Slettet

[Gjest Sabia]

**Slettet**

Endret 2. juni 2007 av Sabia

[CeeCee]

Et tips er at du tenker deg om før du svarer på spørsmål. Slik får du tenkt deg om om dette er noe du egentlig ønsker å gjøre, eller om du svarer av gammel vane. Siden du er flink pike vil du helt automatisk svare "Ja/ selvsagt". Dette er noe du må kvitte deg med for det er en dårlig uvane.

Lykke til!

Endret 27. mai 2007 av CeeCee

[Allimac]

Akkurat slik jeg har hatt det også..men nå begynner det å bedre seg. Du må rett og slett lære å si nei, og TAKLE å si det! tenk: gleder det MEG at jeg sier ja til å ta på meg den jobben osv?

Lykke til

[Sarke]

Kjenner godt til problematikken.

Tror det handler om å innse at hvis du skal føle det bra er du nødt for å sette deg selv i førersetet. Det gjør alle andre så hvorfor skal ikke du også gjøre det?

Det handler også om erfaring om at hvis du markerer egne behov så skjer det ingenting skummelt. Det ingen som kommer og tar deg fordi du ytrer et ønske. Hehe.

Første skritt er vel å finne en eller to ting du kunne tenke deg å gjøre. For så å gjennomføre det. Kan være små ting, som å gå oftere på kino.

Lykke til!

[Gjest Nok en flink pike (godt voksen s]

Jeg kjenner igjen problematikken. Fint du tok opp dette. Jeg trenger råd for det samme. Håper flere svarer.

[Gjest Miss Guided]

Sabia har jo en mann som støtter henne i at hun skal kreve mer for seg selv og derfor vil det ikke komme som noe sjokk på han at hun plutselig begynner å stille krav.

I heimen vår fikk derimot mannen et sjokk, jeg har også vært den flinke piken hele tiden for det var sånn jeg var oppdratt. Jenter skal si ja og være oppofrende, og jeg hadde også dårlig selvtillit og det gjorde at jeg ikke sto på mitt og heller gjorde som mannen ville. Og sa til meg selv at det gjorde jeg fordi det ikke betydde så mye for meg, kun en dum unnskyldning.

Etter at vi fikk barn endret jeg meg gradvis og sto mer på mitt både i forhold til barna og meg selv. Og mannen fikk sjokk og har nok ikke vennet seg til det ennå. Jeg er ikke så medgjørlig og føyelig som jeg var, og det sliter han litt med. Beskyttertrangen ble nok vekket da jeg fikk barn og behovet for å stå opp for mine barn gjorde nok at jeg ble i stand til å stå opp for meg selv.

Jeg sier ikke automatisk ja lenger, jeg trekker pusten og tenker meg godt om før jeg bestemmer meg for hva jeg føler og har lyst til. Det har tatt tid men nå kommer det mer og mer naturlig og de kompromissene som inngås nå er kompromisser jeg kan stå for. For noen kompromisser må man regne med i et samliv.

Lykke til.

[Gjest Jytte]

Etter mitt syn så er ikke dette flink-pike-syndromet - det minner mer om underdanighet. For meg er "Flink pike" en jente som ikke bare gjør det som hun tror forventes av henne - men hun skal også gjøre det 10 ganger bedre enn alle andre.

Flink piker er en som er en ener i alt, jobb, privatliv, utdannelse, osv ... en jente som har høy utdannelse, god jobb, rent og plettfritt hjem, som er observant overfor alle mennesker rundt henne, aldri hatt et ungdomsopprør, aldri bannet i kirken ..

Det dere forklarer her virker mer som en kvinne som er underdanig mannen sin og som ikke tør si ham imot.

Dette er ikke noe jeg finner på selv - jeg har blitt fortalt det av en psykolog på et lederseminar med jobben.

[CeeCee]

Etter mitt syn så er ikke dette flink-pike-syndromet - det minner mer om underdanighet. For meg er "Flink pike" en jente som ikke bare gjør det som hun tror forventes av henne - men hun skal også gjøre det 10 ganger bedre enn alle andre.

Flink piker er en som er en ener i alt, jobb, privatliv, utdannelse, osv ... en jente som har høy utdannelse, god jobb, rent og plettfritt hjem, som er observant overfor alle mennesker rundt henne, aldri hatt et ungdomsopprør, aldri bannet i kirken ..

Det dere forklarer her virker mer som en kvinne som er underdanig mannen sin og som ikke tør si ham imot.

Dette er ikke noe jeg finner på selv - jeg har blitt fortalt det av en psykolog på et lederseminar med jobben.

Takk for oppklaringen, men vi forsto jo godt hva TS mente...

[Gjest Miss Guided]

Etter mitt syn så er ikke dette flink-pike-syndromet - det minner mer om underdanighet. For meg er "Flink pike" en jente som ikke bare gjør det som hun tror forventes av henne - men hun skal også gjøre det 10 ganger bedre enn alle andre.

Flink piker er en som er en ener i alt, jobb, privatliv, utdannelse, osv ... en jente som har høy utdannelse, god jobb, rent og plettfritt hjem, som er observant overfor alle mennesker rundt henne, aldri hatt et ungdomsopprør, aldri bannet i kirken ..

Det dere forklarer her virker mer som en kvinne som er underdanig mannen sin og som ikke tør si ham imot.

Dette er ikke noe jeg finner på selv - jeg har blitt fortalt det av en psykolog på et lederseminar med jobben.

Kjært barn har mange navn, i min familie er en flink pike det samme som en underdanig pike. Men ellers forsto også jeg godt hva TS mente.

[Gjest Gjest]

Et tips er at du tenker deg om før du svarer på spørsmål. Slik får du tenkt deg om om dette er noe du egentlig ønsker å gjøre, eller om du svarer av gammel vane. Siden du er flink pike vil du helt automatisk svare "Ja/ selvsagt". Dette er noe du må kvitte deg med for det er en dårlig uvane.

Lykke til!

Det der tror jeg er veldig viktig! Hadde ei venninne som nok hadde "snill pike"-fakter på dette området; hun kunne til og med gjerne foreslå ting vi kunne gjøre for så å tenke seg om en stund etterpå og ikke ha lyst likevel. Og enda oftere var det slik at hun sa ja til ting andre forslo eller inviterte på, mens hun etter en god stund motet seg opp til å si nei - med diverse unødvendige forklaringer.

En ting det er verdt å tenke på er at jeg tror ikke man OPPFATTES som så mye snillere og flinkere enn andre bare fordi man jatter med. Min erfaring er at det kan være vanskelig å vite hvor man har folk når de ikke gir uttrykk for en mening - selvsagt særlig når det "egentlige" svaret kommer mye seinere. Og noen ganger virker man jo bare uinteressert om man ikke kommer med egne tanker i en diskusjon eller samtale.

Så ja; tenk deg om før du svarer, prøv å kjenne etter hva du egentlig mener - det trenger ikke være en ekstrem mening, eller klart ja eller nei heller, bare prøv å gi uttrykk for noe...

Og husk at de fleste mennesker sikkert tåler at du har meninger du også; samboern din virker jo som han oppfordrer deg til det, så du bør ikke være redd for at det skal bli krangler eller noe, tror jeg. Jeg foretrekker i hvert fall venner som har meninger og egne tanker - selv om det hender det blir noen ufarlige småkræsj.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg vil at alle skal være fornøyde og glade og glemmer meg selv. Det er ikke fritt for at kjæresten blir forbauset, men også fornøyd, når jeg sier "nei, det vil jeg ikke" om noe. Det er sjelden jeg er så direkte, men jeg blir bedre, vanligvis spør jeg "hva vil du" eller tenker på hva jeg tror vil gjøre andre glade. Har begynt å tenke nøyere gjennom hva jeg egentlig vil.

[Grønt blad]

Jeg var tidligere "Snill-pike", og det henger fortsatt en del igjen. Har blitt flinkere til å tenke gjennom hva jeg vil før jeg svarer, men synes fortsatt det er ekkelt å si nei. Det er akkurat som om munnen min nekter å si det ordet, og det føles enklere å bare gjøre som de andre vil. Da blir i alle fall de glade, og jeg blir ofte glad hvis de rundt meg har det bra. Har også et par bekjente som spør og graver om hvorfor (hvis jeg sier nei), og da er det i alle fall vanskelig å si at jeg egentlig ikke har lyst, og liker heller ikke å lyve og si jeg er opptatt. Har en tendens til å bli "jeg vet ikke (helt), jeg" / "kanskje det".

Har bare det rådet å gi, som flere ovenfor har sagt, at du tenker deg litt om hva du har lyst til. Lykke til!

Endret 24. mai 2007 av Grønt blad

[Gjest ~Alwa~]

Etter mitt syn så er ikke dette flink-pike-syndromet - det minner mer om underdanighet. For meg er "Flink pike" en jente som ikke bare gjør det som hun tror forventes av henne - men hun skal også gjøre det 10 ganger bedre enn alle andre.

Flink piker er en som er en ener i alt, jobb, privatliv, utdannelse, osv ... en jente som har høy utdannelse, god jobb, rent og plettfritt hjem, som er observant overfor alle mennesker rundt henne, aldri hatt et ungdomsopprør, aldri bannet i kirken ..

Det dere forklarer her virker mer som en kvinne som er underdanig mannen sin og som ikke tør si ham imot.

Dette er ikke noe jeg finner på selv - jeg har blitt fortalt det av en psykolog på et lederseminar med jobben.

Hun sa da ikke at hun kun tenker på mannen sin!!! Hun sa at hun er "fornøyd" så lenge alle de rundt henne har det bra.

Jeg har samme problem, og tror dette er noe mange jenter sliter med rett og slett.

[Gjest Gjest_Tuppelure_*]

Åh, jeg sier bare: Velkommen i klubben av Flinke Piker!

Bra at du tok opp dette. Jeg kjenner meg også veldig godt igjen i mye av det som skrives her. Tidligere var jeg ekstremt flink til å være flink og snill, og det endte med at jeg ble fullstendig utslitt og nedkjørt.

Jeg fikk et veldig godt råd om å tenke igjennom hva som skal til for at JEG skal ha det bra. Når føler jeg at det er ålreit å være meg?

Det er i alle fall ikke når jeg har strekt meg lengre enn jeg kjenner at jeg burde. Da blir jeg bare sliten, sur og irritert på både meg selv og andre. Grensesetting er stikkordet her. Man må finne en balansegang mellom sine egne behov, og behov som egentlig er andres, enten det nå er jobbens, partnerens, familiens, eller hvem det nå er sine.

Sliter fortsatt med å si nei av og til, men prøver så godt jeg kan. Har også gode erfaringer med å møte folk "på halvveien", f.eks. ved å si at "jeg kan gjerne gjøre A, men har dessverre ikke mulighet til å gjøre B".

Lykke til, TS!

[OsloTwo]

Høres ikke bare ut som Flink Pike, heller Snill Pike.

[hjertesukka]

Strever med det samme.

For min del har det hjulpet å trene seg på småting, dvs si nei på en hyggelig måte hvis noen spør om jeg vil gjøre noe som jeg absolutt ikke kan eller vil......jeg passer alltid på å legge til et alternativ, feks, men jeg kan heller gjøre det eller det.............eller jeg sier at jeg kan gjøre det en annen dag. Men det hender oftere nå at jeg også greier å si kun "nei" uten noen lang forklaring.

Hvis det er større avgjørelser, så passer jeg på å be om betenkningstid på noen dager om det lar seg gjøre.............da kan jeg sette meg ned i fred og ro og tenke over ting. Tenke etter hva som er MINE behov. Men det er ikke så lett, for det er ikke enkelt å vite hva som er mine egne behov og hva som er andres behov......og hvor mye som er rein egotripp og hva som kan kalles å jenke seg.

Å sette sine egne grenser er noe av det vanskeligste jeg vet om.

[Gjest Gjest_gjest_*]

kjenner meg mye igjen her...men når jeg begynte å forandre på meg gikk hele forholdet i vasken. jeg stilte opp for mannen min i så og si alt...gjorde ting for han og sa aldri helt klart ifra om det var noe jeg ikke likte. så begynte det gå utover meg selv på jobb og andre steder så jeg bestemte meg for å forandre litt på ting. mannen fikk sjokk å oppfattet meg som bitchy fordi jeg ikke orket å ta oppvasken etter 12 timer på jobb osv....og nå er det desverre slutt...

[Gjest Gjest]

Strever med det samme.

For min del har det hjulpet å trene seg på småting, dvs si nei på en hyggelig måte hvis noen spør om jeg vil gjøre noe som jeg absolutt ikke kan eller vil......jeg passer alltid på å legge til et alternativ, feks, men jeg kan heller gjøre det eller det.............eller jeg sier at jeg kan gjøre det en annen dag. Men det hender oftere nå at jeg også greier å si kun "nei" uten noen lang forklaring.

Hvis det er større avgjørelser, så passer jeg på å be om betenkningstid på noen dager om det lar seg gjøre.............da kan jeg sette meg ned i fred og ro og tenke over ting. Tenke etter hva som er MINE behov. Men det er ikke så lett, for det er ikke enkelt å vite hva som er mine egne behov og hva som er andres behov......og hvor mye som er rein egotripp og hva som kan kalles å jenke seg.

Å sette sine egne grenser er noe av det vanskeligste jeg vet om.

Jeg tror du har riktig tilnærming for å bli flinkere til å sette grenser. Å be om betenkningstid er ikke dumt, da får du bedre tid til å kjenne etter. Samtidig gjelder det å ikke utsette å svare altfor lenge bare fordi det er ubehagelig (sånn kan jeg være noen ganger), men det er i hvert fall lettere å vite hva man selv tenker når man ikke bare svarer det man TROR at andre vil høre.

Ellers er det vel sånn for de fleste at man ikke alltid vet 100% sikkert om man vil en ting eller ikke. Noen ganger er det greit å bare bli med selv om man er usikker (man MÅ ikke statuere et eksempel og si nei hver gang man er bittelitt i tvil om noe). Men det er viktig å kjenne etter når man føler at noe blir galt; hvorfor, hva er det som er feil? Og hvordan skal jeg formulere meg for å si fra om hvordan jeg opplever det?

Når det gjelder å si fra om ting man VIL ovenfor partneren, har jeg ikke forslag, problemet i mitt forhold er heller at forslag blir mottatt med tja, kanskje og "glemming" (det gjelder sikkert begge veier), så her er jeg ikke veldig erfaren. Det går nok bra - det at parteren til trådstarter ØNSKER at hun skal si fra om hva hun vil/ikke vil, er jo veldig positivt. Det er lettere å "lære" også når man blir møtt med positiv respons når man prøver seg fram

[Gjest Gjest]

men det er i hvert fall lettere å vite hva man selv tenker når man ikke bare svarer det man TROR at andre vil høre.

(noe som kan være lett å gjøre om man svarer med en gang)