Kontakt med familie og svigerfamile

[Gjest Gjest_sliten_*]

Jeg flyttet tidlig hjemmefra, og ser ikke familien så ofte pga lange avstander. Vi snakker i telefonen et par ganger i uka, og har et greit forhold.

Han bodde lenge hjemme, mora ringer ham hver morgen på vei til jobb, og helst vil de se ham hver helg. I tillegg blander mora hans seg bort i alt, men jeg er vant til at man lar de andre leve som de vil. Man viser interesse, kommer med råd hvis de er ønsket, men trenger seg ikke på. Et eksempel: Innredning av leilighet: Foreldrene mine sier ikke så mye, men synes vi har fått det fint, og lar det bli med det. Mor hans skriker opp om at vi har valgt for mørke farger på stua, overøser oss med pyntegjenstander, begynner å "dekorere" bordet når hun er invitert på middag hos oss, kritiserer klesvasken som henger til tørk på badet fordi buksene ikke er på vrangen, osv. Jeg er ikke vant til dette, og synes det er utrolig slitsomt.

Hvor ofte er det vanlig å ha kontakt? Kan jeg sette ned ned foten og begrense kontakten litt til svigerfamilien når jeg synes de suger all energi ut av meg, eller bør jeg bruke ørepropper og sette på et falskt smil så lenge det pågår, og heller kaste pyntedillet når de ha gått?

[Irie]

Jeg ville sagt klart ifra så lenge det plager deg. Det er jo deres hjem, og ikke hans foreldre sitt. Det er ikke særlig høflig å "tråkke inn" over andres hjem og kritisere hvordan dere velger å ha det. Kommer hun med råd, så kan du jo si "takk, men vi velger denne måten" eller liknende. Hvis de gir dere ting dere ikke vil ha, så må du/dere også lære å si neitakk.

Når det gjelder kontakt mellom han og foreldre, så er det jo nesten han som må styre det. Ønsker han å snakke med mammaen sin hver dag, så må han vel få lov til det? Ønsker han ikke, så er det vel også hans ansvar å si ifra? Hvis de "renner ned" dørene hos dere, eller inviterer dere på besøk ofte, så må det vel være lov å si at det ikke passer i blandt.

Jeg glemte jo helt å svare - her snakker jeg med min familie (foreldre/besteforeldre/søsken) en gang eller to i uken, han snakker med noen i sin (foreldre/søsken) daglig. Men foreldrene våre bor ikke i nærheten, så vi ser de bare 4-5 ganger i året.

Endret 22. mai 2007 av Irie

[Gjest Gjest]

Klart kan de snakke så mye de vil, det var mest for å illustrere forskjellene jeg nevnte det.

Det med tingene er ikke så lett. Jeg har sagt fra, men det hjelper ikke. Jeg synes ærlig talt det er hans ansvar (tankegangen min er litt at han får ta støyten med sin familie), men det hjelper heller ikke så bra.

Sist ville jeg kaste noe vi hadde fått og som ingen av oss kommer til å bruke, men da hadde han tatt det med seg når vi skulle besøke mora den dagen, og gitt det henne tilbake. Så ble jeg svarteper siden jeg ikke ville ha det. Hun pleier å si at slike ting er til meg (ikke til oss), for i hennes øyne er det jeg som har ansvar for hus og husarbeid. Og det til tross for at jeg som regel har lengre dager enn sønnen hennes.

[Gjest =tentacle=]

Hvor ofte er det vanlig å ha kontakt? Kan jeg sette ned ned foten og begrense kontakten litt til svigerfamilien når jeg synes de suger all energi ut av meg, eller bør jeg bruke ørepropper og sette på et falskt smil så lenge det pågår, og heller kaste pyntedillet når de ha gått?

Hvis han vil ha dem der støtt og stadig, får han også manne seg opp og fortelle mamma at hos dere er det dere som bestemmer hvor skapet skal stå, og hvilken farge det skal ha. Selvfølgelig er det slitsomt med besøk som har meninger om alt man gjør og ikke gjør. Du er ikke den nye mammaen hans som jobber på delegert myndighet fra den gamle, og det bør gå opp for din kjære at du ikke skal behandles slik, og at det er han som må ta den konfrontasjonen. Dette er ikke å lage kvalm, men å forebygge konflikter og utriveligheter i fremtiden.

[Noodle]

Dette hørtes utvilsomt slitsomt ut !

Enten er han så ung at han knapt burde flyttet hjemmefra, eller og mest sannsynlig har han en overbeskyttende mor som ikke har forstått at sønnen er voksen og ikke lar han leve sitt eget liv.

Jeg hadde ikke funnet meg i innblanding fra svigers i hvordan hjemmet mitt så ut, eller mas om å se han hver eneste helg.

Når hun i tillegg ringer han hver eneste morgen så blir det bare way over the top.

Tror det er på tide at han tar og manner seg opp litt og tar en alvorsprat med mor, slik at dere kan leve livet deres uten å ha svigers hengende over skuldra hele tiden.

Endret 22. mai 2007 av Noodle

[Gjest Gjest]

Enig med de andre - si fra. Og samboern din bør også tenke over hvor grensene bør gå, snakk om det, bli enige, og la ham si fra. Da jeg flyttet sammen med samboern min, var han litt preget av å være enebarn som har fått hjelp av moren sin til det meste fra penger til vekking om morgenen i mange år (han har bodd hjemmefra like lenge som meg, men fått overført penger og blitt oppringt om morgenen). Da vi leide oss hus, kom svigermor i begynnelsen stadig innom med ting vi "kunne trenge". For meg ble det litt for mye, men heldigvis sa vi/samboern min fra.

Da vi fikk være mer i fred, ble det også lettere å se at hun faktisk bare prøver å hjelpe oss, men ikke visste helt hvor vår grense gikk. Så nå har hun funnet andre måter å vise den omsorgen på - noe vi alle trives godt med. Hun er faktisk en veldig hyggelig og bra dame :-)