Katten min er så vanskelig

[Gjest beekeeper]

Den ene pusen min er veldig vanskelig å ha med å gjøre, og nå har det blitt veldig ille. Når han var liten fant jeg han ute, da hadde han gått rundt uten mat lenge. Han ble veldig glad når vi tok han med inn, spiste godt og koste som en gal med alle!

Etterhvert begynte han å oppføre seg ganske rart.. Han ble mer og mer sky, mer skvetten og ble ofte redd når det kom besøk. Han gjemte seg mye, og var mest frem når det ikke var mye folk der. Etterhvert så flyttet vi, og da ble han skikkelig ille. Vi måtte bo på en plass for en kort periode, og da var han livredd. Han var bare ned i kjelleren og den eneste som kunne nærme seg han var meg.

Så flyttet jeg her jeg bor nå, og han slo seg fint til rette her. Han var ikke så redd, og rundt meg så er han trygg og rolig og kosete akkurat som en vanlig pus. Men med en gang det kommer noen hit, så spurter han vekk og gjemmer seg. Han kjenner kjæresten godt fra før, han var jo sammen med han når vi tok han inn også, men når han kommer så er pus redd han..

Han prøver å kose med pusn, men han ligger der livredd som en stokk og slipper alle hårene! Han er ikke aggressiv eller noe, men det er ofte han bare legger seg ned på gulvet og er stiv..

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med han, og snart skal jeg flytte til en ny plass.. Faren min sier at jeg bør gi han bort siden jeg kanskje ikke kan ha katter der jeg skal flytte, men jeg vet ikke om pusn hadde taklet dette? (dessuten kan jeg ikke gi fra meg babyn min)

Ble langt dette, men jeg synes så synd på han.. Han sliter rundt andre folk enn meg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med han..

Noen som har råd? det finnes vel ikke terapeuter for katter?

[Tabris]

Min katt er ganske lik. Hun var ganske sosial som liten, men etterhvert som hun ble voksen så ble hun sky og redd alt og alle. Litt flåsete har jeg pleid å si at hvis katter kan lide av sosialangst så har hun det.

Hun ligger aldri på noens fang, men kan ligge ved siden av meg og kose på sofaen. Men plutselig klapper jeg henne på en måte som hun ikke liker - uten at jeg helt har funnet noe mønster der enda - og hun klabber til meg og går.

Jeg lurte veldig på hvordan dette skulle gå med samboer, men de to har funnet tonen nesten bedre enn hun har med meg. Men hun er aldri inne når vi får besøk, da mjauer hun desperat og vil ut. Jeg har bare akseptert at det er slik hun er, og lar det gå mest mulig på hennes premisser. (f.eks fant jeg ut for noen år siden at hvis jeg går mot henne for å kose eller løfte henne opp, så løper hun. Setter jeg meg på huk og lokker på henne, så kommer hun nesten hver gang).

Kanskje det at du har flyttet såpass mye har vært en medvirkende faktor til at katten din er litt ustabil der? Jeg lurer også på hvorfor du flytter til et sted hvor du kanskje ikke kan ha katt når du har katt fra før? Jeg synes ikke du skal gi ham bort, det virker som om pus trenger ro og stabilitet, noe han ikke har hatt med masse flytting. (Selv har jeg flyttet to ganger med min pus, og vil ikke flytte igjen før hun har gått bort).

[Gjest beekeeper]

Kanskje det at du har flyttet såpass mye har vært en medvirkende faktor til at katten din er litt ustabil der? Jeg lurer også på hvorfor du flytter til et sted hvor du kanskje ikke kan ha katt når du har katt fra før? Jeg synes ikke du skal gi ham bort, det virker som om pus trenger ro og stabilitet, noe han ikke har hatt med masse flytting. (Selv har jeg flyttet to ganger med min pus, og vil ikke flytte igjen før hun har gått bort).

Forstår hvorfor du lurer på det, men det har absolutt ikke vært planlagt med all denne ustabile flyttingen. Jeg har jo egentlig skulle flyttet bare en gang, men den leiligheten vi kjøpte fikk vi ikke før to måneder etter at vi solgte vår, så vi måtte bo på en midlertidig plass en stund. Jeg må flytte nå, selv om jeg har veldig lyst til å bo her (både for min skyld og kattenes.) Hvis jeg fremdeles skal bo her, må jeg ut med dobbel husleie og det er helt umulig!

Jeg kommer nok ikke til å flytte til et sted der jeg ikke kan ha kattene, men det var min far som nevnte at jeg burde gi dem bort. Dette er ikke aktuelt for meg, siden jeg ikke klarer å skille meg fra dem og at det er best for kattene.

Katten var sånn en god stund før vi flyttet også, så det er nok ikke bare det.. Men det er klart at denne flyttingen har gjort det litt verre ja. Føler liksom ikke at han blir bedre eller, selv om han har hatt ting veldig stabilt lenge nå! Vil ikke bli bedre kjent med kjæresten selv om han prøver flere ganger i uka.. Så det virker så håpløst!

Endret 23. mai 2007 av beekeeper

[Tabris]

Dette med kjæresten kan ta tid - det kan ta måneder før katten begynner å stole på ham. Men om så katten aldri vil ha kontakt med kjæresten din, så er det vel sånn sett greit det også? Bortsett fra at det hadde vært koseligere med en katt som hadde vært mer sosial, så er det egentlig ingen krise om den ikke er det.

[Gjest beekeeper]

Dette med kjæresten kan ta tid - det kan ta måneder før katten begynner å stole på ham. Men om så katten aldri vil ha kontakt med kjæresten din, så er det vel sånn sett greit det også? Bortsett fra at det hadde vært koseligere med en katt som hadde vært mer sosial, så er det egentlig ingen krise om den ikke er det.

Er ingen krise om katten ikke er sosial nei, men jeg er så lei meg fordi den er så redd! Den sliter når det kommer besøk hit, og den har det veldig dårlig om noen fremmede prøver å nerme seg den! Synes veldig synd på den, og har håpet på at det ville gå over.. Men det går aldri over!

[Tabris]

Bare slipp den ut når det kommer gjester, så slipper den å bli stresset. Min pus vil alltid ut når jeg får folk. Si til de som kommer på besøk at de skal la katten være i fred fordi den er redd, så slipper den å føle seg presset.

[la Flaca]

Det er ikke noe han liker spesielt godt å spise da? Som bare kjæresten din kan gi han, og etter hvert de som kommer på besøk? Hvis fremmede går direkte bort til han blir han nok redd, men om vedkommende setter seg på gulvet med ryggen mot han, og med hånden med godbiten bak seg så katten ser den, så kan det være han våger seg frem. Det er nok ikke umulig å få han til å assosiere mennesker med noe positivt.

Tror også jeg ville overlatt fóringen til kjæresten, hvis pus har vanskelig for å knytte seg til han.

[Gjest Gjest]

Prøv feliway. Fåes hos veterinær, og jeg har også sett det på enkelte apotek

[Gjest beekeeper]

Bare slipp den ut når det kommer gjester, så slipper den å bli stresset. Min pus vil alltid ut når jeg får folk. Si til de som kommer på besøk at de skal la katten være i fred fordi den er redd, så slipper den å føle seg presset.

den er bare inne, er livredd for å være ute.. Men den har vært mer og mer ute nå i det siste da, men han er aldri ute mer enn 5 minutter i slengen. Jeg sier alltid til besøk at de må la han være og la han komme til dem, men det er ikke alle som hører etter.. Men det er jo forsåvidt ikke et stort problem da.

Det er ikke noe han liker spesielt godt å spise da? Som bare kjæresten din kan gi han, og etter hvert de som kommer på besøk? Hvis fremmede går direkte bort til han blir han nok redd, men om vedkommende setter seg på gulvet med ryggen mot han, og med hånden med godbiten bak seg så katten ser den, så kan det være han våger seg frem. Det er nok ikke umulig å få han til å assosiere mennesker med noe positivt.

Tror også jeg ville overlatt fóringen til kjæresten, hvis pus har vanskelig for å knytte seg til han.

Det kan jeg prøve! Kjøpe noe skikkelig snacs som de er gal etter å la kjæresten gi dem litt også!

Prøv feliway. Fåes hos veterinær, og jeg har også sett det på enkelte apotek

Det skal jeg prøve! Har lest litt om det. Vet ikke om det bare roer ned katten litt eller om han forandrer oppførselen sin, men det er verdt å prøve uansett. Skal lete etter det.

Takk for råd!!

[*MEDUSA*]

Prøv feliway. Fåes hos veterinær, og jeg har også sett det på enkelte apotek

Kan ogå anbefale dette:-)

Har en akkurat lik pus jeg også, når jeg kjøpte det ble hun roligere og mere kosen..

Lykke til:-)

[Gjest Gjest_Mjau_*]

Lytt litt til kattepus. Kanskje hun vet noe du ikke vet, at han smigrer henner for å vise deg at han er glad i dyr?

[Gjest lazuli]

Det finnes dyrleger som driver med akupunktur, kanskje de kan hjelpe?

[Gjest Gjest]

Kanskje det kan være verdt et forsøk å prøve hypnose, psykoterapi samt jevnlige psykologtimer? Alt for dyrene.

[Gjest beekeeper]

Lytt litt til kattepus. Kanskje hun vet noe du ikke vet, at han smigrer henner for å vise deg at han er glad i dyr?

Whaaat?

Det finnes dyrleger som driver med akupunktur, kanskje de kan hjelpe?

Aner ikke.. Men jeg vil isåfall prøve felinway først for å se om det funker bra. Noen som vet hvor i all verden jeg får tak i det forresten?

Kanskje det kan være verdt et forsøk å prøve hypnose, psykoterapi samt jevnlige psykologtimer? Alt for dyrene.

Ja, finnes det dyrepsykologer altså? Gjerne det, om det finnes da!

[*MEDUSA*]

Feliway får du hos vetrineren.. Løp å kjøp:-)

Få høre om det blir noen forandring, jeg merket det hos min pus med en gang:-)

Lykke til.

[Gjest beekeeper]

Feliway har forandret katten min!!!

Nå er han veldig leken, veldig kosete (ikke bare til meg, emn til kjæresten også), han løper mye rundt og er ofte på verandaen med andre katten og fanger fluer!! Det er stor forskjell, før så ble han redd og sprang å gjemte seg bare vi åpnet døra..

Han er fremdeles litt skvetten sånn nå og da, men det er veldig stor forskjell på den forskremte katta og den ikkesåforskremte katta han er nå!

Tusen takk for råd!

[Vela]

Det var godt å høre! Tenker meg det er deilig å se for en bekymret pusemor:) dere får kose dere masse, lykke til videre!

Endret 20. juni 2007 av Vela

[Gjest zeppelin]

Apropos rare katter..

Hjemme har vi to katter. Den ene er spretten og liten og den andre er STOR og lat.

Denne store katten misliker egentlig ganske sterkt å bli kost med. Sett bort i fra at han absolutt vil det selv. Han spiser BARE rødspette og tunfisk- kattemat og elsker sjømat. Han går faktisk så langt at han prøver å slå maten ned fra hendene og fatet vårt.

Når vi skal holde ham og vise han frem til folk, gjør han seg helt slapp og tung og virker absolutt helt likegyldig. Og da etter noen sekunder gjør han hva som helst for å komme seg bort og ut.

Men han er veldig skjønn når alt kommer til alt. Ligge jeg på sofaen kommer han alltid bort og ligger seg på magen min. Han har så nyyydelig pels!

Skjønne pusen min :rødme:

[Gjest beekeeper]

Tid for enda en oppdatering...

Pus er ikke redd lenger. Han er leken og selskapssyk, er ikke redd for kjæresten min i det hele tatt lenger. Men det er noe som skurrer!

Han har forandret seg veldig kraftig iløpet av den siste tiden (en stund etter at jeg prøvde feliway.) Han har blitt så bra, men likevel så er det en del forandringer som bekymrer meg. Han har blitt utrolig tøff i trynet, ja det er helt merkelig.. den redde katta han var før! Han oppfører seg annerledes mot meg og mot den andre katten nå enn han gjorde før. Han sloss veldig mye med den andre katten min, og det er heftig slossing. Før lekesloss de mye, og de sloss i en periode da han ble større enn henne for å "vise hvem som er den nye sjefen." Men nå er det annerledes.

Plutselig flyr han på henne, hun gjør ingen motstand tilbake, men han biter og kløner og river av store hårballer

Som sagt, det har skjedd før også, men ikke så voldsomt.

Hver gang jeg ligger å koser med den andre katta så kommer den rett opp i trynet på meg, mjauer og legger seg demonstrativt ned for at jeg skal kose med han istedet.

Når han ikke får kos, så biter han!! Dette har han aldri gjort før!

Hver gang han har gjort noe galt, så har jeg irettesatt han og han har så godt som aldri gjort denne tingen igjen. (dette gjelder også biting)

Hva er det som skjer med pus? Han får mer enn nok oppmerksomhet.. Er dette en periode vi må igjennom før han blir roligere tror dere?

[Muflis]

Jeg og typen min anskaffet oss katter allerede da vi flyttet til det nye stedet vårt på landet, jeg ble automatisk en beredskapsmor til en kattemor med 5 små for dyrebeskyttelsen de var etterlatt i en lukket container i en pappeske for og sulte. Jeg valgte da og ta til meg en av kattungene som var i dette kullet, jeg ønsket ikke at han skulle være alene så jeg anskaffet meg en til, de går godt overens med hverandre så det er jo ikke det som er problemet.

Problemet er kjæresten min, Henrik og Simba som mine 2 katter heter hadde ingen reaksjon til kjæresten min i starten da han var hos meg, dem koste med han og jeg husker at Henrik var vel ca 14-15 uker på den tiden og var veldig sosial og kosete mot kjæresten min, men etter og ha måtte sone en dom, ble han borte et par måneder, jeg vet med erfarenhet at dyr aldri glemmer personer den er knyttet til eller ei lukt, men da kjæresten min kom på perm og skulle hilse på han virket han forskremt og ville komme seg fort unna. Uvanlig adferd synes nå jeg, da Henrik er den som er den mest sosiale og kosete av disse 2 kattene.

Hva kan dette skyldes?

var det noe han sanset ved han? Uansett reagerte kjæresten min ved og si til meg at han hadde glemt han, men utifra det jeg kan om dyr så glemmer ikke dem så fort personer dem omgåes med.

Kjæresten min har aldri vært brå i bevegelser eller snakket noe uvanlig høyt for den del, da han kom inn satt han seg på huk og satte hånden frem slik at han kunne lukte på han.

Det merkelige var at jeg kunne se frykten i øynene hans noe jeg sterkt mislikte da han aldri har oppført seg slik mot andre mannfolk jeg har hatt på besøk, har en ferienabo jeg har kjent i 20 år som kommer innom i ny og ne, men aldri sett han reagere slik mot han.

Kan noen hjelpe meg med og besvare dette?