Har jeg gjort det riktige?

[Gjest TS]

Hei.. jeg er helt i villrede og trenger deres synspunkter.

Saken er den at jeg nå har hatt et forhold på si i et halvt år. Jeg vet at det er galt og alt det der, men vi har blitt mer og mer glad i hverandre for hver dag. Jeg vet vi passer sammen som hånd i hanske og vi deler alt både tanker, følelser og har det helt supert sammen.

Men jeg har hele tiden ment at vi (begge er samboere med barn) Bør rydde opp hjemme før vi fortsetter dette forholdet. Hver gang jeg vil bryte dette elskerforholdet, gir han meg håp om at det skal bli oss, så da er vi tilbake igjen...

Vi klarer ikke å avslutte dette. Hele tiden ber han om mer tid, når jeg spør hva som skjer. Så nå har jeg sagt i fra at det er slutt, selv om jeg savner ham så jeg blir helt syk...

Men jeg trenger å vise at jeg ikke kan sitte på gjerdet å vente evig. Jeg mener at når han velger å bli, da velger han samtidig bort meg.

Hvor lenge skal jeg egentlig vente da? for egentlig tror jeg vel ikke han kommer til å gå, han utsetter det jo hele tiden. Det får bære eller briste.

Er det flere som har vært borti noe lignende?

Jeg trenger ikke å høre alle fordommene mot utroskap, det vet jeg, det er derfor jeg hele tiden har villet avslutte det hele gang etter gang.

Tenkte kanskje dette fikk ham til å tenke.. at han ikke kan få i både pose og sekk...

[Gjest lillebøll]

Hva med å begynne selv? Bli singel og vis at du er ute etter noe mer? Kan jo hende at han tenker som deg, at du bare er ute etter noe på si.

[Gjest Gjest]

Er litt i samme båt selv for tiden. Sett bort fra at han er singel... Har kjent hverandre i mange år, men ingen har vel sagt noe til den andre om følelser i løpet av disse årene. Likevel har nok begge følt tiltrekkingen,og jeg må si at jeg på mange måter føler at han virkelig er mannen i mitt liv. Jeg har samboer som jeg har det greit sammen med. Men kjærligheten er nok på mange måter borte. Sexen er rutinepreget og sjelden. Vi (jeg) krangler mye og er igrunn veldig sliten.

Når så sjansen nettopp bød seg på å få "den andre" på tomannshånd tror jeg vi begge følte helt det samme. Har aldri følt meg så tiltrukket til noen før. Både følelsesmessig og seksuelt. Det var nok at han tok hånden på ryggen min og jeg kom helt i 7. himmel!

Men nå vet man jo hva man har og ikke hva man får. Så sånn sett så kommer det ikke til å skje noe mer med han, men så tenker jeg hele tiden: Tenk om dette virkelig er han jeg skal bli gammel med, gir jeg slipp på noe vanvittig bra nå? osv...

Dette ble kanskje ikke et svar til deg, men føler likevel vi har litt samme dilemma....

[lulle]

Jeg forstod ikke helt dette med at du sitter på gjerde og venter.Du skriver at begge er samboere. Hvorfor bryter du ikke ut av samboerforholdet ditt om du vet at det er annen du vil ha?

[Gjest Ikke innlogget]

Du vet hva du har, men ikke hva du får?

Jeg har vært der, og jeg brukte 6 jævlig lange år på å komme ut av det. Han skulle nok gå, jeg måtte bare vente til det passet bedre, det var en vanskelig avgjørelse å ta, det var jo flere enn oss to involvert, det var ikke så lett, jeg måtte bare vente til det passet bedre... Og slik gikk det, år etter år.

Vet du hva som skjedde til slutt, da jeg satte hardt mot hardt? Jo, han ble hos konen. Jeg fortjente det kanskje, men jeg føler allikevel at det var noen bortkastede år. Det aller verste er imidlertid at vi jobber sammen, noe som har gjort arbeidsdagen til en utfordring etter at forholdet tok slutt. Jeg har jo ikke mye respekt for ham lenger, noe som ikke alltid er like lett å skjule.

Jeg skal ikke fordømme det du, trådstarter, gjør, jeg vet at du har det vondt nå. Jeg håper at det kommer noe godt ut av det valget du har tatt nå, og jeg kan nesten love deg at savn, som det meste annet, går over hvis du bare gir det litt tid.

[Noodle]

Det er jo en fordel å gjøre seg ferdig på hjemmebane før man begynner å rote i andre reir, det du bedriver nå er jo å beholde samboeren din bare fordi han kanskje er kjekk å ha i tilfelle du ikke får napp hos elskeren ?

Det er vel ikke spesielt trivelig gjort mot samboeren din å sitte og vente på gjerdet for å se hvilket trekk elskeren din foretar seg, når det er han du egentlig vil ha ?

[Caracal]

Jeg er helt enig med sistemann..

Caracal

[Gjest Gjest_Maya_*]

Det er jo en fordel å gjøre seg ferdig på hjemmebane før man begynner å rote i andre reir, det du bedriver nå er jo å beholde samboeren din bare fordi han kanskje er kjekk å ha i tilfelle du ikke får napp hos elskeren ?

Det er vel ikke spesielt trivelig gjort mot samboeren din å sitte og vente på gjerdet for å se hvilket trekk elskeren din foretar seg, når det er han du egentlig vil ha ?

Vi skulle vel ikke diskutere hvorvidt det var greit å være utro - jeg regner med at ts selv har noen tanker rundt dette.

Jeg tror du har gjort noe klokt i å forlate elskeren din. For din skyld håper jeg du kan få tilgivelse. Kjemp for familien din, og prøv å huske hvorfor du valgte slik du gjorde en gang.

[Gjest Gjest]

Har en god i de: lyv og si at nå har du gjort det slutt med typen din, og se hvordan han da reagerer..... jeg mener at du har ikke noen garanti for at han ikke vil gjøre dette mot andre damer, hvis du blir sammen med han,,,, altså ikke no å samle på.

[kamela]

Hva vil du med livet ditt da, uavhengig av elskeren?

Er du ferdig med samboeren og ønsker av avslutte det forholdet, så gjør det uavhengig av hva elskeren gjør på hjemmebane.

[Frk Johansen]

Har du tenkt på om du vil avslutte ditt samboerskap uansett hva din elsker gjør? I så fall er det jo enkelt, avslutt og flytt ut. Og er det ikke slik synes jeg du skal gi din samboer den oppmerksomheten han fortjener og i alle fall rydde i eget reir som en tidligere sa her. Det er vansklig å ri to hester på en gang, og skulle forholdet til elskeren bli avslørt nå får du et værre brudd enn om du kan holde det hemmelig og flytte for deg selv uten en involverende tredjepart.

Jeg har full forståelse for at det kan kjennes vondt å bryte med noen man er glad i, men du må tenke på at det er barn her også, han setter kanskje familielivet med barna høyere enn deg når alt kommer til alt. Ønsker deg lykke til, konsentrer deg om ditt eget i første omgang, få den roen du trenger, og ta ting deretter. Og vær grei mot barna til elskeren din, ikke plukk deres far ut av hjemmet.

[Gjest Gjest]

Har du tenkt på om du vil avslutte ditt samboerskap uansett hva din elsker gjør? I så fall er det jo enkelt, avslutt og flytt ut. Og er det ikke slik synes jeg du skal gi din samboer den oppmerksomheten han fortjener og i alle fall rydde i eget reir som en tidligere sa her. Det er vansklig å ri to hester på en gang, og skulle forholdet til elskeren bli avslørt nå får du et værre brudd enn om du kan holde det hemmelig og flytte for deg selv uten en involverende tredjepart.

Jeg har full forståelse for at det kan kjennes vondt å bryte med noen man er glad i, men du må tenke på at det er barn her også, han setter kanskje familielivet med barna høyere enn deg når alt kommer til alt. Ønsker deg lykke til, konsentrer deg om ditt eget i første omgang, få den roen du trenger, og ta ting deretter. Og vær grei mot barna til elskeren din, ikke plukk deres far ut av hjemmet.

Jeg er faktisk enig i det mange av dere skriver her. Jeg har prøvd å avslutte dette forholdet minst flere ganger i uken fordi jeg ikke vil fortsette det, av den enkle grunn at jeg synes det er for vondt, synes det hele er et slit, bla, bla...

MEN, når han (min elsker) ikke vil gi slipp på meg da? Han godtar jo ikke at jeg vil avslutte jo.. Han sender meldinger om at han savner meg , elsker meg og ringer om at han vil prate med meg hele tiden. Jeg er jo kjempeglad i ham, føler at han er mannen i mitt liv. Så jeg smelter jo hver gang selvfølgelig.

Men når jeg ber ham om at han får velge, fordi han kan ikke få begge, ja da sier han at jeg må vente... for dette tar tid!!!!

Mitt eget forhold er jeg på vei ut av, jeg klarer faktisk ikke ha det slik. det er ikke enkelt nei..

[Gjest TS]

Jeg er faktisk enig i det mange av dere skriver her. Jeg har prøvd å avslutte dette forholdet minst flere ganger i uken fordi jeg ikke vil fortsette det, av den enkle grunn at jeg synes det er for vondt, synes det hele er et slit, bla, bla...

MEN, når han (min elsker) ikke vil gi slipp på meg da? Han godtar jo ikke at jeg vil avslutte jo.. Han sender meldinger om at han savner meg , elsker meg og ringer om at han vil prate med meg hele tiden. Jeg er jo kjempeglad i ham, føler at han er mannen i mitt liv. Så jeg smelter jo hver gang selvfølgelig.

Men når jeg ber ham om at han får velge, fordi han kan ikke få begge, ja da sier han at jeg må vente... for dette tar tid!!!!

Mitt eget forhold er jeg på vei ut av, jeg klarer faktisk ikke ha det slik. det er ikke enkelt nei..

TS i innlegget over ja..

[Frk Johansen]

Synes det høres særs rart ut at han ikke godtar et brudd... Skjønner du blir litt smigret men mannen virker litt vel glad i sin fru spør du meg. Ja ting tar tid, men ta de i riktig rekkefølge i alle fall.

Jeg bestemte meg selv for ikke å vente, men forlot min mann noe jeg ville gjort uansett, min ex-elsker bor fortsatt sammen med sin kone og når jeg i dag sporadisk treffer han og spør hvordan han har det så sier han det går bra. Tror ikke det er strålende men han har det vel greit hos henne tross alt. I dag ser jeg også at vi nok ikke ville passet så godt sammen som vi trodde, og jeg kan enda mange år etter fortsatt med hånden på hjertet si at han er en flott mann, men jeg hadde han bare til låns i noen vidunderlige, smertefulle måneder. Ønsker deg lykke til!