Sosialt isolert når man

[Gjest Gjest_guttebass_*]

Både jeg og min kjære har merket at etter at vi ble sammen, blir vi ofte "glemt" når vennekretsene våre skal ha fester, arrangementer o.l. Vennekretsene består i stor grad av single.

Hvis man har en tilstelning, og en singel velger å avstå fra å komme, med begrunnelsen at man er sliten etter jobb, skal slappe av, etc. så er dette tilsynelatende helt greit og stilles ingen spørsmål ved. Hvis en som er i et forhold bruker samme begrunnelse, så er man satt, kjip, tøffel osv, selv om dette svært sjelden er grunnen til at man ikke stiller opp. Dette brukes også som grunn til å

spare invitasjonen neste gang.

Er det en utbredt oppfatning at folk som er opptatt, er så mye mindre tilgjengelig enn andre når det gjelder sosiale sammenkomster?

[Gjest Gjest]

Dette oplevde vi også. Jeg er dame, men det skjedde han også. En gang gikk han på butikken, men bestemte sge for å stikke innom en kammerat på veien og glemte tiden helt. Jeg ringte og sa han måtte komme fordi jeg faktisk stod og baket go trengte den melka han var på vie for å kjøpe, da var han plutselig tøffel... Dette får jeg høre enda mange år etter hvilken tøffel han var som gikk på butikken bare jeg ringte(det at han faktisk var på vei dit uansett nekter de å høre på) Single gutter setter dette stempelet på alt har jeg intrykk av.

Selv når jeg var på byen og kanskje ville hjem i to tiden til en gutt som lå i senga å ventet på meg var jeg kjedelig og ei kjip kjerring, men hun som gikk før meg for samme grunn men til et ONS var helt greit.

Vi ble ikke invitert ut, fordi vi hadde jo uansett hverandre, og når han valgte å kutte ned på drikkingen (fordi det var begynt å bli så mye at det var et problem for HAM, ikke bare meg) så var han pisket, om en annen holdt seg edru den kvelden var det helt ok.

Heldigvis forandret dette seg etter en stund, når de så at vi faktisk ikke hadde forandret oss så mye fordi om vi var kjørester. Men vi måtte bevise det, og passe på å henge me på alt og ikke være hjemme før de godtok at vi ikke kom en gang eller to. Utroli teit, men sånn var det nå. Nå er dette ikke et problem lenger og vi stiller på lik linje med andre.

Jeg tror det er en norm blandt mange (ikke alle) single at når man blir sammen med andre må man forandre seg, og de leser derfor inn dette i alle handlinger vi gjør. Det eneste vi kan gjøre er å bevise at dette er feil. Min man sa også i fra til den ene kammeraten sin at han ikke gadd å høre på slikt pisspreik lenger, og at han enten fikk holde meningene sine for seg selv eller slutte å ta kontakt alt i alt, og dette ble en vekker for ham i alle fall. En del single vet ikke(eller glemmer) at man faktisk velger å være i et forhold og at det ikke handler om at man er pisket, en tøffel eller ei kjerring. Om man selv velger å forandre sine holdninger skal vennene kunne akseptere at man har forandret seg for forandre seg er noe mennesker gjør hele tiden.

[Annikken]

Kankskje alder spiller en rolle her. Gjengen jeg hovedsaklig henger med nå er fra 25 til over 30, og her forventes det på en måte at man skal bli "tøffel" og tilbringe mye tid med kjæresten når man får en. "Ja da ser vi ikke deg på en stund da". Men det er bare hyggelig ment, kos deg liksom

Det kommer vel an på også hvor stor andel av flokken som allerede er single eller par. Men jeg tror som sagt det blir mer akseptabelt jo eldre man blir.

[Gjest Mysticgirl]

Det som irriterer meg er at kompisene tror at det er jeg som bestemmer om han får dra på slalomtur, fisking osv med kompisene.. Jeg sier at jo du må jo dra og ha det artig med vennene dine!Han sier, men jeg vil jo mye heller være sammen med deg! Også får jeg skylden om han ikke kommer til tross for at jeg har bedt han instendig om å dra!!Så tror de at det er jeg som nekter han når det er han selv som vil være hos meg!!Det irriterer meg så inn i hampen!

[Gjest Gjest]

ja

[Gjest Gjest]

De vil sikkert ha bare single på festen, men da kan du si at du vil være litt alene en kveld også, gjerne inviter meg si, det er litt sunt å være litt fra hverandre da.

[Gjest Gjest_lille meg_*]

Til TS:

I min vennekrets har vi venninner og kamerater som er i forhold. Noen av disse blir ALLTID invitert av oss andre, og dukker ofte opp, like gjerne uten kjæresten som med. Er jo litt hyggelig at man ikke alltid trenger å ha med kjæresten. Et annet vennepar unngår jeg ofte å invitere, det kommer av at hun alltid må ha med seg han bestandig når hun blir invitert på ting. De er veldig avhengig av hverandre og blir sittende mye oppå hverandre. Det er slitsomt å be dem på fest, da andre gjester reagerer på hvordan de oppfører seg. Jeg hadde forstått det om de akkurat hadde blitt sammen, men de har vært sammen i 6 år. Nå vet jeg ikke hvordan dere oppfører dere rundt andre, men om dere er veldig "kjærester" så kan det hende at det er grunnen. Har selv kjæreste, vi blir ofte invitert med på forskjellige aktiviteter. Vi syns det er viktig å kunne dra på fest uten hverandre, men samtidig at det skal kunne gå ann å dra sammen på ting og.

Vet ikke om det her var til noe hjelp, men uansett lykke til!

[Gjest Gjest_guttebass_*]

De vil sikkert ha bare single på festen, men da kan du si at du vil være litt alene en kveld også, gjerne inviter meg si, det er litt sunt å være litt fra hverandre da.

Jeg kan selvfølgelig forstå at det i enkelte sammenhenger er meningen å bare invitere den ene delen av det par, f.eks. å ha en ren guttekveld uten at dama henger seg på,

men da er det ikke noe problem å si ifra om dette? Jeg tror de fleste par, i alle fall de jeg kjenner, har forståelse for at man vil ha enkelte kamerat/venninne -kvelder uten den bedre halvdel.

[Gjest Gjest_guttebass_*]

Nå vet jeg ikke hvordan dere oppfører dere rundt andre, men om dere er veldig "kjærester" så kan det hende at det er grunnen.

Jeg kjenner meg ikke igjen i dette, så jeg tror neppe det er grunnen. Når vi er på

fest sammen, konsentrerer vi oss først og fremst om å være sosiale med andre.

De (relativt få) andre parene i nær vennekrets opplever det samme, og jeg nekter å tro at vi alle er like sære.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg ikke igjen i dette, så jeg tror neppe det er grunnen. Når vi er på

fest sammen, konsentrerer vi oss først og fremst om å være sosiale med andre.

De (relativt få) andre parene i nær vennekrets opplever det samme, og jeg nekter å tro at vi alle er like sære.

Samme her, vi er det minst "kjæresteaktige" paret når vi er ute sammen, men likevel ble vi ikke invitert. Jeg er heller ikke den som drar med meg kjæresten på fest hver gang, men jeg ble som enkelt venninde ikke invitert fordi "jeg hadde jo en å være med likevel" eller "jeg hadde sikkert planer med ham uansett". Jeg beynte å lure på om alle trudde jeg bare skulle sitte hjemme å stikke etter jeg fikk kjæreste.

Kjenner også igjen det om ble beskrevet over om at når han ikke vil ut er det min skyld. Jeg har dradd ham ut av huset, kjørt ham på fest, bedt en annen kammerat av meg ta ham med på poker etc. men nei når han ikke vil en gang er det likevel min feil.

Men som beskrevet over tror jeg det har en del med alderen å gjøre. For oss har dette dempet seg veldig, med årene og var mest uttalt tidlig i forholdet da vi var i begynnelsena v 20 årene. Vi har også motbevist fordommene vi møtte, med det var veldig irriterende å sårende til å begynne med.

Det som var ekstra artig var når en av de værste kompisene hans fikk seg dame, og totalt forandret seg, roet seg ned og pltselig ville ha mye kontakt med oss. Han sa da han innså hvordan det egentlig var og at det ikke handlet om å være tøffel. Når det så ble slutt var det tilbake til "du er pisket". Hun ene venninda mi som også var den som var flinkest til å utelukke meg(jeg kunne jo ikke være med på jentekveld eller tur på byen for jeg kunne ikke snakke om det samme som dem...) har nå alltid med seg kjæresten hver gang jeg inviterer henne på noe, og har vel ikke truffet henne alene det siste halve året. Jeg finner denne ironien velgid trøstende og godter meg litt for meg selv.