Uvenner

[Miranda]

...med svigermor...!!

Jeg har den beste svigermoren man kan ønske seg. Det har jeg syntes i 12 år, men nå har det braket løs... Og vi har ingen kontakt over hodet. Ikke har hun en sønn mer heller sier hun.

Hun var på besøk, men syntes ikke vi hadde tid nok til henne. Før hun kom visste hun at vi begge var på jobb hele uka, og at det ikke Bare var å få fri. Jeg merket en murring siden første dagen, og tenkte at det nok kom til å skje noe. Jeg fikk da selv et utbrudd av raseri (helt utenkelig, jeg er jo slett ikke sånn...), og det gikk dessverre utover min svigermor. Selv om det ikke var Henne jeg var sint på. Vi fikk snakket om det, og jeg trodde det ble godt igjen. Men...

Jeg vet ikke hva som skjedde, men da min mann kom hjem fra jobb, tre dager efter mitt utbrudd, ville hun på shopping, men han var trøtt.

Da kastet hun ut både det ene og det andre, og det endte med at hun dro. Og sa at hun nå ikke hadde noen sønn mer.

Det er godt og vel en uke siden, og vi har ingen kontakt med henne. Jeg synes familiekrangler er noe stort tull, og sendte henne en sms som hun ikke har besvart. Så da kan jeg vel ikke gjøre noe mer...?

I ettekant har jeg hørt hun har ringt "hit og dit" og beklaget seg over meg...

Jeg synes bare det er synd for vår datter... :cry:

[Skusla]

Huff så leit for deg...

Hun føler seg nok tilsidesatt , men helt uten grunn.. Forventer at dere skal gi av deres tid 110% noe som selvfølgelig ikke går an, ettersom dere begge jobber, å dette burde hun jo forstå???

Hun mener sikkert ikke at hun ikke har noe sønn lenger. La henne få noen dager/uker på å roe seg ned å vurdere situasjonen så kommer hun nok tenker jeg.

At hun har ringt rundt å fortalt ditt og datt om deg, syntes jeg bare du skal heve deg over... Det er sikkert gjort i sinne, og ingenting vondt ment innerst inne....

Men vent litt, å så ring henne å prøv å snakk med henne i en tone hun forstår.

Min mor er litt slik som dette. Hun krever utrolig mye og ser ikke at hun kanskje kan være litt masete.. Vet ikke hvordan jeg skal beskrive det jeg, men hun kan gjerne være sliten og trøtt selv, men andre kan liksom ikke være det. Når man påpeker dette så nekter hun og bortforklarer seg.

Med henne så er den eneste løsningen å gi henne litt tid om hun blir sint. Så kanskje det hjelper med deg også???

Dere har jo kommet godt overens i 12 år sier du og DET er da ikke noe å kaste bort sånn uten videre......

Lykke til hvertfall

[Miranda]

Takk for svar Skusla,

Jeg tror også at hun roer seg etterhvert... Hun har hatt omtrent samme utbrudd ovenfor sine andre sønner også, og det har da lykkes dem å bli venner igjen...

Hun har hatt en periode hvor hun har arbeidet nesten to fulltidsstillinger, og det må jo gi noen konsekvenser. Men jeg har også en følelse av at hun er litt "sjalu", over at vi (min mann og jeg) kan få tingene til å fungere mens hun selv har problemer. Men dette er selvfølgelig bare en følelse jeg har. Og da jeg snakket om hvor godt min mann trives på jobben, da ble hun nærmest litt sur...

(Hun har vært i behandling for depresjon den siste tiden, og er vel fremdeles ikke helt ovenpå)

Jeg venter i alle fall en god stund før jeg tar kontakt igjen. Jeg har jo forsøkt med smsén hun ikke besvarte... Og jeg synes egentlig det er hun som skal ta kontakt nå... Men, ja, jeg kunne jo ringe henne opp om vi ikke hører noe når det har gått noen uker... Det er jo vært ett forsøk.

Mannen min mener det er "noe annet" som er problemet, og så kanaliserer hun det over på oss, for å plasere sin vrede et sted... Det har han nok rett i.

[Gjest Anonymous]

Din svigermor virker helt utrolig egoistisk! :cry:

Blås en lang marsj i henne. Bruk ikke energi på mennesker som henne, da vil du risikere å bli utbrent! Er det verdt det?

For et menneske som er kjempeegoistisk som henne? :oops:

[Skusla]

Vel, har hun vært gjennom en depresjon så er vel ikke egoisme det første jeg tenker på.

Det er utrolig hardt for en person...

Det er ofte slik at om vi er slitne, eller ikke føler oss på topp har lett for å la følelsene gå litt over styr og kanskje ut over personer som ikke fortjener det.

Mannen din har sikkert rett... Om hun har jobbet nesten to fulltidstillinger OG slitt med depresjon OG ikke får ting til å gå på skinner så kan det ikke være lett, så det er mulig at hun plasserer sin vrede over dere....

Ikke rettferdig, men sånn er det....

Jeg er enig i at det er HUN som BURDE ta kontakt med deg/ dere, men om det ikke skjer så ville jeg som sagt ventet noen uker og tatt kontakt selv. Hun burde også ha svart på SMS'en din, men vær den sterkeste her og kontakt henne når ting har roet seg ned.

Det er viktig å vise henne, uansett hvor urimelig hun har vært at dere ikke har slått hånden av henne, selv etter det hun sa om sin sønn.....

Det kan jo ligge mer bak, og det er mulig at hun åpner seg til dere om det ??

I mellomtiden, ikke kast bort energi på dette, da risikerer du å gruble deg tullete...

Å det er det ikke verd, ikke sant??

La dagene gå, så ser du hva som skjer, å når DU føler det er gått lang nok tid, om du enda ikke har hørt noe så kan du gjøre noe.

Det er det JEG ville gjort iallefall...

Lykke til da...

[Miranda]

Jeg er nok litt ekstra grublete som person, hjelper ikke mye at jeg jobber om natta heller for da har jeg ekstra tid til mine "grublerier". :oops:

Nå venter jeg og ser hva som skjer. Og så vil jeg nok prøve å ringe henne når jeg synes tiden er inne...

[Mrs. K]

Har mannen din prøvd å ta kontakt?

Hilsen Trille

[Gjest Anonymous]

Nei, de har ikke snakket sammen siden hun dro. Tror han venter at hun skal være den som tar kontakt...

[Miranda]

Nei, de har ikke snakket sammen siden hun dro. Tror han venter at hun skal være den som tar kontakt...

Ups... Trodde jeg var innlogget da jeg skrev :oops:

[Tusenfryd]

Ikke for å kuppe tråden din, men jeg er i samme situasjon som deg, men med moren min. Tror aldri det kan bli godt mellom oss igjen, hun sa noen grusomme ting til meg.

Dette var et innsmett - jeg måtte bare si det et sted...

[Gjest Embla s]

Din svigermor virker helt utrolig egoistisk!  :cry:  

Blås en lang marsj i henne. Bruk ikke energi på mennesker som henne, da vil du risikere å bli utbrent! Er det verdt det?

For et menneske som er kjempeegoistisk som henne? :oops:

Din svigermor høres ut som et menneske i krise. Det går jo fram av dine inlegg også, depresjoner, etc. Skjønner at du og din mann er såret osv, men den som har det værst, er nok henne. Det er ikke alltid så lett å si undskyld når man har oppført seg dumt.. Hva med å heve dere over dette (spes. for barnas skyld og for mannen din sin skyld - det er jo mamman hans..) Hva med å sende henne et hyggelig brev, legge ved bilder av barna, late som ingen ting på en måte.. La henne få en sjangse til å komme videre uten at dere nødvendigvis må oppklare det som skjedde. (Det er ikke sikkert hun har noen god forklaring på sin irrasjonelle oppførsel engang)

[Ada=)]

Skjønner at denne situasjonen ikke er lett, Miranda...

-men les innlegget til Embla S og skuslas innlegg nr 2 et par ganger -jeg synes det var utrolig godt skrevet, og jeg mener akkurat det samme selv, så jeg trenger ikke å gjenta deres gode poenger!

Lykke til, og strekk ut en hånd til sin svigermor (selv om hun har sagt stygge ting).

Ada

[Octavia]

Jeg støtter Embla S i at et brev kanskje er det mest fornuftige. Man vet aldri hvilken vei en telefonsamtale går - og kanskje ender du opp med å si ting du angrer på. Hun også for den del.

Synes nok også at din man bør presses litt her. Hvorfor er det din oppgave at barna har kontakt med sin farmor?

Uansett hvordan dere velger å gjøre det er det bra å ikke vente altfor lenge. Det er ikke alle sår som blir leget over tid.

[Miranda]

Takk for mange fornuftige svar.

Tusenfryd, er det lenge siden det med din mor skjedde? Og har du hatt noen som helst kontakt med henne etter hun sa de ting til deg?

- Godt å vite at jeg ikke er alene... Selv om det jo er synd for deg, Tusenfryd...

Det er litt vanskelig å vite hva som er det beste å gjøre. Min mann og jeg snakket litt i dag om at vår datter kunne ringe henne (noe hun hadde lyst til - hun er 5 år). Men så ble det forsent etter at hun skulle i bad og ha kveldsmat... Men jeg prøver å la datteren ringe i morgen...

Min svigermor er også så glad i blomster, og jeg tenkte jeg ville sende en liten bukett her når det allikevel skal være en feiring. Vet ikke om hun kaster den rett i søpla, men jeg forsøker.

Og det med bilder er en god idè, mangler bare å få dem fremkaldt.

[Mann 40]

Jeg venter i alle fall en god stund før jeg tar kontakt igjen. Jeg har jo forsøkt med smsén hun ikke besvarte...

Synes det er mannen din som har ansvaret (av dere to) for å ta opp kontakten igjen. Selvfølgelig ikke noe galt i at du tar ansvar , men nevner det likevel.

[Gjest Miranda (ikke innlogget)]

Til Mann 40: Vel, nå har min mann også forsøkt å oppta kontakten, men hun er totalt avvisende, - ingen respons. Det er selvfølgelig sårende for ham. Hun er vel bare ikke klar ennå...

Og nå bør jeg i allefall ikke ringe, for jeg mektig irritert over hennes barnslige oppførsel!

[Tusenfryd]

Nei, det er ikke så lange siden, og nei, vi har ikke snakket med hverandre. Hun kommer i min manns bursdagsselskap, og synes sannsynligvis ikke at hun har sagt eller gjort noe galt, så dette kommer vi neppe til å snakke om.

[Miranda]

Ville bare fortelle at ting nå har ordnet seg...

Det kom en pakke til vår datter, og jeg ringte for å takke. Så fikk vi snakket sammen litt. Min mann har også snakket med henne. Og hun har SÅ dårlig samvittighet...

Som min svigerfar sa, gir sånt "krydder i tilværelsen", og det har han jo forsåvidt rett i... Men jeg for min del ville helst ha vært foruten