Når er foreldre dårlige foreldre?

[Gjest Bekymret voksen]

Jeg er bekymret for en unge i min omgangskrets.

Jeg lurer på: hva er en dårlig mor/far?

Når skal man reagere?

Når ville du ha kontaktet Barnevernet?

[MissJenny]

jeg synes gode foreldre setter barnas interesser foran egne, men vet også å ta vare på seg selv, fordi det igjen påvirker barna. så dårlig foreldre setter vel egne interesser først, ser ikke barnet og fanger derfor ikke opp dets behov like raskt.

har ikke barn selv, men jeg synes mine foreldre har vært veldig gode. venner i barndommer som ikke hadde det så godt, hadde mor eller far som lå på sofaen etter jobb og drakk cola, røyka og så tv. brydde seg ikke om barnet og overlot det mye til seg selv. det er ikke bra. på høytidsdager endte det med at barnet kom hjem til oss.

[IsaCathrine]

Hm, vanskelig å svare utifra spørsmålet ditt.

Men jeg tror terskelen for å ringe barneværnet ville vært ganske lav. Det er tross alt små, uskyldige barn det er snakk om.

Kan du ikke veldig kort og anonymt fortelle litt om situasjonen du opplever, så blir det lettere å si om man syns det er akseptabelt eller ikke.

Endret 19. mai 2007 av IsaCathrine

[Kosemose]

Du skal kontakte barnevernet når du er bekymret for barns psykiske og/eller fysiske helse og utvikling. Det er mange meninger om barneoppdragelse, og det er mange foreldre som ikke makter å være perfekte hele tiden. Det er dumt, men det er altså ikke disse du skal melde bekymring for. Er du i tvil kan du ringe og legge fram bekymringen din anonymt. Da vil du få råd ang om dette er grunnlag for å melde eller ikke.

[Gjest Frysepulver]

Å ringe BV i hytt og gevær er sikkert ikke noe sjakktrekk, men dersom man over tid ser forhold som virker negativt for barnet kan man kanskje gjøre noe. Jeg ville vel forsøkt å nærme meg familien og sett om jeg kunne råde/hjelpe - dette til tross for at jeg kommer fra en "barnevernsfamilie" med ansatte innen barnevern, fosterbarn osv. Man bør ha i bakhodet at man kan ta feil og det er ikke nødvendigvis kult for uskyldige foreldre å få barnevernet på døra

[Gjest Gjest]

hadde mor eller far som lå på sofaen etter jobb og drakk cola, røyka og så tv. brydde seg ikke om barnet og overlot det mye til seg selv. det er ikke bra. på høytidsdager endte det med at barnet kom hjem til oss.

eehhh, det med sløving på soffan er vel ikke så uvanlig, og i alle fall ikke grunn til å miste omsorgen for et barn.

men å bli totalt oversett derimot, er ikke bra.

det er ikke det at jeg er for å se tv og røyke altså. men... x'n min var sånn, og jeg irriterte meg grønn over at han bare lå på soffan og kula'n. i ettertid ser jeg at barnet mitt hadde det fint for det, de prata sammen, så tv, og spilte kort. men alt fra soffan!

TS: jeg vet ikke jeg... tror vi alle gjør små og store feil hele tida. Men er det sånn at du føler at dette er bare helt FEIL, noe må gjøres, dette kan ikke fortsette, du får vondt i magen, ja da er det kanskje noe galt.

[IsaCathrine]

eehhh, det med sløving på soffan er vel ikke så uvanlig, og i alle fall ikke grunn til å miste omsorgen for et barn.

Å ringe barnevernet betyr ikke at foreldrene minster omsorgen for barna. Kanskje de bare trenger litt støtte, hjelp og oppfølging. Kan jo være mange grunner til at ting ikke går helt som de bør.

[Kosemose]

Å ringe BV i hytt og gevær er sikkert ikke noe sjakktrekk, men dersom man over tid ser forhold som virker negativt for barnet kan man kanskje gjøre noe. Jeg ville vel forsøkt å nærme meg familien og sett om jeg kunne råde/hjelpe - dette til tross for at jeg kommer fra en "barnevernsfamilie" med ansatte innen barnevern, fosterbarn osv. Man bør ha i bakhodet at man kan ta feil og det er ikke nødvendigvis kult for uskyldige foreldre å få barnevernet på døra

Man får ikke barnevernet "på døra" hvis noen har meldt bekymring. Man får et møte med barnevernskurator der meldingen blir gjennomgått. Mange meldinger henlegges etter dette møtet. (men selvfølgelig - å vite at noen har meldt bekymring på deg til bv er helt sikkert veldig ekkelt og belastende!).

At foreldre er litt for sløve, drikker for mye cola og ligger for mye på sofaen er synd, men ikke en meldegrunn i seg selv.

[MargreteJ]

Hvis de er i din omgangskrets, kan du ikke bare spørre de om det er noe i veien ?

[Gjest Frysepulver]

Å ringe barnevernet betyr ikke at foreldrene minster omsorgen for barna. Kanskje de bare trenger litt støtte, hjelp og oppfølging. Kan jo være mange grunner til at ting ikke går helt som de bør.

Dersom noen ringte BV fordi jeg var sliten etter jobb og tok en lur på sofaen - og BV ville gi meg RÅD, da tror jeg at jeg hadde kastet opp på dem

Man får ikke barnevernet "på døra" hvis noen har meldt bekymring. Man får et møte med barnevernskurator der meldingen blir gjennomgått. Mange meldinger henlegges etter dette møtet. (men selvfølgelig - å vite at noen har meldt bekymring på deg til bv er helt sikkert veldig ekkelt og belastende!).

At foreldre er litt for sløve, drikker for mye cola og ligger for mye på sofaen er synd, men ikke en meldegrunn i seg selv.

Jeg vet hvordan det fungerer, men jeg vil vel tro at de aller fleste hadde fått seg en alvorlig knekk etter en slik beskylding

[Kosemose]

Dersom noen ringte BV fordi jeg var sliten etter jobb og tok en lur på sofaen - og BV ville gi meg RÅD, da tror jeg at jeg hadde kastet opp på dem

Veldig enig! Det er bra at folk bryr seg, men å tenke barnevern fordi nabobarnet ikke til enhver tid har gullene rene klær med press i buksene, eller fordi naboen spiser middag på McD litt for ofte, blir veldig feil. Det er noe som heter "godt nok". Om ting ikke er optimalt, så er de kanskje gode nok. Og da skal man ikke melde selv om man er uenig i hvor ofte et hus bør vaskes for å se presentabelt ut.

Jeg vet hvordan det fungerer, men jeg vil vel tro at de aller fleste hadde fått seg en alvorlig knekk etter en slik beskylding

Enig her og. Jeg ville blitt veldig satt ut hvis jeg måtte på møte hos bv fordi noen hadde meldt bekymring for mine barn. Og med det i mente, er det kanskje også greit å oppfordre de som ønsker å melde bekymring på andres barn om å ha guts nok, samt respekt nok for de man er bekymret for - til å gjøre det under fullt navn?

[IsaCathrine]

Dersom noen ringte BV fordi jeg var sliten etter jobb og tok en lur på sofaen - og BV ville gi meg RÅD, da tror jeg at jeg hadde kastet opp på dem

Hehe, ja. Det ville vel de fleste. Poenget var at BV gjør andre ting enn å ta fra foreldrene ungene også.

[Gjest Frysepulver]

Hehe, ja. Det ville vel de fleste. Poenget var at BV gjør andre ting enn å ta fra foreldrene ungene også.

Som du sikkert ser av de andre innleggene mine i denne tråden er jeg fullstnedig klar over hvordan BV jobber og jeg har planer om å bli barnevernpedagog selv. Jobber med barn i dag og har som sagt en familie fullt av alt mulig i barnevernet

[Gjest Frysepulver]

Veldig enig! Det er bra at folk bryr seg, men å tenke barnevern fordi nabobarnet ikke til enhver tid har gullene rene klær med press i buksene, eller fordi naboen spiser middag på McD litt for ofte, blir veldig feil. Det er noe som heter "godt nok". Om ting ikke er optimalt, så er de kanskje gode nok. Og da skal man ikke melde selv om man er uenig i hvor ofte et hus bør vaskes for å se presentabelt ut.

Enig her og. Jeg ville blitt veldig satt ut hvis jeg måtte på møte hos bv fordi noen hadde meldt bekymring for mine barn. Og med det i mente, er det kanskje også greit å oppfordre de som ønsker å melde bekymring på andres barn om å ha guts nok, samt respekt nok for de man er bekymret for - til å gjøre det under fullt navn?

Absolutt, men skjønner det kan være vanskelig i noen saker. I verste fall kan man jo risikere motmeldinger og masse bråk, dette er vel noe mange vil unngå.

[IsaCathrine]

Som du sikkert ser av de andre innleggene mine i denne tråden er jeg fullstnedig klar over hvordan BV jobber og jeg har planer om å bli barnevernpedagog selv. Jobber med barn i dag og har som sagt en familie fullt av alt mulig i barnevernet

Det var du som kommenterte mitt innlegg;)

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

så dårlig foreldre setter vel egne interesser først, ser ikke barnet og fanger derfor ikke opp dets behov like raskt.

Akkurat dette beskriver situasjonen: foreldrene setter barnet i andre rekke.

Er du i tvil kan du ringe og legge fram bekymringen din anonymt. Da vil du få råd ang om dette er grunnlag for å melde eller ikke.

Å ringe BV i hytt og gevær er sikkert ikke noe sjakktrekk

(...)

Man bør ha i bakhodet at man kan ta feil og det er ikke nødvendigvis kult for uskyldige foreldre å få barnevernet på døra

Enig i dette! Det er derfor jeg spør her først... For jeg leste akkurat her på forumet om ei som fikk BV på døra uten grunn.

TS: jeg vet ikke jeg... tror vi alle gjør små og store feil hele tida. Men er det sånn at du føler at dette er bare helt FEIL, noe må gjøres, dette kan ikke fortsette, du får vondt i magen, ja da er det kanskje noe galt.

Ja, jeg har følt flere ganger at det er feil og bekymret meg. Har vurdert en gang før å ringe BV. Det er kanskje grunn nok til at jeg denne gangen bør ringe?

Man får ikke barnevernet "på døra" hvis noen har meldt bekymring.

Er du sikker? Ei jeg kjenner som jobber ved Legevakten fortalte at BV tar hjembesøk samme dag som de får inn melding.

Hvis de er i din omgangskrets, kan du ikke bare spørre de om det er noe i veien ?

Jeg har prøvd, men vil ikke krangle.

Og med det i mente, er det kanskje også greit å oppfordre de som ønsker å melde bekymring på andres barn om å ha guts nok, samt respekt nok for de man er bekymret for - til å gjøre det under fullt navn?

Hvorfor? Hva godt vil det føre at de vet mitt navn?

[Gjest Gjest_Tari_*]

Jeg syns det er vanskelig å svare på dette uten å vite hvilke ting det er du reagerer på.

[Gjest Gjest]

Det som er noe grunn til å kontakte barnevernet for er feks ingen grensesetting. At barna feks er oppe langt på natt fordi det er gøy. De drar på skole/barnehage med blå ringer rundt øynene og har konsentrasjonsproblemer. Og så foreldre som setter seg selv foran barna. Egoister som ikke kan ha normal kontakt og interesse for barna. Det er så utrolig mange punkter at jeg føler det er umulig å skrive opp sånn her. For helheten må vurderes også. Er det barn som går til 12 hver dag og venter på mamma som skal stå opp? Er det barn som får sitte oppe til langt på natt? Er det avvising? Er det mye fravær fra skolen for å "ta litt fri" ?

Altså summen av det hele. Er barna triste, agressive osv osv

[Gjest Frysepulver]

Det var du som kommenterte mitt innlegg;)

:klø: Eh, ja, og så besvarte jeg ditt

[Gjest Gjest]

Hvorfor? Hva godt vil det føre at de vet mitt navn?

Troverdigheten. Hvorfor ikke stå for det du mener?