Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_Nysgjerrig_*
Skrevet

Hva legger du i ordene "Jeg elsker deg"?

Fortell om første gangen du sa det.. Ble følelsene gjengjeldt?

Hvor lenge hadde dere vært sammen da?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Husker ikke første gangen jeg sa dette til min kjære jeg.. Vi hadde vel vært sammen en stund... Det jeg imidlertid husker, er at det var han som sa det først. Og jeg ble kjempeglad!

Å elske noen... dypt spørsmål ;)

Du har da ihvertfall passert det å være glad i en person. Å elske noen stikker dypere.

I forhold til min samboer da, så er han min beste venn, min beste kritiker (på godt og vondt), den personen av alle i verden jeg liker best å være sammen med, en jeg føler jeg ikke kan klare å være uten, en som utfyller meg og som gjør meg til en bedre person. Jeg gleder meg til å legge meg ved siden av han om kvelden og å våkne ved siden av han om morgenen. Og er han borte natta over savner jeg ham!! Han er for meg verdens vakreste person både innvendig og utvendig.

Det er vel ett sammensurium av dette som gjør at jeg elsker ham...

(hmmmm.... ga meg selv en ide til bryllupstalen her kanskje....)

Skrevet

veldig enig i det trønderrock sier jeg. i tillegg synes jeg at når man elsker noen, så kan man ikke se for seg et liv uten denne personen. :)

Skrevet

Jeg har sagt det til to personer. Han første trodde jeg at jeg elsket. Men følelsene forsvant, det ble slutt. Men senere ble jeg sammen med han jeg er sammen med nå, og jeg husker det var bare noen uker så skjønte jeg at dette var mannen i mitt liv og at jeg elsket han. Jeg kunne se på han og hadde lyst å si det, men jeg turte ikke. Var redd for at han skulle blir skremt vekk visst jeg sa det for tidlig. 4 uker etter at vi ble sammen var vi på stranda, jeg hadde med meg radio og vi lå bare å høre på, plutselig sier han at han elsker meg, ble kjempe gla, men jeg sa ingen ting tilbake da heller. JEg bare så på han, men snakka om det senere så hadde han skjønt det, så jeg hadde ikke trengt å svare. Det var og da jeg lærte at dette var å elske noen, ikke som han første!

Får nesten lyst å klemme kjæresten min jeg nå. :)

Men får vel vente til han kommer hjem fra jobb ;)

Skrevet

Dette er nesten litt pinlig å si, men det tror jeg vi aldri har sagt til hverandre. Det faller seg litt unaturlig på vår dialekt rett og slett (æ ælsk deg....), eller kanskje det bare er oss, at vi ikke er typen som sier det, bare.

Til tross for dette så tror jeg ingen av oss var i tvil om hva den andre følte eller hvor dette bar hen, det ble forlovelse etter to uker og så et impuls-bryllup i utlandet etter et halvt år til vår families store sjokk (vi var tjue år gamle), og alt dette uten å si "jeg elsker deg".

Skrevet

Å si jeg elsker deg er ikke for dumt på noen som helst dialekt! :)

Jeg sier: æ ælske dæ! synes ikke det er dumt i det hele tatt jeg :hjerter_rundt:

Skrevet

Det syns ikke jeg heller!

Sier det jeg og.

Like meningsfult og godt å høre uansett vil jeg tro. Nå har jeg jo bare hørt han si: Jeg elsker deg, mens jeg sier: æ ælskæ dæ!

Fi fin blanding ;)

Skrevet
Å si jeg elsker deg er ikke for dumt på noen som helst dialekt! :)

Sa ikke at det høres dumt ut, men unaturlig ut for oss, og som jeg skriver, så er det kanskje bare oss, og ikke dialekten, at det ikke faller seg naturlig for oss som personer å si det.

Ellers kan man si det på så mange måter, ordene er ihvertfall ikke de viktigste for oss (paret oss, ikke dialektgruppen oss). Det kan sikkert ha noe med oppvekst å gjøre også, ingen av våre foreldre har brukt å sagt hverken "elske" eller "glad i" til oss, litt dårlige til slike kjærlighetserklæringer.

Men når jeg så tenker på mine barn, så er vi veldig flinke med ord der, men da går det mer i "mamma er så glad i deg" osv. Mens min sønn er helt annerledes, og forkynner høyt at han elsker søstra si, barnehagetanta eller Caroline i barnehagen (hun er så pen å se på, sier han), eller mamma... Det er intet skjønnere i hele verden enn å høre ens eget barn fortelle deg at han elsker deg...Smelt!

Skrevet
Hva legger du i ordene "Jeg elsker deg"?

Fortell om første gangen du sa det.. Ble følelsene gjengjeldt?

Hvor lenge hadde dere vært sammen da?

Elsker deg er for meg og kjæresten slik dere beskriver, en jeg vil leve resten av livet med, min aller beste venn, en jeg stoler på, er trofast mot, osv osv.

Kjæresten min brukte flere måneder på å vite at jeg var den rette, derfor visste vi begge at den dagen vi ble sammen så visste den andre at vi elsket hverandre. Han sa det først, og vi snakket om hva ordene betydde for oss, og da vi var enige sa jeg det også. Dette høres ikke særlig romantisk ut, men det var slik vi valgte å gjøre det :)

Så det tok med andre ord ikke mange dagene!

Gjest Gjest
Skrevet

Er gutter redd for å få høre disse ordene?

Hva hadde du sagt om noen sier "jeg elsker deg", og du ikke føler det tilbake?

Skrevet

Jeg synes også trønderrock definerte å elske noen veldig bra, signerer den :)

Første gangen: Vi hadde vært sammen en liten stund, et par måneder kanskje, jeg hadde veeeldig lyst til å si til han at jeg var glad i han. Det viste seg å være fryktelig vanskelig, men han fatta pointet og lot meg(ganske stort smil hadde han også) ikke slippe unna før jeg klarte å presse ut en "E e gla' i dæ", hvorpå han ga meg en god klem mens han lo og sa jeg elsker deg også!

Nå sier vi det daglig, jeg kom meg over nervene etter den hestekuren ;)

Gjest Gjest
Skrevet

Å elske noen betyr for meg at jeg vil være en del av livet til denne personen for alltid.

Jeg vil støtte han og oppmuntre han og gjøre det jeg kan for at han skal føle seg stolt av og bra med seg selv.

Selv om jeg ikke nødvendigvis forstår eller er enig i valgene han tar eller drømmene han har så skal jeg være der. Jeg skal vise kjærlighet ved å være romslig og tålmodig og ikke henge meg opp i bagateller og trøste og være en "klippe" når han trenger det.

For meg betyr det også å kunne sette partneren foran seg selv hvis situasjonen krever det.

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg klarer ikke å beskrive det å elske. Skrev i en mld til min mann at "hjertet mitt har ikke plass til alle følelsene jeg har for deg." Den mld har han tatt vare på.

Det er slik jeg opplever det, både vondt og godt og veldig intenst. Bare tanken på han kan få meg til å kjempe med gråten fordi vi har gått igjennom så mye og han fremkaller en helt vanvittig ømhetsfølelse hos meg.

Det å legge seg inntil han om kvelden er rett og slett lykke.

Skrevet
Er gutter redd for å få høre disse ordene?

Hva hadde du sagt om noen sier "jeg elsker deg", og du ikke føler det tilbake?

Er ikke gutt da, men jeg har opplevd dette. Var blitt sammen med en gutt og bare etter en uke sa han dette til meg. Jeg ble veldig paff og sa bare "gla i deg og" jeg kunne ikke si det samme tilbake. Og jeg så han ble skuffa!

Gjest Gjest_Sofia_*
Skrevet
Er ikke gutt da, men jeg har opplevd dette. Var blitt sammen med en gutt og bare etter en uke sa han dette til meg. Jeg ble veldig paff og sa bare "gla i deg og" jeg kunne ikke si det samme tilbake. Og jeg så han ble skuffa!

Hvor lenge varte dette forholdet da ??

Gjest Gitte
Skrevet

Fra min side kom det etter ca 2 år sammen.. Jeg følte at jeg var så mye mer enn "bare" glad i han og da var "jeg elsker deg" naturlig.

Hva det vil si å elske... hmm...

Sånn jeg føler det er det at jeg trives så godt sammen med han. Han får meg til å le hele tiden, han er en jeg forteller alt til, og den første jeg forteller alt.Jeg vet jeg kan klare å leve uten han, men jeg vil ikke. Nå har vi akkurat kjøpt oss leilighet og ting begynner å falle på plass..

Skrevet

Betydningen av ordet elske har hvertfall for meg endret seg litt med tida... Da jeg var tidlig tenåring så kunne jeg si at jeg elsket en gutt bare jeg syns han var litt kjekk. Eller fordi han sa det til meg, og da skulle jo jeg si det tilbake, ikke sant? ;) Når man var sammen så måtte man jo si "jeg elsker deg"!! :ler:

Etter at jeg møtte kjæresten min har jeg forstått at jeg har sagt disse ordene feilaktig utrolig mange ganger!!

Nå betyr det å elske at uansett hvor trøtt i trynet, ustelt, svett og stinkende, eller eventuelt myggoppspist min kjære måtte være så syns jeg han er verdens nydeligste skapning. :rødme:

+ en del annet, men det er fryktelig vanskelig å sette ord på.

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg er kvinne, har vært samboer og har sagt ordene. Det føltes unaturlig ut å si det. På norsk høres det like teit ut som i en gammel fjernsynsteaterscene.

Jeg gidder derfor ikke å si den setningen igjen.

Man kan fint vise partneren at man elsker ham uten å si de tre ordene. Man kan si hvor glad man er i ham og vise det i handlinger og oppførsel. Det er mye bedre, har jeg kommet frem til.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...