Ekstra gjester

[Gjest Gjest_pia_*]

Ja, hva sa hun egentlig. Hun ble vel litt satt ut, og nevnte noe om at kjæresten ikke kom til å bli helt fornøyd hvis hun sa han ikke kunne være med... Og at en felles venninne av oss hadde sagt han var invitert hvis de var sammen... Og det stemmer jo ikke helt, siden jeg snakket med denne felles venninna før jeg lagde invitasjonene og sa at hvis de ble sammen fikk jeg vurdere det da. Uansett burde hun nok spurt meg for å få dette bekreftet.

[MsRP]

Ok... Kjæresten kom ikke til å bli fornøyd hvis ikke han fikk bli med??!! Å, så sinna jeg hadde blitt... Grrrr....

At det går an!!!

[Kykkelikokos]

Ja, hva sa hun egentlig. Hun ble vel litt satt ut, og nevnte noe om at kjæresten ikke kom til å bli helt fornøyd hvis hun sa han ikke kunne være med... Og at en felles venninne av oss hadde sagt han var invitert hvis de var sammen... Og det stemmer jo ikke helt, siden jeg snakket med denne felles venninna før jeg lagde invitasjonene og sa at hvis de ble sammen fikk jeg vurdere det da. Uansett burde hun nok spurt meg for å få dette bekreftet.

Herregud.. Makan til spesiell person. Hva en felles venninne sier har vel ingenting å si? Det stod jo svart på hvitt hvem som var invitert i invitasjonen..

[Gjest Gjest]

Det jeg mente, var at dersom man bruker som grunn at man ikke har plass, så bør dette stemme. Blir litt dumt hvis man ser tydelig at det fint hadde vært plass til mange flere.

Jeg synes ikke brudeparet trenger å begrunne dette. Det er jo vanlig at man setter opp budsjett lenge før man sender ut invitasjonene, og selv om man får noen avslag, regner jeg med at man likevel har lettere for å holde budsjettet om man holder seg til den opprinnelige gjestelista, enn om man føler man må si ja til "gud og hvermann". Og jeg må si jeg synes det er frekt å forvente å få med seg en ekstra person til middagen; det er jo en ganske stor utgift for brudeparet, så jeg synes ikke de trenger å kvi seg for å si nei, selv uten begrunnelse.

Hvis man ser at det er plass til flere pga avslag, og synes det er greit å invitere vedkommende - så kan man selvsagt gjøre det om man vil

[♥Mirella♥]

Jeg synes ikke brudeparet trenger å begrunne dette. Det er jo vanlig at man setter opp budsjett lenge før man sender ut invitasjonene, og selv om man får noen avslag, regner jeg med at man likevel har lettere for å holde budsjettet om man holder seg til den opprinnelige gjestelista, enn om man føler man må si ja til "gud og hvermann". Og jeg må si jeg synes det er frekt å forvente å få med seg en ekstra person til middagen; det er jo en ganske stor utgift for brudeparet, så jeg synes ikke de trenger å kvi seg for å si nei, selv uten begrunnelse.

Hvis man ser at det er plass til flere pga avslag, og synes det er greit å invitere vedkommende - så kan man selvsagt gjøre det om man vil

???? Jeg sier (for fjerde gang) bare at HVIS man bruker liten plass som grunn så bør det være sant!!! Jeg er helt enig i at man ikke trenger begrunne det! Og hvis alternativet er å lyve og si at det ikke er plass, når det faktisk ER plass så er det bedre å ikke begrunne det i det hele tatt!

[Gjest Dallandra]

Nå MÅ jeg bare svare her.

Jeg er helt enig i at det er utrolig frekt å be med seg en ekstra gjest og ta det som en selvfølge at det er i orden. Løsninger ang dette ser jeg ingen grunn til å kommentere da diskusjonen er i full gang her.

Men jeg har lyst til å trekke fram en annen synsvinkel. Jeg var singel i mange år, og har følt på kroppen hvordan det er å gå singel i selskap. Hvis jeg hadde hatt ordentlig bryllup (hvilket jeg ikke hadde), eller når jeg en gang skal ha selskap så seriøst at det sendes ut invitasjoner, så er jeg ikke i tvil. Jeg kommer til å skrive ut invitasjoner til "Kari Hansen MED FØLGE", og bry meg katta i hvem det følget er. Jeg har mange ganger ønsket at jeg kunne ta med meg en venninne eller en kamerat i selskap, for det kan være ganske så pyton å gå alene. Hva så om bruden ikke har lyst til å ha gjester i sitt bryllup som hun ikke har et forhold til, det bør da være vel så viktig at gjestene trives!! Man har da ikke nødvendigvis så godt et forhold til alle pliktgjestene heller.

Men fremdeles synes jeg det vitner om særs dårlig folkeskikk og totalt manglende sosiale antenner å bare informere om at det blir med en ekstra gjest.

[Kykkelikokos]

Vel, det vil muligens føre til at man må la være å invitere andre fordi man ikke har råd til å invitere mer enn så og så mange gjester.

[Gjest Gjest]

Nå MÅ jeg bare svare her.

Jeg er helt enig i at det er utrolig frekt å be med seg en ekstra gjest og ta det som en selvfølge at det er i orden. Løsninger ang dette ser jeg ingen grunn til å kommentere da diskusjonen er i full gang her.

Men jeg har lyst til å trekke fram en annen synsvinkel. Jeg var singel i mange år, og har følt på kroppen hvordan det er å gå singel i selskap. Hvis jeg hadde hatt ordentlig bryllup (hvilket jeg ikke hadde), eller når jeg en gang skal ha selskap så seriøst at det sendes ut invitasjoner, så er jeg ikke i tvil. Jeg kommer til å skrive ut invitasjoner til "Kari Hansen MED FØLGE", og bry meg katta i hvem det følget er. Jeg har mange ganger ønsket at jeg kunne ta med meg en venninne eller en kamerat i selskap, for det kan være ganske så pyton å gå alene. Hva så om bruden ikke har lyst til å ha gjester i sitt bryllup som hun ikke har et forhold til, det bør da være vel så viktig at gjestene trives!! Man har da ikke nødvendigvis så godt et forhold til alle pliktgjestene heller.

Men fremdeles synes jeg det vitner om særs dårlig folkeskikk og totalt manglende sosiale antenner å bare informere om at det blir med en ekstra gjest.

Ja, det er jeg faktisk enig i. Dvs, jeg har vært invitert alene (selv om jeg på det tidspunktet hadde samboer) i bryllup, men da var jeg én av flere gode venninner, så det var uproblematisk. Mens i andre situasjoner, som den ei venninne er i nå; invitert alene i et bryllup hvor hun ikke kjenner _noen_ andre enn bruden (som i tillegg har latt være å invitere andre, tidligere felles venner pga tildels bagateller), ville jeg nok valgt å takke nei framfor å sitte i timesvis sammen med noens onkel Gunnar. Så det å invitere med følge er absolutt verdt en tanke dersom man vet at gjesten ikke kjenner noen godt, enten via slektskap eller venner.

Men klart det ikke går an å bare si at man tar med seg noen, når invitasjonen bare gjelder én person.

(Tez: "ikke plass" høres i mine ører ikke ut som en løgn selv om ikke tidsfristen har gått ut eller det er evt avslag. Plassen, eller hvem som er invitert, er etter min oppfatning definert utfra gjestelista, ikke etter om det er teoretisk eller fysisk plass til flere kuverter rundt bordet)

[Gjest Blondie65]

Hvis jeg ble invitert i et bryllup der jeg følte meg som det femte hjul på vognen og ikke kjente noen ville jeg

A) enten takket pent nei

B) SPURT brudeparet om det var mulig å få komme med følge

Jeg ville aldri ANTATT at det var greit å komme deisende med en som ikke var invitert uten å forhøre meg først.

Man kan holde et lengre foredrag om med eller uten følge og hvem som bør inviteres sammen med hvem, men uansett hvordan du snur og vender på dette så er det brudeparet som inviterer og hvis det ikke står i invitasjonen "med følge" så må man faktisk utvise vanlig respekt og høflighet for verten og forespørre om kjæreste kan være med.

[Annie]

Nå MÅ jeg bare svare her.

Jeg er helt enig i at det er utrolig frekt å be med seg en ekstra gjest og ta det som en selvfølge at det er i orden. Løsninger ang dette ser jeg ingen grunn til å kommentere da diskusjonen er i full gang her.

Men jeg har lyst til å trekke fram en annen synsvinkel. Jeg var singel i mange år, og har følt på kroppen hvordan det er å gå singel i selskap. Hvis jeg hadde hatt ordentlig bryllup (hvilket jeg ikke hadde), eller når jeg en gang skal ha selskap så seriøst at det sendes ut invitasjoner, så er jeg ikke i tvil. Jeg kommer til å skrive ut invitasjoner til "Kari Hansen MED FØLGE", og bry meg katta i hvem det følget er. Jeg har mange ganger ønsket at jeg kunne ta med meg en venninne eller en kamerat i selskap, for det kan være ganske så pyton å gå alene. Hva så om bruden ikke har lyst til å ha gjester i sitt bryllup som hun ikke har et forhold til, det bør da være vel så viktig at gjestene trives!! Man har da ikke nødvendigvis så godt et forhold til alle pliktgjestene heller.

Men fremdeles synes jeg det vitner om særs dårlig folkeskikk og totalt manglende sosiale antenner å bare informere om at det blir med en ekstra gjest.

Veldig enig med deg i dette!!

[MsRP]

Hvis jeg ble invitert i et bryllup der jeg følte meg som det femte hjul på vognen og ikke kjente noen ville jeg

A) enten takket pent nei

B) SPURT brudeparet om det var mulig å få komme med følge

Jeg ville aldri ANTATT at det var greit å komme deisende med en som ikke var invitert uten å forhøre meg først.

Man kan holde et lengre foredrag om med eller uten følge og hvem som bør inviteres sammen med hvem, men uansett hvordan du snur og vender på dette så er det brudeparet som inviterer og hvis det ikke står i invitasjonen "med følge" så må man faktisk utvise vanlig respekt og høflighet for verten og forespørre om kjæreste kan være med.

Jeg synes faktisk ikke det er vanlig høflighet å spørre om dette heller jeg. For brudeparet vil det være ganske ubehagelig å bli spurt, fordi mange har så store problemer med å si nei at de sier ja selv om det vil føre til økte utgifter, omrokkering av bordplasseringen og kanskje dårlig plass.

Om jeg hadde syntes det var så fælt å gå alene i et bryllup at jeg ikke ville gå, så kunne jeg sagt til brudeparet at jeg ikke kjenner noen andre enn dem og dermed synes det blir veldig ubehagelig, så at jeg derfor må avslå invitasjonen. På den måten kan brudeparet selv bestemme om de vil tilby meg å ta med følge, uten å føle noe press til det.

Ikke at jeg ville gjort det, men det ville for meg være den eneste akseptable måten å gjøre det på.

[Rosalie]

Jeg synes faktisk ikke det er vanlig høflighet å spørre om dette heller jeg. For brudeparet vil det være ganske ubehagelig å bli spurt, fordi mange har så store problemer med å si nei at de sier ja selv om det vil føre til økte utgifter, omrokkering av bordplasseringen og kanskje dårlig plass.

Om jeg hadde syntes det var så fælt å gå alene i et bryllup at jeg ikke ville gå, så kunne jeg sagt til brudeparet at jeg ikke kjenner noen andre enn dem og dermed synes det blir veldig ubehagelig, så at jeg derfor må avslå invitasjonen. På den måten kan brudeparet selv bestemme om de vil tilby meg å ta med følge, uten å føle noe press til det.

Ikke at jeg ville gjort det, men det ville for meg være den eneste akseptable måten å gjøre det på.

Helt enig med du!

[Gjest Gjest]

Jeg synes faktisk ikke det er vanlig høflighet å spørre om dette heller jeg. For brudeparet vil det være ganske ubehagelig å bli spurt, fordi mange har så store problemer med å si nei at de sier ja selv om det vil føre til økte utgifter, omrokkering av bordplasseringen og kanskje dårlig plass.

Jeg er helt enig, jeg kommer ikke til å klare å si nei dersom jeg blir spurt. Det er en grunn til at det ikke står med følge på invitasjonen.

[Gjest Blondie65]

Jeg er helt enig, jeg kommer ikke til å klare å si nei dersom jeg blir spurt. Det er en grunn til at det ikke står med følge på invitasjonen.

Hvis jeg ble invitert til en ikke alt for nær venn så ville jeg ikke en gang spurt, da hadde jeg bare tatt min avgjørelse (om å komme eller la være), og ikke plaget dem med det.

Hadde det vært et mye nærmere bekjentskap så hadde jeg vel skjønt på svaret hvordan det hele lå an.

Uansett: Poenget var at man IKKE bare svarer "vi kommer to vi". Det ville vært en svært høy terskel for meg i det hele tatt å spørre om det var greit at jeg tok med meg noen ...

Jeg har selv blitt invitert i bryllup uten kjæresten som alle viste jeg hadde - han ble sur og mente jeg ikke burde gå. Alle andre var invitert med kjærester som de hadde hatt like lenge som meg. Men de likte ikke han da ... SÅ jeg kjenner problematikken ... Jeg spurte ikke om han fikk bli med, jeg gikk uten han. I dag hadde jeg ikke gått i et slikt selskap under lignende forhold.

Så jeg synes at man skal sette forståelige grenser når man inviterer (f.eks. at man har vært sammen en stund på invitasjonstidspunktet) og jeg forventer at gjester respekterer dette.

[Gjest =tentacle=]

Er det rett og slett så inngrodd hos noen at det er vanlig folkeskikk å invitere med følge, slik at en ser på det som fritt fram om en ikke hadde kjæreste da man fikk invitasjon og at ny kjæreste også betyr ny gjest?

Jeg hadde syntes det var grusomt pinlig om min kjæreste hadde presset meg med på gjestelisten til venners bryllup, aldri i verden om jeg hadde gått.

[Gjest Frysepulver]

Hvis jeg ble invitert til en ikke alt for nær venn så ville jeg ikke en gang spurt, da hadde jeg bare tatt min avgjørelse (om å komme eller la være), og ikke plaget dem med det.

Hadde det vært et mye nærmere bekjentskap så hadde jeg vel skjønt på svaret hvordan det hele lå an.

Uansett: Poenget var at man IKKE bare svarer "vi kommer to vi". Det ville vært en svært høy terskel for meg i det hele tatt å spørre om det var greit at jeg tok med meg noen ...

Jeg har selv blitt invitert i bryllup uten kjæresten som alle viste jeg hadde - han ble sur og mente jeg ikke burde gå. Alle andre var invitert med kjærester som de hadde hatt like lenge som meg. Men de likte ikke han da ... SÅ jeg kjenner problematikken ... Jeg spurte ikke om han fikk bli med, jeg gikk uten han. I dag hadde jeg ikke gått i et slikt selskap under lignende forhold.

Så jeg synes at man skal sette forståelige grenser når man inviterer (f.eks. at man har vært sammen en stund på invitasjonstidspunktet) og jeg forventer at gjester respekterer dette.

[Malama]

Ville ikke falt meg inn å ikke invitere en kjæreste, når de andre ble invitert, på en slik bakgrunn som å "ikke like ham".

Men, vi har altså invitert single uten følge, og uten dårlig samvittighet for det... Vel og merke er det såpass mange som har meldt avbud at vi nok hadde fått plass til dem, men med såpass mange single som vi har invitert hadde det sikkert blitt 10-15 "med følge" invitasjoner (hvor mange som hadde tatt med seg følge er vel en annen sak da) og vi hadde allerede invitert 15-20 flere enn vi egentlig hadde planer om/budsett til... Og den hyppigste avslagsårsaken vi har fått er "barnevakt", ikke mangel på følge. Tror det er flere som ønsker vi hadde invitert barna deres, enn at de fikk ha med seg noen. (men seriøst, det er snakk om over 20 unger, og ikke aktuelt!)

Jeg ville nok slitt med å si nei om noen spurte ja, så jeg er vel sånnsett takknemlig for at de har folkeskikk nok til å forholde seg til det som står på innbydelesen, ellers hadde det ville blitt folksomt...

Joda, jeg forstår, om man ikke kjenner noen andre, men alle de singel vi har bedt, de KJENNER faktsik MANGE av de andre gjestene...

[panda]

Hvordan har det gått med denne saken?

Bare veldig nysgjerrig...

[Gjest Gjest]

Jeg hadde fått sjokk tror jeg dersom noen hadde svart at vi kommer begge vi.... Selv om det hadde blitt pinlig å si i fra at desverre invitasjonen gjaldt bare deg og ikke kjæresten pga budsjett osv. så hadde jeg nok måtte gjort det. Hva hvis andre får vite at han kunne komme og tenker at ja ja da gjelder sikkert det meg også, tar med meg barna jeg.... hva gjør man da. har man lagd en regel må man jo holde seg til det. går jo ann å forklare at.. vel egentlig vet jeg virkelig ikke hvordan man sier noe sånt, trodde virkelig at folk hadde folkeskikk nok til ikke å dra med seg ekstra gjester på slike ting, dvs skjønne det helt av seg selv at sånn gjør man virkelig ikke..

[Gjest lillelou]

Jeg er helt enig med alle som mener det er kjempefrekt å bare invitere med seg folk på den måten, det er direkte ufint.

Og når det gjelder å ikke be "fordi de ikke liker" vedkommende, så er det hinsides usvilisert, totalt berøvet all folkeskikk og ikke minst, utrolig barnslig. Det er da ikke et barnehageselskap ("neeeei,jeg leker ikke med Fidus,for han er duuum") det er snakk om. For noen folk...