forvirret

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg trenger noen råd...for nå er jegs å superfrustrert.

For snart to år siden traff jeg en mann...super fyr,snill som dagen er lang.

Dessverre så var jeg litt ustabil i den perioden...skilt,og opplevde en del problemer i etterkant av den skilsmissen....min eksmann fikk ny dame,og ungene hadde problemer å takle dette.

Jeg mistet til slutt litt fokus på meg selv..var der kun for ungene mine, så jeg klarte da å skyve min kjæreste vekk.

Vi har hele tiden etter dette hatt litt småkontant...via mail.

Jeg sendte han en julemail,og fikk hyggelig mail tilbake..

I januar fant jeg ut på msn at han hadde fått seg dama...og jeg må innrømme at dette gjorde mer vondt enn jeg trodde...samtidig som jeg var glad på hans vegne,han han kanskje hadde funnet en han kunne få det bra sammen med.

Jeg trakk meg unna...men i februar i år begynte han å sende meg mail igjen..og jeg forsto da at forholdet hans ikke var så bra.

I påsken sendte han sms...og jeg opplevde at alle føleser jeg noen gang har hatt får han ble på en måte kastet over meg så¨mye sterkere...og jeg var ikke forberedt på dette.

Uansett....for 4 uker siden, så kom han hjem til meg...forholdet var slutt...og han sier med en gang han kom hit, at nå var han kommet hjem, og følte igjen den roen som vi alltid har følt sammen.

Jeg var forberedt på at det ville bli vanskelig for han og for meg at han gikk rett fra et forhold og over i et annet.

Det forholdet han har vært i har vært preget av mye krangling,frustrasjon,osv osv.

Vi hadde 2 fine uker...han var hos meg på hytta for 14 dager siden,og alt var bra...helt til mandags morgen.

Da hadde han fått en sms fra sin eks...og på den mld forsto han at hun drev å flørtet....og da kjente han sjalusi osv osv...

Vi tok en prat om dette...og fikk ordnet det...og bestemte oss for at han og jeg skulle gå videre.

Vi har hatt en super helg..han har vært hos meg hele helgen,og vi har virkelig kost oss.Fikk sms fra han etter at han hadde dratt hjem på søndag...hvor det sto at han nå hadde funnet meg igjen,og hadde en god og varm følese i hjertet sitt.

I går skulle vi møtes til lunsj...og jeg så med en gang at han ikke hadde det bra...han så skikkelig sliten ut.

Vi satte oss ned..og jeg fikk da vite at han ikke hadde sovet stort den natten,,fullt kaos i hodet osv osv...han mener at han har sterke føleser for sin eks, samtidig som han er glad i meg.Men vi sitter å prater, så ser jeg plutselig at han har tatt på seg forlovelsesringen(han var forlovet med sin eks).Jeg fikk helt totalt sjokk...og spurte om de hadde forlovet seg igjen...men nei..han hadde ikke engang snakket med henne om det.Han ville ikke svare på hennes sms,og tar heller tlf når hun ringer...sier han ihvertfall.

Jeg spurte han om hva som nå skjedde videre...og han ville gjerne ha litt tid for seg selv....jeg sa da at hvis han valgte å la meg gå, så var det store sjansjer for at han ikke så meg mer...og han sa igjen at han var glad i meg..men at dette var en sjanse han måtte ta.

Jeg reiste meg...strøk han over kinnet(da kom tårene hans)...og så gikk jeg.

Og sitter nå her å føler meg så jævlig...og så frustrert....aner ikke hva jeg skal gjøre....

Mine venninder sier jeg skal kjempe for han...men jeg aner ikke hvordan.

Og jeg har store problemer med å forstå det med den ringen......????

Noen som har noen råd?

[trønderrock]

Åh... så trist....

Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal råde deg til, men det er helt tydelig at han har følelser for sin X. Skjønner dette må være frustrerende!

Han bør kanskje få tid til å rydde opp i følelseslivet sitt, og det var kanskje en risk å ta i og med at han gikk rett fra sitt tidligere forhold.

Greit at han kanskje er verdt å kjempe for, men vil du ha en mann som ikke er 100 % tilstede i forholdet deres?

Ikke lett dette nei...

Endret 15. mai 2007 av trønderrock

[Gjest Gjest]

joda...jeg vet at det var en risk....men vi kjente begge to at mange av de følesene vi hadde for hverandre før fortsatt var der....og jeg var villig til å ta sjansen....og sa til han at jeg visste at han kom til å oppleve nedturer,men at jeg var der for han når de ev.kom....

Hvis jeg bare kunne bli kvitt denne tanken oppe i hodet...med at vi er så perfekte for hverandre...og at vi er så ment to be....da hadde det kanskje vært lettere å takle...

Og føler meg litt *lurt*...etter den helgen vi nå hadde sammen...med masse føleser osv....jeg har blottlagt meg totalt....og det er en side av meg som han ikke har sett før...så kanskje han ble litt skremt....ikke vet jeg...

Men jeg kan ikke skjønne det....når han sier at det forholdet han var i ikke var noe bra...og de var sammen bare i 5 mndr......og allikevel så sliter han nå.......

nei uff...dette er jammen slitsomt...

[trønderrock]

Kan det være en ide at dere setter dere ned et sted dere kan være uforstyret og snakker uut sammen om alt?

Han får pratet ut mens du lytter og omvendt?

Tror uansett at denne manne trenger tid før han går inn i et seriøst forhold. Og er du villig til å vente på han må du sørge for at han vet det. Hvis du ikke klarer det, er det vel ikke stort mer du kan gjøre?

Kjærlighetssorg er noe dritt!

[Gjest Blondie65]

If you love someone, set them free. If they come back, they're yours, if they don't they never where.

Husk det.

La mannen få fred med hodet sitt og følelsene sine. La han sortere i fred. Send han en melding som forteller akkurat det.

Han er garantert verdt å kjempe for, men det er ikke slik at dersom du maser og tyter så vil han automatisk gå for deg. La han få tid og fred til å vite hvem det er han savner mest. La han ta kontakt. Skjer ikke det i løpet av en rimelig tid så er han borte uansett. Han vet hva han forlater med deg, og trenger ikke flere ydmykelser fra din side for å bli minnet om det.

[Gjest Gjest]

Jo...det er nok en ide det.....men jeg synes vi har pratet og pratet jeg......vet snart ikke hva mer det er å prate om.

Jeg synes så synd på han...for jeg så jo at han ikke hadde det godt....

kjærlighetssorg ja....det er alt annet enn godt.....

[Gjest Gjest]

Jeg vet jo at det lureste jeg gjør nå er å la han være i fred....selv om det er veldig veldig vondt, så skjønner jeg at det er lurt.

Og han vet jo at jeg er glad i han.....

Men jeg merker at det eneste som holder meg oppe....er den lille sinnafølesen jeg har igjen...den jeg fikk når jeg så den ringen han hadde tatt på seg igjen......

Noen som skjønner akkurat den greia der?

[trønderrock]

Kanskej litt spesielt at han valgte å ta på seg den før han skulle treffe deg....

[Gjest Gjest]

i følge han selv så hadde han tatt den på seg på natta...når han ikke fikk sove og bare gikk rundt å surret.

Jeg tror faktisk at han hadde "glemt"at han hadde den på...for når jeg la merke til den å sa i fra...så prøvde han å gjemme hånda under bordet.

Jeg tror ikke han tok den på for å såre meg......