Borgerlig vielse

[Labella]

Er det noen som skal gifte seg, eller har giftet seg, borgerlig her inne? Jeg vil gjerne høre litt om hvordan dere gjør det, spesielt med tanke på seremoni o.l. Har dere vært i kontakt med Humanetisk forbund eller ordner dere alt selv?

Er det forresten noen av dere som har fått negative reaksjoner fra omverdenen på å velge borgerlig vielse?

Temaet er ikke helt aktuelt ennå, men den dagen jeg gifter meg vil jeg ha en vakker og fin seremoni uten noe religiøst aspekt, og er veldig interessert i å høre om andres erfaringer!

[Lisle]

foreldrene mine giftet seg borgerlig, ikke fordi de ikke tilhører statskirken men fordi det var billigere. jeg var ikke født da men jeg har aldri hørt noen negative kommentarer. moren min hadde forøvrig på seg en rød kjole og så kjempeflott ut

[Bimbo]

Foreldrene mine giftet seg borgerlig, selv er jeg døpt og konfirmert utenfor kirken. Har aldri fått noen negativ respons verken fra familie eller venner. Mange tenker nok på borgelig vielse som å "stikke en tur" på rådhuset og skrive under på noen papirer, men med litt fantasi kan jo det bli en like fin og romantisk (om ikke mer) seremoni som den kirkelige. Personlig skal jeg ha et nyydelig bryllup- uten prest. Det blir liksom noe hyklersk, synes jeg, å stå der i kirken, når man ikke har et snev av religiøs overbevisning

[Gjest Zalomine]

Min onkel giftet seg borgerlig for noen år siden (hans andre gang da, uten at det hadde noe med saken å gjøre) Det var en NYDEILIG seremoni, utendørs i vakre omgivelser (Fredriksten festning i Halden, sermonien ute, festlighetene inne, det var flott) Ingen i familien reagerte negativt på dette. (parets to barn er heller ikke døpt, men har hatt borgerlige navnefester (nei, Bimbo, du er ikke døpt borgerlig, dåpen er kristelig, men en flott navneseremoni har du nok hatt) uten at noen har reagert på dette heller)

Min samboers foreldre giftet seg også borgerlig etter det jeg har forstått. Når han var 10-12 år, og uten å fortelle dette til noen. (Han ringte sin bestemor etterpå og sa midt i samtalen.. "forresten mormor, jeg ringte egentlgi for å si at mamma og pappa ikke er samboere mer....." Etter en lang stillhet la han til "de giftet seg i dag!")

Det jeg vil frem til her er at en borgerlig vielse, det kan være så mangt. Noen vil kanskje føle seg "snytt for en fest" om du velger den siste løsningen, men det er uansett DITT valg. Men, om du ønsker en fantastisk flott, nydelig vielse, borgerlig, så ser jeg ingen grunn til at noen skulle reagere på dette (med mindre du kommer fra en ultrakonservativ, dypt religiøs familie da) Og, det kan bli en FLOTT seremoni ja.

[Furstina]

Vi gifte oss borgerligt i Norge i augusti 2002 och ordnade allt själva. Vi var tvugna att skicka in papper både till Sverige och Norge eftersom jag är svenska och min man norrman. Vi fick en del (mycket) hjälp med middagen av min svärmor och med andra förberedelser av min mor.

Själva cermonin går ju ganska fort men texten är vacker. Mycket vacker. Se citatet nedan.

Hur ni sedan är klädda och vill fira er dag är helt upp till er. Jag hade en brudklänning/kjole och min man en grå dress. Vi valde att bara ha med våra mammor som vittnen/förlover och åkte sedan en liten båttur med våra pappor till huset där "alla" gästerna väntade. Vi var bara 12 vuxna och 6 barn allt som allt. Läs och se mer på vår bröllopssida.

FORM FOR BORGERLIG VIGSEL

(Fastsatt ved kongelig resulosjon av 19. januar 1996)

Kjære brudepar,

Dere har kommet hit i dag for å bli viet til ektepar. Jeg vil minne dere om hvilken stor og viktig begivenhet det er når to mennesker velger å leve sammen i ekteskap. Ved å inngå ekteskap, lover dere hverandre samhold og støtte i alle livets forhold, både i medgang og motgang.

Men dere lover hverandre mer:

Ekteskapet innebærer at dere lover hverandre kjærlighet og troskap. Det å love hverandre kjærlighet for resten av livet, er det vanskeligste løfte vi kan gi et menneske. Det krever at dere setter dere høye mål for samlivet, og det krever deres oppriktige vilje til å strekke dere mot disse målene, i dag og i tiden som ligger foran. Det er dette dere lover hverandre her i dag.

Ved å inngå ekteskap, blir dere en enhet, men dere fortsetter også å være to selvstendige og likestilte mennesker. Det er ingen motsetning mellom kjærlighet og samhold på den ene siden, og frihet og selvstendighet på den andre. Kjærlighet er også å vise respekt for hverandre.

Det er en rett jeg har, men også en plikt som er pålagt meg etter loven, å legge dere to nå alvorlig på hjertet at dere skal leve etter det løftet som dere gir hverandre her.

Og nå:

Jeg spør deg først: Brudens namn

Vil du ha: Brudgummens,

som står ved din side til din ektefelle?

Så spør jeg deg: Brudgummens,

Vil du ha Brudens namn,

som står ved din side til din ektefelle?

Siden dere nå - i vitners nærvær - har lovet hverandre å leve sammen i ekteskap, erklærer jeg dere med dette for å være rette ektefolk.

Visst har vi fått kommentarer, både positiva och negativa. Mina svärföräldrar försökte först få oss till att ha bara en liten religiös cermoni men accepterade snart att vi inte ville ha en religiös vigsel.

Min ena svägerska tyckte vi hade skrivit fint (på hemsidan) om varför vi ville gifta oss och varför vi ville ha det borgerligt och med bara familjen.

Någon av mina vänninnor har nämnt att "det inte är på riktigt" om det inte är stort och i kyrkan. Sådant kan göra ont och kännas lite ledsamt. Å andra sidan har jag vänner som tycker det är bra och starkt att göra som man vill och inte lyssna på släktens traditionsbärare som "kräver" att det ska göras på ett visst sätt.

Den vanligaste bilden man ser i tidningar, läser om och kanske pratar mest om är bilden om "det stora bröllopet". Stor bukett, dyr kjol, fin kyrka, stor middag osv... det är mer planering och mer styr kring en sådan, det är också mer att skriva om på stora uppslag än om det borgerliga och kanske lite mer nedtonade bröllopet.

Jag hade inte velat haft det annorlunda, vi fick en fantastisk dag, stor, härlig, glädjefylld och framför allt fick vi varandra. (och vi spenderade inte en förmögenhet på dagen). I sommar kommer vi tillbaka till Norge lagom till vår bröllopsdag, då ska vi se om brudbuketten torkat fint, njuta av minnena och skaffa oss flera härliga minnen.

Lycka till med att få DIN dag såsom DU vill ha den när det är dags.

[turvid]

Labella: Vi giftet oss borgerlig i regi av Humanetisk forbund. Det var en vakker seremoni med musikk, kor og personlige taler. Ja og ringseremoni. Det var nok litt spesielt for så vidt jeg vet har ikke HF fått tillatelse til å vie par enda (men de søker om det). De kan uansett være behjelpelige med seremoni, men selve vielsen må være hos en dommer.

Flere har giftet seg med dommer tilstede og laget egne vakre seremonier, som noen skrev om her. Problemet er at dommere ikke lenger har lov til å ta seg betalt for dette, og dersom du ikke kjenner en fra før kan det være vanskelig å finne noen som gjør dette gratis på fritiden.

Ingen reagerte negativt på at vi ville ha en borgerlig seremoni, (flere hadde nok reagert dersom det hadde vært i kirken).

Ta kontakt med HF, så hjelper de deg sikkert! Lykke til!

[Klips]

Vi giftet oss borgerlig, fordi vi ikke er religiøse.

Hadde likevel hvit kjole med slep og stor fest etterpå.

Vi giftet oss i tinghuset i Oslo, alle gjestene var samlet på trappen foran da pappa og jeg og min forlover kom gående fra frisøren der han hentet oss, så jeg fikk "kirkegulv" følelsen også.

En kan legge til ting selv til seremonien, men vi ville ha den så enkel som mulig. Det var plass til alle våre 50 gjester i seremonirommet, vi satte på ringer og kysset og full pakke. Paljetter ble kastet da vi kom ut på trappen igjen.

Negative kommentarer har vi ikke fått, men vi har blitt spurt hvorfor mange ganger, noe jeg tror ikke skjer så ofte med de som gifter seg i kirken.

Dessuten ble nok en del overrasket over at jeg skulle ha kjole med slep og alt det der.

Men jeg skulle gjerne fått flere negative kommentarer jeg, så kunne vi fått en skikkelig diskusjon ut av det

Angrer ikke et sekund på at jeg valgte akkurat det bryllupet som føltes riktig for meg.

Lykke til!

[Gjest Zalomine]

Angrer ikke et sekund på at jeg valgte akkurat det bryllupet som føltes riktig for meg.

Ja, det er nettopp det! Velge det som passer brudeparet, ikke det som passer alle de kjenner. DET er grunnleggende rett! (for meg inkluderer det kirka, men for dem som føler det ikke er rett, ja så er det ikke rett, da velger man et annet alternativ.) Det er nettopp dette. Velg det som passer dere!

[August]

Vi giftet oss borgelig, noe annet var ikke aktuelt.

Jeg ville helst ikke ha så stort bryllup, men mannen min ville ha selskap med hele sin familie og noen venner.

Vi var heldige i og med at de hadde vielse noen lørdager også. Jeg hadde brudekjole og brudebukett, men ikke slør og slep. Mannen min og guttene våre hadde sjakett. Vi ville ikke lage selve sermonien noe lengre med musikkinslag eller lignende, men det er fult mulig. Vi vekslet ringer og kysset, selvfølgelig. Vi hadde også sett for oss at det bare var den nærmeste familie som kom til tinghuset, men veien dit hadde de fleste gjestene funnet. Det ble veldig koselig, med gratulasjoner og bildetaking på utsiden.

Så en borgelig vielse blir til det du gjør den til. Mitt råd er VELG DET SOM ER RIKTIG FOR DERE.

[Labella]

Tusen takk for mange svar og fine innspill :D Kjempefin bryllupsside, Furstina, den skal jeg studere enda mer inngående!

Jeg er ikke redd for negativ respons fra min familie eller venner, men dessverre er nok samboeren min litt redd for hva hans familie vil synes... hmmm ikke helt lett det der :-?

Men vi skal nok klare å vise dem at det går an å gjøre det både vakkert og rørende selv om vielsen ikke foregår i kirken!

(jada - når den tid kommer... :blunke: )