Noen andre som har nerver utenpå huden?

[-Alvildebrud-]

Som noen av dere (muligens) har fått med dere etter å ha lest tråden fra meg i går, så er jeg ganske så følsom for tiden... Er det fler med meg?

Kan ikke se film/lese/høre om bryllup, reklamesnutter, ja alt som har med kjærlighet og giftemål å gjøre får meg til å gråte. Ganske slitsomt!

Er det noen andre her som (tross alt ikke har PMS, eller er gravide) som føler seg helt hormonell og rusketullete innvendig? (Søte gravide - ta det ikke ille opp )

Kanskje bare gode gamle "bryllupsnerver" som melder seg her.... Er det slik det føles? :-O

he he :-D, er skikkelig ute på bærtur iblant. I går måtte jeg gråte en skvett da jeg fikk melding fra broren min om at han gledet seg til dagen. Og jeg kan ikke høre på inngangsmarsjen vi har bestemt oss for uten å gråte noen tårer. Det samme gjelder solosangene. Bare hyler jeg da. Ikke kan jeg tenke på selve talen jeg skal holde en gang, hadde jeg skrevet den nå, ville den bare blitt sentimental og dramatiske.

Iiiik.

Endret 23. mai 2007 av -Alvildebrud-

[Lillebrud]

Så søt du er:)

Tror det er helt normalt å kjenne på nerver og følelser rundt en så stor dag i livet, jeg kjenner selv at jeg er litt sentimental og at jeg er nervøs er det ingen tvil om. Biter negler til den store gullmedalje, så jeg er på utkikk etter et sted å få på negler.

[Gjest Ballerina]

Nerver er nok helt normalt Har ikke fått så mange enda, men det er jo over ett år til! Men blir rørt hvis det er noe spesielt som skjer, ja...

[Gjest Pesto]

Som noen av dere (muligens) har fått med dere etter å ha lest tråden fra meg i går, så er jeg ganske så følsom for tiden... Er det fler med meg?

Kan ikke se film/lese/høre om bryllup, reklamesnutter, ja alt som har med kjærlighet og giftemål å gjøre får meg til å gråte. Ganske slitsomt!

Er det noen andre her som (tross alt ikke har PMS, eller er gravide) som føler seg helt hormonell og rusketullete innvendig? (Søte gravide - ta det ikke ille opp )

Kanskje bare gode gamle "bryllupsnerver" som melder seg her.... Er det slik det føles? :-O

he he :-D, er skikkelig ute på bærtur iblant. I går måtte jeg gråte en skvett da jeg fikk melding fra broren min om at han gledet seg til dagen. Og jeg kan ikke høre på inngangsmarsjen vi har bestemt oss for uten å gråte noen tårer. Det samme gjelder solosangene. Bare hyler jeg da. Ikke kan jeg tenke på selve talen jeg skal holde en gang, hadde jeg skrevet den nå, ville den bare blitt sentimental og dramatiske.

Iiiik.

Hei du! Har ikke problemer med å skjønner dette fenomenet her nei. Det er 1 år og tre måneder til vi skal gifte oss, men jeg klarer nesten ikke å gå inn i kirken vi skal gifte oss i uten å få problemer. Den er åpen et par timer hver dag så jeg har benyttet sjansen i noen helger for å se, veldig fin kirke. Men det går nesten ikke, aner ikke hvordan dette skal gå... Har hørt litt på inn- og utgangsmarsjer på cd for å høre hva vi skal velge, heller ikke det går så bra bestandig, dette blir gøy...

[-Alvildebrud-]

Ha ha ha

Godt vi er flere! (og jeg som egentlig ikke er så glad i vannfast maskara ..)

kankjse bryllupsdagen kommer og vi faktisk klarer å holde hodene kalde.. Ferdig sippa liksom! Kan jo håpe...

[Gjest Pesto]

Ha ha ha

Godt vi er flere! (og jeg som egentlig ikke er så glad i vannfast maskara ..)

kankjse bryllupsdagen kommer og vi faktisk klarer å holde hodene kalde.. Ferdig sippa liksom! Kan jo håpe...

Vannfast maskara er noe gugg, men det må nok til. Burde kanskje tatt med hun som skal sminke i veska tenkte jeg på

Jeg har også tenkt på å få grått alt "ferdig" nå, men det er lenge å gå rundt med røde øyne, og jeg som blir så pen av å grine, hurra! Det er rare greier, men ingenting å gjøre med desverre.

[090607]

Det er nå 2 uker og 3 dager til jeg skal gifte meg, og JA det merkes... Jeg får så dårlig samvittighet på jobb fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg om en ting lenge av gangen...

Sentimental, ja litt... Har så vidt begynt på talen fra bruden, og kjenner litt klump i halsen. Jeg blei også ganske rørt da jeg hørte niesen til brudgommen prøvesynge for oss det hun skal synge i kirken. Hun er 8.5 år.

Jeg må si til muttern at jeg ikke kommer til å se på henne når jeg går opp kirkegulvet - hun er en "griner" og da kan det bli litt tøft å holde maska :-) Egentlig er det vel lov å vise litt følelser, så får bare prøve å ikke ta seg selv så høyttidelig, selv på bryllupsdagen :-)

[jente 79]

Begynner å merke litt jeg og... At jeg er litt distrahert om dagen er å underdrive...

Er ikke i overkant følsom enda da... Men merker at sommerfuglene våkner til liv når det er snakk om...

[Gjest MinnieMus]

Godt å høre flere har problemer med å konsentrere seg på jobb.

Har ikke gjort mye fornuftig den siste uka. Sorry arbeidsgiver, skal love å ta det igjen etter 30. juni....

[-Alvildebrud-]

Usj! Junibruder! Dere har jo rimelig god grunn til å være littegrann distraherte fra jobb og diverse, nå nærmer det seg jo med stormskritt for dere ...

[Brura2007]

Hurra, godt det ikke bare er meg som er sånn. I dag gråt jeg tom på jobb... Gikk rundt meg selv og klarte ikke gjøre en ting. Det kan ha mye med at jeg har blitt syk oppi det hele, men jeg roer meg med at det fortsatt er over en uke til bryllupet.

Håper jeg får "gråtet ferdig" før bryllupet, da vil jeg bare stråle!

Uansett, det er ikke så rart at vi blir sånn. Det er mange følelser som er i sving, masse som må ordnes og alt skal gå via deg... Men guri malla, vi må nyte tiden før det hele skal skje - planleggingen er jo også en del av alt annet!

[kvick]

Hehe.. Godt at det er flere enn oss, jeg kjenner meg veldig igjen! Pleier vanligvis ikke å være så sippete, men nå om dagen skal det ingenting til for å røre meg. Hører jeg bryllupsmarsjen vår er det full gåsehud og en tåre i øyekroken hver gang. Og nå som vi begynner å få svar på invitasjonene så reagerer jeg på samme måte for hvert eneste hilsen vi får. Hadde ikke forventet at det skulle være sånn, men det er mest fint, da!

[Karamell]

Jeg gråt av reklamer, sanger når jeg satt i bilen, filmer, tankern på å gifte meg. Ja det meste kan du si, i månedene før jeg ble gift med mannen i mitt liv.

Det var en merkelig opplevelse tatt i betrakning at vi har vært sammen og bodd sammen i mang, mange år. Nesten ti år faktisk. Så jeg tenkte nesten at, jaja, vi tar det som en fest. Men da det nærmet seg ble det veldig emosjonelt.

Du er helt normal Og så er det jo veldig søtt da, det viser jo hvor glad du er for at du skal gjøre dette :D

Lykke til!!!! Det er en deilig dag!

[Gummi Tarzan]

Jeg skal gifte meg 9.juni og det betyr at det bare er litt over to uker til!

Nervene er ganske tynnslitte om dagen og det skal veldig lite til for å vippe meg av pinnen..

I går fikk jeg en skeiv kommentar på jobb, og herregud, jeg ble overrasket over min egen reaksjon! Jeg begynte å stortute og tårene trillet i sikkert 1/2 time. De stakkars kollegaene mine visste ikke sin arme råd..

Heldigvis klarte jeg å le av det hele også innimellom alle tårene

[-Alvildebrud-]

Jeg skal gifte meg 9.juni og det betyr at det bare er litt over to uker til!

Nervene er ganske tynnslitte om dagen og det skal veldig lite til for å vippe meg av pinnen..

I går fikk jeg en skeiv kommentar på jobb, og herregud, jeg ble overrasket over min egen reaksjon! Jeg begynte å stortute og tårene trillet i sikkert 1/2 time. De stakkars kollegaene mine visste ikke sin arme råd..

Heldigvis klarte jeg å le av det hele også innimellom alle tårene

Ha ha (unnskyld at jeg ler, men det er bare fordi det er veldig søtt )!

Virker som om det er obligatorisk å gråte på jobb. Ha ha Kommer helt sikkert til å ha mine runder på jobb jeg og!

Men det er jo tross alt på jobb vi bruker mest tid, og dermed søt/dumme/.. kolleger som får slite mest med alle oss nervøse B2B

..Eller nei, edit: våre menn blir kanskje de mest "lidende"..

Endret 24. mai 2007 av -Alvildebrud-

[Gjest lillelou]

Jeg hadde utrolig lett for å ty til tårene av alt mulig som var det minste romantisk for inntil en måneds tid siden. Nå er jeg forbløffende avslappet og rolig, selv om det er bare 4 uker igjen i morgen. Jeg tenker "jaja, det ordner seg på ett vis" om det meste,og min indre bridezilla er godt stappet bort i skapet. Muligens kommer hun en snartur tilbake når det er etpar uker igjen...

[Gjest 3llie]

Har ikke blitt så følsom og sippete ennå, men jeg begynner å bli litt nervøs for om vi skal rekke alt som er igjen å ordne.. lære brudevals, pusse opp og gravere ringene, levere skoene hos skomaker, solosang, salmer, sanger til festen, bordplasseringen.. uff. Det er sånn at jeg kjenner gåsehud på kroppen bare jeg tenker på det.

[*Emma*]

Nå er jeg generelt veldig "lett rørt" og griner av alt - så jeg ble igrunnen ikke noe "verre" før bryllupet. Jeg var overraskende (på megselv og andre tror jeg) rolig og avslappet med hensyn til hele greia. Jeg bare gledet meg