hvordan skal det føles etter 5 år sammen?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg klarer ikke å kysse han med ekthet. han sier jeg har vedrens beste kyss, men jeg gjengjelder ikke den oppfatningen.

i starten av forholdet var jeg usikker på om det var han jeg ville ha. jeg slo opp flere ganger. men jeg ble glad i han, han ble tryggheten for meg, vi hadde det fint og ting ballet på seg. vi fikk et barn.

de siste to åra har vært tøffe. mye krangling. har bestemt meg for å gå flere ganger. men har bitt tenna sammen. for dattera mi aller mest, men også fordi han har mange gode kvaliteter. samt at jeg var redd for å ikke takle å bli alenemor, og bli alene, jeg liker nemlig ikke så godt å være alene.

vi har verdens fineste sted vi bor, alt er trygt og godt. men vi har hatt veldig dårlig råd og det har vært tøft.

jeg føler ikke at jeg har noe spenning og dynamikk i forholdet mitt lenger. han er veldig god, men jeg kjeder meg.

jeg føler ikke at det er rett. men jeg klarer ikke å kutte strengen. redd for å bli alene, redd for at jeg kanskje har det bedre enn jeg ser nå. at jeg vil angre.

men jeg har tvilt på han så mye, selv om jeg er fryktelig glad i han. likevel føler jeg en connection som jeg ikke klarer å kutte.

er det vanen? jeg svaner å være forelsket, og gløde. og gi masse av meg for å holde han hos meg. jeg gir liksom litt beng når vi er sammen. men jeg er glad i han og vi lat han skal ha det bra.

også tenker jeg på det å bli alenemor. men han er dog en fantastisk far, som greier fint å være alenefar hvertfall. men så vil jeg ikke at hu skal dele opp livet sitt heller. hvis hun skulle bodd hos faren sin hadde jeg følt at jeg hadde sviktet totalt som mor. kasnkej jeg bare hadde trengt det en periode, for å komme meg litt ovenpå. uff uff uff det kverner i hodet mitt hele tiden

hvorfor kan jeg ikke bare elske han når han er så fin fyr. jeg tror noen andre kunnet elske han bedre, iallefallsette bedre pris på han...

[iselin]

Hei!

Skjønner at du ikke har det godt,og at det er vanskelig!

Har du prøvd å ta det opp men mannen din!

Kanskje kan dere sammen få forholdet på fote igjen.......Et forhold går jo opp og ned,og det man kan jo føle at alt er håpløst til tider!

Men man er 2 i et forhold,så ikke sitt med alt dette aleine...........

Ta mot til deg,og ha god tid å sett dere ned å prat..

Jeg og min mann hadde vært sammen i 18 år da jeg fikk vite at han hadde vært utro i de siste 5ÅÅÅÅRRREENNEE,med samme dama...

Hvorfor kunne ikke han komt til meg å fortalt ossen han hadde det,at vi nå måtte gjøre noe for at forholdet skulle fungere,eller at vi gikk vær vår vei..MEN han valgte letteste veien i første omgang..

Jeg vet at dette ikke kan sammenlignes,men det er bedre å prate sammen,enn at man sårer hverandre unødvendig......Når det er barn i bilde er det også viktig at man kan snakke sammen.Det blir mange felles sammenkomster.....

Jeg skulle i hvertfall ønske min x hadde hatt mot til å komme til meg først......

Gir deg MASSSE mot,og håper dere greier å løse dette....

Klem