Når samværsforeldre nekter å overholde samværsavtale

[jomfrua]

hva gjør man når en samværsforeldre bare konstanterer for egen del at han skal ha barna i 5 dager. Etter avtalen, helt tydelig og konkret, sier 4 dager. Samværsforeldren regelrett driter i det og tar 5 dager.

Hva gjør man???

[gompen]

hva gjør man når en samværsforeldre bare konstanterer for egen del at han skal ha barna i 5 dager. Etter avtalen, helt tydelig og konkret, sier 4 dager. Samværsforeldren regelrett driter i det og tar 5 dager.

Hva gjør man???

Svelger en kamel, eller hvis dette skjer gjentatte ganger, kontakter familivernkontoret.

[Far til 2]

hva gjør man når en samværsforeldre bare konstanterer for egen del at han skal ha barna i 5 dager. Etter avtalen, helt tydelig og konkret, sier 4 dager. Samværsforeldren regelrett driter i det og tar 5 dager.

Hva gjør man???

Da tar du det opp ved å forlange ny mekling, samtidig som at du dokumenterer at samværsforelder faktisk har barna i 5 dager og at du ha forsøkt å holde deg til avtalen.

Er det snakk om 5 dager over en 14-dagers periode ? I så fall, hvorfor vil du ikke akseptere dette samværet ?

[jomfrua]

1. Ferdig med tvunget mekling i mars - uten løsning.

2. To barn med diagnose som krever stabilitet/forutsigbarhet.

Med det mener jeg at det er viktigere for oss å forholde oss til det

skrevne ord. Som jeg har gjort og forberedt ungene på - avtalt

med dem.

3. Far kommer når det passer for han. Det han ikke kommer til - det

tar jeg. Men jeg godtar ikke at han nå sitter og refererer til avtale

om pinse. Pinse er nemlig ikke nevnt i avtale. Men nå passer det

altså mannen. Når jeg motargumenterer at pinse ikke er nevnt i

avtale får jeg beskjed: Det er ikke du som bestemmer. Jeg

bestemmer!!!

Så far til 2 - og gi seg og godta dette er helt uaktuelt. Det må være ganske rimelig og forholde seg til avtale. Kommunikasjonen er helt på trynet og da er avtale veldig grei og forholde seg til. Den har vi begge voksne signert. og det er feil og ikke overholde en avtale. Så å gi etter for dette - det er å utslette hele avtalens betydning. Helt uaktuelt

men når det er sagt - jeg kommer ikke til å starte scener foran ungene - men hva kan jeg gjøre.

Denne gangen ble det stille når jeg ba om advokatens navn.....da ble han borte vekk, plutselig

[Gjest Gjest_regine_*]

Jeg hadde forholdt meg beinhardt til avtalen, og overhode nektet å diskutere/forholde meg til ensidige endringer fra far.

Når kommunikasjonen er dårlig så er det det eneste som nytter, fleksibilitet, eller svelge kameler er bare tull i sånne situasjoner.

Jeg har hatt noe lignende selv, og ved å stå hardt på mitt så har jeg faktisk fått det gjennom og. I min situasjon er det bare å være sta, ellers blir det bare tull.

I verste fall får du true med å anmelde han for kidnapping - det er jo det det er om han ikke levererer barna tilbake i hht. avtalen...... (og det er jo også eneste gangen det er mulig å gjøre noe som helst overfor en samværsforelder som saboterer.....)

[jomfrua]

Fleksibilitet er ris til egen bak i min situasjon - og sikkert noe tilsvarende det du har vært igjennom, Regine.

Jeg vet ikke hvor mange fagfolk vi har vært sammen med........ men jeg orker det ikke mer - nok er nok i løpet av 7 år.

Jeg kan ikke regulere det han velger bort av samvær. Men når han har samvær så får det være etter avtale. Og han får ikke igjen noe av det han velger bort. Det blir gjentatt hver gang. Men likefullt - her er jeg fortsatt i dag etter 7 år. Og det handler ikke om MIN MAKT SOM JEG UTØVER, selvom det er slik han ser det.

Dette er ikke normalt.

Poenget mitt er hvordan best dokumentere dette - for fysisk kommer jeg ikke til å trå til pga ungene.

Jeg tror ingen kan hjelpe meg *ler* - det er som det er. Jeg får bare beholde mailer og sms'er........ Han har blitt gjort oppmerksom på at dette er selvtekt og teknisk sett kan bli kalt kidnapping....... men når jeg spurte hva advokaten hans het........da ble det stille.

Time will show...........jeg vet ikke når ungene kommer tilbake og det får jeg også HELT sikkert ikke vite før de er i døra.

[Gjest Gjest_regine_*]

Å dokumentere ved å ta vare på smser og mailer er bra. Jeg har også skrevet ned det som skjer (min x nekter å kommunisere og det gjelder også skriftlig......) for å ha det som hjelp for hukommelsen. I siste runde med bråk var det til stor hjelp, selv om det "bare" var jeg som hadde skrevet ned ting, ble det mye lettere trodd når jeg kunne dokumentere konkrete datoer etc. enn om jeg bare synset.

Jeg ville nok, i din situasjon, vurdert en anmeldelse. Rett og slett for å vise han at du faktisk mener det du sier. Høres ikke ut som samarbeidsklimaet kan bli verre (men det kan det - sa optimisten.......) uansett hva du gjør, så da taper du sånn sett ingenting på å ty til så drastiske virkemidler.

Evt. at du bruker advokat som sender et skarpt brev til far - men det er kanskje prøvd før?

Skjønner godt at du ikke vil lage drama foran barna - og det er vel det far bruker mot deg også, vil jeg tro..... .

Dette viser - nok en gang - hvor mye makt til faenskap og skit en samværsforelder faktisk har. Og at far nok ikke er den engelen en del her inne skal ha det til ;-)

[Gjest vsn]

Håpe at det går over?

Faren til 6 åringen min nektet å levere noen ganger. Han sendte mld kl 18.00 på søndagen (det tidspunktet han etter avtalen skulle levert han) om at "ja, du henter vel **** selv"?. Kjempeskøy når det tok 1 t og 15 min og kjøre dit. Det skjedde noen ganger, og jeg kunne ikke gjøre en dritt med det. Annet enn å hente ungen, selv om det var han som skulle hente og bringe.

Men når han nekter å levere ungene til avtalt tid og har dem lenger, så ville jeg ha nektet samvær. Ungene må jo bli kjempeforvirra. Klarer ikke faren å holde seg til avtalen, så kan han ikke ha samvær.

Hva mener egentlig samværsfedre med at de ikke får bestemme noe? Faren til 6 åringen min slengte denne til meg igår da vi kranglet både på sms og i tlf. Han sier at jeg bestemmer alt, han må bare stakkar bukke og nikke. Han får stakkar ikke bestemme noe.

Når sant skal sies vet jeg ikke helt hva han likssom skal bestemme. Jeg sa til han at han har hatt alle muligheter til å ha mere samvær, men ikke villet. Vi har delt foreldreansvar, men han har aldri giddet å møte opp på foreldremøter eller samtaler i bhg tidligere når vi bodde nært. Så når han ikke av egen fri vilje påtar seg plikten foreldreansvaret faktisk medfører, så kan jo heller ikke jeg se på han som en ansvarlig forelder.

[Gjest CharlotteYork]

Da ville jeg tilbakeholdt barna til han innså hvor feil han tok

[jomfrua]

I går tok jeg kontakt med to jurister og fikk samme svar:

Forhold deg rolig.

Ta vare på dokumentasjon.

Ingen anmeldelse eller lignede. Rolig. Dokumentert. Og vitne på mandag at ungene ikke kom.

Til Charlotte: Ved å holde ungene tilbake ber du om bråk med slike folk. du velger selv å ta selvtekt...........lite klokt med ting i perspektiv med slike folk.

[Gjest Gjest_regine_*]

Du gjør og vurderer selvsagt ut fra din situasjon.

Men - bare for å si det - min erfaring med "sånne" folk er at det eneste språket de forstår er makt. Mao: det å forholde seg rolig tolker de kun som ettergivenhet og svakhet, og fortsetter dermed å ture fram i samme spor. Den dagen en selv setter ned foten, da slutter de å oppføre seg som de vil.

[jomfrua]

Ser helt klart hva du skriver, regine.

Men for meg så handler det også om å overleve selv oppi dette. To barn med spesielle behov (en pågående ting HELE tiden), full jobb (pågår HELE tiden) - og x og hans sinne/psykiske tilstand......... orker ikke å forholde meg så mye til det.

Jeg orker ikke å fokusere så mye på å "ta igjen" - jeg ignorerer heller og samler beviser. Vi har allerede fullpakke med BUPA som jobber med ungene oppe i dette og deres nedturer i dette. For det er klart at denne mannen har jo ett mønster som ikke bare rammer meg. Og vekk fra han kommer jeg ikke. Det er slik jeg ser det og slik jeg orker og ha det. Han forandrer ikke sitt maktbilde om jeg tar igjen med samme mynt. Ignorere og overse gir ihvertfall MEG ett roligere liv enn å kjøre krig. Han blir ikke rolig - men han blir ignorert

Vet ikke hva som er best - men det handler om å leve mens tiden går også, etter beste evne.

[Gjest Gjest_regine_*]

Skjønner godt hva du mener - det er snakk om å finne overlevelsesstrategier oppi alt.

Ignorering er det jeg og driver med, over en lav sko (om jeg kan si det sånn), men de gangene det virkelig har spisset seg, og jeg har stått på mitt - så HAR det medført endring i farens adferdsmønster til beste for barnet og meg. Men det er altså min erfaring.

dokumenter i vei, det er gull verdt!

håper du får en fin pinsehelg! (finner ikke smilyer i det nye fancy oppsettet her.....)

[Gjest Mayamor]

Skummelt med en tråd hvor "alle" debattantene snakker i munnen på hverandre og bifaller å være "vanskelig"/stå på krava. En dag mer hos samværsforelder; så fint for barna som får se sin andre forelder en dag ekstra fordi de er ønsket. Så fint for samværsforelder som føler at hxns ønsker blir oppfyldt, overskuddet er der og barna kan være der en dag ekstra. Så fint for bostedsforelder som kan slappe av og nyte litt egentid, evt tid i heimen, til venner, til andre barn etc.

Ærlig talt; å ikke svelge kamler fordi en av prinsipp vil vise hvem som er best og holder seg til avtaler; så trist for alle parter. Kanskje du som bostedsforelder her sår et frø som samværsforelder legger merke til og dette var hendingen som skulle snu det negative samarbeidet til et positivt... Det er lov å håpe - ikke minst for barnas skyld!

[jomfrua]

En får stå på sitt - og det gjør jeg. Men jeg gjør det i "stille" former.

En herlig blanding av ignorering - bestemthet - og taushet

Men livet farer hurtig avgårde - og mye skjedde siden i går. Yngste satt seg på bakbeina og nekta bli med far. Men etter en kveld med å roe ned og bare kose - så er han klar for avreise nå - så nå skal jeg , kjøre litt høytrykkspyler, male og pusse og gni.

God vårpuss til alle sammen

[jomfrua]

Mayamor - ikke mening å fornærme deg. Men akkurat nå skjønner du IKKE hva du prater om.

Det skumle er dine holdninger som du tar for god fisk i alle gitte situasjoner. Skaff deg erfaring.

Det eneste jeg kan si om min situasjon er; Det finnes ikke logikk eller fornuft i dette - men det kommer fra de mest uventede hold - all denne aggresjonen.

Det handler om å leve oppe i dette - dette handler ikke om å svelge kameler........de er ferdig fordøyd for mange år siden - inntil man skjønte at jo fler kameler man spiser jo mindre liv har du og mindre kontroll har du over din hverdag fordi dette spiser deg opp. Er du fleksibel en gang - så bor dyret i huset ditt dagen etter. Stopper du han da............. så kommer helsesøster i stedet. Dette stopper ikke - dette må en bare holde på levelig vis på avstand.

Nå ble jeg provosert!!

Akkurat dette må alle nye fagfolk sitte og "lære" før de ser situasjonen............ og jeg skal love deg..........det er mange fagfolk inne i bilde og mange vet...........men man kan ikke hjelpe en mann som ikke ønsker hjelp. Derav så sitter barna og jeg med vårt begrensede liv -som det til tider blir.

[Gjest Mayamor]

Mayamor - ikke mening å fornærme deg. Men akkurat nå skjønner du IKKE hva du prater om.

Det skumle er dine holdninger som du tar for god fisk i alle gitte situasjoner. Skaff deg erfaring.

Det eneste jeg kan si om min situasjon er; Det finnes ikke logikk eller fornuft i dette - men det kommer fra de mest uventede hold - all denne aggresjonen.

Det handler om å leve oppe i dette - dette handler ikke om å svelge kameler........de er ferdig fordøyd for mange år siden - inntil man skjønte at jo fler kameler man spiser jo mindre liv har du og mindre kontroll har du over din hverdag fordi dette spiser deg opp. Er du fleksibel en gang - så bor dyret i huset ditt dagen etter. Stopper du han da............. så kommer helsesøster i stedet. Dette stopper ikke - dette må en bare holde på levelig vis på avstand.

Nå ble jeg provosert!!

Akkurat dette må alle nye fagfolk sitte og "lære" før de ser situasjonen............ og jeg skal love deg..........det er mange fagfolk inne i bilde og mange vet...........men man kan ikke hjelpe en mann som ikke ønsker hjelp. Derav så sitter barna og jeg med vårt begrensede liv -som det til tider blir.

Men hvorfor spør du da om andres mening når det er bare Regines og vsn sine som passer deg?

[jomfrua]

Rådene du kom med - er vel i og for seg greie, Mayamor. Men akkurat de samme råden ble gitt tidlig i tråden og det har også blitt svart på. Det er ikke det jeg reagerer på, men din meningsytring i om en situasjon du tydeligvis ikke har skjønt............den provoserer.

"Skummelt med en tråd hvor "alle" debattantene snakker i munnen på hverandre og bifaller å være "vanskelig"/stå på krava"

Den provoserer på generelt grunnlag........... man kan da ikke fornekte situasjoner andre sitter i og dømme dem som "skumle for andre å se" når folk ber om råd? Fanken heller - hva skal vi diskutere hvis en ikke skal kunne diskutere slik situasjonen er???

[Gjest Mayamor]

Jeg har erfaring med mitt liv og det gjenspeiler meg, du har din erfaring som gjenspeiler deg. Det er viktig å innse at du kunne vært min samboers eks; og som du da kan tenke deg: vi snakker om samme sak på 2 vidt forskjellige måter. TRO MEG: samboers eks mener eksmannen er fra vettet, og samboer mener hun er fra vettet. Hvem som har rett? Spør du meg som ser denne siden og våre problemer pga henne: hun har meget stor del av skylden. Spør du hennes samboer/venninne/etc: eksmannen er 100% skyldig.

Etter 3 rettsaker, samværstrenering, politiannmeldelser etc gjennom 6 år kommer nok dette aldri til å bli 100% bra. Hvem lider mest? Jo barna. Trist! Trist! Trist!

Så "fanken heller" ( ) - du får bare finne deg i at andre ser ting annerledes enn deg.

[jomfrua]

Jeg gjentar for jeg tror ikke du tok poenget her:

"Skummelt med en tråd hvor "alle" debattantene snakker i munnen på hverandre og bifaller å være "vanskelig"/stå på krava"

Den provoserer på generelt grunnlag........... man kan da ikke fornekte situasjoner andre sitter i og dømme dem som "skumle for andre å se" når folk ber om råd? Fanken heller - hva skal vi diskutere hvis en ikke skal kunne diskutere slik situasjonen er???

Det jeg prøver og kjemper for er å overholde samværsavtalen. Men en mann som ikke har grenser så er en skriftelig avtale alfaomega. Mener du det er feil å kjempe for samværavtalen og at den blir fulgt? Som jeg nevnte det handler om forutsigbarhet/stabilitet (for ungene skyld). Jeg trenerer ikke - jeg følger avtalen.

Skal ungene miste oversikten og det det medfører av uro i deres hverdag og jeg oppgi alt mitt privatliv fordi vi skal svelge kameler pga en mann som ikke følger avtalen han selv har signert?

Det han velger bort av samvær - det tar jeg uten å si ett pip. DET er en kamel.......... om telling av kameler er viktig. Det han uteblir og jeg står "standby" - det er KAMEL. Men hva jeg i mitt liv med ungene gjør......... det svelger man ikke kameler for etterhvert. Og jeg finner deg ganske urimelig. Kanskje er det fordi du ikke har peiling på hva du prater (forhåpentligvis). Og kom ikke og kjør argumenter om "trist! trist! for barna".

Det kunne vært langt værre for dem hadde jeg ikke gjort som jeg gjør. Vi har en stort apparat rundt oss............og ikke noe her blir gjort på tvers av råd/anbefalinger fra de som har oversikten her.

Det kler deg veldig dårlig og bruke samvittighet overfor unger i en slik sak - når du sitter med så lite kunnskap som du gir uttrykk for nå, Mayamor.

Ja, du kjenner nok til deres sak. Lucky you, liksom !