Konfirmasjon - igjen

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Hei

Jeg er en stemor som ikke vet mine arme råd. Min mann skilte seg fra sin kone i 2000. I 2002 flyttet vi sammen. Siden vi møttes før skilsmissen, har hans ekskone lagt meg for hat. Jeg forstår at mange av dere mener det er til pass for meg, og jeg har selvsagt reflektert mye over dette selv. Skyld-uskyld....min mann mener jeg ikke skal føle skyld, det var hans valg, og i følge ham var ekteskapet over lenge før han traff meg, jeg var bare den utløsende årsaken. Når jeg prøver å sette meg inn i ekskonen sitt sted, ser jeg at bildet er anderledes, og jeg har stor forståelse for at hun retter sinnet og bitterheten mot meg.

Men, nå har jeg altså vært stemor for deres to felles døtre i 5 år. De bor her halvparten av tiden. Neste år skal den eldste jenta konfirmeres. Min mann tok kontakt med sin ekskone for å skaffe lokaler i tide. De diskuterte gjestelista, og da mitt navn kom på banen sa hun blankt nei - det kom ikke på tale at jeg kom i konfirmasjonen, da kom ikke hun.

Dette kom ikke helt uventet, mor og far samarbeider bra, men jeg har aldri kunnet delta på noen aktiviteter når jentene har spurt meg. Fotball, jazzballett, skoleoppsetninger osv....jeg har aldri vært med og på mange måter tenkt at det er ok, i den grad det fører til at far OG mor er tilstede.

Alikevel hadde jeg et ørlite håp om at konfirmasjonen skulle bli anderledes. At det var jenta som stod i fokus. Men mor mener far er egoistisk som i det hele tatt nevner meg i den forbindelse, og at i konfirmasjonen er det foreldrene som skal være tilstede.

Jeg har sagt til min mann at det enkleste er at jeg ikke kommer. Jenta vil selvsagt blir lei seg, men det er verre om mor ikke kommer.

Min mann tar sin ekskone på ordet da hun i en bisetning sa; da holder jeg eget selskap - og sier at det blir det to selskap. Han er også redd for at hvis han føyer henne også i denne saken, vil ting aldri endre seg. Det er barnedåper, bryllupp og andre viktige begivenheter som vil komme.

Jenta har sagt til meg, uoppfordret i forbindelse med en annen konfirmasjon de var i; I min konfirmasjon skal i hvert fall du komme. Hun er selvfølgelig klar over hvordan situasjonen er, men frem til nå har de sluppet å bli direkte involvert da jeg har "tatt på meg skylden" og sat at jeg må jobbe eller andre ting når de har spurt om jeg kan delta på andre aktiviteter der jeg vet mor også kommer.

Jeg har mest lyst til å insistere overfor min mann at jeg ikke deltar og problemet er ute. Samtidig ønsker jeg å støtte ham i de valgene han gjør overfor sitt barn.

Jeg er forferdelig lei meg for at jeg har bidratt til å skapt en situasjon hvor jenta antagelig må mangle en viktig voksenperson på dagen sin, eller enda verre, må oppleve en splittet familie med to selskaper. Av og til føler jeg meg som en deltaker i en såpeopera, men må nok innse at dette er mitt liv, slik har jeg stelt meg.

Er det noen som har noen erfaringer eller tanker som de ønsker å dele med meg?

Stemor

[Gjest Tweek]

Vår familie har nettopp tatt stilling til denne problemstillingen da det var et par inkl. meg og mamma som ikke ville ha min stemor der. De vi gjorde var å la konfirmanten bestemme for det er tross alt hennes dag. Dere er voksne og burde kunne oppføre dere for hennes skyld denne ene dagen! For oss ordnet det seg ettersom min stemor ikke ville komme.

Håper det order seg for dere, og fint hvis lokalet dere leier har 2 rom i tilfellet

Endret 18. mai 2007 av Tweek

[Gjest Frysepulver]

Jeg er helt sjokkert over at folk kan sette ungene opp mot voksne omsorgspersoner i barnas liv på den måten jeg. Til TS: jeg synes du handler veldig voksent i dette tilfellet. Ja, din manns eks er unektelig barnslig, men jeg synes du løser dette på en måte som synes å være til det beste for barna. Dette står det stor respekt av!

Tweek: jeg er personlig ikke så begeistret for at man tvinger barnet til å velge - det bør barnet få slippe med mindre det har et ønske om det selv.

[Gjest Stemor - TS]

Vår familie har nettopp tatt stilling til denne problemstillingen da det var et par inkl. meg og mamma som ikke ville ha min stemor der. De vi gjorde var å la konfirmanten bestemme for det er tross alt hennes dag. Dere er voksne og burde kunne oppføre dere for hennes skyld denne ene dagen! For oss ordnet det seg ettersom min stemor ikke ville komme.

Håper det order seg for dere, og fint hvis lokalet dere leier har 2 rom i tilfellet

Jeg er enig med deg i at jenta selv må få bestemme. Men jeg tror nok hun vil ha både meg og sin mor der - pluss mine foreldre og min bror med kone og to barn - som hun også regner som sin familie.

Kan jeg spørre deg: hva bestemte konfirmanten seg for? Og hva hadde dere gjort hvis stemor ville komme?

[Batseba]

Jeg har ikke erfaring selv, men må bare få lov til å si at det er helt usmakelig når voksne lar alt handle om seg selv fremfor barna. Spesielt på en slik dag. Det bør jo faktsik være datteren sitt valg. Hvis hun vil ha deg der; FINT. Hvis hun ikke vil ha deg der; JAVEL. Men da hadde det vært hennes valg, i alle fall. Mora er tydelig bitter. Triste saker. Håper dere finner en god løsning, sammen.

[Gjest Piper]

Jeg ville ikke skuffet jenten, bare fordi mor ikke klarer å oppføre seg som et voksent menneske. Det vil si at jeg hadde tatt meg en prat med jenten, og forklart henne i korte trekke hvordan situasjonen egentlig er. Du bør ikek ta på deg skylden for dette, for dette er mors valg. Og velger moren det slik, så bør moren også ta ansvar for valget sitt.

Forferdelig når voksne mennesker bare ser seg og sitt, go glemmer barna oppe i det hele. Men soms agt ville jeg ikke tatt ansvar for dette, for det blir ikek bedre av den grunn. Kanskje det er på tide at jenten tar seg en skikkelig prat med moren, for det høres ut som de har behov for det.

[Helen]

Hadde min manns eks forlangt at jeg ikke skulle komme i konfirmasjonen hadde jeg heller ikke gjort det.

Jeg synes det viktigste er at foreldrene er til stede, selv om det hadde vært forferdelig synd så hadde jeg gjort det slik for at det ikke skulle gå utover konfirmanten at det er uvennskap mellom mor og stemor.

[Gjest Jytte]

Jeg kan på en måte forstå moren til piken. Dersom det har foregått et forhold bak hennes rygg over lang tid så er dette noe hun aldri kommer til å glemme .. Nå har ikke jeg vært i denne situasjonen - men jeg tviler på at jeg hadde hatt lyst til å huse eksmann og tidligere elskerinne i mitt barns konfirmasjon. Og i tillegg skulle elskerinnens foreldre, bror og barn komme? Hun ser på deg som hans elskerinne - selvom dere kanskje er gifte nå.

[Gjest Tweek]

Jeg er helt sjokkert over at folk kan sette ungene opp mot voksne omsorgspersoner i barnas liv på den måten jeg. Til TS: jeg synes du handler veldig voksent i dette tilfellet. Ja, din manns eks er unektelig barnslig, men jeg synes du løser dette på en måte som synes å være til det beste for barna. Dette står det stor respekt av!

Tweek: jeg er personlig ikke så begeistret for at man tvinger barnet til å velge - det bør barnet få slippe med mindre det har et ønske om det selv.

Helt enig med at hun oppfører seg bra i dette tillfellet. Men jeg mente ikke at man skulle tvinge henne, men siden hun faktisk er hovedpersonen denne dagen bør hun få bestemme hvem hun har lyst til å be.

Jeg er enig med deg i at jenta selv må få bestemme. Men jeg tror nok hun vil ha både meg og sin mor der - pluss mine foreldre og min bror med kone og to barn - som hun også regner som sin familie.

Kan jeg spørre deg: hva bestemte konfirmanten seg for? Og hva hadde dere gjort hvis stemor ville komme?

At din bror med familie syntes jeg var litt langt ute på en måte, med det er jo helt opp til henne.

Min bror sa ja til å ha stemor der, men det virket som han ikke var helt sikker og jeg tror svaret kom ann på hvem som spurte faktisk. Men det var andre i konfirmasjonen som ikke likte hverandre (jaja, splittet famlilie) men det konsentrerte seg om dem de likte og snakket og koste seg med dem istedet for å sutre over den ene personen de ikke likte som var der. Og det virket som alle koste seg og det gikk helt problemfritt. De må kan kunne oppføre seg og ta seg sammen på en sånn dag mener jeg. Hadde minstemor kommet ville jeg gjort det samme, nemlig konenstrert meg om dem jeg liker å snakke med.

[Annie]

Venninnen min har vært i nesten samme situasjon som deg. Hun er også stemoren som ikke fikk komme i datteren hans konfirmasjon. Moren til jenta har vært meget sjalu og nektet venninnen min adgang til konfirmasjonen helt fram til for noen få uker siden.

Da skjønte hun plutselig at hun ikke ville ha tilbake eksen og at venninnen min ikke var årsaken til bruddet (de ble sammen etter at ha var skilt), og at datteren ville at venninnen min skulle komme.

Det har, for å si det mildt, vært et helvete i 3 år, men nå endelig har det løsnet, og nå klarer mor og stemor å snakke sammen på en naturlig måte.

Da moren skulle sende ut invitasjoner sendte hun til venninnen min også, veldig formellt om at *mor* og *far* inviterer *venninnen min* i *datterens* konfirmasjon.

Vil legge til at venninnen min har holdt seg veldig i bakgrunn hele tiden, og ikke blandet seg bort i noe som har med barna å gjøre.

Ønsker dere lykke til, og håper at det går opp et lys for moren i din situasjon også.

[Gjest Tweek]

Ønsker dere lykke til, og håper at det går opp et lys for moren i din situasjon også.

Slike situasjoner er virkelig ikke bra for noen.

[Gjest Mayamor]

Jeg ville ikke gått i et selskap hvor mitt nærvær ville skapt så mye oppstyr. Trist for barnet/konfirmanten, men dog tristere om mor ikke kommer. Jeg håper at mor snart forstår at du ikke var grunnen til deres brudd. Synes TS skriver reflektert og problemet får en lykkelig slutt alà Annies venninne.

[Gjest stemor - TS]

Jeg ville ikke gått i et selskap hvor mitt nærvær ville skapt så mye oppstyr. Trist for barnet/konfirmanten, men dog tristere om mor ikke kommer.

Dette er min holdning også, og det har jeg prøvd å formidle til min mann. Vi har diskutert mange alternativer, men jeg ender alltid opp med dette.

Men det jeg har tenkt litt på, er at jeg ikke "dekker over" eller tar ansvaret denne gang. Jeg kan stå for det jeg gjorde forut for skilsmissen, og jeg har ingen problemer med å si at jeg ble forelsket i faren hennes, selv om han var gift, og at det var en situasjon som ingen av oss ønsket, men som vi utviklet seg gradvis. Jeg har heller ingen problemer med å ta mor i forsvar og gjøre hennes holdninger og handlinger mer mennesklige for jenta, mor er lei seg og sint og det er naturlig.

Men en slik "strategi" gjør at jeg får en aktiv rolle i dette. Far og mor ordner alt med ungene seg i mellom, alltid, og konfirmasjonen bør ikke være et unntak. Men hvis jeg ikke blander meg vil neppe dette bli resultatet. Far ønsker ikke å føye seg etter mor, og han mener at både han, jenta og øvrig familie svært gjerne vil at jeg skal komme.

ja,ja....

Og så tenker jeg litt trist på fremtiden, når jentene skal gifte seg, få barn osv....så skal alltid dette ligge der og skygge over.

Takk for alle svar så langt, setter pris på enda flere innlegg - selv om mange er uenig med meg, gir det grunnlag for videre refleksjon

[Gjest Gjest]

Jeg lurer litt på om mor har en ny partner, og om han eventuelt vil bli bedt i selskapet.

Hvis ja, smaker dette av hevn, og jeg hadde ikke vært like storsinnet som jeg ville ha vært ellers.

Jeg synes personlig at du, som er en sekundær omsorgsperson i barnets liv, bør være en selvskreven gjest, og finner det rart at mor kan overlate sitt barns ve og vel til deg for 2 uker i måneden, men selv ikke klare å oppholde seg i samme rom som deg i noen få timer.

[Gjest stemor - TS]

Jeg lurer litt på om mor har en ny partner, og om han eventuelt vil bli bedt i selskapet.

Hvis ja, smaker dette av hevn, og jeg hadde ikke vært like storsinnet som jeg ville ha vært ellers.

Jeg synes personlig at du, som er en sekundær omsorgsperson i barnets liv, bør være en selvskreven gjest, og finner det rart at mor kan overlate sitt barns ve og vel til deg for 2 uker i måneden, men selv ikke klare å oppholde seg i samme rom som deg i noen få timer.

Mor har ikke ny partner.