Tvangsbehandling av anoreksi lovlig?

[Gjest Gjest_undrende_*]

Vet ikke om dette er riktig sted å spørre om, men siden jeg ikke vet om noen andre forum som er bedre egnet håper jeg noen tar seg tid til å svare:)

Jeg har hatt anoreksi en god stund og ble tvangsinnlagt på sykehus i svært ung alder. Siden jeg var under 16 år fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne ta del i behandlingsopplegget. Behandlingsopplegget gikk i hovedsak ut på at de som jobbet på sykehuset og senere den psykiatriske avdelingen passet på at jeg fikk i meg den næringen som legen hadde bestemt at jeg skulle få i meg. Hvis jeg nektet å ta i meg næring sa de at jeg måtte få den inn med sonde. I tillegg ville sondemåltidene inneholde flere kalorier enn de måltidene jeg tok inn på egen hånd ved tilsyn av en sykepleier. Etter litt over et år ble jeg skrevet ut, men behandlingsprinsippet var det samme selv om vekten min lå innenfor normalen: hvis jeg nektet å ta til meg næring ville jeg bli tvangsforet med sondemat som inneholdt flere kalorier.

Nå har jeg nettopp fylt 16 år og jeg har lest en del steder at man har flere rettigheter som 16åring. Jeg har lest at man kun kan bli tvangsbehandlet dersom man oppfyller et eller flere av følgende kriterier: lavere BMI enn 15, lavere puls enn 40, laver kroppstemperatur enn 36 grader celsius osv. I tillegg er det en del difuse kriterier som at man kan bli tvangsbehandlet hvis man har en alvorlig spiseforstyrrelse etter norsk lovverk osv.

Det jeg ønsker å få vite er hvor stor rett jeg har til å ta del i min egen behandling, kan jeg selv være med på bestemme hvor mye jeg kan spise, og hvor delaktig kan jeg i så fall være i behandlingsopplegget?

Jeg håper jeg fikk forklart dette godt nok, hvis ikke er det bare å spørre siden det er veldig viktig for meg at jeg får klarhet i dette. Jeg håper det er noen som kan ta seg tid til å svare på innlegget, eller fortelle meg hvordan jeg kan få funnet ut av dette.

[Gjest Gjest]

Det er fult mulig a bli tvangsinnlagt for anoreksi. Det er opp til den enkelte lege om h*n vurderer deg sa syk at livet ditt star i fare og at du dermed kan legges inn under tvang.

Kriterene du nevner er kun rettningslinjer og man kan legges inn ved hoyere BMI, eller ikke legges inn ved lavere BMI. Alt er opp til legen din.

Tips fra en gammel anorektier, ta i mot behandling na jo eldre du blir jo verre blir det og etterhvert blir det umulig a fa behandling pga jobb osv.

Onsker deg alt godt og haper du far den behandlingen du trenger

[Gjest Frk Åberg]

Jeg kan ikke så mye om det, men jeg vet hvertfall at man kan innføre tvangstiltak dersom man vurderer det slik at personen er en fare for seg selv (eller andre). Dermed vil jeg anta at det er lovlig å tvangsbehandle noen for anorexi, også hvis man er over 16.

Jeg antar at man har flere rettigheter når man er over 16. Blant annet så er det enda strengere i forhold til hva behandlerne kan fortelle til dine foreldre uten ditt samtykke. Kan du ikke fortelle psykologen/legen at du har lyst til å delta mer i behandlingen? I dag er det en mer utbredt holdning at det er bra for pasientene å være mer delaktige. Når man føler at man blir hørt, kan det være lettere å motivere seg for behandlingen. I tillegg kan jeg tenke meg at spesielt en del som har spiseforstyrrelser kan ha behov for å bevare en følelse av kontroll. Hvis dine forslag gjør at du blir dårligere, går de nok ikke med på det. Men jeg tror i det minste du har rett til å bli hørt.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg vet ikke om denne siden kan være til noe hjelp?

[Gjest Gjest]

Det er så vidt jeg klarer å se for det meste svært diffust, og basert på skjønn. Er sterkt usikker på hvordan en 16 åring står med tanke på reelle juridiske rettigheter, men det bør være mulig å få en ordning hvor du selv er med på å til en viss grad styre ditt eget behandlingsopplegg, iverfall om du har en ok lege. Men se litt videre på følgende og se om du finner noe nyttig.

http://lovdata.no/cgi-wift/wiztldles?doc=/...seforstyrrelse&

eneste jeg finner i lovdata er:

b. Som ledd i behandling av pasient med alvorlig spiseforstyrrelse, kan det gis ernæring uten eget samtykke såfremt dette fremstår som et strengt nødvendig behandlingsalternativ.

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.V...SEKS_ID=1058864

"Dersom pasientens somatiske tilstand forverres, bør det i god tid avklares hvilke tiltak som er aktuelle; for eksempel sondeernæring eller tvungen omsorg. Indikasjon for tvungen omsorg må baseres på en helhetsvurdering av pasientens psykiske og somatiske situasjon. Har forsøk på frivillig behandling vist seg utilstrekkelig, skal tvangsbehandling vurderes dersom pasienten er svært avmagret (BMI < 12 - 14), særlig dersom vekttapet har kommet over kort tid, dersom s-kalium er under 3,0 mmol/l, dersom pasienten har svært lavt blodtrykk (< 70 mm Hg systolisk) eller har tegn på alvorlig cerebral påvirkning i form av kognitiv svikt, sucidalitet eller psykose (1). "

1.6.2 Bruk av tvang i behandlingen av alvorlige spiseforstyrrelser

Det grunnleggende utgangspunkt for all medisinsk og psykiatrisk behandling er pasientens informerte samtykke. Også for behandling av spiseforstyrrelser er den klare hovedregel at behandling ikke kan skje uten at pasienten er gitt tilstrekkelig informasjon og har gitt sin aksept.

Det drøftes om alvorlige tilfeller av spiseforstyrrelser kan falle inn under hovedvilkåret for tvungent psykisk helsevern, « alvorlig sinnslidelse », i § 3-3. Det framholdes at verken bulimi eller anoreksi vanligvis er en alvorlig sinnslidelse i lovens forstand, men at i enkelte tilfeller kan pasientens kroppsoppfatning, selvbilde og/eller virkelighetsoppfatning være så fordreid at vilkåret vil kunne være oppfylt. Tvungen tilbakeholdelse etter de aktuelle bestemmelser i psykisk helsevernloven vil derfor kun være aktuelt for en begrenset gruppe av pasienter med spiseforstyrrelser.

Tvangsbehandling av alvorlige spiseforstyrrelser i form av tvangsernæring blir drøftet. Etter departementets vurdering vil alvorlighetskriteriet sette en grense for en del tilfeller av tvangsernæring som behandlingsform. Dette innebærer at det ikke vil være lovlig om det ikke nedfelles særskilte unntak i loven. I Danmark er det gitt en særskilt hjemmel for tvangsernæring. I Sverige finnes det ingen særskilt hjemmel for tvangsernæring, men regelverket er ikke til hinder for at tvangsernæring kan gjennomføres også utenfor nødrettssituasjonene. Departementet foreslår et særskilt unntak fra forbudet mot alvorlige inngrep i § 4-4 annet ledd bokstav b, dog slik at tvangsernæring må framstå som et strengt nødvendig behandlingsalternativ for å være lovlig.

http://www.stortinget.no/inno/2005/200506-066-001.html

" Etter psykisk helsevernloven § 3-1 er det et vilkår for institusjonsopphold under tvungent psykisk helsevern at det gis ved institusjon godkjent for dette formålet. Departementet foreslår at det tas inn et unntak i ny § 3-5 annet ledd fra kravet om at tvungent psykisk helsevern skal gis ved opphold i institusjon godkjent for døgnopphold dersom midlertidig opphold i annen institusjon er nødvendig av hensyn til faglig forsvarlig helsehjelp. I slike tilfeller skal den godkjente institusjonen likevel ha et overordnet ansvar for det tvungne psykiske helsevernet for pasienten."

Håper du får den behandlingen og respekten du har behov for, på alle måter

[Cognizance]

Til trådstarter: Det du beskriver, tvangsforing, synes jeg har lite med behandling å gjøre. Klart de må dytte mat inn i folk som ellers vil sulte i hjel, men hvordan folk skal bli friske av en alvorlig psykisk lidelse gjennom bruk av trusler framstår for meg som et mysterium.

Håper du finner ut av det du lurer på. Kansje organisasjonen "mental helse" kan gi deg noen svar, har du hørt med de?

[Gjest Blondie65]

Til trådstarter: Det du beskriver, tvangsforing, synes jeg har lite med behandling å gjøre. Klart de må dytte mat inn i folk som ellers vil sulte i hjel, men hvordan folk skal bli friske av en alvorlig psykisk lidelse gjennom bruk av trusler framstår for meg som et mysterium.

←

Trusler?

Det er tvang det er snakk om - ikke trusler. Hvis pasienten ikke spiser nok er de nødt til å tvangsbehandle vedkommende. Det kan jo for såvidt oppfattes som en trussel om tvang, men hva skal de ellers gjøre, la pasienten dø i fred?

[Cognizance]

Poenget er at istedet for å inngå en allianse med pasientene og gjøre noe med kjernen til problemet, har jeg sett at personale på psykiatrisk istedet skaper et konfliktforhold mellom seg selv og pasientene, for så å bruke kjepp og gulrot-taktikker med belønninger og trusler for å få pasientene til å endre adferd. Dette såg jeg for mye av den tiden jeg jobba på psykiatrisk. Pasienten blir fort en fiende i personalets arbeid mot de "terapeutiske" målsetningene.

Og det synes jeg virker helt meningsløst. Jeg vil tro man ikke kan kurere anoreksi ved tvangsforing, men man kan unngå at folk dør av det på den måten.

[Gjest Gjest]

Nå kommer det jo selvfølgelig ann på hvor mentalt frisk pasienten er, men jeg er i utgangspunktet enig med Blondie. Man kan kalle det trusler eller tvang, men det er helt nødvendig for at pasienten skal fungere. Hvis pasienten har åpenbare problemer med å ta til seg den næringen som pasienten behøver på egenhånd er det klart at pasienten ikke er egnet til å få bestemme matinntaket. En anorektiker vil selvfølgelig alltid argumentere mest mulig for at han/hun skal få spise minst mulig, men det betyr jo selvfølgelig ikke at det er selve personen som vil det. Det er ikke personen som føler seg oversett når noen bestemmer hvor mye man skal spise, men anoreksien. Hvis anoreksien skal få lov til å ta del i å bestemme hvor mye man skal spise blir det helt håpløst, og man kan risikere å få en situasjon hvor man må mye inn og ut av sykehus. Når pasienten har kommet oppi en forsvarlig vekt (da snakker jeg om en BMI på over 18) er den kostlisten legene har satt opp et absolutt minimumskrav. Det vil si, tar man til seg mindre næring enn det som står på kostlisten vil man være i fare for å bli underernært, som selvfølgelig er ugunstig. Jeg ser ikke noe poeng i at fagpersoner skal få la anoreksien bestemme over en pasient ved at den får lov til å bestemme at matinntaket skal være mindre enn det som står på kostlisten, for det er jo ikke noe poeng i at pasienten skal bli underernært. Så kan man si at hvis pasienten er frisk nok bør den allikevel få lov til å være med på å bestemme hvor mange kalorier kostlisten skal inneholde, men pasienten er jo helt klart ikke frisk nok hvis han/hun velger å spise mindre enn det som står på kostlisten. Det pasienten heller bør kunne få være med på å bestemme er ting som type mat, når måltidene skal spises osv.

Det er som sagt ikke pasienten som blir en fiende med personalet, men anoreksien. Hvis anoreksien skal få ta del i behandlingsopplegget blir det håpløst.

Det er riktig som Cognizance sier at man kurerer ikke anoreksi med tvangsforing, det man isteden gjør med behandlingsopplegget til trådstarter er at man hindrer pasienten i å få nedsatt livskvalitet som følge av underernæring og andre problemer ved å sette grenser for anoreksien. Å spise noe mindre enn det som står på kostlisten er ikke et tema, og blir også lettere for både pasienten og anoreksien å forholde seg til når de vet at hvis de nekter å spise maten blir anoreksien (ikke pasienten) straffet ved at han/hun får i seg mer mat gjennom sonde.