Krever jeg for mye?

[Gjest Gjest_Zarabie_*]

Ja...kjæresten min og jeg har nå snart bodd sammen i et år, og vi har det utrolig fin. Det eneste vi er uenige om er hans bruk av fritiden. Han er to til tre dager hos en kammerat å ser på forskjellige serier som de laster ned, like mange dager hos en annen kammerat å spiller playstation i tre til fire timer av gangen, et par dager i uka er han å spiller fotball på sletta og sist men ikke minst, når det er litt ekstra fritid igjen sitter han å spiller spill på pc'en sin.

Så ja det hender jeg føler at jeg får litt lite oppmerksomhet. Det værste er når han ikke kommer hjem til en grei middagstid så vi får spist et koselig måltid sammen. Dette skjer nemmelig alltid på kveldstid, fordi vi er på skolen på dagen, så ofte kommer han hjem ganske seint.

Er det bare meg som er kravstor og krever for mye oppmerksomhet?? hvor mye mener dere er greit at man er opptatt av sine egne fritidinteresser??

[Tusenfryd]

Når er det dere har det så fint da?

Høres ut som om samboerskapet for ham er en praktisk løsning hvor han slipper å ta noe ansvar og forplikte seg til et forhold.

Dere er svært unge?

Nei, selvsagt er du ikke kravstor. Men ingen her kan si hvordan dere skal organisere fritiden deres, dette må dere kommunisere om.

[Majka]

Det virker som om dere har forskjellig syn på hva et samboerskap skal inneholde. Hva deler dere i hverdagen utenom seng? Gjør dere ting sammen?

[Glitnir]

Det finnes selvsagt ikke faste regler på hva som er akseptabelt i et forhold eller ikke, det er bare dere to som kan blir enige om hva som passer for dere. Om dere er enige om at man skal bruke mye tid på egne aktiviteter er ikke det noe problem, problemet oppstår først når man har ulike meninger om saken. Og det kan også gå opp og ned i perioder hva som er greit. Når det er sagt så høres det ikke ut som han er veldig interessert i å prioritere deg nei, særlig dersom det har vært slik hele perioden dere har vært/bodd sammen.

[Noodle]

Nei, du er ikke kravstor - når ser dere hverandre egentlig ?

Jeg har aldri skjønt vitsen med et forhold når man aldri har tid til hverandre.

Det handler om prioriteringer og her har han en jobb å gjøre.

[Gjest Gjest]

Hei!

skjønner hvordan du har det, føler det mange ganger sånn selv også, og det har vært så ille en stund at jeg lurte på om det var noe videre å satse på om det var slik det skulle være.

Men vi har snakket en del om det, og for oss er litt av greia at jeg har litt større behov for å være oftere sammen med han enn han har med meg. Men så skal det sies at han har litt flere jern i ilden enn meg, fotball, jobb og venner tar ofte veldig mye av tiden. Men den tida hvor det var ekstremt mye for han å gjøre, da begynte jeg å lure på om han virkelig var så gla i meg som han sa, for hvorfor ville han da prioritere slik han gjor.?

Fotballen er som jeg har merka 1. prioritet og når vi i tillegg har avstandsforhold så merkes det godt når han ikke kan besøke meg så ofte, eller lenger enn i to-tre dager fordi han har fotballtreninger som han må på. Og i helga er det ofte jobb.

Jeg viser kanskje ikke så stor forståelse for hvor viktig fotballen er for ham når vi snakker om tidprioriteringene, men forstår jeg jo på en måte at i den divisjonen de er, så kreves det at de er med på alt som er, men likevel..

Lurer sånn på hvordan andre på laget hans gjør det i forbindelse med kjæreste.

[Gjest samme jenta som over]

glemte å si at fotballtreningene varer i omtrent 2-3 timer hver kveld(medregna tida det tar å komme seg tid, er et stykke unna) bortsett fra mandager da de har "fri". Og jobben opptar HELE annahver helg, eller hver helg når han trenger penger, noe han ofte gjør. Også han han skole og engasjement der som han må være med på.

Men han forsikrer meg stadig om hvor mye han elsker meg, så får bare håpa på at det blir bedre jeg.

[Zarabie]

Er sånn for meg å. Han har mange jern i ilden han å og jeg har ikke så mange. Jeg har heller ikke så stort nettverk her som han har, så derfor ønsker kanskje jeg å være sammen med han mer enn han har behov for å være sammen med meg. Jeg trenger å få tilfredstilt mitt behov for å være med noen og snakke osv...

takk for gode svar , men lurer fortsatt på hvor mye tid dere syntes det er greit å bruke på sine fritidsaktiviteter...

[Gjest Gjest]

takk for gode svar , men lurer fortsatt på hvor mye tid dere syntes det er greit å bruke på sine fritidsaktiviteter...

Akkurat hvor mange timer er vanskelig å si for det kommer ann på mengde jobb ol. Men vi har minimum to kvelder i uka sammen, enten bare oss eller at vi gjør noe sammen med andre. Det blir som regel mer enn dette, men de to dagene har vii alltid samme hva. En dag i uka og enten fredag eller lørdag.

[Gjest Piper]

Jeg hadde ikke akseptert noe slikt, for fritidsinteressene skal ikke ta mer tid enn forholdet. Greit nok med fotballen, men når han prioriterer kamerater fremfor deg, ville jeg satt foten ned. Hvorfor skal han forandre seg senere, når han faktisk kan prioritere deg nå i stedet for kameratene?

Min mann har hatt en dag i uken til fritidsinteresser under hele året, men på våren har han hatt to og det har vært helt greit. Men jeg hadde ikke akseptert at kamerater og fritidsinteressen tok mesteparten av fritiden hans. Noe det ser ut som det gjør for din samboer.

Men han kommer heller ikke til å forandre seg, om du ikke stiller krav til han.

[Gjest Gjest]

Stille krav.. Sette foten ned..

Hadde valget stått mellom det å tjene penger og ellers oppfylle mine ambisjoner i livet og en kjæreste, så hadde valget vært såre enkelt. Har man familieforpliktelser så stiller saken seg annerledes. Få ræva ut av sofaen selv.

[Gjest Piper]

Stille krav.. Sette foten ned..

Hadde valget stått mellom det å tjene penger og ellers oppfylle mine ambisjoner i livet og en kjæreste, så hadde valget vært såre enkelt. Har man familieforpliktelser så stiller saken seg annerledes. Få ræva ut av sofaen selv.

Her er det vel ikke snakk om å jobbe og tjene penger, men å prioritere kamerater fremfor samboeren. Tviler på at så mange hadde forblitt samboere, om de prioriterte på denne måten. Selvfølgelig stiller saken seg annelredes om begge er like aktive, men hvilket forhold har man egentlig da? Og hva er egentlig vitsen med et forhold, om man ikke har tid til å pleie det?

[bella domina]

Fotballtrening er greit. All tiden med kameratene for å se film er en av de tingene som er normalt og forventet å kutte ned på når man er i et forhold. Ikke kutte ut, men kutte ned.

Samtidig er dere så nye at å "sette foten ned" ikke medfører annet enn at han stikker kanskje. Men du må jo finne ut om du gidder å være sammen med en du aldri er sammen med da.

I min verden spiser par middag sammen som hovedregel flesteparten av ukedagene om ikke jobbturnus forhindrer det. Videre har man minst en kveld i helgene sammen, og et par i uka.

Gjør han noe hjemme da, eller er du husmor på heltid?

[bella domina]

Selvfølgelig stiller saken seg annelredes om begge er like aktive, men hvilket forhold har man egentlig da? Og hva er egentlig vitsen med et forhold, om man ikke har tid til å pleie det?

Om begge er like aktive og enige om å ha et forhold som avviker fra normalen er vel det helt greit.

Hva som er vitsen? Kjærlighet? Noen å dele seng og tanker og virkelighet med kanskje?

[Noodle]

Hva som er vitsen? Kjærlighet? Noen å dele seng og tanker og virkelighet med kanskje?

Det forutsetter jo at man ser hverandre

[Gjest Piper]

Om begge er like aktive og enige om å ha et forhold som avviker fra normalen er vel det helt greit.

Hva som er vitsen? Kjærlighet? Noen å dele seng og tanker og virkelighet med kanskje?

Men når man ikke har tid til å se hverandre, hvordan skal man da kunne dele tankene med hverandre? Kanskje man kan prioritere kommunikasjon en natt, for så ta sex neste gang man møtes?

Nå snakker jeg om der man ikke har tid til hverandre i det hele tatt, og da har man ikek tid til å ha gode samtaler ol heller. Og deler man bare seng, kan man like godt finne seg en elsker. Men er begge enige i å ha det slik, så må de for all del bare ha det slik. For alle velger selv hvordan de vil ha det, men jeg hadde ikke orket å leve slik.

[bella domina]

Det forutsetter jo at man ser hverandre

Nei, egentlig ikke. Mange som elsker hverandre uten at de bruker så mye tid sammen som "normen" (hva nå det er...) er.

Men når man ikke har tid til å se hverandre, hvordan skal man da kunne dele tankene med hverandre? Kanskje man kan prioritere kommunikasjon en natt, for så ta sex neste gang man møtes?

Nå snakker jeg om der man ikke har tid til hverandre i det hele tatt, og da har man ikek tid til å ha gode samtaler ol heller. Og deler man bare seng, kan man like godt finne seg en elsker. Men er begge enige i å ha det slik, så må de for all del bare ha det slik. For alle velger selv hvordan de vil ha det, men jeg hadde ikke orket å leve slik.

For meg er det slik som du beskriver, jeg ville ikke ønske å være i et forhold med lite tid sammen da samspill er viktig for meg, støtte, tosomhet utenom sex (også).

Men jeg vet om mennesker som ikke har det slik, som er voldsomt aktive på ulike kanter med hver sine hobbyer. Jeg ser ikke mindre kjærlighet i de forholdene enn jeg har i mitt.

Problemet er jo når man har en som vil ha tid og en som vil ha ekstremt mye ekstern aktivitet - det kan ikke gå bra, noen må forandre seg veldig.

Å bruke ekstremt mye tid (som jeg mener 2-3 kvelder HVER uke er) på å se film med kamerater er uansett noe jeg mener er uakseptabelt om man har en partner som er hjemme og venter på en.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke giddet å være i et forhold med en som ønsker å tilbringe kvalitetstid med alle andre enn meg. Dere bor sammen og sover sammen, så sånn sett er dere samboere men det virker ikke som dere er kjærester.....

Jeg er absolutt for å tilbringe tid sammen med venner, men det går faktisk an å prioritere det mennesket som han har valgt å bo sammen med også.

[Gjest Gjest]

hvor mye mener dere er greit at man er opptatt av sine egne fritidinteresser??

Nå har vi barn, mange små barn, så da blir det ikke helt sammenlignbart. Men min mann har et par timer fotballtrening annen hver onsdag kveld og ellers en pokerkveld i mnd. Thats it!

Selv har jeg ikke noe fast opplegg med venner. Alle er i småbarnsfasen og ellers i full jobb, så vi holder kontakten via tlf og er jeg heldig så klaffer det med en tur til byen for litt sosial stimuli ca en gang pr mnd.

Vi er flinke til å invitere venner hit til oss og når vi får barnevakt er det en selvfølge at vi finner på noe som styrker kjæresteforholdet oss i mellom.

Da vi ble samboere, før vi fikk barn, så diskuterte vi hva vi ønsket å få ut av forholdet og begge to var heldigvis enig i at vi ville ha et forhold der vi inkluderte hverandre og tilbrakte mye tid sammen. Slik sett matcher vi hverandre perfekt. Det høres det ikke ut som du og din samboer gjør. Spør han hva han egentlig vil med forholdet, hvilke tanker han har om fremtiden.. Om han ikke vil gi avkall på noe av samværet med kompisene selv etter at dere kanskje får barn, så vet du jo hva som venter deg.....

[Gjest Gjest]

Lurer sånn på hvordan andre på laget hans gjør det i forbindelse med kjæreste.

Fotball har jeg lite peiling på, men kjenner en som spiller (har spilt, i hvert fall) på ganske høyt nivå, og det er ikke tvil om at fotballen tok MYE tid. Han er/var singel, så kunne disponere tiden som han ville, og mitt inntrykk er at han knapt gjorde noe annet sosialt i lange perioder. Dro gjerne ikke på fester, eller dro hjem tidlig, for å ikke ødelegge formen. Var bare en sjelden gang med på kafe med venner unntatt en fast avtale med en kompis.

Så et forhold til en som tar idretten seriøst er nok ikke barebare. Men jeg sier som andre her; man bør ta en prat om dette, helst uten å virke anklagende. Et godt forslag for både deg og trådstarter er kanskje å ha en eller flere hele kvelder i uka hvor man GJØR noe sammen (på den annen side tror jeg f eks min samboer ikke hadde sett behovet for noe så "fast", og tenkt at man kan ta det på sparket; men det er jo gjerne da det bare flyter ut i en travel hverdag?).