Deprimert venninne

[Gjest Mineapolis]

Jeg har en venninne som sliter veldig i livet sitt. Hun føler seg mislykket, at hun ikke mestrer noe, ikke har noe i livet som betyr noe, og hun er generelt deprimert. Hun har vært det over lang tid, går i terapi og på anti-depressiva.

Har poengtert mange ganger at kun er hennes egen tankegang som er en begrensning. Jeg synes ikke hun er mislykket på noe vis, hun trenger egentlig bare litt guts. Men jeg føler ikke at noe jeg eller andre sier hjelper noe særlig. Er bare vitne til at hun synker bare dypere, og jeg er redd hun kan komme til å skade seg selv til slutt. Er redd!

Hva kan jeg gjøre?

[maleri]

Jeg har en venninne som sliter veldig i livet sitt. Hun føler seg mislykket, at hun ikke mestrer noe, ikke har noe i livet som betyr noe, og hun er generelt deprimert. Hun har vært det over lang tid, går i terapi og på anti-depressiva.

Har poengtert mange ganger at kun er hennes egen tankegang som er en begrensning. Jeg synes ikke hun er mislykket på noe vis, hun trenger egentlig bare litt guts. Men jeg føler ikke at noe jeg eller andre sier hjelper noe særlig. Er bare vitne til at hun synker bare dypere, og jeg er redd hun kan komme til å skade seg selv til slutt. Er redd!

Hva kan jeg gjøre?

Hei

Dette er veldig slitsomt og tungt for deg som venninde og bære på og ikke minst føle ansvar for. Du må prøve å fortelle henne at hun må gå til legen sin å få hjelp både kansje med anti depressive tabletter og henvisning til terapi.

Det har ikke noen hensikt å poengtere for henne at tankegangen hennes er begrensningen. Sansynligvis vet hun utmerket det godt selv og at andre poengterer det gjør det verre. Psykisk sykdom er sykdom på linje med annen sykdom. En kan ikke si til en som har knekt foten at en må ta seg sammen å bare gå på foten sin.

Nei ta henne på alvor og hjelp henne med å få hjelp.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Vanskelig sånne situasjoner. Tror det er viktig å ikke prøve å gi henne for mange "gode råd", det kan tolkes som litt arrogant og lettvint fra hennes perspektiv. Hvis du føler det er en mulighet går det kanskje an å høre om du kan bli med på samtale med terapauten, så du kan få vite mer? Ellers tror jeg de beste rådene er å ta henne med på ting, en gåtur, invitere på middag og evt lage maten sammen etc. Aktivitet er bra for å få tankene midlertidig over på noe annet. Vær en god venninne, men som sagt, ikke kom med for mange råd til henne.

(ikke at jeg har noe grunnlag for å tro at du gjør det, men av erfaring vet jeg at det kan bli tatt ille opp)

[Gjest Gjest]

det kan tolkes som litt arrogant og lettvint fra hennes perspektiv.

Her mente jeg da at hun kan tenke at det er "lett for deg å si", mens det føles helt umulig å gjøre noe med for henne.

[fuerza]

Jeg tror det å lytte er viktig. Og prøve å være optimist på hennes vegne og å gi henne positive holdepunkter, samtidig som du ikke må overdrive det. Det kan fort oppfattes som at du ikke tar hennes problemer på alvor da. Men lytt og prøv å få henne til å forstå at du forstår at hun har det tungt, og at du er der om hun trenger det.

Jeg er i en lignende situasjon selv, og skulle ønske at jeg kunne gjøre noe mer. Men vet ikke hva.

[gompen]

Jeg har en venninne som sliter veldig i livet sitt. Hun føler seg mislykket, at hun ikke mestrer noe, ikke har noe i livet som betyr noe, og hun er generelt deprimert. Hun har vært det over lang tid, går i terapi og på anti-depressiva.

Har poengtert mange ganger at kun er hennes egen tankegang som er en begrensning. Jeg synes ikke hun er mislykket på noe vis, hun trenger egentlig bare litt guts. Men jeg føler ikke at noe jeg eller andre sier hjelper noe særlig. Er bare vitne til at hun synker bare dypere, og jeg er redd hun kan komme til å skade seg selv til slutt. Er redd!

Hva kan jeg gjøre?

Det hjelper nok ikke for henne å høre at hun "bare" burde endre tankegang, eller trenger guts. Det er jo det hun prøver på med terapi. Husk at å bli friskere fra depresjon tar lang tid! Det kan ta år. Det kan hende du ikke ser endringer hos henne, men at det gradvis blir bedre allikevel. Endringene skjer ofte i små porsjoner.

Det er desverre lite du kan gjøre for at hun skal bli friskere. Det du kan gjøre er å være der, selv når hun er deprimert. La henne snakke om det som plager henne, og ta henne med på ting som avleder tankene. Bare det at du er der sammen med henne hjelper. Hvis hun er i form til det kan du godt ta henne med ut, selv bare på en spasertur. Energien blir tappet når man har depresjoner, så det er ikke sikkert hun orker de store prosjektene.

Jeg har selv en psykisk sykdom som innebærer depresjoner. Det hjelper aldri å høre at man bare må skjerpe seg.

[liv]

Ta henne med ut på gåturer, la henne snakke om sine problemer og prøv forsiktig å nevne noe positivt i problemene eller hjelp henne å se etter en løsning på et problem og hjelp henne mot målet.

[Gjest Gjest_Lille Meg_*]

Virker som hun får den hjelpen hun skal ha fra helsevesenet, så jeg svarer ut ifra hva du kan gjøre som venninne.

Når jeg var deprimert satte jeg stor pris på de venninnene mine som stilte opp. Si til henne at hvis det er noe hun vil snakke om så er du der. Spør om hvordan det går og få henne till å skjønne at du setter pris på henne. (En god klem er uvurdelig). Er ingen vits å fortelle at det er tankene hennes som begrenser henne, du skal være der som venninne, ikke terapeut. Prøv ellers å få med henne ut på tur, ut på kino, cafe, lag mat sammen, dra på trening ol. Legg opp aktivitetene etter det hun orker.

[Gjest Mineapolis]

Takk for mange gode svar. Nei, det er vel kanskje ikke mer jeg kan gjøre. Har jo prøvd å sagt det meste, men det virker jo ikke. Kanskje fordi det ikke er så mye jeg kan si.

Prøver jo å finne på mest mulig sammen også, men er jo ikke så lett siden vi ikke bor på samme plass.

Man føler seg relativt maktesløs. Hva om man spanderer en reise, feks?

[Buster]

Følelsen av å være maktesløs er nok noe som er lett å få i denne situasjon ja og det forstår jeg godt. Nå tror jeg ikke at du kan gjøre så mye annet for henne enn å være en god venninne (noe du tydeligvis er i og med at du bryr deg slik) som tar seg tid til henne og lar henne få dele gleder og sorger med deg. Dessverre er dette veldig slitsomt i lengden for den "friske" part og kan sikkert i mange tilfeller ødelegge forholdet dere imellom på lang sikt.

Hjelpen tror jeg nok hun må få av dem som virkelig er i stand til å hjelpe henne på dette området, da både lege og psykolog, men hun klarer det nok ikke uten støtte (det er veldig mye hjelp i det og) hun har i deg som venninne.

[Gjest Mineapolis]

Buster, du kommer inn på noe veldig viktig der tror jeg. For det sliter selvsagt også på venneskapet. Jeg er kanskje den rake motsetning til henne for øyeblikket. Klart det påvirker vennskapet. For depresjonen og de negative tingene er der hele tiden. Det gjennomsyrer henne, og når det snakkes så mye om problemer hele tiden, så blir jo nesten jeg deprimert av å høre på også..

[Buster]

Ja det er den tanken jeg har rundt slike tilfeller hvor det gjerne er en venn/venninne som tar på seg jobben (stort ansvar) med å skulle holde hodet til de som sliter over vannet. Nå er det nok store forskjeller mellom de forskjellige tilfeller, men at dem som hver eneste gang man treffer dem kun er negative er ødeleggende for vennskapet er jeg sikker på.

Har selv opplevd dette og vet derfor litt hva dette hadde å si for meg som gang på gang måtte høre om alle de triste, urettferdige, kjedelige, tragiske, dårlige osv opplevelser dette vedkommende opplevde hver eneste dag. Nå var det nok ikke verre enn hva vi alle opplever fra tid til annen, men så er vi forskjellige og har også forskjellige måter å reagere på. Noen regarer sterkt på små enklere ting, mens det hos andre nesten ikke er noe som biter på dem.

Synes det er flott at du stiller opp for henne, men sørg for all del at hun ikke tar deg med i dragsuget om hun er på vei ned. Det er ikke verdt å skulle ødelegge (for mye) for seg selv når det egentlig er det offentlige eller mennesker som jobber med slikt til dagen sin jobb å skulle gi henne den nødvendige hjelp.

[Gjest Mineapolis]

Man kan jo ikke bare kutte ut vedkommende heller..?

Kan man si ifra at det rett og slett blir for mye negativt?

[Solskinn]

Jeg har desverre ikke så mange råd, men det jeg husker fra da jeg var deprimert når jeg var yngre var at det var godt å se at vennene mine ikke forlot meg. Dersom jeg fortjente å ha så gode venner som det jeg hadde så måtte det jo være noe i meg også som var bra... Jeg forventet hele tiden at de skulle forlate meg, siden jeg selv mente jeg ikke var verdt noe, men at de ikke gjorde det gjorde at jeg til slutt klarte å se litt av det de så i meg, selv også.

Endret 25. mai 2007 av Gyngestol

[Gjest Gjest]

Jeg får utrolig mye ut av å gå til hypnose. Be henne ta det opp med terapeuten hennes

[gompen]

Buster, du kommer inn på noe veldig viktig der tror jeg. For det sliter selvsagt også på venneskapet. Jeg er kanskje den rake motsetning til henne for øyeblikket. Klart det påvirker vennskapet. For depresjonen og de negative tingene er der hele tiden. Det gjennomsyrer henne, og når det snakkes så mye om problemer hele tiden, så blir jo nesten jeg deprimert av å høre på også..

Husk at problemene er nettopp det, de er hennes problemer, ikke dine. Fortell henne gjerne at du ikke kan gjøre noe med de. Si gjerne at "dette synes jeg du burde ta opp med psykologen din, for det kan hjelpe". Samtidig som det er viktig at du er der, så skal du ikke slite deg ut med å takle det hun sliter med.

Det er viktig å skille mellom det å høre på, og det å bære på andres problemer...