå? Det virker jo som om du er med på å nøre opp under problemene når du tar den diskusjonen med mannen din nå.

[kamela]

Vi får håpe at ting bedrer seg før dette er aktuelt!

Uansett bør jo mannen på banen og arrangere (ikke bare være med å betale) sammen med eks'en, hvis ikke hun synes at all kakebaking etc. er veldig morsomt, kan det hende du får bidra.

Kanskje selskapet kan skje på nøytral grunn, det vil vel på mange måter være enklere.

[Gjest lillebøll]

Og dette godtar far? For en sopp!

[Gjest Gjest]

I min familie har vi hatt konfirmasjonsfeiringer med halv-, hel- og stesøsken, stemødre/-fedre. Første, andre og tredjekoner, rene såpeserien. Men alle har vært høflige og blide på den store dagen, da det er konfirmanten som står i sentrum.

Nå har ikke mine barn verken halvsøsken eller stemor ennå, men jeg kan jo regne med at hvertfall den ene delen kommer inn før konfirmasjonen.

Jeg ville uten forbehold bedt halvsøsken, de er også søsken. Men om jeg hadde bedt stemor vil komme an på hvordan hun oppfører seg. Der har jeg sett begge deler En stemor som bryr seg om mine barn og viser interesse, ville jeg bedt. En stemor som vil krige med meg om alt ville jeg ikke bedt, da hadde heller ikke dagen blitt hyggelig.

[Gjest ts]

På meg virker det som om du tar sorgene på forskudd. Dette er ikke noe moren har sagt - det er noe du tror hun kommer til å si.

Du sier at dette ligger flere år fram i tid - hvorfor starte bekymringen allerede nå? Det virker jo som om du er med på å nøre opp under problemene når du tar den diskusjonen med mannen din nå.

Jeg starter bekymringen nå, som du sier,fordi erfaringen vår tilsier at dette er en reell problemstilling for oss. Barna våre blir aldri bedt i brorens bursdag, selv om hele fars familie blir bedt unntatt far. Vi inviterer selvfølgelig min stesønn hit når det er bursdag her, men da har moren alltid "andre planer".... pga disse "andre planene" så er det vanskelig for oss å feire guttens bursdag her,men det er en annen historie.

[Gjest Miss Cutie]

Du gjør klokt i å tenke på dette nå. Dette er jo forferdelig for barna. For en tussekjerring av en mor.

[Cassandra]

Min sønn ble konfirmert i april. Faren hans sa for ett år siden at han og fruen ikke ønsket å delta i konfirmasjonen. De har to barn som er søsken til min sønn. Jeg lot sønnen min bestemme hvem han ville invitere, fordi det var hans fest. Vi to ble enige om å sende invitasjon til faren m/ familie, og jeg håpet i det lengste at de ville komme. Jeg skrev til og med en personlig melding på innbydelsen om hvor hjertelig velkomne de var... Jeg prøvde også å involvere dem i selve planleggingen. Med noen mennesker nytter det bare ikke..

Men til din situasjon... mannen din bør jo ta dette opp med barnets mor i god tid, og dersom hun oppfører seg som du tror, da er det kanskje en god løsning å ha to selskaper. Dersom moren ikke vil invitere deg og barna, så tror jeg ste-sønnen din vil forstå at selskapet hans blir delt.

[Annie]

Her ville det vært helt utenkelig å feire konfirmasjon uten at søsknene fikk være med, halv eller hel, det spiller ingen rolle!

Jeg har et barn som er i konfirmasjonsalder om ikke så mange år, og det er helt utenkelig for meg å skulle nekte stemor og halvsøsken å komme i konfirmasjonen! For det første: Det er jo ikke min fest! For det andre: Jeg vil ikke såre barnet mitt! For det tredje: Jeg er bare glad til at Xen fant seg en skikkelig oppegående kvinne som er en fantastisk stemor for mitt barn. Meg og X hadde aldri fungert sammen uansett, men det er et annet innlegg... Men uansett dersom jeg ikke hadde hatt så stor sans for min X's nye kjæreste, hadde jeg klistra på meg smilet for at festen skulle være perfekt for barnet mitt... Jeg hadde aldri nekta dem å komme iallefall... Sånt mener jeg er egoistisk og smålig..

Jeg har fått meg kjæreste, så om vi skulle fått et barn sammen hadde jeg blitt rimelig overraska om far til mitt barn hadde nekta kjæresten min og vårt felles barn (mitt barns søsken) å komme. Jeg hadde blitt kjempesåra på mine barns vegne.

Stesønnen min skal konfirmeres om 3 år, og vi (sambo og jeg) har snakka om at vi ikke ønsker å ha det her hjemme, men på nøytral grunn. Moren er heldigvis, også enig i dette.

Jeg vil ikke at moren, med familie skal være HER i selskap, men vi kan da omgås som voksne mennesker på et leid sted. Skulle bare mangle. Datteren min skal selvfølgelig også være med da!!

[IsaCathrine]

Det er jo tross alt barnets fest og ikke morens!

Om barnet vil ha stemor og halvsøsken i konfirmasjonen så bør dette telle mer enn hva moren mener.

Få far til å involvere seg, slik at han kan kreve at i alle fall halvsøsknene får være med!

Og ha festen på nøytral grunn!

[Gjest Jytte]

Du gjør klokt i å tenke på dette nå. Dette er jo forferdelig for barna. For en tussekjerring av en mor.

Hvordan kan du si det? Hun vet jo ikke hvordan hun kommer itl å gjøre dette. Det er snakk om vill gjetting.

Jeg forstår ikke hvorfor noen liker så godt å ta sorgene på forskudd. Synes det er nok elendighet om jeg ikke skulle starte opp dritten før det eventuelt måtte hende..

[Kosemose]

Og dette godtar far? For en sopp!

De har jo tydeligvis ikke snakket med mor om dette, kun snakket hypotetisk om situasjonen som ligger flere år fram i tid med hverandre.

Jeg syns dere bør slappe av og ikke fyre dere opp for en situasjon som kanskje vil oppstå flere år fram i tid.