Hjelp fra foreldre

[-Alvildebrud-]

Alt fra valg av meny, innbydelser, blomster - til ren pengehjelp/bidrag til f.eks kjolen, maten, drikken - eller kanskje hele pakken....

Vi etablerer oss i en relativt ung og skjør alder mht jobb, familiestart pluss pluss. For oss hadde det hjulpet stort, selv om vi klarer oss fint.

Mamma og papppa bor langt unna, og sist vi pratet om menyen synes mammma at jeg var forferdelig "fin av meg" fordi jeg lurte på hva som passet best til tidlig høst; hjort eller lam. "vi er ikke så nøje på akkurat det vi.." fikk jeg til svar. Og da var det ikke et tema som skulle diskuteres noe mer.

Hun har også antydet at hun mener jeg er altfor "bridezilla-aktig".. Puhh :-/ da det gjelder kleskoden, og henns kjolevalg. Jeg fikk følelsen av at hun prøvde en kjole sammen med meg i nesten ren protest. En hvit blafrende sommerkjole. "Jeg liker denne kjolen jeg, er det du eller jeg som skal gå med den?". Dette fikk jeg til svar etter at jeg sa at jeg synes den passet bedre til et sommerbryllup, eller kanskje ikke føltes helt rett til et bryllup der det står "smoking" som antrekk.

Vi får ikke et rødt øre. Synes det er litt rart og muligens litt sårt, selv om jeg overhodet aldri har forventet det.

Hvordan er det med dere - hvor mye engasjement møter deres foreldre med?

OBS! Ønsker ikke å få tilbakemeldinger på at jeg eventuelt er en bortskjemt bridezilla (jeg innrømmer gladelig at jeg er en bridezilla på visse ting - men bortskjemt er noe annet). For det førstnevnte er nokså irrelevant. Ei heller vil jeg høre hvor dumt det er med "smoking". Uinteressant hva dere mener om DEN saken akkurat nå ;-)

Ellers takker jeg for alle gode innspill i denne tråden..

[Knøttet]

Alt fra valg av meny, innbydelser, blomster - til ren pengehjelp/bidrag til f.eks kjolen, maten, drikken - eller kanskje hele pakken....

Vi etablerer oss i en relativt ung og skjør alder mht jobb, familiestart pluss pluss. For oss hadde det hjulpet stort, selv om vi klarer oss fint.

Mamma og papppa bor langt unna, og sist vi pratet om menyen synes mammma at jeg var forferdelig "fin av meg" fordi jeg lurte på hva som passet best til tidlig høst; hjort eller lam. "vi er ikke så nøje på akkurat det vi.." fikk jeg til svar. Og da var det ikke et tema som skulle diskuteres noe mer.

Hun har også antydet at hun mener jeg er altfor "bridezilla-aktig".. Puhh :-/ da det gjelder kleskoden, og henns kjolevalg. Jeg fikk følelsen av at hun prøvde en kjole sammen med meg i nesten ren protest. En hvit blafrende sommerkjole. "Jeg liker denne kjolen jeg, er det du eller jeg som skal gå med den?". Dette fikk jeg til svar etter at jeg sa at jeg synes den passet bedre til et sommerbryllup, eller kanskje ikke føltes helt rett til et bryllup der det står "smoking" som antrekk.

Vi får ikke et rødt øre. Synes det er litt rart og muligens litt sårt, selv om jeg overhodet aldri har forventet det.

Hvordan er det med dere - hvor mye engasjement møter deres foreldre med?

OBS! Ønsker ikke å få tilbakemeldinger på at jeg eventuelt er en bortskjemt bridezilla (jeg innrømmer gladelig at jeg er en bridezilla på visse ting - men bortskjemt er noe annet). For det førstnevnte er nokså irrelevant. Ei heller vil jeg høre hvor dumt det er med "smoking". Uinteressant hva dere mener om DEN saken akkurat nå ;-)

Ellers takker jeg for alle gode innspill i denne tråden..

Foreldrene mine gir oss en sum som dekker over halvparten av bryllupet, svigerforeldrene har sagt de skal gi litt de også- men vi vet ikke hvor mye enda. Vi synes ikke våre har engasjert seg for mye i bryllupet,bare akkurat passe. Det vil si at mamma ville ha et ord med i laget om hvem vi ba, siden de betaler såpass mye, og da ble det til at vi ba et vennepar av de, som har barn på min alder, og vi har vokst opp sammen og opplevd mye når vi var mindre- så det gjorde meg ingen ting. Ellers har de hjulpet oss å dele ut invitasjonene til de som bor på samme sted som de, og de lager noen taler og/eller sanger til bryllupet. De vil vel ha et ord med i laget om hva menyen blir, men det blir vi som har det siste og avgjørendre ordet. Mamma "valgte" bryllupslokalet, dvs hun foreslo et lokale som vi fant ut passet perfekt. Og så syr mamma brudekjolen og brudepikekjolene da

Svigers har engasjert seg litt i hva brudgommen skal gå i, de lager sanger til bryllupet og ellers har de vel ikke gjort så mye.Akkurat slik vi vil ha det! :-D

Vi bryr oss ikke om hva gjestene våre går med, bare det er pent nok til å gå ut i, for å si det slik. Gjestene våre får komme i gallakjole eller sommerkjole om de vil det, det er deres valg Ikke ment som kritikk til kleskoden deres, altså

[Gjest Gjest]

Noen mennesker har dessverre ikke lært at noen ganger er bedre å ikke si noe. Jeg synes det er ufint av moren din å ødelegge gleden din på denne måten.

[Gummi Tarzan]

Foreldrene våre deler 50/50 av utgiftene til festen og middagen ( blir vel cirka 100 000 kr tipper jeg..) Vi hadde aldri i livet hatt råd til å ha et så dyrt bryllup uten deres hjelp.

Vi betaler alt det andre selv ( brudekjole, innbydelser, bukett, vigsler etc.). Når det gjelder bryllupsreisen spanderer foreldrene mine flyturen, vi skal til Seychellene, men vi betaler selv oppholdet.

Vi er relativt etablerte og i fast jobb begge to, men vi setter likevel stor pris på den hjelpen vi får økonomisk!

Når det gjelder innblanding sånn generelt har de stort sett vært veldig greie å ha med å gjøre. De hadde noen innvendinger på gjestelista og ville ha noe mer slekt enn vi i utgangspunktet ønsket, men vi kom fort til enighet. Ellers så synes jeg de er akkurat passe opptatt av bryllupet. Har en mening når vi spør, men blander seg ikke hvis vi ikke vil.. Nå har vi vært sammen i over åtte år og har ganske klare oppfatninger om hva vi vil og ikke vil og det respekterer de fullt ut :-)

[Helen]

Vi fikk ikke noe hjelp fra foreldrene våre, vi hadde heller ikke ventet det så vi ble ikke det minste skuffet, vi var tross alt voksne.

Det å gifte seg gjør man helt frivillig det er ikke noe man må gjøre så derfor mener jeg at man heller ikke skal forvente pengestøtte fra foreldrene.

Mange foreldere gir et bidrag og det er kjempefint av de som kan/vil, men man kan ikke forlange det av foreldrene sine.

[Gjest =tentacle=]

Kan det være at moren din rett og slett er en anelse sjalu på den store begivenheten deres?

[-Alvildebrud-]

Noen mennesker har dessverre ikke lært at noen ganger er bedre å ikke si noe. Jeg synes det er ufint av moren din å ødelegge gleden din på denne måten.

Hmm. Men det ender bare opp med at jeg for dårlig samvittighet som i det hele tatt kan finne på å tenke noe som dette..; At mamma virker "sur" og kunne vært litt "rundere i kantene" med meg.

Har på følelsen at hun synes jeg er veldig selvsentrert da det gjelder dette. Selv om jeg ikke prater særlig med noen, om bryllupet i det hele tatt.

Kanskje jeg rett og slett skal slutte å bry henne, helt :-D

[-Alvildebrud-]

Vi fikk ikke noe hjelp fra foreldrene våre, vi hadde heller ikke ventet det så vi ble ikke det minste skuffet, vi var tross alt voksne.

Det å gifte seg gjør man helt frivillig det er ikke noe man må gjøre så derfor mener jeg at man heller ikke skal forvente pengestøtte fra foreldrene.

Mange foreldere gir et bidrag og det er kjempefint av de som kan/vil, men man kan ikke forlange det av foreldrene sine.

Nei det har du helt rett i. Men jeg blir bare litt skuffa da det eneste vi pratet om sist vi var hjemme var hvor dyrt det kom til å bli med kjole for mamma... Jeg mener.., SÅ mye utgifter har de ikke ift dette bryllupet.

Hele helheten bare, litt skuffa over at de ikke kan la være å blande inn meg og deres problemer.. Om de synes vi er "fine på det", la det være deres problem. Svelg det liksom - at datteren vil ha "smoking".

Dessuten vet jeg veldig godt, at de har mer enn god råd.

[Gifteklar:)]

Vi har et budsjett på ca 60 000 kr. Foreldrene hans vil gi oss 15 000 kr, mens mine foreldre betaler kjolen min (6000 kr) og kanskje leie av lokale (2500 kr). De gjør dette av egen fri vilje da. Synes det er fint at de ønsker å hjelpe oss litt.

Ingen av dem blander seg for mye, de er ganske "laidback". Men det tar seg kanskje opp siden det nå er mindre enn 2 mnd igjen

Synes du kan fortelle moren din hvordan det hun sier/gjør får deg til å føle deg... Kanskje oppførselen/holdningen bedrer seg litt da? Men vanskelig for meg å si, vet jo ikke hvilket forhold dere har..

[jente 79]

Synes det virker litt merkelig av moren din... Litt enig med =tentacle=, hun virker nesten litt sjalu.

Vi får mye hjelp av våre foreldre. Mine foreldre betaler 50% pluss antrekket mitt. Moren hans betaler 25% pluss antrekket mitt.

I tillegg skal alle foreldrene bidra med kaker.

Vi har aldri forventet hjelp, selv om jeg hele tida har visst at mine foreldre ville bidra. Hadde de ikke bidratt hadde vi giftet oss likevel, men ville kuttet hardt ned på familien som er bedt.

Vi har også fått hjelp til alt det vi lurer på. Laging av invitasjoner, kikking på kjole+++... De skal også være med på lokalet i pinsen for å se på bordløsninger, og skal være med å pynte dagen før.

Alt i alt får vi all den hjelpen vi måtte ønske, og veldig lite innblanding. Jeg spør, da spesielt hvis det koster litt. Men det har ordnet seg veldig fint alle gangene.

[Frk.L]

Hmm. Men det ender bare opp med at jeg for dårlig samvittighet som i det hele tatt kan finne på å tenke noe som dette..; At mamma virker "sur" og kunne vært litt "rundere i kantene" med meg.

Har på følelsen at hun synes jeg er veldig selvsentrert da det gjelder dette. Selv om jeg ikke prater særlig med noen, om bryllupet i det hele tatt.

Kanskje jeg rett og slett skal slutte å bry henne, helt :-D

Det kommer jo selvfølgelig ann på hva slags forhold man har til moren sin, men det er jo helt naturlig å ville diskutere sitt eget bryllup med mamma.

Jeg har ihvertfall fått masse ut av å snakke med både mor og svigermor, og jeg har inntrykk av at de gleder seg (nesten) like mye som meg.

I utgangspunket hadde vi tenkt til å ordne og betale hele bryllupet selv, men både mine og hans foreldre har tilbudt seg å betale for deler av bryllupet.

Mamma står for min kjole, og svigers står for hans klær samt maten.

I tillegg bor vi ganske langt unna der vi skal ha bryllupet, så begges foreldre hjelper til mye med organisering. Mye mer enn jeg hadde trodd faktisk.

Også fordi de har lyst, og gleder seg.

Jeg skjønner at du synes det er trist at din mor ikke klarer å glede seg med deg.

Men det er jo ikke hun som skal gifte seg; det er det du som skal, og du må derfor prøve å ikke ta deg nær av det.

Det ville vært fryktelig trist hvis du velger ett bryllup på din mors premisser, men angrer på det i lang tid etterpå!

[kathrine79]

Trist å høre at din egen mor legger en demper på den store dagen din:-(

Håper du klarer å heve deg over det, og at dere lager den festen dere vil uten å bry dere om det hun sier og gjør. Det er deres dag!

Vi er også heldige og får hjelp av foreldrene våre, har ikke snakket kroner og øre, men det er snakk om at festen inkl. okale, mat og drikke blir dekket av foreldrene hans/mine.

De har latt oss få ta alle valgene, og har vært behjelpelige når vi har spurt om råd. De gleder seg på våre vegne.

[Gjest Gjest]

Helt enig med de som tror din mor er litt sjalu. Du må bare prøve å heve deg over det, for det er vel nærmest umulig å snakke en mor til rette. Hadde tilsvarende problem med min mor da jeg fikk barn. Begge gangene ble hun sur og fjern, og ville ikke ha mye kontakt med oss. Siste gangen fortalte hun til min bror at han måtte gi oss fred, for jeg hadde fødselsdepresjon, men det var egentlig hun som var deppa.

Lykke til med bryllupet!!!!!

[Hedda-78]

Jeg synes at det er viktigere å vise interesse og engasjement enn å få økonomisk støtte.

Mine foreldre var svært interesserte i bryllupsplanleggingen, og det syntes jeg var veldig fint. De spurte hvordan det gikk, hva vi hadde bestemt osv underveis, og hvis jeg sa at vi hadde problem med å velge, så kom de med forslag, synspunkter, men vi valgte jo selv. Vi viste dem gjestelisten og fikk bekreftet at det ikke var rart å invitere dem vi gjorde eller at de vi hadde valgt bort ville bli fornærmet. Spesielt satte jeg pris på at min mor tok på seg (les: tryglet om å få ) ansvaret for kakebordet. Hvor mange kaker/hvem skulle bake/levere/skaffe kakefat osv. Tror det var lurt å gi henne en liten bit som var "hennes", så hun følte seg litt nyttig. Og så la hun seg ikke så mye oppi alt annet da.

Svigerfar har ikke helse til å være med på planlegging, og svigermor var vel sånn måtelig engasjert. Hun oppførte seg slik jeg synes din mor burde gjøre: Lytte høflig, spørre hvordan det går og si at det sikkert blir fint, koselig osv. Når jeg snakket med henne passet jeg på å snakke om ting ved bryllupet som dreide seg litt om henne, hva hun skulle ha på seg, hvem som kom til å sitte ved siden av henne ved bordet, hvordan hun skulle komme seg dit/hjem, hvem fra hennes familie som skulle komme osv. Tror ikke hun var så interessert i strømpefargen min eller bordkort, så derfor lot jeg det være.

Økonomisk bidro mine foreldre litt (siden min mor hadde ansvar for kakebordet, mente hun at da skulle jo hun betale for bryllupskaken også), mens svigers ikke hadde anledning til det. Begge deler var helt greit for oss.

[Branna]

Vi får 10 000 kr til mat (koldtbord) av min svigermor, men min familie bidrar ikke økonomisk. Det hadde jeg ikke forventet, og har full forståelse for, siden hverken mamma og pappa har råd til å punge ut med store summer. Jeg synes det er mye viktigere med støtte og engasjement, og der er de enestående

Synes virkelig synd på deg, -Alvildebrud-, slik som moren din ter seg. Jeg tror kanskje det er en god idé å gjøre som du selv sier, å bare la være å nevne bryllupet, i hvert fall en liten stund fremover. Selv om det er leit å ikke få snakket med moren sin om den største dagen i sitt liv, så er det kanskje bedre enn å bli skuffet?

[-Alvildebrud-]

Takk for alle koselige svar og forståelsen for at det er litt leit. Og som dere alle sier, det er ikke på det økonomiske planet man nødvendigvis viser best engasjement... Veldig enig i det.

Nææh, tror jeg klarer meg fint. "Hun" er ikke så ille hele tiden, haha ;-)

He he, høres ut som om jeg svartmaler mamma, noe skikkelig her. Er jo ikke meningen det heller. Men litt godt er det faktisk å vite, at det ikke er bare jeg som stusser... :-)

[Gjest Gjest]

Foreldrene til mange av dagens bruder sto jo på 70-tallet og brente BHer og var i oposisjon til sin foreldregenerasjon igjen, da kvinnens eneste mål var å gifte seg og gå hjemme (50-talls idealet). Når disse 68-erne endte opp med goftermål gikk de og underskrev papirene på et kontor uten noe stort mas. Bryllup var et ikke-tema, og jeg kan skjønne det er rart når dattera di da blir helt oppslukt i et sånt tema. Så jeg tror ikke nødvendigvis det er sjalusi som skyldes at mora til TS ikke er interessert (dog, det vet jeg ingenting om...), det kan faktisk hende at enkelte ikke interesserer seg for temaet. I tillegg vet jeg mange er litt oppgitt over hvor mye penger man sløser bort, samt at idag er ikke giftermål et livslangt forhold (iallefall ikke for 50%).

Og som noen nevnte her så er ikke stort bryllup en livsnødvendighet, man kan fint bli gift uten at det koster stort med penger. Mine foreldre kommer ikke til å hjelpe meg økonomisk den dagen jeg eventuelt skulle gifte meg. men jeg håper heller de kan stille opp for meg hvis jeg en gang virkelig trenger hjelp (enten øknomisk eller rådgiving).

TS: du innrømmer jo selv at du er bridezilla på enkelte områder. Da bør du vel også innse at ikke alle synes det er like interessant å diskutere menyer og bordkortvalg i det vide og brede? Jeg har mine interesser som jeg vet andre ikke er så interessert i, men da holder jeg det for meg selv. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke kommende bruder også kan klare å vise tilpasningsevne. Selv om man er brud er man ikke verdens navle, du trenger ikke involvere alle i planene din. DU har valgt å arrangere bryllup, da får DU klare å ta de nødvendige valgene som gjør at det blir gjennomført. Av gjestene og de rundt deg kan du forvente at de stiller opp hvis de har anledning og legger både tid og penger i å møte opp. Men å forvente både økonomisk støtte, samt rådgiving synes jeg altså er litt drøyt når du selv har valgt dette her.

[prinsessa]

Du skriver at du ikke vil høre noe om dresskoden deres men jeg tror dette er roten til problemet du har med moren din.

Jeg tror mammaen min også hadde blitt litt snurt hvis jeg hadde krevd smoking som dresskode i bryllupet vårt da hadde jeg krevd at alle måtte leie/kjøpe seg smoking og at alle kvinner måtte ha flotte kjoler. Mammaen min hadde blitt flau over hvor krevende jeg hadde vært ovenfor gjestene.

Jeg vet ikke hvordan mammaen din er men kanskje hun føler at hun ikke er fin nok for datteren sin.

[Kosemose]

Da jeg giftet meg var jeg student. Foreldrene mine holdt brylluppet, det var de som inviterte. Dermed var det også de som bestemte, men de rådførte seg selvsagt med oss. Jeg var ikke så opptatt av fargetema etc, og vi hadde faktisk ingen uoverenstemmelser. Vi betalte brudebukett (som mannen handlet helt på egenhånd), ringer, fotografering/takkekort, frisør, brudesuite og mannens antrekk selv.

Endret 22. mai 2007 av Kosemose

[kathrine79]

Du skriver at du ikke vil høre noe om dresskoden deres men jeg tror dette er roten til problemet du har med moren din.

Jeg tror mammaen min også hadde blitt litt snurt hvis jeg hadde krevd smoking som dresskode i bryllupet vårt da hadde jeg krevd at alle måtte leie/kjøpe seg smoking og at alle kvinner måtte ha flotte kjoler. Mammaen min hadde blitt flau over hvor krevende jeg hadde vært ovenfor gjestene.

Jeg vet ikke hvordan mammaen din er men kanskje hun føler at hun ikke er fin nok for datteren sin.

Det er ingen krav om smoking selv om det er oppgitt dresskode smoking!