Gjest Gjest_Thunder_* Skrevet 24. mai 2007 #1 Skrevet 24. mai 2007 Ser noen lurer på hvordan de skal håndtere ting når de flytter inn hos kjæresten, hva som kan henge på veggene, og hva man skal finne seg i av hverandres flyttelass. Jeg skal også snart flytte inn med kjæresten, og tror vi skal finne løsninger på fotballskjorter og andre ting. En ting jeg derimot bekymrer meg litt over er hvordan det blir å permanent bo sammen. Blir vi gående og irritere oss, eller bli leie, fordi vi ser hverandre hele tiden? Kommer han til å være mye på farten, mens jeg selv bare sitter inne og surmuler fordi at vi sjelden gjør noe sammen? Eller kanskje omvent? Nå flytter vi til et sted han har endel venner og kjente, mens jeg ikke kjenner noen... Vet at jeg må stå på litt for å bli kjent med nye folk, og han og vennene vil selvsagt inkludere meg. Jeg er ganske sjenert og rolig, så selv om jeg gjerne vil, får jeg det ikke alltid til. Håper noen har gode råd om hvordan jeg kan få nye venner og trives best mulig:) Hva om jeg og vennene hans ikke helt kommer overens? De få jeg har møtt virker omgjengelige og trivelige, så jeg skal absolutt ikke ta sorgene på forskudd. Men det kan jo skje, og da er det godt å være forberedt. Jeg vet at det er viktig å gjøre ting hver for seg og leve egne liv, men hva om det ikke er så lett? Trenger virkelig tips der. Har lyst til å være litt aktiv med trening og kanskje melde meg på et kurs som går èn kveld i uka f.eks.. Men sånt koster penger, og jeg vet ikke hvor mange interessante kurs det er i det bo-området. Kan ikke noen samboere fortelle litt om sine liv? Har dere noen råd til meg, og til oss?
messy Skrevet 24. mai 2007 #2 Skrevet 24. mai 2007 Jeg flyttet sammen med min kjæreste i august. Det var på sett og vis merkelig, og på en annen side ikke. Vi hadde bodd hos hverandre, en dag på hvert sted i et par måneder. Vi har klart oss fint her, og kommet inn i en rutine. Vi er med hverandre 24/7 (nesten) og jeg er klar over at det ikke er så sunt. Det kommer egentlig mest av at jeg ikke har så mange venner her vi har flyttet til, og at jeg ikke vil ha heller, fordi vi skal flytte tilbake igjen til bergen til sommeren. Irriterte på hverandre blir vi, vi går hverandre på nervene av og til og vi krangler. Men vi kan også ligge våken halve natten og snakke om alle stedene vi skal reise til, og hva vi skal gjøre videre i livene våre. Krangledagene er det få av, og kosedagene er det mange av. Jeg er også glad for å ha en kjæreste som er forståelsesfull og skjønner når jeg trenger litt plass. Jeg tror det er viktig (hvis du er en sånn som meg som har perioder der jeg ikke er kose-kose, susse-susse) at man respekterer hverandres "område" og ikke blir for inngående når kjæresten ikke vil det. Unnskyld er også viktig å lære seg å si, der jeg før har kunne holdt mine luner til meg selv- er de nå helt åpne for samboeren min. Da er det viktig å kunne si "jeg er sint/sur/lei meg idag, unnskyld at jeg tar det ut på deg..."
Gjest Gjest_Sarah_* Skrevet 25. mai 2007 #3 Skrevet 25. mai 2007 Jeg bor fortsatt hjemme hos foreldrene mine, men broren min flytta ut for over et halvt år siden og bor sammen me ei dame. Hun kommer fra langt oppi Nord-Norge, mens vi alltid har bodd litt nedenfor Midt-Norge. Hun kjente bare broren min da hun kom hit, men kom raskt inn i nærmeste familie... Hun er fremdeles litt beskjeden, men jeg har kommet litt inn på henne, og vi er venner. Prøver å ta henne med på ting og har sagt til kjente at hun er beskjeden, men hvis de tar kontakt først så kan de kanskje bli kjent. Hun føler dessverre at hun trenger seg på, og føler seg litt barnslig som ikke tørr ta kontakt selv... Men håper at din kjære og hans omgangskrets inkluderer deg uten at du føler deg som en som er litt utenfor og som tror folk føler "må" henge med deg. Det følte brors kjæreste ihvertfall i starten, og det kan ikke være gøy. Du er sikkert en bra jente som folk oppriktig har lyst til å være sammen med og bli kjent med! Vet ikke om du tenker som henne, men kan være litt sånn. Hun har forresten aldri vært supersosial, men trives godt med å gjøre noe alene innen husets fire vegger også. Og hun og bror drar ganske ofte på småturer sammen, og koser seg ofte hjemme bare de to, eller med venner. Så bare vær sånn du alltid har vært, og plei kontakten med folk!
Idril_M Skrevet 25. mai 2007 #4 Skrevet 25. mai 2007 Hei Jeg har "bare" vært samboer i et års tid, men føler jeg kan gi deg noen tips likevel. Det viktigste jeg har lært er å ikke ta alt ille opp og være fornærmet jente. Hvis min kjære sier "ikke nå" eller liknende når jeg er i ferd med å gi ham et kyss i nakken, så sier jeg "ok" med lett stemme og blåser det vekk. Det betyr ikke annet enn "ikke nå". Når han er ferdig med hva det nå var så kaster han seg som regel over meg og etterlyser nakkekyss. :rødme: Det er også viktig å ikke være overflink og "snill" med huslige gjøremål i begynnelsen, men ta din del og kreve at din kjære gjør sin del. Ellers er det viktig å ikke bli sofapoteter, men gå turer, dra på fester og få noe til å skje. Vi inviterer ofte venner på middag eller filmkveld, dere finner helt sikkert deres greie. Vi er som regel også sammen 24/7, men i perioder har vi møter eller liknende på kveldstid som gir oss sjansen til å savne hverandre og sende klissete sms'er. Husk å være kjærester og lykke til!
MsRP Skrevet 25. mai 2007 #5 Skrevet 25. mai 2007 Jeg og kjæresten min har vært samboere ca 1 1/2 år, og vi går hverandre absolutt ikke på nervene. Jeg har mine hobbyer, han har sine, og derfor har vi gjerne to-tre kvelder i uken vi gjør hver våre ting, og det passer veldig fint for oss. I tillegg gjør vi gjerne litt hver for oss på dagen i helgen, også er vi sammen fredags og lørdagskveldene, stort sett. Vi gjør husarbeid når vi føler det trengs, begge to (!! ), og vi krangler veldig sjeldent, og aldri om ting som er relatert til det å bo under samme tak (husarbeid, økonomi, møblering og sånt). Jeg mener ikke at jeg liker alt han gjør og motsatt, men vi lar aldri noe sånt bli en krangel. F.eks når han tok nytt badehåndkle hver eneste gang han dusja og kasta det på gulvet på badet, så jeg måtte vaske en maskin med håndklær hver eneste dag. (JA, klesvasken er min jobb...) Da opplyste jeg ham om at det ikke var noe hotell han bodde på. Han lurte på hva jeg mente, og da jeg gliste og pekte på håndklærne på gulvet og forklarte hvor stor plass et badehåndkle tar i vaskemaskinen, hvor mye arbeid det ble for meg og at han faktisk er helt ren når han bruker det så det trenger ikke vaskes etter en gang, så gliste han også og sa at det hadde han ikke tenkt på. Han bare brukte det til å tørke gulvet med etter han hadde traska dryppvåt over hele badegulvet for å hente håndkleet på knaggen. Da foreslo jeg at han kunne jo legge håndkleet på hylla ved siden av dusjen før han gikk inni, så ble ikke hele gulvet vått! Det syns han jammen var en god idè, og nå henger jaggu meg håndklærne hans på knaggen og han kan til og med bruke dem to-tre dager i slengen. Nå kan det hende jeg har funnet en ekstremt oppdragbar en, men noen ganger virker det som de bare trenger litt hjelp til å tenke... Så jeg syns det er kjempefint å bo sammen! Gå inn i det med en positiv innstilling, gi hverandre rom, og dukker det opp irriterende vaner, si fra med et smil så går alt så mye lettere... Lykke til!!
Gjest Aladriell Skrevet 25. mai 2007 #6 Skrevet 25. mai 2007 ....hvor mye arbeid det ble for meg og at han faktisk er helt ren når han bruker det så det trenger ikke vaskes etter en gang.... ....nå henger jaggu meg håndklærne hans på knaggen og han kan til og med bruke dem to-tre dager i slengen.... Man er faktisk ikke helt ren, så man kan bruke samme hånkle flere ganger. Og et håndkle blir vått, deretter tørt, så vått igjen osv er nok ikke helt bra. Men helt hysteriske trenger man ikke å være, så ett par ganger må vel kunne være greit... Fikk meg til å tenke på at jeg har jobbet og gått på skole med folk som tror de ikke trenger å vaske seg så ofte, så lenge klærne deres alltid er rene. Og folk som tror de ikke trenger å vaske klærne så ofte, så lenge de selv dusjer kjempeofte, gjerne med samme håndkle igjen og igjen. Huff... Til trådstarter vil jeg si at dere må passe på å være kjærester, sette av tid til å koble av i en stressende tilværelse. Har han noen søstre eller venninner du kan bli kjent med? Shopping, trening, kafèbesøk, yogakurs og kino er for eksempel ting du kan gjøre med jenter du ikke kjenner så godt, men som du kanskje snart blir kjent med.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå