Noen som kjenner seg igjen??

[Gjest Anonymous]

Vi har vært sammen en god del år nå....

De fleste vennepar, har fått barn, eller planlegger å få det.

Alle forventer vi blir de neste som får barn...

Vi er jo "nesten" de eneste uten....

Og foressten, er det ikke påtide med Giftemål snart???

Vi kutter ut prevensjon, og tenker skjer det så skjer det....

Giftemål??? Nei..Det får vente...Ting Kan Skje...

Har holdt på slik snart ett år nå, men med minimalt med sex, toppen 1-2 ganger i måneden...

Ingen ting har skjedd.....Nesten..

Jeg har plutselig fått helt "angst" for å få barn, gifte meg, etablere med på "skikkelig"...

Ønsker å være singel igjen..

Ingen å ta hensyn til...

leve litt "alene"...

Har jo nesten "aldri" vært alene,i mitt voksne liv...

Så jeg begynner å flørte litt med en felles venn..

Vi avtaler møter, i all "hemmelighet" og drar avgårde på "eventyr"....

Vi har det TOPP sammen....

Vi kaller oss for "elskere"...Selv om vi aldri har hatt sex....

Men når vi møtes "gnistrer" det....

Og visst vi ikke stopper snart....

Er jeg redd det vil ta slutt med min samboer....

Og jeg som aldri har bodd alene...

I mitt voksne liv......

Og jeg elsker jo fortsatt min samboer, eller...?

Hilsen

Lulu

[Colin]

Hei Lulu!

Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i alt det du skriver her.....

Men jeg kan forsøke å svare deg!

Tror du bør tenke det godt om jeg, hva du vil gjøre fremover....

Det kan jo virke som om du, kanskje er litt lei av å være i forhold, sånn generellt. Og derfor "leker" litt med tanken, om "enn om jeg hadde vært singel..."

Noe jeg tror de fleste i et stabilt parforhold, faktisk gjør av og til! (JA, jeg har gjort det selv, faktisk!)

"enn å bare ha vært singel, for EN dag!!!"...osv.

Jeg kan ikke svare deg, om du faktisk fortsatt elsker din samboer. Man KAN faktisk være i tvil, om det meste av og til.....

Og ditt lille "eventyr" kan ha bidratt til at du tenker mer, på det, enn du ellers ville ha gjort.. eller???

Tenk deg godt, om du!

Elskere, er som sagt ikke bestandig like enkle å forstå seg på!

Hilsen en som tidligere var en "elsker" selv... 12

[Cassandra]

I alle fall ikke la deg "presse" til å få barn eller å gifte deg!!! Du har begynt en prossess som etter hvert vil vise deg om hva som er riktig for deg. Tror jeg da. Når tvilen først har sneket seg inn så er den vanskelig å bli kvitt. Det er kun litt mer tid som kan fortelle deg om du elsker din samboer eller ikke.

Jeg har heller ikke vært alene i mitt voksne liv, og jeg tror at det er en viktig å ha vært alene. Være selvstendig. Det tror jeg er en viktig grunnpilar i et hvert forhold. Det å vite med seg selv at "jeg klarer meg alene" er vesentlig. Det å leve ut sider ved seg selv uten ansvar for andre enn seg selv tror jeg er et "must" hvis man skal klare å være lykkelig i et forhold.

Det virker som vi alle higer etter den store kjærligheten. Det er det vi vil ende opp med. En partner, en å dele hverdagen med. Og for å klare nettopp det, så tror jeg det er viktig å føle at en har fått levd litt i forkant. Og med å leve så mener jeg ikke sex med ti andre..... men å være fri. Ta egne valg. Noen ganger kan vi kanskje treffe en rett på feil tidspunkt? Å være fri og selvstendig er en del av det som gjør oss til voksne, tror jeg. For vi må være klar for å binde oss når vi gjør det. Hvis ikke blir det kaos. Et slikt kaos du føler nå.

På den andre siden, så er det lett å tro at gresset er grønnere osv... Det viser seg at det ikke alltid er det. Jeg tror du er på en farlig vei med "elskeren" din. Jeg tror det vil skape enda mer kaos for deg om du fortsetter. Jeg tror det er viktig at du ikke gjør noe som du ikke kan stå for, noe du ikke kan gjøre riktig igjen...

Antageligvis skaper jeg også mer kaos for deg... og det er ikke meningen... men det er et vanskelig spørsmål du stiller, som ingen andre enn du kan svare på. Men hvis du elsker noen, så tror jeg at du VET det. Hvis du elsker noen så vil du ha et sterkt ønske om å ofre for den personen (for å bruke det ordet...*s*) Hvis du elsker noen så respekterer du ham, og du gir ham dine tanker, du deler med ham noe du ikke vil drømme om å dele med andre. Hvis du elsker ham viser du ham tillit og du har tillit til ham. Hvis du elsker noen så vil du dele alle dine dager sammen med ham. Det er hvordan jeg føler det for min samboer, og siden vi alle snakker ut fra oss selv, så blir dette mine tanker om hvordan du VET at du elsker noen....

Lykke til!!!12