Venner i andre enden av landet

[fuerza]

Jeg har alltid bodd på samme sted, og alltid hatt vennene mine nært. Men så begynte studier og folk flyttet bort. Kontakten er minimal, men vi sees når vi alle er på hjemstedet vårt igjen samtidig, noe som er en sjeldenhet. Dette er venninner jeg har hatt i mange år, nesten halve livet. Det får meg til å tenke, hvis jeg knapt nok klarer å holde kontakten med gamle venninner som bor på andre siden av landet, hvordan blir det da når jeg flytter fra mitt nåværende studiested? Jeg har noen venner i denne byen som jeg er kjempe glad i, og som jeg ikke vil miste. Men om en måned flytter jeg mange, mange mil bort i fra de.. Jeg er ikke noe særlig til telefonmenneske, så eneste form for kontakt blir vel msn? Msn er ikke det samme som å snakke ansikt til ansikt. Er det mulig å opprettholde vennskapet over landet slik på denne måten, når kontakten antageligvis reduseres? Betyr det at vennskapet ikke var verdt så mye likevel ettersom vi trolig vil miste kontakten innen et år? Har tenkt mye på det i det siste. jeg har har ikke så mange venner, så å reise her i fra kommer til å bli så utrolig trist, spesielt når jeg tenker at om 1 mnd er siste gang jeg ser dem Høres veldig melodramatisk ut, jeg vet.. Jeg er en realist-pessimist. Det er jo muligheter å besøke hverandre, men jeg vet at diverse forutsetninger muligens setter en stopper for det. Så nå driver jeg bare å depper over at jeg må reise fra noen jeg er glad i.. Måtte bare lufte litt..

Det jeg faktisk ville spørre om er om dere fremdeles har kontakt med studievenner som bor langt langt vekke fra dere? Og hvordan opprettholder dere kontakten? Er den like god som den en gang var?

[Gjest Gjest_Krista83_*]

Det er nokså naturlig at det blir litt splittet på en måte når noen flytter. Kjenner til det selv. Har mange venner som er studenter, noen er ferdige og andre skal studere i mange år til. Selv om vi ikke ser hverandre så ofte og heller ikke snakker i telefonen med hverandre så ofte, så er det liksom som det var i går når vi treffes. Vi kjenner hverandre så godt at det gjør liksom ikke så mye.

Jeg skal for eksempel reise på sommerferien med ei venninne som jeg ikke har sett siden jul. TRenger ikke bety noe.

Nå skal jeg flytte tilbake til hjemstedet mitt om noen uker, og da vil noe av dette "problemet" løse seg litt for meg. Og jeg vil komme nærmere noen av disse studentbyene som mange av mine studerer og bor i.

Tenk at studietiden er en fase. Se på det positive. Du kommer til å treffe mange nye mennesker og oppleve nye ting. Dette går så fint så.

Nyt studietiden

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Gjennom livet får man nye venner i ulike faser. Noen av vennen fra "tidligere faser" beholder man videre.

[Daria]

Jeg har venner spredt over store deler av landet, og har også hatt venner som har vært bosatt utenlands. Vi holder kontakt via telefon, brev, mail, msn, facebook osv og besøker hverandre av og til. Kontakten er ikke lite tett og ofte og vi har ikke like stor oversikt over hverandres liv som før (mange av diase vennene er fra da jeg gikk på folkehøgskole og vi så hverandre nesten 24 timer i døgnet), men når vi først treffes, er det, som det ble sant her, nesten som om det var i går vi så hverandre sist.

Ting kommer helt sikkert til å forandre seg, men prøv å være instilt på å gjøre det beste ut av det som er, i stedet for å deppe over det som har vært. Vennskap skifter karakter med alder og livssituasjon, men det betyr ikke at de blir borte eller forringes.

[Arkana]

Det er nok bare sånn det er. Vennskap er jo ofte basert på at man trives i hverandre selskap og liker å gjøre ting sammen, når man da pga avstand ikke kan gjøre dette er det ofte naturlig at det dabber av. Det har jeg selv opplevd mange ganger. Jeg har kun kontakt med to fra hjembyen min, den ene ser jeg kun når jeg er hjemme (dvs en gang i året) og ellers sporadisk mail, den andre er fremdeles min beste venninne, men det er nok kun fordi vi nå bor i samme by (i de periodene vi har bodd i forskjellige byer/land har vi i grunnen ikke hatt så veldig mye kontakt). Jeg studerte i utlandet. Nå, 7 år senere, har jeg ingen særlig kontakt med noen av vennene mine derfra. Jeg skriver mer eller mindre jevnlige mail med 2-3 av dem, og treffer en av dem når jeg er i England. Synes det er veldig trist, men det er bare slikt man må regne med når man flytter på seg.

[Ce'Nedra]

Jeg har gått på folkehøgskole og vært i militæret, i tillegg har jeg flyttet flere ganger.

Jeg har fått mange venner rundt omkring, og det er mange jeg trodde jeg skulle holde kontakten med, hvor vi ikke har klart det. Det har rett og slett bare dabbet av. Noen venner vokser man i fra, man utvikler seg jo hele tiden. Noen mister man kontakten med, men finner den igjen når man igjen er på samme plan. Og den ene venninnen min som jeg har hatt siden barneskolen, hun er der fortsatt.

Om man mister kontakten med noen, skjer det gjerne naturlig, og er i grunnen ikke noe å stresse med..

[Cata]

Det går helt fint.

Selvsagt blir ikke kontakten den samme som da man kunne møtes hver dag, men det fungerer. Etterhvert så tar familieliv og jobb over en del av plassen som venneforhold pleide ha i ungdommen. Selv har jeg fremdeles god kontakt med mennesker som jeg ble kjent med for 20 år siden. Vi snakkes på MSN eller på telefon. Noen av oss har en nesten ukentlig "oppdateringsrunde" på mail og holder oss oppdatert om hverandres liv på den måten. Det er ikke så mange linjene som skal til.

Det jeg tror er viktig for å få slike avstandsvennskap til å fungere over tid, er at man av og til tar seg tid til å gjøre ting sammen. En av venninnene mine pleier jeg av og til reise på ferie med, andre besøker jeg hvis jeg er i nærheten av der de bor og atter andre avtaler jeg å møte i en eller annen større by hvis vi ønsker å treffes (noen av oss bor i utkantstrøk og da er det gjerne lettere om begge reiser inn til f.eks Oslo og møtes der).

Ikke alle disse vennene og venninnene kommer fra samme epoke i livet, men min erfaring er at man som oftest holder kontakten med 1-3 personer fra forskjellige livsfaser. Det sier seg selv at de man klarer å beholde kontakt med på denne måten selv må være interessert i å bevare vennskapet for det krever litt innsats.

[fuerza]

Ganske fint å lese dette. Konklujonen er jo at gode venner holder kontakten, og at det krever mye. Og at vennskapet ikke vil være det samme som før, natulig nok ettersom vi ikke kan være med hverandre som før. Men prøver å ikke tenke så mye på det, er bare glad for at jeg har fått hatt de i livet mitt dette året.

Fikk en kjedemail i dag som egentlig var ganske fin, følte den var ganske passende:

Folk kommer ofte inn i livet ditt av spesielle årsaker, for en kort periode, eller for livstid. Når du vet hvilken type person det er, vet du hva du skal gjøre for den personen og vice versa.

Når noen trer inn i livet ditt av en årsak skyldes dette vanligvis et behov som du har uttrykt. Vedkommende har kommet for å hjelpe deg gjennom en vanskelighet, gi deg veiledning og støtte, hjelpe deg fysisk, følelsesmessig eller åndelig.

Disse synes som en gudegave og de er det! De kommer fordi du behøver dem. Så, - uten at du gjør noe fra eller til, - eller på et gitt tidspunkt, sier eller gjør personen noe som avslutter forholdet.

Av og til dør de, noen ganger blir de bare borte. Av og til griper de inn og tvinger deg til å ta et standpunkt. Hva vi må forstå er at når vårt behov imøtekommes, når vårt ønske er oppfylt, er deres arbeid utført.

Når bønnen som du sendte er besvart, er det på tide å reise videre.

Noen mennesker kommer inn i livet ditt for en kort periode, fordi det er din tur til å dele, vokse og lære. De får deg til å slappe av, eller får deg til å le. Kanskje lærer de deg noe som du aldri har kunnet. Ofte gir disse deg stor glede.

Tro på det! Det er sant! - Men bare for en periode.

[Noodle]

Jeg opplever beklageligvis at det er vanskelig å holde kontakten med venner som bor helt på andre siden av landet.

Jeg har en av mine aller nærmeste venner altfor langt unna, og etter et års tid så merker jeg at vi kontakten blir sjeldnere og sjeldnere og at det er mye som skal klaffe for at vi får til å treffes.

Det er mange hensyn å ta når begge er etablert og i jobb, og man i tillegg helst bør ha mer enn bare en kort liten helg for å treffes.

Vi er likevel innstilt på at vi ikke skal gli fra hverandre, selv om vi nok alt har gjort det.

Jeg merker jo at jeg savner kontakten og at vi ikke lengre har oversikt over hva som skjer i hverandres liv, hvilket er veldig synd, men nok også naturlig når man lever livet på hver sin kant av landet.