Uff...

[Gjest Gjest]

Nå har han stukket av igjen...Er det typisk mannfolk det her???Han klarer liksom ikke å bli og ha en saklig samtale/diskusjon. Jeg føler det er helt håpløst for det ender stort sett med at han syns synd på seg selv og da er det ikke mer å få sagt eller gjort...

Han oppfører seg rett og slett som en bortskjemt unge...er det flere som har det slik?? Hvordan skal en egentlig takle sånt???

Vi har vært sammen i snart to år og trodde liksom at vi hadde litt mer å gå på...

[Gjest enois]

Har ikke så mye fornuftig å komme med, men vil bare gi deg en

Jeg kan være sånn selv til tider, men det er fordi jeg er passivt aggresiv, og da vil jeg gjerne ha en dag eller to og tenke meg om på, før utbruddet kommer..

Er det sånn hver eneste gang?

Har du prøvd og sagt hva det gjør med deg når han stikker av på dene måten?

[Gjest Gjest]

Har ikke så mye fornuftig å komme med, men vil bare gi deg en 

Jeg kan være sånn selv til tider, men det er fordi jeg er passivt aggresiv, og da vil jeg gjerne ha en dag eller to og tenke meg om på, før utbruddet kommer..

Er det sånn hver eneste gang?

Har du prøvd og sagt hva det gjør med deg når han stikker av på dene måten?

←

Takk, jeg trengte virkelig den klemmen nå...:o) Han er nok veldig lik deg at han trenger en dag eller to, men da har jo jeg blitt "gal" i mellomtiden...Jeg har fortalt han hvordan jeg føler det og han sier han skjønner det(når han er rolig), men så fort vi krangler er det det samme...Han klarer ikke å forholde seg rolig..Veeeeldig frustrerende:o/

[Gjest enois]

Hmm... vanskelig det der. Men sett fra hans ståsted, som jeg kan sammenligne meg selv med, så er grunnen til at vi tar avstand at vi vil gjøre minst mulig skade.

Jeg vil gjerne tenke gjennon hva det var som skjedde, hvorfor jeg reagrete sånn, tenke over om det gjør det til det bedre eller verre om jeg reagerer (da man må velge sine kamper med omhu) også konfrontere samboeren min med hva jeg kom fram til..

For i mitt tilfelle er det sjeldent store ting vi krangler om, men jeg kan reagere fordi, og ofte vet jeg ikke hvorfor, og må tenke litt på engenhånd, men så er jeg jente også da...

[Gjest Gjest]

Hmm... vanskelig det der. Men sett fra hans ståsted, som jeg kan sammenligne meg selv med, så er grunnen til at vi tar avstand at vi vil gjøre minst mulig skade.

Jeg vil gjerne tenke gjennon hva det var som skjedde, hvorfor jeg reagrete sånn, tenke over om det gjør det til det bedre eller verre om jeg reagerer (da man må velge sine kamper med omhu) også konfrontere samboeren min med hva jeg kom fram til..

For i mitt tilfelle er det sjeldent store ting vi krangler om, men jeg kan reagere fordi, og ofte vet jeg ikke hvorfor, og må tenke litt på engenhånd, men så er jeg jente også da...

←

Du virker nå ganske "gjennomtenkt" da..er ikke alltid min samboer gjør det..Er helt greit at han trenger tid for seg selv, men jeg må føle at ting er helt ok igjen når han er tilbake..Så langt så har det jo gjort det, men hvor mange ganger skal jeg tilgi han når han vet jeg blir helt "ødelagt" når han stikker av??

[Gjest enois]

Forskjeller her er at, jeg vet at om min samboer hadde nektet meg og reagere på den måten jeg gjør, hadde jeg tatt meg sammen og prøve og forklare så godt jeg kan hvorfor ting ble som det ble.

Har han skjønt hvor mye dette går inn på deg? Det tviler jeg på at han har.. Si det enda en gang, uten hinting, for det skjønner de ikke særlig mye av. Og gjerne kom med eksempler fra forrige gang det ble sånn, og forklar hva du følte da.

Jeg må si ting til samboeren min kanskje ti gang før han skjønner hva jeg virkelig mener (ikke med alt) og det er ikke sikkert det detter inn da engang. Og det må sien med klartekst. Uten noe om og men.

Men somregel er det ting som det kan jobbes med..

Med mindre det er store ting dere krangler om?

[Gjest Gjest]

Forskjeller her er at, jeg vet at om min samboer hadde nektet meg og reagere på den måten jeg gjør, hadde jeg tatt meg sammen og prøve og forklare så godt jeg kan hvorfor ting ble som det ble.

Har han skjønt hvor mye dette går inn på deg? Det tviler jeg på at han har.. Si det enda en gang, uten hinting, for det skjønner de ikke særlig mye av. Og gjerne kom med eksempler fra forrige gang det ble sånn, og forklar hva du følte da.

Jeg må si ting til samboeren min kanskje ti gang før han skjønner hva jeg virkelig mener (ikke med alt) og det er ikke sikkert det detter inn da engang. Og det må sien med klartekst. Uten noe om og men.

Men somregel er det ting som det kan jobbes med..

Med mindre det er store ting dere krangler om?

←

Neida..stort sett er det bare bagateller som har en dårlig tendens til å utvikle seg til store ting... Han vet nok godt hva jeg føler når det er sånn, men problemet er at så fort han blir sint så klarer han ikke å tenke klart!!

Jeg tror veldig på det å "si det som det er",men sånn er det ikke alle som takler det dessverre...Ja ja..får se når han velger å ta tlf denne gangen...

[Gjest enois]

jeg ønsker deg ihvertfall veldig lykke til. er ikke noe arti når det blir sånn. håper det ordner seg for dere!

[Leo]

Han vet nok godt hva jeg føler når det er sånn, men problemet er at så fort han blir sint så klarer han ikke å tenke klart!!

←

Min samboer ligner nok din i så måte og jeg har funnet ut at det er like greit at han går/kjører seg en tur for å "lufte seg litt" når det stormer som verst siden det uansett ikke kommer noe godt ut av diskusjoner i "blindt" sinne. Vi er temperamentsfulle begge to, men jeg går (Desverre vil jeg nesten si...) aldri noen steder for å tenke meg om.

La ham bare gå og benytt tiden til å tenke litt du også. Mye bedre å ta diskusjonen når begge har tenkt seg om! Til å begynne med synes jeg også at det var opprivende når noen bare gikk midt i en diskusjon, men nå har jeg altså kommet til at det ikke er så dumt...

[gompen]

Nå har han stukket av igjen...Er det typisk mannfolk det her???Han klarer liksom ikke å bli og ha en saklig samtale/diskusjon. Jeg føler det er helt håpløst for det ender stort sett med at han syns synd på seg selv og da er det ikke mer å få sagt eller gjort...

Han oppfører seg rett og slett som en bortskjemt unge...er det flere som har det slik?? Hvordan skal en egentlig takle sånt???

Vi har vært sammen i snart to år og trodde liksom at vi hadde litt mer å gå på...

←

Jeg synes det er respektløst å stikke av når man har en diskusjon. Greit nok å gå på et annet rom til man har roet seg ned, men å fly ut av døra i sinne er rett og slett umodent Jeg hadde ikke akseptert en slik oppførsel fra noen.

Det går an å si at man trenger litt tid til å roe seg ned, men at man vil snakke ordentlig om det etterpå. Jeg selv er av typen som må tenke meg fram til hva det egentlig var jeg reagerte på, og da gir kjæresten min meg rom til det. Jeg gir ham rom til å tenke seg om når han blir sint, så vi kan snakke ordentlig om det etterpå.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er respektløst å stikke av når man har en diskusjon. Greit nok å gå på et annet rom til man har roet seg ned, men å fly ut av døra i sinne er rett og slett umodent    Jeg hadde ikke akseptert en slik oppførsel fra noen.

Det går an å si at man trenger litt tid til å roe seg ned, men at man vil snakke ordentlig om det etterpå. Jeg selv er av typen som må tenke meg fram til hva det egentlig var jeg reagerte på, og da gir kjæresten min meg rom til det. Jeg gir ham rom til å tenke seg om når han blir sint, så vi kan snakke ordentlig om det etterpå.

←

Jeg er trådstarter..

Vel, nå har han sagt at han det er slutt og vil ut av forholdet. Han orker ikke mere slike krangler sier han og jeg er helt enig. Vi lar altfor mye bare ligge etter å ha hatt krangler. Han har tidligere også sagt at han vil gjøre det slutt etter en sånn krangel, men da har det "gått over" når han har fått roet seg og blitt. Magefølelsen min denne gang sier at det ikke vil bil sånn denne gangen, men at han faktisk kommer til å flytte ut.. Jeg foreslo at vi kunne gå til profesjonelle å få hjelp, men han sier at nå er det for sent.

Han er hos foreldrene sine nå og vi skal ta en prat på lørdag. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...Vi har det så utrolig fint ellers, men har en tendens til å lage 3.verdenskrig ut av små bagateller..

Han betyr alt for meg og jeg vil ikke miste han..

[Gjest Gjest]

Han betyr alt for meg og jeg vil ikke miste han..

←

Det er vel bedre å avslutte et dårlig forhold før dere vikler dere inn i mer elendighet?

Noen forhold avsluttes faktisk, og som regel er det til det beste.

[Gjest Gjest]

Det er vel bedre å avslutte et dårlig forhold før dere vikler dere inn i mer elendighet?

Noen forhold avsluttes faktisk, og som regel er det til det beste.

←

Forholdet er ikke dårlig...alle forhold har problem og dette er vårt...Ja, det er et stort problem, men jeg ønsker å prøve å løse det..

[Mystiq]

Jeg er den som gjerne går....for i det øyeblikket kan jeg være så sinna og grinete at jeg er redd jeg vil kunne si eller gjøre noe jeg angrer....men har fått streng beskjed av typen at han heller vil at jeg skal utragerer på ham enn å gå...

Så da får jeg prøve det da...tror jeg kanskje hadde blitt gærn om han bare hadde gått....hmmm....

[gompen]

Jeg er trådstarter..

Vel, nå har han sagt at han det er slutt og vil ut av forholdet. Han orker ikke mere slike krangler sier han og jeg er helt enig. Vi lar altfor mye bare ligge etter å ha hatt krangler. Han har tidligere også sagt at han vil gjøre det slutt etter en sånn krangel, men da har det "gått over" når han har fått roet seg og blitt. Magefølelsen min denne gang sier at det ikke vil bil sånn denne gangen, men at han faktisk kommer til å flytte ut.. Jeg foreslo at vi kunne gå til profesjonelle å få hjelp, men han sier at nå er det for sent.

Han er hos foreldrene sine nå og vi skal ta en prat på lørdag. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...Vi har det så utrolig fint ellers, men har en tendens til å lage 3.verdenskrig ut av små bagateller..

Han betyr alt for meg og jeg vil ikke miste han..

Du vil ikke miste ham, men jeg forstår ikke hvorfor du vil leve med ham heller. For meg høres det utrolig slitsomt ut å stadig være i krig som du kaller det. Særlig når bagateller blåses opp så kraftig. Hva da med de store tingene? Det blir vel enda mer bråk når noe seriøst dukker opp. Så lenge en av dere eller begge er konfliktsky og ikke innstilt på å snakke ut om ting, er det ikke et forhold som har godt av å fortsettes.

Når han i tillegg ikke er innstilt på å ta imot profesjonell hjelp for dere, så virker det ikke som han vil reparere kommunikasjonen i forholdet. Det må to til for å få et forhold til å fungere.

Detteer min mening. Jeg håper du finner ut av det