Noen som har funnet sammen igjen...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Ja, overskriften sier vel det meste... Jeg bare lurer på om det finnes noe håp for meg...

[Flua]

Litt tynt det du forteller om problemstillingen da men............

Jeg og mannen var fra hverandre i tre år, og nå er i gift og har vært sammen i 13 år etter vi fant tilbake til hverandre. Vi så ikke hverandre i det hele tatt de tre årene, og hadde begge andre forhold. Og ja, man kan vel si at vi fant oss selv iløpet av de årene.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Nei, var ikke så mange opplysninger jeg ga.

Kjæresten min, eller eksen eller hva han har blitt nå sa på tirsdag at han måtte ha litt tid til å få ryddet opp i hodet sitt og tenke litt og finne seg selv. Vi skal ikke ha kontakt på en mnd og så skal vi treffes og se hvordan det er i hodet hans da.

Bare lurte på om noen fant sammen igjen etter sånt eller om det bare er første skritt på veien om å gjøre det helt slutt for alltid.

[Gjest Matsui]

Selvsagt finnes det plenty av eksempler på det.

Mitt spørsmål til deg er imidlertid: Hvorfor vil du deg så vondt at du ønsker å gå rundt å nære håp til at en annen person skal forandre mening om deg? For min egen del, så har en dame som sier hun ønsker en pause mer eller mindre tatt et endelig valg. Det vil selvsagt være litt avhengig av hvor lang og hvilken historie vi har sammen, men i utgangspunktet kan jeg ikke leve i den uvissheten en såkalt tenkepause representerer. Jo lenger tid hun bruker, dess mer fjerner hun seg fra min bevissthet. Den dagen hun har tenkt seg ferdig så er derfor sjansen stor for at hun møter stengte dører. Jeg er ikke interessert i å kaste bort store deler av mitt liv på mennesker som ikke ser verdien av å ha meg i deres.

Dette har ikke noe med bitterhet å gjøre. Det er rett og slett i min egen interesse å få lov til å leve mitt eget liv uten at andre skal legge beslag på min lykke og min fremtid. Jeg kan kompromisse om ganske mye, men ønsket og viljen må være tilstede på den andre siden av bordet også.

Kjærlighetssorg er selvsagt noe dritt, men man jobber seg igjennom det. Vær sterk, behold selvrespekten og vis tydelig ovenfor dette mennesket at han eller hun ikke har makt over deg lenger. Ingenting er heller mer uattraktivt, uappetittlig eller patetisk enn mennesker som tillater seg selv å krype på knærne for andre. Ikke la dem få den tilfredsstillelsen!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Vanskelig å fortelle alt her, men det er omstendigheter rundt oss som er problemet og ikke følelsene for hverandre. Spørsmålet er vel bare om de skal få styre oss og vårt liv eller ikke. Og det er det h*n skal se om h*n er sterk nok til å takle.

Vanskelig å forklare her

[Gjest Matsui]

Vanskelig å fortelle alt her, men det er omstendigheter rundt oss som er problemet og ikke følelsene for hverandre. Spørsmålet er vel bare om de skal få styre oss og vårt liv eller ikke. Og det er det h*n skal se om h*n er sterk nok til å takle.

Vanskelig å forklare her

Dersom disse "omstendighetene" veier tyngre enn følelsene dere måtte ha for hverandre, så kommer det aldri til å bli helt riktig uansett. Det er nå min mening.

Men du får nå vente og se, da. Synes likevel ikke at du skal tillate at dette trekker ut i det vide og det brede. Redusér også kontakten til et absolutt minimum. Ikke bare er det i din egen interesse med tanke på dine egne følelser, men når mennesker opplever å bli avskåret og "glemt", så setter det gjerne fart på tankevirksomheten deres også. Sjalusi og usikkerhet kan være en kraftig katalysator i et forhold og skal på ingen måte undervurderes. Akkurat det kan du bruke til din egen fordel.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Dersom disse "omstendighetene" veier tyngre enn følelsene dere måtte ha for hverandre, så kommer det aldri til å bli helt riktig uansett. Det er nå min mening.

Men du får nå vente og se, da. Synes likevel ikke at du skal tillate at dette trekker ut i det vide og det brede. Redusér også kontakten til et absolutt minimum. Ikke bare er det i din egen interesse med tanke på dine egne følelser, men når mennesker opplever å bli avskåret og "glemt", så setter det gjerne fart på tankevirksomheten deres også. Sjalusi og usikkerhet kan være en kraftig katalysator i et forhold og skal på ingen måte undervurderes. Akkurat det kan du bruke til din egen fordel.

Ble vel enige om at (skjønt enig og enig) vi ikke skal ha kontakt på denne mnd og så ser vi etterpå hvordan ting er i hodet på h*n. Så derfor blir det litt vanskelig å gjør h*n sjalu på noen måte.

Ene øybelikket tenker jeg at jeg skal fiffe meg opp og vise h*n at jeg ser godt ut og er verdt å satse på om en mnd, men så bare faller jeg sammen som et korthus og har ikke energi til å gråte en gang

[Gjest Matsui]

Ble vel enige om at (skjønt enig og enig) vi ikke skal ha kontakt på denne mnd og så ser vi etterpå hvordan ting er i hodet på h*n. Så derfor blir det litt vanskelig å gjør h*n sjalu på noen måte.

Ikke nødvendigvis. Akkurat slike ting har nemlig før eller siden en tendens til å slå tilbake på folk - rett i fleisen med full kraft

Slapp av. La h*n ta initiativet og se hva som skjer. Av og til vil du ganske sikkert koke innvendig, banne og grine, men det gjelder å beherske seg. Dersom du faller for fristelsen til å kontakte h*n og mase, så vil det sannsynligvis ha fullstendig motsatt effekt av hva du ønsker deg. La h*n forstå at det er h*n som er den tapende part, ikke du.

Endret 24. mai 2007 av Matsui

[Gjest Mysticgirl]

Jeg ba om en pause i forholdet til mannen min, på grunn av at jeg var usikker i forhold til mine følelser.

Men nå er vi sammen igjen, så en pause betyr nødvendigvis ikke kroken på døra for forholdet.

Men snur jeg det hele, så hadde ikke jeg taklet at mannen min ba om en pause. Da hadde jeg ikke trodd at jeg var god nok for han og jeg ville ha hatt et brudd.

Men folk er jo forskjellige og ser ting fra forskjellige synspunkt

[Gjest Matsui]

Jeg ba om en pause i forholdet til mannen min, på grunn av at jeg var usikker i forhold til mine følelser.

Men nå er vi sammen igjen, så en pause betyr nødvendigvis ikke kroken på døra for forholdet.

Men snur jeg det hele, så hadde ikke jeg taklet at mannen min ba om en pause. Da hadde jeg ikke trodd at jeg var god nok for han og jeg ville ha hatt et brudd.

Men folk er jo forskjellige og ser ting fra forskjellige synspunkt

Slettet.

Endret 25. mai 2007 av Matsui

[Gjest Gjest]

Nei, var ikke så mange opplysninger jeg ga.

Kjæresten min, eller eksen eller hva han har blitt nå sa på tirsdag at han måtte ha litt tid til å få ryddet opp i hodet sitt og tenke litt og finne seg selv. Vi skal ikke ha kontakt på en mnd og så skal vi treffes og se hvordan det er i hodet hans da.

Bare lurte på om noen fant sammen igjen etter sånt eller om det bare er første skritt på veien om å gjøre det helt slutt for alltid.

Menn sier gjerne slikt men det betyr ikke at det er sant...de sier det fordi det er en pen måte å si at de ikke er forelsket lengre...De tør ikke å si sannheten, derfor sier de "det er ikke deg, det er meg..."

[Gjest Matsui]

Menn sier gjerne slikt men det betyr ikke at det er sant...de sier det fordi det er en pen måte å si at de ikke er forelsket lengre...De tør ikke å si sannheten, derfor sier de "det er ikke deg, det er meg..."

Nåjadu.. Tror ikke du skal tilskrive denslags uttalelser til menn alene.

Feighet finnes i passe store doser både hos både menn og kvinner. På den annen side kan det å være brutalt ærlig ikke nødvendigvis være så klokt det heller bestandig.

- "Hvorfor vil du ikke være sammen med meg?"

- "Fordi du er feit, ekkel og lat, og jeg tenner rett og slett ikke på deg lenger."

[Gjest Mysticgirl]

Sier ikke at en pause nødvendigvis betyr at forholdet avskrives for all fremtid, men for det første så kommer det an på hele settingen, og for det andre så kommer jeg ikke til å sette selve livet mitt på pause selv om forholdet har det. Ber hun om en pause, så må hun også forberede seg på at jeg går videre uten henne. Man bør med andre ord ikke utføre en handling dersom man ikke tåler eller er forberedt på konsekvensene.

Jeg har vært i denne situasjonen tidligere, og da kunne verken snørr eller tårer endre på det faktum at jeg, etter at hun hadde bedt om en pause, fant livet uten henne som et langt bedre alternativ. Mannen din har vist mer tillit og tålmodighet enn jeg for min del har klart så langt, så han har vel funnet ut at du virkelig er verdt en ny sjanse. Det bør du jo egentlig være glad for. Særlig når du, som jeg, ikke ville gjort det samme selv.

Har jeg sagt noe imot det da?

Jeg har som sagt ikke godtatt noen pause fra noen, og gått videre uten typen om han hadde sagt noe slik til meg.

Men at typen velger annerledes så er jo det hans valg.

Han valgte å "vente" på meg, men det var jo ikke noe krav fra min side uansett!

Og ja selvsagt er jeg verdt det!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Ikke nødvendigvis. Akkurat slike ting har nemlig før eller siden en tendens til å slå tilbake på folk - rett i fleisen med full kraft

Hvordan da mener du? Er det noe jeg kan gjøre? Blir sprø av å bare vente. Nei, kommer til å gjøre alt for å greie å ikke ta kontakt...

[CeeCee]

Nei, har funnet tilbake til hverandre, men det har ikke fungert og blitt slutt igjen av samme årsakene som førte til "pause."

Nå har jeg slutta å tro at det går an å finne tilbake etter at det har blitt "slutt."

[Flua]

Kanskje det som gjorde at jeg og mannen fant hverandre igjen etter 3 år var at vi hadde IKKE pause, det var slutt. Vi så ikke hverandre en eneste gang, og var veldig klar på at dett var dett, ergo kunne man treffe andre.

Så sa det bare pang da vi traff hverandre, til begges store overraskelse, vi var jo liksom ferdig med hverandre. Begge hadde utviklet/forandret seg, så det ble nesten som å treffe en ny mann. Nesten....

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Noen ganger tenker jeg at tid er en merkelig ting. Om man har det fint, gøy eller noe som man liker å gjøre så flyr den avgårde. Når man ønsker den skal gå fort frem til noe så går den så utrolig sakte at man nesten ikke klarer å se at sekundviseren flytter på seg.

Prøver å forberede meg på at det er slutt for alltid, og tenke som om det er det. Men det dumme hjerte mitt vil ikke høre

[Flua]

Prøver å forberede meg på at det er slutt for alltid, og tenke som om det er det. Men det dumme hjerte mitt vil ikke høre

Tok et år før hjertet mitt også var med på den der.....

Ikke enkelt......

[Gjest Gjest]

Tok et år før hjertet mitt også var med på den der.....

Ikke enkelt......

Hjelp. Et helt år?? Det er lenge det. Skal jeg virkelig ha det sånn så lenge... Uff...

[Gjest deppa]

meg å kjæresten/xen har en pause nå.. han viste ikke hva han ville lengre.. å det er snart en mnd siden.. jeg hadde det grusomt første uka.... rundt 17 mai begynte vi å gå sammen igjen å hadde det fint, han virka forelska å alt var bra.. denne uka har vi ikke snakka noe nesten, å han vil bare feste å ut på byen hele helga, å driter i meg. jeg har bedt han bare gjøre det slutt hvis det er det han vil.. men han klarer det liksom ikke virker det som. jeg har det helt grusomt akkurat nå... vi har vert sammen frem å tilbake i 5 år. så ikke første gang jeg opplever dette.. vet jo at jeg bare burde gjøre det slutt for han siden han er så i tvil. hvis han ikke vet hva han har så burde han bare bli ferdig med meg egentlig.. men er så vanskelig for jeg vil jo egentlig ha han...