Gjest kokende frustrert Skrevet 14. mai 2007 #1 Skrevet 14. mai 2007 Jeg snakker ikke om sånn "normal" pms, men skikkelig hysterisk utagerende. Er det noen behandling som jeg kan be henne ta? Tror ikke forholdet overlever over tid om hun skal være slik hver mnd. Har vært borti mye rart men hun tar kaka.
Gjest StockDama Skrevet 14. mai 2007 #2 Skrevet 14. mai 2007 ah, pms ja...nei, det må da gudane vite..hør med en lege? apotek? sperr henne inne på et rom med masse filmer, is,sjokolade og noe å drikke...la henne sitte der til det går over =p XD men seriøst, be henne høre med en lege.
Gjest Pax Skrevet 14. mai 2007 #3 Skrevet 14. mai 2007 Omega 3, nattlysolje og p-piller er blant det anbefalte, men det finnes ikke noe som fullstendig helbreder pms, etter hva jeg har hørt. Mulig det ville funke å utsette mensen helt med p-piller, men mange kvinner kunne ikke tenke seg å gjøre det. Men det viktigste er kanskje å prøve å skjerpe seg når man vet at det kommer, og ikke la det gå ut over de næremeste. Ikke forvandle seg til et snerrede monster, og legge skylden på PMS etterpå, selv om humøret er som en berg og dalbane. Det blir litt som å legge skylda på alkohol dersom man er utro i fylla. ... Men jeg skal ikke sette meg på min høye hest, har lite PMS selv, og når det kommer vet jeg hva det er, så jeg skjerper meg.
Dalila Skrevet 14. mai 2007 #4 Skrevet 14. mai 2007 Omega 3, nattlysolje og p-piller er blant det anbefalte, men det finnes ikke noe som fullstendig helbreder pms, etter hva jeg har hørt. Mulig det ville funke å utsette mensen helt med p-piller, men mange kvinner kunne ikke tenke seg å gjøre det. Men det viktigste er kanskje å prøve å skjerpe seg når man vet at det kommer, og ikke la det gå ut over de næremeste. Ikke forvandle seg til et snerrede monster, og legge skylden på PMS etterpå, selv om humøret er som en berg og dalbane. Det blir litt som å legge skylda på alkohol dersom man er utro i fylla. ... Men jeg skal ikke sette meg på min høye hest, har lite PMS selv, og når det kommer vet jeg hva det er, så jeg skjerper meg. ← Ehem, litt av poenget med sterk pms er at man ikke er i stand til å "skjerpe seg". Jeg har overhodet ikke noe ønske om å forvandles til en utrolig irritabel, nærtagende og nærmest ildsprutende drage flere dager hver mnd, men er maktesløs når det skjer. Vet når det kommer, og advarer alle i nærheten, dessuten ber jeg om unnskyldning hvis jeg går over grensa. Mer kan jeg ikke gjøre. Så hvis noen har noen gode råd, så kom med dem... For min og mine omgivelsers skyld. Og ja, jeg prøver å skjerpe meg! Men alvorlig PMS lar seg ikke tøyle... Blir så utrolig lei meg når det avtar, fordi jeg ser at jeg har vært så urimelig. Midt oppe i situasjonen føles det som om jeg er i min fulle rett... Utrolig nok... Heldigvis har jeg en mann som stort sett takler det, men han trenger å advares hver gang. Hans metode er å la meg være mest mulig i fred de dagene det står på. Jeg er nemlig ikke "oppsøkende vanskelig", altså kranglete, så hvis jeg får styre med mitt i fred og ro går det stort sett bra. Men enhver kommentar føles som kritikk, provokasjon og personlig angrep Så vi kommuniserer minst mulig de dagene, for å si det sånn. Det må være utrolig vanskelig for dere mannfolk å takle, all ære til dem som orker
Gjest Bellatrix Skrevet 14. mai 2007 #5 Skrevet 14. mai 2007 Ikke forvandle seg til et snerrede monster, og legge skylden på PMS etterpå, selv om humøret er som en berg og dalbane. Det blir litt som å legge skylda på alkohol dersom man er utro i fylla. ... ← Ikke enig. Man velger ikke pms, men man velger i drikke seg full.
Gjest Pax Skrevet 14. mai 2007 #6 Skrevet 14. mai 2007 (endret) Ehem, litt av poenget med sterk pms er at man ikke er i stand til å "skjerpe seg". ← Jeg synes det er en lettvint å konkludere med at det ikke går. Man vet ca dato når det kommer, man vet hvordan man reagerer vanligvis, og dersom mannen forvandles fra sitt vanlige jeg til en ufattelig irriterende idiot som gjør ikke kan gjøre noe riktig, bør ikke da varsellampene blinke? Mister man all evne til å tenke rasjonelt? som jeg sa, synes det argumenter ligner for mye på "fylla har skylda". Man halshugger da ikke kollegaer på jobb selv om man har pms? Så da kan man vel skjerpe seg? (Ps, ikke noen kritikk av deg Dalila, heller noen undrende spørsmål) Jeg vet at folk reagerer forskjellig på pms, og siden jeg ikke har det noe særlig, så kanskje jeg ikke vet hva jeg snakker om. Men jeg synes det er altfor lettvint å legge skylden på pms, om man forvandler seg til en ildsprutende drage. Og jeg er glad for at jeg ikke er lesbisk. Endret 14. mai 2007 av Pax
Liskat Skrevet 14. mai 2007 #7 Skrevet 14. mai 2007 Jeg advarer også mine omgivelser når jeg merker at PMSen blir sterk, det varierer fra måned til måned, men kan bli litt av en drage om ikke jeg får alt som jeg vil. Det greieste er en kar som er snill og støttende, uten å bli påtrengende, og uten å krangle tilbake. Jeg vet ikke om noen mirakelkur, men masse sjokolade hjelper litt
Merneith Skrevet 14. mai 2007 #8 Skrevet 14. mai 2007 Det finnes noe hun kan ta ja. Men å anbefale medisiner til kjæresten til en kokende frustrert mann? I think not. Hun kan spørre legen sin, hvis hun vil ha hjelp.
Liskat Skrevet 14. mai 2007 #9 Skrevet 14. mai 2007 Jeg synes det er en lettvint å konkludere med at det ikke går. Man vet ca dato når det kommer, man vet hvordan man reagerer vanligvis, og dersom mannen forvandles fra sitt vanlige jeg til en ufattelig irriterende idiot som gjør ikke kan gjøre noe riktig, bør ikke da varsellampene blinke? Mister man all evne til å tenke rasjonelt? som jeg sa, synes det argumenter ligner for mye på "fylla har skylda". Man halshugger da ikke kollegaer på jobb selv om man har pms? Så da kan man vel skjerpe seg? (Ps, ikke noen kritikk av deg Dalila, heller noen undrende sprøsmål) Jeg vet at folk reagerer forskjellig på pms, og siden jeg ikke har det noe særlig, så kanskje jeg ikke vet hva jeg snakker om. Men jeg synes det er altfor lettvint å legge skylden på pms, om man forvandler seg til en ildsprutende drage. Og jeg er glad for at jeg ikke er lesbisk. ← Tro meg, når det er på sitt verste så tenker man ikke over det før det er for sent. Jeg savner nesten smertene jeg hadde som tenåring. Den gangen hadde jeg ingen humørsvingninger, men noen helt vanvittige smerter. Etter at smertene gikk over ble jeg lunefull isteden, og det er ikke så bra for mine sosiale relasjoner, spesielt ikke om jeg er på vei inn i et forhold, for jeg tror PMSen har skremt bort et par stykker
Gjest kokende frustrert Skrevet 14. mai 2007 #10 Skrevet 14. mai 2007 Det er i alle fall enda et argument for å kjøpe rekkehus. I en toroms er det ingen sted smyge seg ubemerket bort.... og stikker jeg ut så kommer jeg vel hjem til beskyldninger ... og knuste saker og ting... ... Nei da.. Hun knuser ikke, men jeg trenger litt utblåsning og det er bedre å gjøre det her enn å la meg dra med i en diskusjon med henne. ... jau jau ... :klø:
Liskat Skrevet 14. mai 2007 #11 Skrevet 14. mai 2007 Det er i alle fall enda et argument for å kjøpe rekkehus. I en toroms er det ingen sted smyge seg ubemerket bort.... og stikker jeg ut så kommer jeg vel hjem til beskyldninger ... og knuste saker og ting... ... Nei da.. Hun knuser ikke, men jeg trenger litt utblåsning og det er bedre å gjøre det her enn å la meg dra med i en diskusjon med henne. ... jau jau ... :klø: ← Men du vet i alle fall at det er hormoner og at det ikke er sånn hun vanligvis er. Du finner nok ut en måte å håndtere det på etterhvert
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå