Er menn svakere enn vi tror? (i samliv/relasjoner)

[Gjest Sonja-Marit]

Etter en del erfaring med menn fra samboerskap og andre relasjoner merker jeg at etter en liten stund (1 mnd. til et år) at de ikke holder mål.

Hvis det handler om romantiske intensjoner, skal mannen "imponere" med sin musikksmak, mat, hva han kan om diverse temaer/begrep og kanskje et sted han har reist til i utlandet som han liksom skal kjenne.

Det skuffer meg at de tror de imponerer, men de gjør jo ikke det når det viser seg at jeg kan mer enn dem på alle emnene de vil imponere innen. Da mister jeg respekten for dem, fordi de har "lovet" eller gitt inntrykk av at de kan masse om noe, og de har skapt forventninger. Når dette så ganske kjapt avsløres, altså at de egentlig ikke vet hva de snakker om i stor grad, ser jeg ikke noen hensikt å date dem mer. Da er interessen borte!

Mitt problem er at jeg ikke møter menn som jeg kan bryne meg på, som er sterkere enn meg, som vet mer enn meg (eller i det minste like mye om like mange temaer), en som har en like utfordrende stilling som meg (eller en ennå bedre!) og en som ikke er pyse i følelseslivet. Jeg vet mer enn dem og de dummer seg ut når de påstår alt de kan om båter, en spesiell musikktype, politikk, strategi, markedskommunikasjon, osv.: de kommer med floskler og når de er avslørt stikker de fordi de har møtte sin overkvinne.

Flere av de menn jeg har møtte tåler "lite" av verbale fraspark. De tåler ikke diskusjoner, krangling eller at kvinnen i forholdet vet mer enn dem (?) Det får meg til å lure på: er menn mer skjøre enn man skulle tro?

[Gjest Gjest]

Eller kanskje de fleste av oss bare ikke gidder at forhold skal være en kamp om å være best?

[Gjest Gjest_gjest_*]

ja, jeg tror masse av det du sier stemmer! Særlig det du sier om at menn unngår diskusjoner. Min blir iallfall kjemperedd hver gang det begynner å nærme seg så mye som en ørliten diskusjon om en ubetydelig ting hos oss. Det er utrolig irriterende, da jeg elsker en god diskusjon. Jeg liker å diskutere med folk som kan litt, og klarer å reflektere litt over det motpartens sier. Han jeg er sammen med nå, er det komplett umulig å diskutere noe som helst med. Sist ble han furten og gikk på dataen når jeg ville diskutere noe, og mente jeg kranglet..! og DA ble jeg jo kjempeirritert, for jeg kranglet absolutt ikke!! men det må da gå an å ha en saklig diskusjon i ny og ne, uten å bli beskyldt for å være kranglete vel..?

[Gjest Mysticgirl]

Tror absolutt det kan være noe i det ja.

Har også samme erfaring med menn.

Er få av dem som kan overgå en diskusjon uten å trekke seg unna eller påstå at de har rett tiltross for at jeg VET..

[Gjest Sonja-Marit]

Eller kanskje de fleste av oss bare ikke gidder at forhold skal være en kamp om å være best?

Interessant vinkling.

Slik jeg ser det handler det om at en del menn skryter på seg ting, de skaper forventninger om at "dette kan de". Når det så viser seg at disse mennene ikke kan innfri forventningene de selv har skapt, har de jo skapt seg en fallhøyde.

Eks.: jeg var avstandsinteressert i en fyr i studentmiljøet i Oslo. Vi kom i snakk, ble bedre kjent og han sa at jeg måtte bli med hjem og høre på ......-platene hans (altså musikk). Han sa at han elsket denne sjangeren og at han kunne fordype seg i det i timesvis. "Jaha, tenkte jeg. Dette skal bli interessant . Har jeg endelig møtt en som deler min interesse for...?" Da vi så kom hjem til ham viste det seg at hans utvalg innen denne sjangeren var mager, stusselig og han kunne lite om det. Det var skuffende, fordi jeg selv kunne mye om det!

Annet eks.: En "kollega" som jobbet i samme type bedrift men i en annen by og jeg ble nærmere kjent og han fortalte at han elsket å lage mat og det å reise. Så flott, midt i blinken, tenkte jeg. Det viste seg at hans gourmetferdigheter strakk seg til kokt ris og stekt løvburger. Det viste seg at hans "belevenhet" og reisekunnskaper var begrenset til backpacking der han hadde kjapt vært innom mange steder på kort tid, og dermed egentlig ingen dybdekunnskap om de ulike stedene. Skuffende, spesielt når han skapte forventninger om så mye mer.

Osv., osv.

Det får meg til å lure på: hvis mange menn er slik i relasjoner i privatlivet, hva da når de søker jobb og er ledere i arbeidslivet? Har de skapt forventninger og skrytt på seg ting der også?

[Gjest Gjest_Anette_*]

For en arrogant innstilling til mennesker trådstarter har.

Alle mennesker ønsker å imponere.

At man kanskje skryter litt på seg ved førstegangsmøtet betyr da ikke at man er feig/veik/uærlig eller whatever. Det betyr bare at man er menneskelig.

Tror de mennene dere har møtt på, som dere vraket fordi de ikke kunne konkurrere med dere, skal være jublende glad for at de slapp å treffe dere igjen.

Jeg skammer meg over å være av samme kjønn.

[Gjest Gjest]

For en arrogant innstilling til mennesker trådstarter har.

Alle mennesker ønsker å imponere.

At man kanskje skryter litt på seg ved førstegangsmøtet betyr da ikke at man er feig/veik/uærlig eller whatever. Det betyr bare at man er menneskelig.

Tror de mennene dere har møtt på, som dere vraket fordi de ikke kunne konkurrere med dere, skal være jublende glad for at de slapp å treffe dere igjen.

Jeg skammer meg over å være av samme kjønn.

Signerer denne;)

[Gjest Gjest]

Det får meg til å lure på: hvis mange menn er slik i relasjoner i privatlivet, hva da når de søker jobb og er ledere i arbeidslivet? Har de skapt forventninger og skrytt på seg ting der også?

Akkurat her tror jeg nok du har rett. Menn er "frekkere" og mer breiale, og tør å skryte av seg selv på jobbintervju og kreve skikkelige lønnsforhøyninger ved forhandlinger. Derfor er menn bedre lønnet og har bedre jobber enn oss.

Men det at enkelte i sosiale sammenhenger kan gi inntrykk av at de kan/vet mer enn de faktisk gjør om et emne, tror jeg mer man skal tilskrive det at det er lett å bli entusiastisk og ikke ta det så veldig seriøst om man overdriver litt, for å holde den interessante samtalen i gang. For de fleste er det mer viktig å ha det hyggelig sammen enn å skulle ha full oversikt over ethvert emne som kommer opp. Og da er det lett å komme med det lille man vet med en selvfølgelig mine, som om man også vet alt annet som er å vite om emnet.

[Gjest Gjest]

Det er lett å bli entusiastisk og ikke ta det så veldig seriøst om man overdriver litt, for å holde den interessante samtalen i gang. For de fleste er det mer viktig å ha det hyggelig sammen enn å skulle ha full oversikt over ethvert emne som kommer opp. Og da er det lett å komme med det lille man vet med en selvfølgelig mine, som om man også vet alt annet som er å vite om emnet.

Som jente må jeg si at jeg klarer å holde i gang interessante samtaler uten å måtte skryte på meg at ejg kan mye mer om et emne enn jeg faktisk gjør. Kall det gjerne dumt. Menn er muligens mindre ydmyke og tar ikke ting så seriøst. De glemmer ofte hva de har sagt og de er ikke så nøye på om det de har sagt stemmer!

Slikt innbyr ikke akkurat til tiltro.

[Gjest Gjest]

For en arrogant innstilling til mennesker trådstarter har.

Alle mennesker ønsker å imponere.

Så du mener det er arrogant å mislike at menn lyver på seg store kunnskaper og skaper forventninger om at de er "mestere" innen ulike felt?

Hva skal alle vi andre som forsøker å imponere uten å lyve og narre andre si da?

[Gjest mann med liten m]

Etter en del erfaring med menn fra samboerskap og andre relasjoner merker jeg at etter en liten stund (1 mnd. til et år) at de ikke holder mål.

...

Ok, jeg må vel starte med å presisere at jeg på ingen måte ønsker å gi inntrykk av jeg er noen ekspert på det jeg skriver i det følgende, bare så du ikke misforstår og tror jeg er ute etter å skryte på meg noe. Dette er bare min ydmyke mening om en tendens i dagens samfunn:

Selv om jeg synes du har en merkelig innstilling til det å være i et forhold, beskriver du et problem som stadig flere jenter opplever. Stadig større del av de som tar høyere utdannelse er jenter. Jeg har ikke tallene i hodet, og gidder ikke å google, men la oss si det er ca 60% jenter og 40% gutter. Da blir det naturlig nok vanskeligere for jentene å finne en gutt på samme utdannings-/ kunnskapsnivå som seg selv. Har de samme innstilling som deg, vil sannsynligheten for at de forblir single og barnløse være ganske stor.

Menn kan alltids importere en kvinne fra østeuropa eller asia som de kan imponere. Det er ikke like enkelt for velutdannede kvinner å importere en intellektuelt likeverdig mann som kan imponere dem.

[Caracal]

Det er klart at hvis man skryter på seg for mye så blir det feil. Men, som mann i en evt sjekke situasjon vil man jo gjerne prøve å skape et inntrykk som vedvarer hos den utvalgte. Det er nok her det skjer at noen sier litt for mye. Så må man jo legge til grunn tolkningen som en kvinne gjør ut ifra det som en mann sier også. Her ligger det også rom for mye feiltolkning.

Selv har jeg mye spisskunnskap innen et snevert teknisk område. Dette er ikke noe jeg kan dele med noen kvinne fordi det ikke finnes kvinner i noen slik tilsvarende posisjon. Det er greit det så jeg holder kjeft i aktuelle situasjoner om detaljer i hva jeg gjør. I mang en diskusjon som jeg hører feil informasjon bli levert av både menn og kvinner lar jeg være å korrigere fordi jeg selv vet hva som er riktig og da trenger jeg ikke briljere med hva jeg vet.

Som regel fordyper mennesker seg dypt på noen felt og ikke så dypt på andre felt. Menn og kvinner fordyper seg ofte forskjellig på samme felt. Derfor vil spisskunnskapen bli forskjellig på samme område.

Ang diskusjon så vil nok menn foretrekke å ikke diskutere med kvinnen fordi mannen kanskje ser det som en krangel. Hvis man ikke møter menn som man kan bryne seg på så ser man nok på feil sted. Eller så ser ikke de mennene som er interessante etter det som trådstarter kanskje utstråler. Jeg hadde samme problem selv før med kvinner som ikke fascinerte meg men fant det jeg så etter ved litt leting i andre miljøer.

Ang kunnskap og utdannelse kan jeg si at det er plenty høyt utdannede mennesker som ikke er interessante og smarte. Det meste av lærdom kommer etter min mening litt senere i livet og etter egen innsats. Når det gjelder meg personlig så har jeg sett ”østover” for å finne en interessant partner. Og at det skulle være noe verre for en kvinne tror jeg ikke. Problemet er bare det at holdninger og ”kvinnesyn” der er annerledes en det en Norsk kvinne vil kunne godta.

Caracal

[Gjest Gjest]

Ang diskusjon så vil nok menn foretrekke å ikke diskutere med kvinnen fordi mannen kanskje ser det som en krangel. Hvis man ikke møter menn som man kan bryne seg på så ser man nok på feil sted. Eller så ser ikke de mennene som er interessante etter det som trådstarter kanskje utstråler. Jeg hadde samme problem selv før med kvinner som ikke fascinerte meg men fant det jeg så etter ved litt leting i andre miljøer.

Ang kunnskap og utdannelse kan jeg si at det er plenty høyt utdannede mennesker som ikke er interessante og smarte. Det meste av lærdom kommer etter min mening litt senere i livet og etter egen innsats. Når det gjelder meg personlig så har jeg sett ”østover” for å finne en interessant partner. Og at det skulle være noe verre for en kvinne tror jeg ikke. Problemet er bare det at holdninger og ”kvinnesyn” der er annerledes en det en Norsk kvinne vil kunne godta.

Caracal

Hvorfor ser mannen på det som en krangel når en kvinne vil diskutere med ham? Hva er galt?

Jeg er helt enig i at det på ingen måte er utdanningen som gjør et menneske interessant og ikke-kjedelig!! Selvsagt.

Hva skal alle stakkars kvinner som liker en diskusjon og det å verbalt og psykisk utfordre menn gjøre da? Blir lesbiske eller lobotomere seg slik at de blir dumme?

[Caracal]

Jeg tror nok det at mange menn tror at de er på vei inn i noe galt hvis diskusjonen blir litt heftig. Da kan det gå over til en kamp om å vinne og da forsvinner sakligheten og de faktiske forhold. Disse testene som dere kvinner driver med er også et eksempel på dette. Det finnes ingen riktige svar og derfor ”stryker” vi. Menn vil også gjerne være snille med damene og man er ikke snill når man diskuterer føler vi. Menn kan godt bli flinkere til å ”lese” hva dere vil. Men gjør vi det og forholder oss kaldt og rolig når dere drar i gang en diskusjon så er jo det feil også. Så da må vi liksom fyre oss opp litt for at dere skal tro at nå skjer det noe.

Men tenk på det med krav!! Hvem blir skuffet hvis de ikke innfries??? Jo nettopp den som setter disse kravene til det andre mennesket.

Det å sette høye krav til andre mennesker er en skummel ting. Plutselig lever man livet alene fordi ingen virker bra nok til å begynne med. Mange lever jo alene også. Hvis grunnen er at man ikke finner noen som er interessant nok, så for man ta konsekvensene av det. I japan er det menn nok med høy utdannelse. En om de vil kunne fascinere en norsk kvinne?? Vet ikke jeg. Ta en titt på kontaktannonsene på nettet. Mange ”vanlige” jenter med ikke fullt så vanlige preferanser til partner.

Husk også det at for å tiltrekke seg en interessant person så må man selv være interessant…

Caracal.

[Gjest Gjest_Gjestemann_*]

Det temaet som diskuteres her berører til en viss grad temaet i denne artikkelen.

Sammendrag; kvinne med høy utdannelse = vanskelig jakt på (god nok) mann..

[CeeCee]

Alle menn er ikke slik... Min kjæreste var seg selv i begynnelsen. Min oppfatning av ham har ikke forandret seg. Bare i positiv retning

Men tror noen menn føler de må skryte på seg litt for å imponere... Kanskje du TS må lære deg å ta ting litt med en klype salt første gangene du snakker med en fyr?

[Gjest vsn]

For en arrogant innstilling til mennesker trådstarter har.

Alle mennesker ønsker å imponere.

At man kanskje skryter litt på seg ved førstegangsmøtet betyr da ikke at man er feig/veik/uærlig eller whatever. Det betyr bare at man er menneskelig.

Tror de mennene dere har møtt på, som dere vraket fordi de ikke kunne konkurrere med dere, skal være jublende glad for at de slapp å treffe dere igjen.

Jeg skammer meg over å være av samme kjønn.

Men det er jo ikke greit å lyge seg bedre enn man er! Skjønner godt at trådstarter reagerer på det.

[Gjest Gjest]

Jeg tror nok det at mange menn tror at de er på vei inn i noe galt hvis diskusjonen blir litt heftig. Da kan det gå over til en kamp om å vinne og da forsvinner sakligheten og de faktiske forhold.

Det å sette høye krav til andre mennesker er en skummel ting. Plutselig lever man livet alene fordi ingen virker bra nok til å begynne med. Mange lever jo alene også. Hvis grunnen er at man ikke finner noen som er interessant nok, så for man ta konsekvensene av det. I japan er det menn nok med høy utdannelse. En om de vil kunne fascinere en norsk kvinne?? Vet ikke jeg. Ta en titt på kontaktannonsene på nettet. Mange ”vanlige” jenter med ikke fullt så vanlige preferanser til partner.

Caracal.

Det er nettopp denne holdningen hos mange menn som overrasker meg: det at en diskusjon eventuelt kan bli heftig betyr at sakligheten forsvinner? Argumenter og logikk er da tilstede selv om temperaturen er høyere enn med en kamerat? Betyr det at menn er lite tilpasningsdyktige overfor kvinner? Kvinner må jo tilpasse seg mennes måte å argumentere på og føre diskusjoner på - i arbeidslivet. Men menn kan ikke tilpasse seg diskusjoner i hjemme-sfæren? Jeg synes det vitner om arroganse og mangel på respekt for partneren (kvinnen). Det at menn har bestemt seg på forhånd for at "nå må det bli slutt på diskusjonen, dette fører ingen steds hen" og at de nekter å argumentere med kvinner, er ikke det ganske sjåvinistisk? Hvordan skal kvinner bli hørt da, hvis de vet at mannen ikke vil kjøpe argumentene deres fordi menn ikke diskuterer (les: krangler) med kvinner?

Selv om en del kvinner forblir single fordi de stiller krav (og kanskje blir sett på som kresne) betyr vel ikke at de må reise til Japan av den grunn. Japanske menn er korte og smålubne. Da holder det ikke at de har utdanning. De må være kjekke å se på i tillegg.

[Gjest Gjest]

Men tror noen menn føler de må skryte på seg litt for å imponere... Kanskje du TS må lære deg å ta ting litt med en klype salt første gangene du snakker med en fyr?

Jo, greit med litt småskryting i begynnelsen, det er uskyldig nok og noe mange kan kjenne seg igjen i. Det er ikke greit å skryte på seg å ha kjennskap til emner man ikke har peiling på...musikk, mat, reiser, steder. Det ender opp med stor skuffelse når man ikke kan dele opplevelser innen disse feltene med mannen likevel, fordi man så for seg at det kunne bli meningsfullt.

[Buster]

Noe som heter at man skal rose for forsøket..... Er derimot enig at man ikke skal skryte på seg noe man ikke har kunnskap til eller har evner innen.

Nå kan det jo hende at du derimot er den som sliter eller faktisk er problemet her da du kanskje stiller ALT for høye krav til de menn du møter. Kanskje de sitter igjen med inntrykk fra deg om at du er en "besserwisser" som egentlig ikke er verdt å skulle imponere da du alltid skal være best og ikke kan være ydmyk.

Så kan det jo hende at du rett og slett er rå med veldig gode kunnskaper om alt fra geografi, båter, mat, romantikk og en masse annet og er alle de menn du møter helt overlegne. Nå tror jeg ikke at noen av dem er helt korrekte, men at en kombinasjon er mer korrekt kanskje.

Jeg vil heller være en som kan litt om mye enn en som kan mye om litt, skulle selvfølgelig ønske at jeg kunne alt om alt. Derimot tror jeg at dette er en litt ødeleggende faktor også da det er kjekt å kunne lære, både selv og fra andre.

Nå sier jeg ikke at det er deg det er noe galt med, men du har også lov til å se etter i speilet om alt er bra med deg selv også....