Hvordan tilgir man en utro ektemann?

[Gjest mirandamiller]

Jeg har en ektemann som har vært utro i fylla to ganger de siste årene. Han angrer fælt og kan ikke sjøl fatte hva han har drevet med (sier han), og går aldri ut mer uten meg. Jeg vil gjerne tro på han, og sliter fælt med å tilgi. Er det noen som har gode råd?

[Gjest Mysticgirl]

Jeg har en ektemann som har vært utro i fylla to ganger de siste årene. Han angrer fælt og kan ikke sjøl fatte hva han har drevet med (sier han), og går aldri ut mer uten meg. Jeg vil gjerne tro på han, og sliter fælt med å tilgi. Er det noen som har gode råd?

Da er han jo ikke til å stole på om han har gjort det to ganger allerede! Da stoler han jo ikke på seg selv engang om han må ha deg med seg ut for hver gang!

Jeg hadde hatt seriøst problemer med å tro på han jeg også ja..

[trønderrock]

Man tilgir ikke, man kaster dem på dør!

[Gjest Bellatrix]

En gang kunne jeg ha tilgitt, men to? Det tvilelr jeg på.

[Gjest Piper]

Hvordan skal du kunne stole på han igjen, når han ikke stoler på seg selv? Han har valgt å være utro, ikke bare en gang men to ganger, og det hadde vært to ganger for mye for meg.

Er han verdt å satse på?

Gjør han alt for at det skal bli bra igjen?

Er han lei seg, eller likegyldig til dette? Han kan si han er lei seg, men væremåten hans kan si noe helt annet?

Er du villig til å jobbe, for å få dette til å fungere igjen? Det krevs mye arbeid, og mye frustrasjon. Så av og til kan det kanskje lønne seg å starte helt på nytt, med en annen person.

[wondergirl]

Det er vel bare du selv som vet om du kan klare å leve med det. Jeg hadde nok ikke greid å gjenopprette tilliten til ham, i hvertfall ikke hvis det hadde skjedd to ganger. Jeg kunne heller ikke ha vært i et forhold med en som jeg alltid måtte "passe på" så han ikke foretok seg noe han ikke skulle, såpass voksen får han da være selv. Skal du alltid passe på ham? Hvordan kommer du til å føle det neste gang han skal på julebord, f.eks, eller andre sosiale tilstelninger som du ikke kan være med på?

Men tiden leger alle sår, som de sier, og man venner seg jo til de utroligste ting, så det kan godt hende at du etter lang tid kan klare å stole på ham igjen. Hvis du orker å leve med dette så lenge. Og så kommer jo alt an på om han viser at han er tilliten verdig...

[Gjest mirandamiller]

Hvordan skal du kunne stole på han igjen, når han ikke stoler på seg selv? Han har valgt å være utro, ikke bare en gang men to ganger, og det hadde vært to ganger for mye for meg.

Er han verdt å satse på?

Gjør han alt for at det skal bli bra igjen?

Er han lei seg, eller likegyldig til dette? Han kan si han er lei seg, men væremåten hans kan si noe helt annet?

Er du villig til å jobbe, for å få dette til å fungere igjen? Det krevs mye arbeid, og mye frustrasjon. Så av og til kan det kanskje lønne seg å starte helt på nytt, med en annen person.

Jøss, så overfladiske dere er! Har man noen garanti for at det blir bedre med en annen person, en som man bruker år på å bli kjent med? Jeg vil ikke ha noen annen ektemann, han er en god mann som fungerer og en god far for sine barn, vi er etablerte og har ellers et godt liv. Bortsett fra det at jeg har vanskeligheter med å tilgi, med å tro, ha tillit til han i kjærlighetslivet. Mulig jeg uttrykte meg klossete i første innlegg, men jeg søker altså råd om hvordan jeg best kan takle det. Jeg lever i den tro at det ikke skjer igjen og gir han en siste ny sjanse.

[Gjest Piper]

Jøss, så overfladiske dere er! Har man noen garanti for at det blir bedre med en annen person, en som man bruker år på å bli kjent med? Jeg vil ikke ha noen annen ektemann, han er en god mann som fungerer og en god far for sine barn, vi er etablerte og har ellers et godt liv. Bortsett fra det at jeg har vanskeligheter med å tilgi, med å tro, ha tillit til han i kjærlighetslivet. Mulig jeg uttrykte meg klossete i første innlegg, men jeg søker altså råd om hvordan jeg best kan takle det. Jeg lever i den tro at det ikke skjer igjen og gir han en siste ny sjanse.

Er jeg overfladisk, fordi jeg mener du bør tenke deg godt om?

Og har dere det så fantastisk bra, forstår jeg ikke hva du egentlig behøver hjelp med. det er jo bare til å tilgi han, for ut i fra ditt innlegg burde jo ikke det være noe problem. Og nei man har ingen garanti med en annen heller, men jeg ville faktisk valgt det ukjente fremfor det kjente i en slik sak som dette. Min mann ville rett og slett ikke vært verdt å tilgi, om han hadde valgt noe slikt.

I mitt forhold er tillitten noe av det viktigste, og det hadde ikke spilt noen rolle om hvor fantastisk far han hadde vært om jeg ikke hadde klart å stole på han. Og far kunne han ha vært, uten at jeg måtte dele livet mitt med ghan. Og jeg anser ikke meg selv som overfladisk, fordi jeg ikke hadde vært villig til å tilgi noe slikt. Han hadde valgt å være utro, da må han også ta konsekvensene for det. Og i mitt forhold ville han blitt singel, for jeg ville ikke klart å stole på han siden ahn faktisk har gjort det to ganger.

Som jeg sa til deg tidligere, må dere jobbe hardt for å komme dere over dette. Han må bli "en åpen bok", som forteller deg alt du ønsker å vite. Etter en stund må du slutte å spørre om alt, og prøve å stole på det han sier. Men som sagt bør han fortelle deg alt, for å gi deg tryggheten tilbake. Og selvfølgelig bør han gjøre det han sier, for en løgn til så vil du nok ikke klare å tilgi han igjen.

Men neste gang du legger ut en tråd, bør du kanskje være litt mer takknemlig for at folk gidder å svare deg.

Endret 21. mai 2007 av Piper

[trønderrock]

Jeg snakker for meg selv når jeg sier at jeg ikke hadde klart å tilgi...

Hvordan du skal klare dette vet jeg ikke om jeg har noen gode råd til. Men noe din mann kunne gjort for å vise at han virkelig er oppriktig lei seg og ikke vil at det skal skje igjen, er å slutte å drikke så slipper han å miste fatningen!!!

Hva med samlivsterapeut?

[Gjest Mysticgirl]

Er jeg overfladisk, fordi jeg mener du bør tenke deg godt om?

Og har dere det så fantastisk bra, forstår jeg ikke hva du egentlig behøver hjelp med. det er jo bare til å tilgi han, for ut i fra ditt innlegg burde jo ikke det være noe problem. Og nei man har ingen garanti med en annen heller, men jeg ville faktisk valgt det ukjente fremfor det kjente i en slik sak som dette. Min mann ville rett og slett ikke vært verdt å tilgi, om han hadde valgt noe slikt.

I mitt forhold er tillitten noe av det viktigste, og det hadde ikke spilt noen rolle om hvor fantastisk far han hadde vært om jeg ikke hadde klart å stole på han. Og far kunne han ha vært, uten at jeg måtte dele livet mitt med ghan. Og jeg anser ikke meg selv som overfladisk, fordi jeg ikke hadde vært villig til å tilgi noe slikt. Han hadde valgt å være utro, da må han også ta konsekvensene for det. Og i mitt forhold ville han blitt singel, for jeg ville ikke klart å stole på han siden ahn faktisk har gjort det to ganger.

Som jeg sa til deg tidligere, må dere jobbe hardt for å komme dere over dette. Han må bli "en åpen bok", som forteller deg alt du ønsker å vite. Etter en stund må du slutte å spørre om alt, og prøve å stole på det han sier. Men som sagt bør han fortelle deg alt, for å gi deg tryggheten tilbake. Og selvfølgelig bør han gjøre det han sier, for en løgn til så vil du nok ikke klare å tilgi han igjen.

Men neste gang du legger ut en tråd, bør du kanskje være litt mer takknemlig for at folk gidder å svare deg.

Enig med deg.Bra innlegg

[bella domina]

En gang kunne jeg kanskje levd med. Kanskje - om han angret og jeg fikk vite det leeeeenge etterpå.

Men TO ganger? Nix, det verken ville eller kunne jeg tilgitt.

Det ville bety at han drakk seg full, hadde sex med en annen og så kom hjem til meg. Uten skikkelig dårlig samvittighet, uten anger nok til å være redd for å miste meg, uten å analysere hva som hadde skjedd og hvordan han skulle unngå det. For om han hadde hatt en eller flere av de tingene, ville han ikke gått ut, drukket seg full og kn*llet enda en dame!!

At han ikke stoler på seg selv syns jeg er kjempeskummelt også. Om han ikke går ut alene fordi DU ikke stoler på ham, skjønner jeg det. Men om han ikke går ut fordi han er redd for at HAN ikke kan styre seg om det kommer et kvinnemenneske og byr seg frem - well....

Egentlig bør han vel slutte å drikke seg full som en begynnelse. OM han ellers er så fantastisk som du sier, må det jo endre personligheten hans, siden han i fylla driter i familien for et kn*ll.

[Fresi]

Hvis du ønsker å tilgi ham, og dere begge ønsker å fortsette forholdet, ville jeg vurdert å oppsøke en nøytral tredjepart. Enten parterapi/familievernkontor, eller en samtalepartner for deg selv (men helst det første).

Utroskap medfører så mange vonde følelser og tillitsproblemer at det kan være lurt å få litt hjelp til hvordan håndtere veien videre. Og det kan være et sted hvor han og dere kan finne ut av hva det er som gjør at han har vært utro. Verdt et forsøk når det er slik at du ønsker å tilgi, synes jeg.

Lykke til

[Mystiq]

Støtter at du må selv finne ut om du vil leve med risikoen om at han kan såre deg igjen....

Jeg hadde aldri kunne tilgitt utroskap da tilliten ville blitt borte...hva har en å hente i et forhold der det ikke eksisterer tillit?

[Gjest mirandamiller]

En gang kunne jeg kanskje levd med. Kanskje - om han angret og jeg fikk vite det leeeeenge etterpå.

Men TO ganger? Nix, det verken ville eller kunne jeg tilgitt.

Det ville bety at han drakk seg full, hadde sex med en annen og så kom hjem til meg. Uten skikkelig dårlig samvittighet, uten anger nok til å være redd for å miste meg, uten å analysere hva som hadde skjedd og hvordan han skulle unngå det. For om han hadde hatt en eller flere av de tingene, ville han ikke gått ut, drukket seg full og kn*llet enda en dame!!

At han ikke stoler på seg selv syns jeg er kjempeskummelt også. Om han ikke går ut alene fordi DU ikke stoler på ham, skjønner jeg det. Men om han ikke går ut fordi han er redd for at HAN ikke kan styre seg om det kommer et kvinnemenneske og byr seg frem - well....

Egentlig bør han vel slutte å drikke seg full som en begynnelse. OM han ellers er så fantastisk som du sier, må det jo endre personligheten hans, siden han i fylla driter i familien for et kn*ll.

[Gjest mirandamiller]

Beklager, tullet litt med innleggene.

Ja, jeg har jo fått mange betraktninger fra dere om utroskap. Og det ER et poeng at man må slutte å drikke hvis man ikke har kontroll på seg sjøl.

Men jeg forstår nå at dette forumet er ikke rette stedet for å søke råd, til det vet dere for lite. Er sikker på at om man hadde kunnet skrive alt hvordan det henger sammen, ville rådene deres kanskje vært annerledes. Ting er ikke så sort-hvitt.

Min mann angrer på det han har gjort og har vært deprimert i månedsvis etter de to sidesprangene som skjedde med noen ukers mellomrom i en periode på fire måneder hvor jeg var utenlands med ungene. Og ja, han fortalte det ikke for leeeenge etterpå (to år) og ja, han drikker svært lite og sjelden nå for tiden. Nå har vi omsider et godt sexliv, men jeg klarer ikke å tilgi og glemme at han har vært utro. Det dukker opp som troll i eske av og til og gjør meg veldig destruktiv. Det er disse problemene jeg vil til livs.

Men takk for omtanke og solidaritet.

[Gjest CharlotteYork]

Det er jo åpenbart at han ikke kan drikke alkohol, slik han holder på i beruset tilstand!

Ellers har jeg ikke så stor tro på skilsmisser. Man lover å bli hos hverandre i gode og onde dager og da får man jo gjøre det. Man bør jo også tenke på familie og venner og det oppstyret en skilsmisse vil føre til. Har man problemer får man løse de innenfor hjemmets fire vegger og heller ikke belemre andre med sine ekteskapsproblemer.

Lykke til

[Snasen]

Du kan ikke velge om du skal tilgi dette. Det er noe som kommer av seg selv etter oppbyggelsen av det å kunne stole på han igjen (hvis du klarer å bygge opp den følelsen igjen). Få klarer det, mange blir bittre, men da har de i det minste prøvd.

[bella domina]

Men jeg forstår nå at dette forumet er ikke rette stedet for å søke råd, til det vet dere for lite. Er sikker på at om man hadde kunnet skrive alt hvordan det henger sammen, ville rådene deres kanskje vært annerledes. Ting er ikke så sort-hvitt.

Vi vet jo ikke mer enn du velger å fortelle oss, og må svare i forhold til det. Eller holde oss unna tråden. Slik vil det være i alle forum. Du trenger sannsynligvis rådgivning personlig og sammen med mannen din om du skal få råd som er "riktige" for dere.

For meg er utroskap sort-hvitt. Jeg har opplevd det både som den utro og som den som blir bedratt. Svart: Man velger å kn*lle en annen enn kona/mannen - Hvitt: Man velger å være tro mot partneren sin.

Ingen gråsoner for meg, dessverre. Og det gjelder uansett forholdene rundt. Man kan ikke ha "nesten" sex. Eneste formildende omstendighet i mine øyne for å ha sex med andre enn partner, er om man har en gjensidig avtale om at det er ok, noe dere ikke hadde.

Jeg syns ikke det er noen unnskyldning at du var utenlands, jeg syns ikke det er formildende at han angrer (skulle bare mangle). MEN jeg syns det er fint om du vil holde sammen, siden dere har barn. Allikvel er det han har gjort utilgivelig i min verden. Det du må se er om du kan leve med det. Og slik du beskriver det kan du ikke leve GODT med det uten at dere får ekstern hjelp.

[ceca]

man sier at

"man kan knuse et glass,

lime det sammen igjen

og forsatt bruke det.

Men arrene vil alltid være synlig."

Slik er det i forhold også. Du har tilgitt mannen din. Du ønsker å leve med han. Men du kommer aldri til å glemme. Det vil blekne, slik gamle arr gjør, men glemme det helt skjer ikke. Du har valgt å leve med det og det du må gjøre er å lære deg å leve med det. For det velge å leve med det er en ting, og å leve med det er en annen ting. Noen mennesker ser ut til å "glemme" fort. Andre bruker lengere tid.

At det har skjedd to ganger, er for deg ikke et tema. Det har du godtatt.

Hvordan du lettest skal ha en hverdag, hvor dette ikke dukker opp er temaet for deg.

Da må spørsmålet bli -

i hvilken situasjoner dukker tankene/minnene om dette opp?

hva trigger minnene?

Kan dere klare å unnå disse triggerne mest mulig?

Drar du det frem i enhver diskusjon? (for det bør du nok ikke gjøre..)

Det kan hende det bli som man gjør med forbier - når tanken kommer, trekk pusten ned i magen og si til deg selv at gjort er gjort og han kommer ikke til å gjøre det mere.

Jeg vil bare si at jeg forstår at dette er vanskelig. Desverre er ikke et samliv lett. Noen får noen typer vonde minner andre får andre typen vonde minner.

Noen velger å leve med det, andre ikke.

Kan hende , om det er en stor belastning for deg, at du kunne prate med en tredjeperson om dette. Men spørsmålet er om noen har noen gode "overlevelses-triks". Det tviler jeg nemlig på. Man må vel selv bare jobbe med tankene og følelsene sine rundt det.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Som du sier så er ikke alt sort/hvitt og veldig enkelt. Det er mange her som sier at de hadde avsluttet forholdet, men ofte er det som egentlig skjer noe helt annet. Jeg hadde også den holdningen da jeg var yngre, men ting endrer seg.

Jeg har selv opplevd utroskap. Jeg vet ikke om jeg klarer å tilgi det, men etter å ha tenkt gjennom dette en god stund (flyttet ut), er jeg villig til å prøve på nytt. Men tror å få inn en nøytral tredjepart kan være lurt.

Det jeg har merket meg de siste månedene, er at vi snakker mye bedre sammen enn vi noensinne har gjort. Men det er bare små ting som skal til før jeg blir usikker og lurer på om han er ærlig. Han er tålmodig og vet at dette kommer til å ta tid. Selvfølgelig stoler jeg ikke helt på han, men det er en lang prosess som vi er villige til å prøve. Målet er jo at tilliten skal komme gradvis, men nå er det en del han ikke "får lov" til.

Det som bla gjør at jeg er villig til å prøve, er andre par som har opplevd utroskap. De som har prøvd igjen, har kommet seg gjennom det. Det har ikke vært enkelt, men de har klart å bygge opp tilliten på nytt og har det bra sammen. Jeg har spurt et par av de om råd. Det de sier er at mens det sto på tvilte de mange ganger, men nå er de tilbake, bare med mer visdom og faktisk tillit.

lykke til