Din verste frisør opplevelse!

[Bina]

Spennende å høre om dere andre her inne har noen dårlige erfaringer hos frisøren, har en anelse om at de fleste har hatt ett eller flere tilfeller...

Mitt desidert verste var for 6 år siden. Den gangen hadde jeg bob til ca hakelengde. Skulle i begravelse til en bekjent dagen etter, og ville gjerne stusse litt på sveisen. Tenkte at det ikke kunne være no stor oppgave, så jeg stakk bare innom en frisør på et kjøpesenter. Fikk en utenlandsk mann fra midtøsten, ca i 30 åra. Tok meg lang tid på å forklare han hvordan jeg ville ha det, og at han IKKE måtte ta for mye.

Tok ikke lang tid før lange lokker falt, begynte å ble veldig nervøs når han klipte håret på sida over toppen av øret Så begynte han søren meg med barbermaskinen i nakken, da skjønte jeg at dette ikke ville bli bra...

Når han var ferdig hadde jeg guttekort, med litt hockey i nakken, og skikkelig "techno sveis" foran. Det var helt jævlig! Ble helt paff og klarte ikke å klage, tok faktisk å betalte for denne lemlestinga.

Sambo sitt ansiktsutrykk var heller ikke til å ta feil av Løp rett på do å begynte å grine.

Tok over ett år før håret begynte å se normalt ut, fikk litt frisørskrekk etter dette. Men nå nøler jeg ikke med å si i fra til frisøren hva jeg mener :-D

[LilleOrkide]

Jeg var hos en frisør for noen år siden for å fikse litt på fargen. Jeg hadde stripet håret over lengre tid og håret var blitt litt for lyst eter min smak. Jeg ba om å få håret i en mer naturlig blondfarve. Gjerne med striper i en mørkere tone. Frisøren startet med å bleke(!) etterveksten min. Allerede da fikk jeg bange anelser. Håret fikk gulskjær og det så helt forferdelig ut. Eterpå skulle hun sette inn noen litt mørkere striper. Hun insisterte på at de skulle være ganske mørke, fordi de ville falme etter et par hårvask. Resultatet ble gult hår med sorte striper i.

Jeg torte ikke klage etterpå. Bare betalte og gikk.

[Bina]

Regner med at du lærte noe a den opplevelsen du også Hårfarging er jo et eget fag, ikke alle som mestrer det like godt nei.

[wondergirl]

Jeg har ikke hatt fæle frisøropplevelser selv, men har en venninne som skulle stripe håret sitt i Spania. Men frisøren syntes tydeligvis det var så fint med bleket hår at min venninne endte opp med helt hvitt hår! Hun var helt fortvilet, og frisøren kunne ikke skjønne hvorfor, men gikk til slutt med på å farge det blondt - hvorpå det ble oransje! Enden på visa ble at hun fikk farget det nok en gang litt mørkere og i en mer naturlig hårfarge, og gikk derfra med sviende hodebunn og hårtjafser som løsnet hvis hun tok i det. Stakkars...

[Gjest Tanita]

En lærling som bleket striper og striper som skulle bli brune. Det ble grått og helt tyggishår. Hun måtte klippe av over halve lengden og farge det mørkebrunt med rødt i fordi det var ikke noe alternativ siden hun hadde farge det grått. Forbanner den ****** lærlingen! Den dag idag er ikke håret mitt det samme. Fått tilbake farven, men ikke lengden... Aldri mer lærling.

[minienthe]

en lærling skulle klippe meg....

jeg kom inn med hår i ca rumpelengde og skulle kun stusse litt, jeg gikk ut igjen med hår som såvidt rakk meg til ørene... trenger jeg si at jeg ikke betalte

[Amalie_85]

Ikke opplevd noen stygge frisyrer. Men jeg ble klipt i nakken en gang. Og dama bare sa at det var litt. Det sve masse, og etter en liten stund tok jeg meg i nakken og da hadde det rent masse blod jo. Slapp å betale da jeg klage, fordi genseren min ble ødelagt og! Hun kunne jo redda den hadde du tatt å henta papir. For det var ikke sånn at det fossblødde, men det rant nå litt!

[Eve Luna]

Like før sommer for par år siden så var jeg hos en frisør for å stripe håret. Min farge er mørkbrun, og jeg hadde lyst på litt lysere striper i håret grunnet sommeren.

Jeg dro til en dyr frisør på majorstua hvor de også hadde reklame at de vant som beste frisørsalong et år. Tenkte at her har de peiling. Og når jeg betaler mye så får jeg vel kvalitet.

Jeg har aldri vært der før så jeg bare fikk ei jente som hadde ledig tid. Jeg forklare henne hva jeg ville og lurte på om hun kunne anbefale meg noen lyse farger til håret mitt. Tenkte at en frisør har vel litt mer peilig enn jeg. Hun anbefalte en oransje farge. Og hun foreslo at i steden for striper i håret at jeg heller burde ha litt større områder farget, en klatt på høyre siden foran og en større diamant formet klatt på baksiden.

Ja ja, tenkte jeg. Det høres spennende ut. Og siden hun foreslo det så tenkte jeg at hun vet sikkert hva hun snakker om.

La meg si det sånt, at det var da jeg forsto at oransje er ikke min farge. Den oransje ble altfor lys og passet ikke til min hudfarge i det hele tatt. Den tok all fargen fra ansiktet og jeg så død ut. Det var helt forferdelig. Turte ikke klage, men gikk til en annen frisør 3 dager etterpå og farget alt i mørkbrunt igjen, da det kunne ikke reddes på noe annet måte.

Kjæresten turte heller ikke kommentere den farge når jeg kom hjem, og heller ingen på jobben.

Neste gang så skal jeg holde fast på det jeg har kommet for, og ikke la meg overtale til noe annet.

[Gjest Bodillen]

For noen år siden hadde jeg langt hår, til omtrent midt på ryggen, hel lengde med pannelugg. Jeg tenkte det ville vært fint å klippe det opp litt for å få mer liv i det, men beholde lengden.

Jeg var helt sikker på at frisøren skjønte hva jeg mente, det virket i hvert fall sånn.

Jeg endte opp med 3 cm på toppen og noen tynne pistrer nederst. Så ut som en sånn rockesanger fra midten av 70-tallet.

Jeg burde egentlig ha ant utfallet bare av å se på frisørens egen frisyre...

Jeg husker jeg gikk innmari fort ut i bilen, og det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å ringe min frisør-venninne for å få hjelp til skadebegrensning. Håret ble kortklippet, og senere har det bare vært min venninne som har fått lov å røre mine dyrebare lokker!

[Grønt blad]

en lærling skulle klippe meg....

jeg kom inn med hår i ca rumpelengde og skulle kun stusse litt, jeg gikk ut igjen med hår som såvidt rakk meg til ørene... trenger jeg si at jeg ikke betalte

Skummelt skummelt. At hun ikke ble stoppet!

Flere jeg kjenner skryter av at lærlingene de klipper seg hos er så flinke og får gode veiledere. Men frykt for å ende opp med en historie som din er grunnen til at jeg heller betaler mer og beholder mitt lange hår, som jeg liker veldig godt.

Endret 26. mai 2007 av Grønt blad

[Gjest Hilde K S]

La meg si det på denne måten; ingen, absolutt ingen frisør som er over tretti får lov til å komme i nærheten av håret mitt.

[panda]

La meg si det på denne måten; ingen, absolutt ingen frisør som er over tretti får lov til å komme i nærheten av håret mitt.

Fordi??

Jeg går hos en kjempedyktig frisør og han er vel rundt de 40.

Har peiling på det han driver med og de andre frisørene kommer stadig

og spør han om råd og tips.

[Gjest Gjest]

Jeg gikk til en frisør og sa at jeg ønsket litt forandring. Hun viste meg en farge som skulle bli kjempefin til meg... Kan trygt si at den ble mye mye mørkere enn prøven hun hadde vist meg, og håret mitt så helt unaturlig ut (hadde sagt at jeg ville det skulle se naturlig ut). Dessuten ble jeg super blek. Endte opp med å gå til en frisør som fikk fikset opp i problemet med å stripe det. Det ble mye bedre, men etter å prøvd å avfarge håret og farge det på nytt hjemme, ble håret veldig tørt, så jeg brukte en overdose med hårkur i lang tid etterpå. Anbefaler at man går til en frisør som man vet er flink, ikke bare stikker innom en plass, eller går der hvor det er billigst. Jeg sier ikke at billig ikke kan være bra altså

Et annet godt råd er å se på frisørens eget hår, hvis du synes hun/han er fin på håret er det sannsynlig at man har samme smak og derfor får en klipp eller farge man liker. Hun som farget mitt hår var ikke spesielt pen på håret...

[Saeria]

Min verste opplevelse var da frisøren MÅTTE klippe meg helt kort fordi jeg hadde hatt en hjemmefargingskatastrofe. Hele håret var ødelagt.

Det var min egen feil og den stakkars frisøren prøvde å redde det hun kunne, dog det ble en veldig ufiks frisyre og en veldig dyr lærepenge.

Endret 26. mai 2007 av Saeria

[Gjest Hilde K S]

Fordi??

Jeg går hos en kjempedyktig frisør og han er vel rundt de 40.

Har peiling på det han driver med og de andre frisørene kommer stadig

og spør han om råd og tips.

Fordi jeg har dårlig erfaring?

[Gjest Frysepulver]

en lærling skulle klippe meg....

jeg kom inn med hår i ca rumpelengde og skulle kun stusse litt, jeg gikk ut igjen med hår som såvidt rakk meg til ørene... trenger jeg si at jeg ikke betalte

Unnskyld

Endret 29. mai 2007 av Frysepulver

[gladidag]

Hmmm... har ikke hatt så mange katastrofer i voksen alder..når en var barn på 70-tallt ble en klippet før 17.mai og jul, og da tok frisøren GODT i for å si det sånn.. men jeg hadde en vellykket og kul permanent en gang på tidlig 90tallet, bestemte meg for samme frisyre noen år senere, samme frisør og alt nedskrevet i kartoteket. jeg gikk derfra fin på håret, etter første vaske var hele bakhodet glatt igjen. gikk selvsagt og klaget, fikk ny time og frisør...hun fant ut at alt håret måtte krølles på nytt, jaja.. når spolene endelig skulle ut, måtte hun bare tynne litt og klippe opp håret! jeg så ut som en blanding av en raggete kongepuddel og gamle bestamors "afganer(??) pels. Gikk med oppsatt hår i to måneder før eg begynte å klippe meg kort og kortere... nå er håret skulderlangt igjen, men ALDRI mer permanent!

[Gjest _Leela_]

Har to småskrekkelige frisøropplevelser...

Den første var vel de jeg gikk på videregående, har ofte hatt lysere striper i håret, men denne dagen tok frisøren litt av. Hun bleket områder, enden på visen ble jo at jeg så ut som jeg var skallet på noen områder. Selvsagt turte jeg ikke klage, frisøren synes jeg så fantastisk ut. Så dagen etter var det å kjøpe hårfarge og farge det hjemme. Hadde heldigvis kort hår, så det gikk greit.

Den andre var hos en lærling. Hadde i 6-8 mnd klippet meg hos lærling, hun var veldig flink og jeg var alltid meget fornøyd. Fancy frisyrer og farger til en hundrelapp... Derfor så jeg så klart ja til også å stille opp på svenneprøven. Og der hadde sensorene fått den ideen at elevene skulle bytte modeller. Uheldigvis fikk jeg ei som ikke kunne klippe. Hun brukte stort sett barbermaskin, da hun først brukte saks klippet hun meg i øret og jeg så skamklipt ut. Fikk ikke gjort så mye med det da det var blitt for kort, tror jeg igjen farget det selv for å få litt mer fokus på fargen enn på klippen og lot det vokse ut. Da jeg noen uker senere dro til en frisør for å ordentlig sveis igjen ble frisøren passe sjokkert over at dette hadde vært en svenneprøveklipp (hun hadde selv jobbet som sensor). Vet desverre ikke om lærlingen sto, men håper da virkelig ikke det. Nå i ettertid er det sjelden jeg klipper meg hos lærlinger.

[Kayli]

Min absolutt verste frisøropplevelse var da jeg i 10-års alderen ble fulgt av min far til frisøren. Jeg hadde skulderlangt hår og skulle stusse litt. Han ba frisøren klippe kort, og hun tok han på alvor. Jeg så ut som en gutt på rekruttskolen etterpå, og gråt både lenge og vel.

Ellers ble jeg klipt av en venninne da jeg var 4. Vi lekte frisør. Mitt lange hår med barnekrøller forsvant som dugg for solen. Den gangen var det moren min som gråt mest...

[Gjest *Fearchara*]

Jeg bestilte time hos frisøren på senteret like ved. Syns det var på høy tid og jeg skulle rekke det før jobb (som var på samme senter).

Det var en middelaldrende dame som så ganske snerpete ut. Og hun hadde helt tydelig hatt en dårlig dag...hun var ordentlig hardhendt, virket aggresiv og klippen ble utrolig kjerringete og stygg. Men jeg var litt for engstelig til å klage til en hissig og ustabil dame med saks.

Min mann og min svoger var uheldigvis innom samme dame litt tid senere (på dropin) og hadde det samme skremmende inntrykket. Ingen av oss bestiller der igjen, ever.