Typisk norsk

[Gjest Gjest_Leo_*]

Det er vel typisk norsk å være veldig opptatt av hva andre gjør og har. Særlig hvis vi ikke har eller gjør det selv.

Sånn jeg kjenner meg selv tror jeg at det har med misunnelse å gjøre.

[Gjest Gjest]

Å ikke tørre å gjøre ting/leve livet sitt litt annerledes enn det alle andre gjør. Treffer man noen som har valgt å gjøre noe uvanlig må det diskuteres og snakkes om i evigheter.

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

+

Nordmenn er stort sett genuine.

Mer opptatt av personlighet enn yrkestitler.

Er godt informert om verden vi lever i.

Er ofte høflig selv om det er noen de ikke liker.

Ikke noe sånt typisk smiskefolk (som i mange andre kulturer hvor man forteller folk man nettopp har møtt hvor fantastiske de er som personer og andre ting man ikke har grunnlag for å vite såpass tidlig.)

-

Sammenligner seg stadig med andre.

Godtar nye ting kun når alle andre har det.

Gjør ting kun for å si at man har gjort det.

Skryter på en indirekte måte.

Har de siste årene blitt ganske materialistiske.

Tror at man vet alt om personer man ikke engang kjenner.

[Lurvina]

Typisk norsk er at folk i dette landet er ganske forskjellig fra plass til plass, noe som vi kan se bare ved å lese denne tråden om hva folk mener er typisk norsk. F.eks; her i fylket er det store forskjeller, i den ene delen er de fleste veldig imøtekommende, og nysgjerrig på folk, er du på et utested i byen der kommer det tilfeldige folk bort og slår av en prat, mens i en annen kommune er de mer reserverte og du må nesten være i slekt eller gått på skole med de for å kunne slå av en prat. Hvis du finner noen å prate med kommer de gjerne fra utkanten av kommunen, eller noen av kommunene rundt. Kriging med andre kommuner er også typisk her (kan hende det er noen som kjenner til plassen nå )

Er ganske enig med Kosemose i at vi kanskje ikke er så kalde som vi har fått rykte på oss, for man må huske på at andre kulturer er ganske forskjellige, og har andre meninger enn oss. F.eks ei dame som kommer fra usa som pleier å klemme folk som hun møter for første gang synes sikkert at vi er et kaldt folkeslag som heller vil "shake hands", og kun klemmer de som betyr noe for de (familie, nære venner). Hun blir sikkert mer sjokkert når hun får høre at vi ikke elsker alt og alle, og det er noe som jeg synes er fint med Norge at slike ord som "elske" har mer betydning når det blir sagt her, enn når denne damen fra usa sier at hun elsker naboen, elsker servitøren, elsker postmannen, ol. Her liker vi personer, men elsker kjæresten. :rødme: