Typen og kusinen hans..

[Gjest Gjest]

Jeg vet sannelig ikke om dette bare er et problem i min lille hjerne, eller om det faktisk er et problem. Her kommer det.

Min nye kjæreste er utrolig god venn med sin kusine. Ikke noe galt i det for så vidt, jeg syntes kun det var positivt da vi ble sammen for tre måneder siden. Men, jeg merker at jeg begynner å bli sjalu på det fine forholdet de har. Han snakker om henne til alle tider, om hvor grei hun er og om ting de har gjort sammen. Han har stjerner i øynene når de treffes, hun sitter på fanget hans stadig vekk og de klemmer og koser og leier hverandre når vi går ute, de kiler hverandre og koseprater. De minner meg mer og mer om et nyforelsket par... Dette gjør at jeg trekker meg tilbake, føler at han er mer forelska i henne enn meg. Vet at det høres kjempeteit ut siden de er søskenbarn, søskenbarn blir jo liksom ikke forelsket, men det irriterer meg faktisk noe sinnsykt, vannvittig at jeg føler det inni meg.

For hun er jo fantastisk, ikke sant. Ser søt ut utenpå, og er verdens greieste, morsomste person i hans verden. Jeg kan ikke måle meg, enda jeg er damen hans. (Jeg sier altså det jeg føler nå, ikke det han sier.)

Sist vi møttes presterte hun å spørre han om hvor stor penisen hans var.. Ehh.. Jeg fikk nesten brusen i halsen da jeg hørte det. Visste ikke hvordan jeg skulle reagere. Ble bare sjokka, men kanskje jeg overdriver. Hun klappet han også på kinnet og sa kjærlig "Du har skjegg, du... Det er så fint med skjegg. Typen min har ikke skjegg, skulle ønske han hadde det". Jeg følte det ble litt vel "flørtete". Sånne ting gjør hun stadig vekk, og han ser ut til å falle som en flue for det der.

Jeg og denne kusinen hans er kanskje "venner" på overflaten, men jeg kommer liksom aldri innpå henne. Hun tar ikke kontakt med meg, snakker ikke med meg hvis ikke jeg begynner, smiler nesten aldri til meg. Føler ikke at hun liker meg i det hele, så det gjør ikke saken bedre.

Hvordan ville dere reagert? Krisemaksimerer jeg? Er jeg overfølsom? Eller er jeg det i så fall med god grunn? Jeg har ikke turt å ta opp diskusjonen med kjæresten min heller, for da VET jeg nesten at det blir slutt. Jeg vil jo ikke ødelegge det fine forholdet deres. Hun har jo kjent han hele livet, vi har bare kjent hverandre i noen få måneder. Vil ikke be han velge mellom henne og meg, da vet jeg jo at han velger henne. Det blir liksom for dumt. Samtidig irriterer det meg såpass at jeg er småkvalm og sur hele tiden fordi jeg tenker på dette her. Den lille kvalmen sprer seg som en amøbe i sinnet og gjør meg råtten invendig. Jeg klarer snart ikke å tie lenger, heller.

Han er verdens skjønneste fyr, kjæresten min. Vil ikke miste han, men orker ikke gå rundt å være sjalu... Er så vondt...

Håper noen vil svare.

[Gjest Robin Hood]

vist du er sjalu på kusinen hans. Som han deler 15% av genene med som han er i slekt med. Ja for å si det rett ut da er det noe galt med deg.

[Tabris]

Jeg har ikke turt å ta opp diskusjonen med kjæresten min heller, for da VET jeg nesten at det blir slutt.

Hvis du ikke kan ta opp saker som plager deg fordi du da mener det blir slutt, da stusser jeg litt over hva slags forhold det er? Evt. hvilken holdning kjæresten din har til forholdet.

Ønsker du oppriktig å satse på et forhold hvor du ikke kan ta opp ting du tenker på og som plager deg? Du trenger ikke virke anklagende eller ha en kranglete tone. Du kan sette deg ned en kveld og fortelle åpent hva dette får deg til å føle. Hvis han da ikke ønsker å diskutere det, eller han truer med å slå opp, så må du nesten vurdere om dette er hva du ønsker i et forhold. Det gjelder jo ikke bare denne saken, men hva slags holdning kjæresten din har til forhold og fremtidige saker.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det er vel det at jeg er sikker på han vil se på meg som en gal kjerring om jeg forteller han at jeg er sjalu på de to. Det kommer vel til å ødelegge forholdet vårt uansett, tror jeg, om jeg forteller han det. For enten fortsetter disse to å kose på, og jeg synes det er ubehagelig, eller så slutter han for min del. Synes ikke siste er helt riktig heller. Han skal ikke velge, da går jeg heller frivillig.

Egentlig hadde jeg håpet at jeg skulle slutte å være så sjalu, og fått et bedre forhold til dem begge, for da hadde jeg løst problemet. Men, men. Klarer ikke å kontrollere følelsene mine..

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

vist du er sjalu på kusinen hans. Som han deler 15% av genene med som han er i slekt med. Ja for å si det rett ut da er det noe galt med deg.

Ok, ærlig svar!

[Tabris]

Det er vel det at jeg er sikker på han vil se på meg som en gal kjerring om jeg forteller han at jeg er sjalu på de to. Det kommer vel til å ødelegge forholdet vårt uansett, tror jeg, om jeg forteller han det. For enten fortsetter disse to å kose på, og jeg synes det er ubehagelig, eller så slutter han for min del. Synes ikke siste er helt riktig heller. Han skal ikke velge, da går jeg heller frivillig.

Egentlig hadde jeg håpet at jeg skulle slutte å være så sjalu, og fått et bedre forhold til dem begge, for da hadde jeg løst problemet. Men, men. Klarer ikke å kontrollere følelsene mine..

Det trenger ikke være enten/eller. Det kan være at bare det å snakke med ham om det, og å få høre hans side av saken kan være nok til å redusere din følelse av sjalusi. Og kanskje han finner ut at han kan tone ned "kosingen" uten å miste kontakten med henne.

Hvis du starter med en anklagende tone og gir ham et ultimatum, så kan jeg forstå at han vil reagere i forsvar. Men det trenger ikke gjøres på den måten. Slik jeg ser et forhold, så handler det om gjensidig åpenhet, ærlighet og respekt. Jeg mener det kan være en bra ting å lufte dine følelser, uten å legge det frem som en anklage eller et ultimatum. Hva bygger et forhold på hvis dere ikke kan kommunisere om det dere føler?

[Dizzy]

vist du er sjalu på kusinen hans. Som han deler 15% av genene med som han er i slekt med. Ja for å si det rett ut da er det noe galt med deg.

Jeg vet om 2 par som er gifte der de er fettere og kusiner, så det er fullt mulig at de kan like hverandre mer enn hva som er "normalt".

Helt utenkelig for min del, men det er faktisk mulig at søskenbarn kan bli forelsket i hverandre!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg vet om 2 par som er gifte der de er fettere og kusiner, så det er fullt mulig at de kan like hverandre mer enn hva som er "normalt".

Helt utenkelig for min del, men det er faktisk mulig at søskenbarn kan bli forelsket i hverandre!

Ja, det har jeg opplevd selv fra min barndom. Fetteren min kysset søstra mi og sa at han var forelsket i henne. Kanskje det er en av grunnene til at jeg klarer å bli sjalu på noe slikt. Selvfølgelig er det uvanlig og ekkelt, men jeg tror det er mulig, ja.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det trenger ikke være enten/eller. Det kan være at bare det å snakke med ham om det, og å få høre hans side av saken kan være nok til å redusere din følelse av sjalusi. Og kanskje han finner ut at han kan tone ned "kosingen" uten å miste kontakten med henne.

Hvis du starter med en anklagende tone og gir ham et ultimatum, så kan jeg forstå at han vil reagere i forsvar. Men det trenger ikke gjøres på den måten. Slik jeg ser et forhold, så handler det om gjensidig åpenhet, ærlighet og respekt. Jeg mener det kan være en bra ting å lufte dine følelser, uten å legge det frem som en anklage eller et ultimatum. Hva bygger et forhold på hvis dere ikke kan kommunisere om det dere føler?

Kan sikkert gjøre et forsøk. Er redd jeg kommer til å begynne å grine eller noe sånt, så jeg må i så fall samle meg VELDIG først for å ta det opp på en saklig og forsiktig måte.

[Grønt blad]

Ta det opp med ham, og forklar hvordan du føler. Lykke til!

Endret 19. mai 2007 av Grønt blad

[Tabris]

Kan sikkert gjøre et forsøk. Er redd jeg kommer til å begynne å grine eller noe sånt, så jeg må i så fall samle meg VELDIG først for å ta det opp på en saklig og forsiktig måte.

Gjør det noe om du begynner å grine?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Gjør det noe om du begynner å grine?

Det synes jeg. Vil helst slippe. Er så slitsomt hvis jeg griner, for begge to... Går nok mye bedre hvis ikke jeg gjør det.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Ta det opp med ham, og forklar hvordan du føler. Lykke til!

Takk for det

[Gjest Ton i ton]

vist du er sjalu på kusinen hans. Som han deler 15% av genene med som han er i slekt med. Ja for å si det rett ut da er det noe galt med deg.

En kamerat av samboeren min er gift med sin egen kusine. De giftet seg for 7 år siden, og er fortsatt gift.

Dessverre.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

En kamerat av samboeren min er gift med sin egen kusine. De giftet seg for 7 år siden, og er fortsatt gift.

Dessverre.

Det er fullt mulig, ja. Og disse to virker så forelska. Det svir... Mister helt lysten til å kysse han etter at han har sittet og kost seg med henne. Blir kvalm av det.

[Elle Melle]

Spør ham om det hadde vært naturlig for ham at det var slik mellom han og søsteren hans (eller en ev. søster om han ikke har noen).

Hadde han leiet henne ute, hatt henne på fanget og syntes det var greit om hun spurte hvor stor penisen hans var?

Hvis svaret er ja, er det vel sånn han er. Hvis ikke, synes jeg han går over streken med hva som er et normalt "slektningeforhold". For da er det jo pussig at han kan gjøre ting med en kusine som han ikke hadde kunnet gjøre med en hvilken som helst annen dame.

Hadde det vært greit for ham at du leide, kosepratet, og flørtet med en annen mann? Som spurte din kjære hvordan musen din så ut? Det kan du jo spørre ham om.

En siste ting: At hun er kusinen hans (og godt mulig ikke har en eneste baktanke) fritar henne ikke for vanlig folkeskikk. Jeg synes hun virker uhøflig.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Veldig bra svar, Elle Melle. Du ga meg noen nye tanker der.

Han har en søster da, har ikke et like nært forhold til henne som til kusinen, selv om disse også er gode venner. Kan hende han bare er sånn, jeg aner ikke.

Men, vet litt bedre hva jeg skal si når jeg tar det opp med han nå.

Kunne forresten tenkt meg å sittet meg på fanget til en av mine fettere og vært like kosete med han, mens typen så på. Bare for å se hvordan typen hadde reagert. Hehe. Skal ikke gjøre det da, er bare en tanke...

[Gjest lillebøll]

Er jo en mulighet for at flørten deres går så langt fordi den er forbudt og lett å bortforklare.

Dersom noen reagerer så er det jo bare å riste på hode og si man er i slekt. Lett å gjemme seg bak noe slikt.

[Lurvina]

Enig med Elle Melle jeg Spør han om han hadde syntes det har vært greit om din fetter hadde gjort det samme sammen med deg.

Blir jo litt betenkt over at han selv ikke klarer å se at dette blir feil, ihvertfall når han har ei kjæreste som han kan gjøre disse tingene med istedetfor kusinen sin. Altså at han lar ei annen dame enn sin kjæreste sitte på fanget, stryker på hverandre, spør om intime ting om hverandre, og hva i svarte har hun med at hvor stor penisen hans er? :klø: det ville jeg spurt om hun hadde spurt om dette flere ganger.

Gjør han det slutt fordi du stiller spørsmål om oppførselen deres, er han egentlig ikke mye å samle på, for vil du egentlig være i et forhold der du føler deg dårlig, og sjalu pga deres oppførsel?

Helt til slutt, ekte kjærester tåler å se sin kjære gråter når de er lei seg,

[Gjest Gjest]

Er jo en mulighet for at flørten deres går så langt fordi den er forbudt og lett å bortforklare.

det er lovling og ha et forhold med kusinen. Det er ikke forbudt.