Spedbarn i bryllup?

[Gjest Frysepulver]

Les en gang til!!! Jeg svarer kathrine79! Men påpeker hva TS utrykker.

Ojojoj!!! Det var da voldsomt til reaksjon. Jeg har nå forstått hva du mener, men jeg mener likefullt at ditt svar var noe diffust og uklart mht hvem du egentlig mente og det må jeg da få lov til å presisere

Dere som skriver at barn ikke er invitert.........helt greit å respektere det.

Men her er det faktisk snakk om en nesten nyfødt baby.......jeg tar det som en selvfølge at babyen blir med jeg - invertert eller ikke.

Enig

[Gjest Frysepulver]

Hehe, ja....

Best jeg bli mor snart, så jeg forstår alt dette jeg også:-)

Jeg har ikke barn og jeg kan tidvis bli svært så oppgitt over mødre og deres merkelige "greier" - men her er jeg utrolig nok "på den andre siden".

[Frey]

Jeg har ikke barn og jeg kan tidvis bli svært så oppgitt over mødre og deres merkelige "greier" - men her er jeg utrolig nok "på den andre siden".

Uansett hvordan mor/barn måtte oppføre seg?

[Gjest Frysepulver]

Uansett hvordan mor/barn måtte oppføre seg?

:klø: I bryllupet, mener du?

Foreløpig har man jo ingen holdepunkter for at denne moren faktisk kommer til å ha med seg ett stykk kollikkunge som hun forgjeves prøver å roe med "koseprat".

Jeg tenker at "skjer det, så skjer det".

Trolig vil ett eller annet uplanlagt skje i løpet av bryllupsdagen. Er det ikke en unge som skriker litt, kan det være en overstadig beruset onkel, en serveringshjelp som mister et glass i gulvet, en som hikstegråter seg gjennom en tale, bruden kan få mensen, brudgommen kan se litt vel mye på brudens pene venninne, forloveren kan rote med den single tremenningen på do, mor kan bry seg i overkant mye med bruden hår.

Alt kan skje og man kan ikke detaljplanlegge en samling med så mange mennesker ned til minste detalj! Da er man dømt til å bli skuffet da.

Man blir gift selv om en unge griner litt - og jeg synes faktisk det er i overkant mye å forlange at en nybakt mor skal la barnet sitt være hjemme.

Jeg har venninner med små barn. Jeg røyker inne i mitt eget hjem. Men får jeg en telefon med spørsmål om de kan ta seg en tur dropper jegå røyke inne til etter at de har dratt, jeg lufter før de kommer og gjør mitt beste.

Jeg ville da aldri i verden sagt at "nei, hvis du skal komme hit får du slenge ungen din over til en barnevakt, for jeg akter ikke å jenke meg"

[Frey]

Man har jo ofte en formening om hvordan mor takler ulike situasjoner. Mor er ikke alltid førstegangsmor men selv om hun skulle være det kan man likevel vite nok om personens væremåte, og ut ifra tidligere erfaringer med denne så kan man ha mer eller mindre berettigede mistanker om hvordan ting vil foregå. TS har jo uttrykt bekymring om hvorvidt denne moren det her er snakk om faktisk vil vise den respekten for resten av selskapet å ta et evt skrikende barn ut av kirken/selskapet.

[Rosalie]

Vel, du har jo lyst til å si fra på forhånd - hva er forskjellen? At du ikke ønsker å stille deg selv i et dårlig lys så de andre ser det?

Dårlig dag, Frys?

[Rosalie]

Dere som skriver at barn ikke er invitert.........helt greit å respektere det.

Men her er det faktisk snakk om en nesten nyfødt baby.......jeg tar det som en selvfølge at babyen blir med jeg - invertert eller ikke.

Jeg mener at foreldrene til den nyfødte da må snakke med brudeparet. Og i de aller fleste tilfeller vil det da være greit at man tar med babyen. Men man kan ikke bare anta at det er greit.

I eget bryllup hadde det ikke vært greit, med mindre det hadde vært barn av søsknene våre. Venner eller fjernere slekt med nyfødt hadde ikke fått tatt med babyen. Da kunne heller latt være å komme, hvis de ikke ville ta med barnevakt som var på et nærliggende sted med babyen, og mor ikke gadd å gå de 100-200 metrene når hun måtte amme.

[Usikker]

Hva er forskjellen på disse babyene da?

Søsknene sine - eller vennene sine?

Det er da vel babygråt TS (og andre) vil unngå............. Trodde alle babyer gråt jeg - enten det er søsknene sine eller andres

[Lassie]

Det er akkurat det jeg ønsker meg og reise meg under middagen og be gjestene forlate lokalet, knall idè

Hvem har sagt noe om å føle seg utkonkurrert? Beklager at jeg ikke finner barnegåt sjarmerende i alle typer anledninger....

Tja, hvis du ikke vil gjøre det sjøl så kan du jo hviske til en eller annen at de skal gjøre det?

Eller rett og slett kanskje du bare skal la være å ta sorgene på forskudd, og glede deg til dagen istedenfor å ha alle bekymringene for denne babyen, - som kanskje sover hele bryllupet igjennom?!

Du skrev jo selv i første innlegg at du hadde totalt angst for at en baby skulle hyle under vielsen eller under viktige taler. Hva er du redd for da? At ingen andre enn du og din kommende mann skal høre presten? At den som holder talen ikke skal klare å repetere den siste setningen? At folk skal gå i protest fordi ungen skriker?

Du sier jo selv at du skal snakke med moren på forhånd om din bekymring, så da er du jo garantert at hun vil ta hensyn og gå ut hvis det skulle bli et problem...

Det er heller ingen her som har skrevet at de synes barnegråt er sjarmerende, så det er et elendig argument.

Les en gang til!!! Jeg svarer kathrine79! Men påpeker hva TS utrykker.

*kremt* Kathrine79 ER Trådstarter....

Jeg ser flere kommenterer at er de ikke invitert så er de ikke invitert og da får de skaffe barnevakt. Min første tanke til dette er:

Hvis det ikke er viktigere for dere å ha disse personene der enn at dere synes de bør holde seg hjemme pga en baby, ja da lurer jeg på hvorfor dere gadd å invitere dem i første omgang? Inviterer dere bare for å invitere??

For meg så var det faktisk så vesentlig å ha min venninne og søster i mitt bryllup at om de hadde nylig fått trillinger - begge to! - så hadde ikke det fått meg til å si at de ikke fikk ta dem med.

Min søster hadde tilogmed sin sønn på 3år, fordi de har ingen andre enn alle som skulle i bryllupet vårt og det var deres eneste mulighet hvis de skulle komme i bryllupet. Og det rareste - Alle gjestene hadde forståelse for dette også, til tross for at de ikke hadde med seg egne unger. (og ja, min søster snakket selvfølgelig med meg først)

Hadde jeg blitt invitert i et bryllup - og fått en baby noen uker før, for så å bli fortalt at jeg ikke kunne ta med mitt nyfødte barn i bryllupet, - da hadde jeg ikke gått i det hele tatt. For jeg hadde tatt det som at "neivel, så viktig var jeg. Inviterte meg vel for gavene da"

Og - dette sier jeg til tross for at jeg ikke har egne unger - jeg hadde ikke overlatt mitt barn på kanskje max 3mnd til en ukjent barnevakt. Forøvrig ikke til en barnevakt i det hele tatt! Nei, er ikke såkalte venninner og familie viktigere enn at de kan avskrives fra deres bryllup fordi de har en baby de ikke vil overlate til andre, så la være å invitere dem i første omgang.

Kanskje lurt å gå gjennom gjestelistene før invitasjonene sendes ut og se nøye igjennom hvem som muligens kan få barn innen bryllupet slik at dere ikke inviterer slike risikoer.

[Rosalie]

Hva er forskjellen på disse babyene da?

Søsknene sine - eller vennene sine?

Det er da vel babygråt TS (og andre) vil unngå............. Trodde alle babyer gråt jeg - enten det er søsknene sine eller andres

Forskjellen er viktigheten av at noen kommer. Mye viktigere for meg at søsknenene mine kan delta enn at en fjernere slektning eller venn, og dermed er jeg også villig til å strekke meg lenger, og da utover egne grenser.

Men dersom min bror ville ha med sin samboer og 5 uker gamle baby, ville han fått beskjed om at det minste knyst fra barnet og han hadde å sørge for at det ble tatt ut fra seremoni. Det samme under taler.

[Gjest Gjest]

Man har jo ofte en formening om hvordan mor takler ulike situasjoner. Mor er ikke alltid førstegangsmor men selv om hun skulle være det kan man likevel vite nok om personens væremåte, og ut ifra tidligere erfaringer med denne så kan man ha mer eller mindre berettigede mistanker om hvordan ting vil foregå. TS har jo uttrykt bekymring om hvorvidt denne moren det her er snakk om faktisk vil vise den respekten for resten av selskapet å ta et evt skrikende barn ut av kirken/selskapet.

Og da kan vel TS snakke med denne damen og si noe lignende som: forstår at dere må ha med babyen i bryllupet, vi kan sette dere nærme døren så der får tatt h*n med ut om h*n begynner å gråte, og i kirken kan dere jo sette dere bakerst så dere får sneket dere forsiktig ut om det skulle bli problemer..

Jeg blir overrasket over hva folk velger å lage problemer ut av!

[kathrine79]

Jeg tenker at "skjer det, så skjer det".

Trolig vil ett eller annet uplanlagt skje i løpet av bryllupsdagen. Er det ikke en unge som skriker litt, kan det være en overstadig beruset onkel, en serveringshjelp som mister et glass i gulvet, en som hikstegråter seg gjennom en tale, bruden kan få mensen, brudgommen kan se litt vel mye på brudens pene venninne, forloveren kan rote med den single tremenningen på do, mor kan bry seg i overkant mye med bruden hår.

Alt kan skje og man kan ikke detaljplanlegge en samling med så mange mennesker ned til minste detalj! Da er man dømt til å bli skuffet da.

Man blir gift selv om en unge griner litt - og jeg synes faktisk det er i overkant mye å forlange at en nybakt mor skal la barnet sitt være hjemme.

Om noen kliner på du utpå natta vi vel neppe påvirke verken bryllupsmiddag eller sermonien. Dette har ingenting med saken å gjøre.

Det er ikke akkurat intensjonen min å sørge for at INGENTING går galt. Det går ikke!

Men denne ene tingen jeg tror kanskje kan oppstå kan jeg faktisk gjøre noe med, og det mener jeg MÅ gjøres i forkant og ikke under festen - da er det altfor sent!!!

Grunnen til at jeg la ut tråen er at jeg ville få fleres synspunkter på temaet for at jeg skal være best mulig forberet på å ta en prat med moren før den store dagen.

Og for å ha sagt det har jeg ikke sagt at jeg tenker å nekte henne å ta med barnet, jeg vil bare være sikker på at hun respekterer at vi ønsker at hun tar barnet ut om det gråter.

[prinsessa]

Jeg skjønner deg godt at du ikke vil ha barn i bryllupet, det ville ikke jeg heller når jeg giftet meg. For meg er bryllup en voksenfest. Men et lite spedbarn er ikke et barn men en baby, det er faktisk klin umulig å ha barnevakt til en på 4 uker. Både traumatisk for mor og for barn.

Jeg har en baby på 4 mnd. Nå som hun er så "stor" hadde jeg forsøkt barnevakt. Men når hun var f,.eks 6 uker hadde det vært helt umulig å ha barnevakt til henne. Skjønner du er redd for gråt men hvis dette barnet allerede har fått kolikk (som er mest vanlig fra 5-6 ukers alder) kan jeg nesten garantere deg at de ikke kommer. Som mor til et kolikkbarn kan ikke tenke meg noe verre enn å roe en liten baby med andre mennesker til stede. Det stresser både foreldre og babyen.

Min gutt på 3.5 hadde jeg aldri tatt med i bryllup selv om han hadde blitt bedt.

For øvrig syns jeg du burde lese Lassie sine innlegg, hun skriver mye fornuftig.

[Gjest Gjest]

Har noen komm. til dette med åpen kirke under vielsen.

Ja, prinsippet med åpen kirke gjelder men mens vielsen pågår passer kirketjeneren på døren og han/hun vil ikke slippe inn folk med små barn som ikke er bryllupsgjester. Nettopp fordi de ikke skjønner at de må være stille. Turister med knipsende kameraer slipper heller ikke inn av samme grunn da man vet av erfaring at de ofte begynner å snakke/knipse under vielsen.

Folk med spedbarn plasseres slik at de lett kan følges ut hvis ungen begynner å skrike.

[Gjest Frysepulver]

Dårlig dag, Frys?

Nei, hvorfor lurer du på det?

[Donpedro]

Men et lite spedbarn er ikke et barn men en baby, det er faktisk klin umulig å ha barnevakt til en på 4 uker. Både traumatisk for mor og for barn.

Snakk om å generalisere. Her i huset hadde det gått helt fint.

Alle er ulike.

[Hildegard]

I vårt bryllup var det et spedbarn på ca 4 uker. Det gikk helt fint med spedbarnet, vi merket ikke at det var der engang. Når den lille gutten ville ha mat eller ble urolig, tok moren han ganske enkelt ut av rommet for å amme eller bysse. Var ikke noe problem i det hele tatt.

[trønderrock]

Jeg for min del skjønner ikke helt problemet?

Jeg hadde tatt det som en selvfølge at et spedbarn ble med i bryllupet. Det er bare koselig. Håper imidlertid for babyens skyld at den hadde sluppet å være der så langt utover kvelden, med det støyen det fører med seg. (for babyen altså!)

Kommer ingen spedbarn i vårt bryllup TROR jeg, men det er for tidlig å si enda. Det er jo litt over ett år til vi gifter oss

Endret 21. mai 2007 av trønderrock

[kathrine79]

Jeg for min del skjønner ikke helt problemet?

Jeg hadde tatt det som en selvfølge at et spedbarn ble med i bryllupet. Det er bare koselig. Håper imidlertid for babyens skyld at den hadde sluppet å være der så langt utover kvelden, med det støyen det fører med seg. (for babyen altså!)

Kommer ingen spedbarn i vårt bryllup TROR jeg, men det er for tidlig å si enda. Det er jo litt over ett år til vi gifter oss

Forventer ikke å bli forstått av alle heller, i hvert fall ikke en 6-barns mor (iflg. din egen tråd);-)

Ville bare ha noen råd, og det har jeg fått:-)

[Floja Felíz]

Jeg skal ikke gifte meg nå, men familiens babyer er hjertelig velkomne, også om de gråter under vielsen. Til og med kronisk syke i familien som hoster er velkomne. De er jo familien.

<span style='color:purple'>Barn er ikke invitert i vårt bryllup heller. Men små babyer som er nærmest avhengig av moren og ikke kan plasseres til barnevakt ville jeg likevel regnet som "selvsagte" gjester (nå er det ingen av våre gjester som har så små barn da). Jeg tviler sterkt på at det ville bli særlig bråk uansett, og jeg tror nok foreldrene har såpass vett at de plasserer seg slik at de lett kan gå ut om barnet blir urolig underveis.</span>

Helt enig med dere. Jeg forstår ikke helt hvorfor alt må være så fantastisk farlig akkurat denne dagen. Er det noen som er så stive og strenge til vanlig? :klø:

Synes man burde være glad for at gjester orker å komme og dele dagen på tross av at de har et spedbarn hjemme. Når man inviterer er man jo klar over at et så lite barn ikke kan være uten moren en hel dag. Er det ikke bare koselig å se at familien gror da?

I vårt bryllup kommer det to spedbarn, og jeg kan aldri tenke meg at de griner så mye at de ødelegger dagen for oss... :-D