HJELP MEG

[Gjest Gjest]

jeg er svært fortvilet. min elskede har ikke lenger følelser for meg og har gjort det slutt.

en hel masse har gjort at det slutt med meg og Erik..b.l.a økonimiske problemer som har får tyngden av. og at jeg ikke trives her jeg bor, og han ikke liker min innstilling når det gjelder å gjøre noe med livet mitt :S

jeg kan ikke fatte at dette har skjedd. vi har snakket så mye om å gifte oss..få barn..

vi elsket hverandre, ingen og ingenting kunne skille oss..

alle sa vi var et perfekt par..

Nå er Erik helt rar..kjenner han ikke igjen, gnisten i øynene hans er helt borte, han er tom i blikket, eier ikke omsorgsfølelse for meg en gang..han vil ikke klemme meg, ha noe slags nærkontakt med meg. dette skjedde så plutselig..en dag han kom hjem fra job, sa han dette og skreiv et langt brev om at han ikke trudde dette gikk mer. han er ikke utro, det er jeg helt sikker på. men han er ødelagt..jeg føler at jeg har ødelagt han.

jeg har en dårlig betalt job så allt økonomisk ansvar har blitt lagt på han..og vi er begge i begynnelsen av 20`årene. tror vi flytta sammen for tidlig..

dette har gått å tynget på han lenge, også det at jeg ikke har det bra her, lite venner, dårlig jobb, jeg har gått opp i vekt pga dette..

han har gjort det slutt en gang tiligere, men da angret han som en hund og gjorde alt for å få meg tilbake..dette er bare en mnd siden..men nå er han altså så bestemt..han har gitt opp sier han, alle sjanser er brukt opp..det er nok..jeg må ta tak i livet mitt..sier han, så jeg har tenkt å flytte nå da..men jeg håper så inderlig at vi kan komme tilbake til hverandre når jeg har fått ordna opp i livet mitt..jeg vet at en så sterk kjærlighet som den vi har, ikke bare kan forsvinne sånn..begynner nesten å lure på om han er besatt av noe eller noe sånt, fordi han er så totalforandra..han virker ond og kald og IKKE den jeg kjenner..dette er så vondt..jeg vil bare at han skal bry seg om meg vise den han egentlig er som elsker meg så villt..alt dette er borte..helt rart..bare en uke siden så savnet han meg såå mye når jeg var ute å reiste, sendte mld hele tiden og sa han ville jeg skulle komme hjem..sa hele tiden at han elska meg..men nå vil han jeg ska reise vekk..det skjønner jeg kjempe godt at han vil. bli kvitt alt økonomisk ansvar ovenfor meg. men kan vi ikke ha et avstandsforhold da? følelsene hans kan ikke bare forsvinne på noen dager??

er ikke det umulig?

men uasnett, jeg skal reise over sommeren..men det jeg da lurer på er om det er et bittelite håp igjen? eller et stort et?

selv sier han at han vet ikke..det er det han sier hele tiden..vet ikke..

jeg kjenner ikke denne mannen..hva har skjedd?

[Rosalie]

Han er ferdig med deg. Siden han gjorde det slutt også for en måned siden, har han nok villet det en god stund, men han trengte nok å prøve en gang til for å se hvor lite fint han faktisk hadde det i forholdet deres.

Han eier ikke respekt for deg lenger. Og det kan jeg skjønne, dersom du forventer at han skal være omsorgsperson og forsørger. Følelsene hans har nok forsvunnet over tid, og nå er de borte. La han gå videre i livet sitt, og finne seg en kvinne som verdsetter han som partner og som ikke forventer at han skal forsørge henne og ordne opp i livet hennes, men som faktisk gir noe til han, også.

[Gjest Gjest]

Han er ferdig med deg. Siden han gjorde det slutt også for en måned siden, har han nok villet det en god stund, men han trengte nok å prøve en gang til for å se hvor lite fint han faktisk hadde det i forholdet deres.

Han eier ikke respekt for deg lenger. Og det kan jeg skjønne, dersom du forventer at han skal være omsorgsperson og forsørger. Følelsene hans har nok forsvunnet over tid, og nå er de borte. La han gå videre i livet sitt, og finne seg en kvinne som verdsetter han som partner og som ikke forventer at han skal forsørge henne og ordne opp i livet hennes, men som faktisk gir noe til han, også.

←

jeg gir noe til han, jeg gir allt av meg selv.. ingen har har vist så sterke følelser for meg som han, jeg VET at han er inni der enda..jeg vil at det skal være håp, jeg vil ikke gi opp det vi har. og jeg skal jo flytte. da blir ikke lenger han omsorgsperson. jeg skal gjøre noe med livet mitt..jeg håper bare at alt blir anderledes når jeg flytter?

tror du ikke det er håp en gang?

[Rosalie]

Nei, jeg tror ikke det er håp. Jeg antar at du er samme person som hadde en tråd her inne for få dager siden? Og hva gir du egentlig? Du sitter inne i leiligheten og sutrer, og forventer at han skal fikse opp alt? Jeg skal love deg at han kommer til å få det mye bedre uten deg, både som singel og etterhvert i et forhold hvor begge bidrar med mer enn sofasliting og sutring over hvor vanskelig det er å komme seg ut.

[Rosalie]

Hvis ikke det er du som har skrevet denne tråden http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=266690, så sliter dere ihvertfall med mye av det samme, og å være partner til noen som sliter så mye er drittungt. Man føler seg som pleier/mamma/pappa, ikke som partner. Man går og er konstant bekymret, og det overskygger alle gleder i forholdet.

[Buster]

Nå kan økonomiske problemer ta knekken på alle forhold om de ikke pleies litt ekstra, da dette gjerne er det som setter de dypeste spor foruten utroskap og slikt. Økonomi setter stoppere for aktiviteter man kan gjøre sammen, setter begrensinger for hva man kan unne seg osv.

At han en gang har sagt at han vil avslutte det hele å så gjør dette kun en måned senere igjen tyder for meg som om han har brukt denne tiden til å la dette ligge i bakhodet mens han har brukt tiden til å tenke seg om. Ofte så trenger man tid til å tenke igjennom viktige avgjørelser, noe dette asbolutt er. Nå sier du at du føler at du har ødelagt ham, nå tror jeg da ikke dette da han hele tiden har hatt valget til å kunne stikke av. Kan jo selvfølgelig hende at han har vært så oppslukt i deg at han ikke engang har sett hva som skjer rundt seg.

Nei jeg vet ikke helt hva du skal og ikke skal gjøre, men ønsker deg lykke til.

[Gjest Gjest]

jeg har snakket litt med han nå på tlf, og han sier at akkurat nå ser han ikke noen framtid med oss, men han håper vi kan være sammen. hvis situasjonen kommet til å bli lik den vi har nå, er det ikke en sjanse sier han, men han vet ikke hvordan det blir når jeg flytter, tiden vil vise. han sier også at han ikke har lyst på noen annen dame, eller noe annet forhold, men at han ikke klarer å leve med meg nå og at jeg må flytte. han vil at jeg skal bli lykkelig, og sånn som jeg var før..jeg har visnet en del etter vi flyttet sammen.

jeg skal prøve så godt jeg kan når jeg flytter..så håper jeg bare at han ikke gir all slipp på meg..

[Buster]

Høres sikkert dumt ut nå dette, men med tiden vil du nok se at dette kan hjelpe dere tror jeg. Enten så løser det seg eller så blir dere ikke noe mer i fremtiden. Uansett så har dere prøvd og om det ikke går deres vei så er dette selvsagt trist, men livet går videre.

Lykke til

[Gjest Gjest]

jeg kjenner at jeg ikke må gi opp..jeg kan ikke det. jeg vet at dette er en så sterk kjærlighet som er sjelden å oppleve, men JEG må ta meg sammen, og jobbe nå. han har jobbet nok, jeg tror at hvis jeg klarer å vise at jeg virkelig vil dette og klarer å få meg en utdannelse en jobb som betaler godt, så kansje, kansje han innser at det vil funke, håper bare ikke han kan finne noen andre i mellomtiden, det vil jo ta sin tid dette.. skulle bare ønske at jeg hadde en bekreftelse fra han at vi kunne bli sammen igjen etter utdannelsen eller lignende..at vi bare hadde pause eller at han ihvertfall sa han elsket meg og alltid ville ha meg..det er det han har sagt hver dag i 2 år..jeg kan ikke fatte at alt det er borte..skjønner at han har fått nok..men jeg tror det er håp..men det avhenger av meg..

hva tror dere?

[Rosalie]

Så du mener at du skal få en bekreftelse på at han venter på deg i f.eks. 5 år slik at du får livet ditt på skinner igjen... Jasså, gitt - hvis du elsker han så høyt som du sier, bør du jo unne han det beste her i livet. Kanskje er det deg, og kanskje er det ikke det. Men det kan ingen av dere vite.

Mitt tips er å la han være i fred nå. La han være singel, og kanskje til og med få muligheten til å savne deg. Jeg har selv hatt en eks som var veldig avhengig av meg, og han ringte, sendte meldinger, ville møtes etc. hele tiden etter at det var slutt. Og lei for å si det, men det gjorde at jeg ble enda mer sikker i at det å gjøre det slutt var riktig, for han var som et jævla gnagsår, og respekterte ikke mitt behov om å få være i fred og bare bry meg om meg selv, også kunne jeg tatt kontakt igjen dersom jeg noensinne ble klar for det. Og med den masinga ble jeg aldri klar.

Endret 16. mai 2007 av Wadjet

[Gjest Gjest]

Så du mener at du skal få en bekreftelse på at han venter på deg i f.eks. 5 år slik at du får livet ditt på skinner igjen... Jasså, gitt - hvis du elsker han så høyt som du sier, bør du jo unne han det beste her i livet. Kanskje er det deg, og kanskje er det ikke det. Men det kan ingen av dere vite.

Mitt tips er å la han være i fred nå. La han være singel, og kanskje til og med få muligheten til å savne deg. Jeg har selv hatt en eks som var veldig avhengig av meg, og han ringte, sendte meldinger, ville møtes etc. hele tiden etter at det var slutt. Og lei for å si det, men det gjorde at jeg ble enda mer sikker i at det å gjøre det slutt var riktig, for han var som et jævla gnagsår, og respekterte ikke mitt behov om å få være i fred og bare bry meg om meg selv, også kunne jeg tatt kontakt igjen dersom jeg noensinne ble klar for det. Og med den masinga ble jeg aldri klar.

←

nei jeg mener ikke han skal vente i 5 år på meg, men at han gir meg en sjanse og ikke gjør noe forhastet som å finne seg noen andre, npr jeg prøver å forandre meg og håper på en forandring. han ønsker jo at vi skal være sammen, sier han, men ikke sånn som det er nå.

det er en lur ide å la han være. jeg tror jeg skal holde meg mest for meg selv, og la han være i fred..vi bor jo sammen, og ligger i dobbeltseng, så det er litt vanskelig å unngå hvernadre helt. jeg skal ihvertfall ikke plage han med mld og ringe han hele tiden. jeg er kjempe lei meg..men jeg kan ikke sitte å grine forran han å forvente mye trøst..tror han bare blir enda mer lei da..

[Gjest Piper]

nei jeg mener ikke han skal vente i 5 år på meg, men at han gir meg en sjanse og ikke gjør noe forhastet som å finne seg noen andre, npr jeg prøver å forandre meg og håper på en forandring. han ønsker jo at vi skal være sammen, sier han, men ikke sånn som det er nå.

det er en lur ide å la han være. jeg tror jeg skal holde meg mest for meg selv, og la han være i fred..vi bor jo sammen, og ligger i dobbeltseng, så det er litt vanskelig å unngå hvernadre helt. jeg skal ihvertfall ikke plage han med mld og ringe han hele tiden. jeg er kjempe lei meg..men jeg kan ikke sitte å grine forran han å forvente mye trøst..tror han bare blir enda mer lei da..

←

Du må gøre denne forandringen for din skyld, og ikke for hans for det er det beste for dere begge. Om det blir dere to i fremtiden får tiden vise, men det høres ut som du har behov for å være for deg selv akkurat nå. Ta tak i livet ditt og få det på rett kjøl igjen. La han leve livet sitt, og fokuser på ditt eget.

[Gjest Gjest]

Du må gøre denne forandringen for din skyld, og ikke for hans for det er det beste for dere begge. Om det blir dere to i fremtiden får tiden vise, men det høres ut som du har behov for å være for deg selv akkurat nå. Ta tak i livet ditt og få det på rett kjøl igjen. La han leve livet sitt, og fokuser på ditt eget.

←

huff,ja jeg må prøve..er vanskelig å vite helt hvor jeg skal begynne også..men har tenkt et år i utlandet..tror det blir vanskelig å gi slipp på han..jeg er så redd for at han ska finne seg noen andre..men jeg vet jeg må vidre..men er så redd for han..hvis jeg bare kunne spolt tilbake tiden ...

[Gjest Gjest]

Kom deg videre, gi han tid, og håp på at han tar seg tid til å se om han savner deg og ønsker å bli sammen med deg igjen eller om det er helt og fullt over. Stort mer er det ikke du kan gjøre, selv om det ikke er lett.

[Gjest Piper]

huff,ja jeg må prøve..er vanskelig å vite helt hvor jeg skal begynne også..men har tenkt et år i utlandet..tror det blir vanskelig å gi slipp på han..jeg er så redd for at han ska finne seg noen andre..men jeg vet jeg må vidre..men er så redd for han..hvis jeg bare kunne spolt tilbake tiden ...

←

finner han en annen, så gjør han det. Det er ikke verdens undergang, selv om det kan føles slik akkurat nå. Det er farlig å bli så avhengig av en annen person, at du setter han høyere enn du setter deg selv. Derfor er det utrolig viktig at du får orden på livet ditt, så får du se hva fremtiden måtte bringe for deg.

Det beste for deg er å kutte all kontakt, for da vet du ikke hva han eventuelt måtte gjøre med livet sitt. Så kan du ta kontakt igjen, om du føler for det senere. Men konsentrer deg om deg selv nå, for det viktigste er at du får det bra med deg selv igjen.

[Gjest Gjest_MonaLisa_*]

Dette er helt klart en utrolig sliten mann. Jeg er redd for at du har slitt ut alt som har med følelser, energi og glede over å være sammen. Jeg ser at du ønsker at alt skal være bra. Du skal skjerpe deg. Du skal få utdannelse. Du skal få god jobb med mye penger. Men alt dette ligger jo i fortiden.

De som sier at mannfolk er enkle tar som regel bare et overblikk. Jeg har ihvertfall lært meg at menn stort sett tenker mye. Problemet er bare at de tenker det inni seg og kommer ikke fram med det før det er for sent. Og da er det som regel for sent til å få fikset på noe. Her har han faktisk gitt deg en mulighet, han skrev et langt brev med mye fortvilelse over at han tar deres tilværelse og livskvalitet så pass innpå seg at han begynner å gjøre en dårlig jobb på arbeidsstedet sitt. Han er fortvilet over din tiltaklsløshet og dårlige unnskyldninger og slter med det faktum at han må tjene nok penger til å brøfø dere begge.

At du da fortsatt sitter i sofaen og sier ja - en gang skal jeg.... - hadde fått enhver til å stupe til ytterkanter. Jeg forstår godt at han ikke vil leve slik. Og den dag du er på bena igjen vil du faktisk kunne se tilbake og si at det forstår du og. Det kan godt være at dere elsker hverandre og kanskje alltid vil gjøre det. Men du er faktisk ikke god for han i øyeblikket. Du sier det jo selv, mannen du kjenner forsvinner jo foran øynene dine.

Det er absolutt ingen unnskyldning at du ikke har noe utdannelse for å kunne bli sittende. Arbeidsmarkedet skriker etter arbeidskraft. Få deg en jobb og bli et selvstendig menneske! Det er det beste du kan gjøre for deg selv. !!! Enhver er ansvarlig for sitt eget liv vet du. Du kan ikke legge ditt liv i hans hender. Om du så vil ta en utdannelse etterhvert får du heller avgjøre når du er på bena igjen. Mye jeg og kunne fått om jeg bare hadde vunnet i lotto. Det finnes mange bare ditt og bare datt.... - jeg beklager så mye men per i dag så tror jeg det beste du kan gjøre er å satse på å flytte ut og få deg en jobb. Vis at du er den jenta han vil ha. Du kan ikke forvente og du kan ihvertfall ikke kreve noen lovnader, men det kan være han kommer tilbake. Men du må ihvertfall gi ham et liv å leve først.

Lykke til. Her et mitt spark.......

[Gjest Gjest]

Dette er helt klart en utrolig sliten mann. Jeg er redd for at du har slitt ut alt som har med følelser, energi og glede over å være sammen. Jeg ser at du ønsker at alt skal være bra. Du skal skjerpe deg. Du skal få utdannelse. Du skal få god jobb med mye penger. Men alt dette ligger jo i fortiden.

De som sier at mannfolk er enkle tar som regel bare et overblikk. Jeg har ihvertfall lært meg at menn stort sett tenker mye. Problemet er bare at de tenker det inni seg og kommer ikke fram med det før det er for sent. Og da er det som regel for sent til å få fikset på noe. Her har han faktisk gitt deg en mulighet, han skrev et langt brev med mye fortvilelse over at han tar deres tilværelse og livskvalitet så pass innpå seg at han begynner å gjøre en dårlig jobb på arbeidsstedet sitt. Han er fortvilet over din tiltaklsløshet og dårlige unnskyldninger og slter med det faktum at han må tjene nok penger til å brøfø dere begge.

At du da fortsatt sitter i sofaen og sier ja - en gang skal jeg.... - hadde fått enhver til å stupe til ytterkanter. Jeg forstår godt at han ikke vil leve slik. Og den dag du er på bena igjen vil du faktisk kunne se tilbake og si at det forstår du og. Det kan godt være at dere elsker hverandre og kanskje alltid vil gjøre det. Men du er faktisk ikke god for han i øyeblikket. Du sier det jo selv, mannen du kjenner forsvinner jo foran øynene dine.

Det er absolutt ingen unnskyldning at du ikke har noe utdannelse for å kunne bli sittende. Arbeidsmarkedet skriker etter arbeidskraft. Få deg en jobb og bli et selvstendig menneske! Det er det beste du kan gjøre for deg selv. !!! Enhver er ansvarlig for sitt eget liv vet du. Du kan ikke legge ditt liv i hans hender. Om du så vil ta en utdannelse etterhvert får du heller avgjøre når du er på bena igjen.  Mye jeg og kunne fått om jeg bare hadde vunnet i lotto. Det finnes mange bare ditt og bare datt.... - jeg beklager så mye men per i dag så tror jeg det beste du kan gjøre er å satse på å flytte ut og få deg en jobb. Vis at du er den jenta han vil ha. Du kan ikke forvente og du kan ihvertfall ikke kreve noen lovnader, men det kan være han kommer tilbake. Men du må ihvertfall gi ham et liv å leve først.

Lykke til. Her et mitt spark.......

←

jeg er veldig enig med deg. men hva mener du jeg skal gjøre da? gå ute her å få meg jobb? jeg kan jo ikke det..jeg skal jo flytte, er ikke vits i at jeg får meg job her da, for å så igjen flytte om et par mnd`er?

jeg håper på å få den stillingen i utlandet, venter fortsatt på svar, om jeg får den, flytter jeg i slutten av Juli, uansett er oppsigelses tiden på leiligheten 3 mnd. men jeg kan flytte hjem til mine foreldre i mellomtiden. istedefor å bo her..jeg vet ikke..

[Gjest Gjest]

Se om du får deg et vikariat?

[Gjest Gjest]

Se om du får deg et vikariat?

←

nå har jeg jo en kveldsjobb som er utrolig dårlig betalt da, jeg kunne prøvd å få vikariat, men er redd for at Erik vil jeg skal flytte ut fortest mulig, så blir nok sikkert til at jeg flytter til min mor og far, til jeg får den jobben i utlandet..

jeg vet ikke jeg..

[Gjest Gjest]

jeg har spurt han om jeg kan få begynne på en utdannelse her, jeg interesserte meg for, men han vil jeg skal flytte ut..så da må jeg gjøre det..han har sagt jeg kan bo her til oppsigelsetiden er over..på leiligheten, men vet han ikke ønsker det, uansett har jeg en mnd oppsigelse på jobben, så jeg flytter nok etter den..til mine foreldre sikkert,,må prate med han om dette