Litt lei hele situasjonen

[Gjest mann33]

Alle har vi forskjellige meninger og tanker om hva man vil ha i livet, noen har høye krav mens andre igjen ikke har krav over hodet. Jeg er samboer med en jente og hennes 7 år gamle sønn (fra tidligere forhold). Sønnen har jeg fått veldig god kontakt med og fungerer nok på mange måter som den daglige pappa-figuren.

Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal legge frem dette problemet på en mest mulig forståelig måte, men skal prøve etter beste evne. Saken er at vi begge går hjemme om dagene, noe som i seg selv kan tære på forholdet til tider. Selv går jeg hjemme grunnet omskolering (betalt) da jeg ikke tålte visse kjemikalier i forrige jobb og begynner derfor på skole igjen like etter sommeren. Hun går hjemme fordi hun har ryggproblemer (mistenker at det er veldig overdrevet) og ikke klarer å finne seg til rette i noen form for jobb der ute.

Noen vil sikkert reagere på at jeg skriver at jeg mistenker dette for å være overdrevet, noe som sikkert kan oppfattes som slemt og lite hyggelig. Nå vet jeg at nesten alt vedkommende har prøvd seg på av jobber og annet her i livet er slikt som etter kort tid har vist seg å ikke fungere. Når det i tillegg ikke finnes annet enn hennes klaging over rygg og ikke en eneste lege erklæring eller slikt som støtter henne. Mye av dette kommer nok fordi hun ikke takler at det stilles forventninger/krav til henne. Hun er nå 29 år og har prøvd en del forskjellige yrkessvalg, men lander like hardt hver eneste gang. Selv til dagligdagse ting hjemme er dette med krav komplisert da jeg aldri kan komme med forslag til å kunne gjøre ting på en bedre, lettere, ryddigere eller annen måte. Selv når det gjelder barnet hennes mener jeg at hun tar de letteste løsningene gang på gang, og jeg gremmes mange ganger over hva den lille må gjennom. Nå skal det sies at han er flink og veldig voksen for alderen og at jeg bruker mye tid på/sammen med ham, men blir litt feil når moren prioriterer alt annet.

Hun vil så gjerne ha en unge til og har den siste måneden virkelig begynt med overtalelse. Hun mener at det ville være på tide ettersom vi har vært sammen i snart fire år og hun ikke vil at det skal bli altfor stor forskjell mellom barna. Nå mener jeg at forskjellen er så stor allerede at dette i praksis ikke har så stor betydning. Har også den siste periode begynt å tvile på hele forholdet og henne, dette da jeg gang på gang har spurt meg selv hva hun egentlig driver med. Hun vil gjerne ha en unge til, men egentlig klarer hun knapt nok å ta vare på den hun har. Skal jeg bare finne meg i at hun mest sannsynlig aldri kommer seg ut i arbeidslivet igjen og dette skyldes latskap. Nå vil jo dette påvirke begges økonomi og hun vil ikke være berettiget annet enn absolutt minste trygd siden hun aldri har jobbet mer enn i 1 år på det lengste. Hva da med hus, ferier og alt annet her i livet. Skal jeg måtte bli sittende med skjegget i postkassen å aldri kunne oppleve noe fordi hun er lat. Selv hadde jeg leilighet da jeg traff henne og ordnet økonomi, mens hun ikke eier noe som helst og kun har noen enkle møbler.

Noen vil sikkert si at jeg kanskje setter for høye krav til henne, ja kanskje gjør jeg det! Personlig tror jeg da ikke dette da jeg kun forventer at hun som alle andre gjør sitt i livet og ikke bare sover det bort. Hun er kjempeflink til å sette krav til andre og har en mening om absolutt alt, men nåde dem som kommer med noe dømmende eller negativt mot henne.

Nå ble sikkert alt dette bare rot fra enda til annen, men kanskje noen klarer å finne den røde tråden og gi meg noen tips. Er bare usikker på hele forholdet og føler meg til tider veldig brukt. Jo er glad i henne og sønnen hennes, men føler at dette er galt.

[Tusenfryd]

Hvis du føler det er galt, så begynne i hvert fall IKKE å lage barn. Og her har du også et ansvar og er magefølelsen din riktig, så ikke stol på at hun tar det ansvaret - selv om hun sier det.

Når det gjelder forholdet som sådan, høres det ut som om du egentlig vet. Ikke at jeg vet om det er riktig, men det virker som om du ikke synes dette forholdet er liv laga og hvis det stemmer, så kan du rive av plasteret i et skvik, eller lirke av over flere år.

Men som sagt - IKKE lag barn!

[Gjest Gjest]

Du har nok rett i dette Tusenfryd og nei jeg kommer ikke til å lage noe barn. Hva gjelder forholdet så vet jeg nok innerst inne hva som gjelder av følelser for meg selv, men føler dette så utrolig vanskelig da jeg er blitt veldig tett knyttet opp mot denne lille gutten. Så har jo moren selvfølgelig sine positive sider også, men når det er slik at de negative overskygger de positive så blir det hele galt.

De aller fleste av mine venner har sagt gang på gang at hun ikke er den rette damen for meg da hun er så lite villig til å ta del eller kunne gjøre ting sammen. Er ikke selv den som trives med å gå på byen eller slikt og velger mye heller venner på besøk til god mat og drikke, mens hun er den typen som gjerne skal ta en tur ut i ny og ne. Blir jo nesten slik at jeg har håpt at hun skal gjøre noe dumt bare for å kunne ha en grunn til å kunne avslutte det hele.

[Myrthel]

Du har nok rett i dette Tusenfryd og nei jeg kommer ikke til å lage noe barn. Hva gjelder forholdet så vet jeg nok innerst inne hva som gjelder av følelser for meg selv, men føler dette så utrolig vanskelig da jeg er blitt veldig tett knyttet opp mot denne lille gutten. Så har jo moren selvfølgelig sine positive sider også, men når det er slik at de negative overskygger de positive så blir det hele galt.

De aller fleste av mine venner har sagt gang på gang at hun ikke er den rette damen for meg da hun er så lite villig til å ta del eller kunne gjøre ting sammen. Er ikke selv den som trives med å gå på byen eller slikt og velger mye heller venner på besøk til god mat og drikke, mens hun er den typen som gjerne skal ta en tur ut i ny og ne. Blir jo nesten slik at jeg har håpt at hun skal gjøre noe dumt bare for å kunne ha en grunn til å kunne avslutte det hele.

←

Jeg er også helt enig i det Tusenfryd skriver.

Det virker som du innerst inne i deg har bestemt deg - du er bare usikker på om du tør ta skrittet videre og avslutte forholdet.

Skjønner også at forholdet til gutten veier tungt. Det er jo en mulighet for at du kan fortsette å ha kontakt med han. Hvis moren er så tiltaksløs, kan det jo hende hun syntes det bare er godt å få litt fri fra sønnen.

Men i verste fall - kan hun jo nekte deg all kontakt også. For å straffe deg.

Hvordan hun er på det området, vet kanskje ikke du heller - før du er i situasjonen. Men uansett utfall - tror jeg det vil være best for deg å forlate henne.

Lykketil

[Gjest Mysticgirl]

Hva lever hun av om hun ikke gjør noe da?

[Gjest Gjest]

Jeg lurer også på hva hun lever av, det er vel på deg det da.

Ryggen blir sikkert ikke bedre med en unge ti.

Kutt henne ut, gutt ungen kan du ha kontakt men likevl.

Tenk på deg selv. slitsomt og dra lasset alene.

[Gjest Gjest]

Helt enig, kom deg videre mens du enda er ung.

[Gjest Elastica]

Det hørtes ikke ut som det var din store kjærlighet som du var villig til å kjempe for. Da ville jeg tatt ansvar for det på den mest skånsomme måten; og ikke trekke det ut i tid.

Lykke til.

Og som et lite PS; jeg synes ikke du er kravstor.

[chanell]

Har hun inntekt? Hvordan mener hun at et nytt barn skal forsørges (med din inntekt alene?) Har hun tenkt på hvordan det blir å ha en unge med vond rygg? Vet at det finnes forskjellige grader av vondt, men hvist hun mener at hun ikke kan jobbe så........ Det er mange forskjellige typer jobb som kan utføres med en vond rygg, mange forskjellige jobber på kontorer for eksempel.

[Vraket]

Elsker du henne? Eller er kjærligheten såpass død at å "holde ut" lengre med henne kun vil være for å være "snill" med henne? Dersom det siste er tilfelle nå, kan det være på tide å snakke alvorlig med henne og fortelle litt om hvor landet ligger. Tydeligvis elsker hun deg og ønsker å se deg som far til hennes barn. Mens du tenker på å gå - hvordan kan hun ikke vite at du føler at forholdet er problematisk nå? Det kan virke som om dere to ikke kommuniserer så godt dere imellom? Jeg kan ikke gi deg noen svar egentlig, kun ønske deg lykke til. Snakk med henne om de problemene du føler før du går fra henne - er hun ikke verdt en sjanse til? Et forhold er en jobb på mange måter.

[chanell]

Jeg ville ha stilt et krav om at hun i det minste får seg en jobb, å viser at hun kan klare den før det skal bli snakk om å få en unge. Før man får en unge som skal forsørges bør man kunne være i stand til å forsørge seg selv. Selvsagt er man på trygd så er jo det en annen sak. Makan til kjerring

[Gjest vimselot]

Hun må vel ha en inntekt siden trådstarter ikke har nevnt at han forsørger henne, kun at hun bor i hans selveide bolig. Sannsynligvis går hun på attføring, men ts har gitt for få opplysninger til å dømme denne kvinnen.

Derfor dømmer jeg han for å ha satt seg lite inn i ryggproblemer. Kanskje hun bare ønsker seg et barn til og ønskeprater om det, og hun har forhåpentligvis pratet med legen sin om det evt. først, mens han er lei hele forholdet og aldri har forstått hennes usynlige plager?

Vet ikke jeg, men dømmer ikke henne som ikke kan forsvare seg her. Det er like sannsynlig at det er hun som forsørger han økonomisk slik at han kan sitte i sin bolig, som motsatt av det han påstår nå.

Hvorfor dømme en med ryggplager pga at de ikke går med rullator?

Endret 14. mai 2007 av vimselot

[Gjest Gjest]

Hun må vel ha en inntekt siden trådstarter ikke har nevnt at han forsørger henne, kun at hun bor i hans selveide bolig. Sannsynligvis går hun på attføring, men ts har gitt for få opplysninger til å dømme denne kvinnen.

Derfor dømmer jeg han for å ha satt seg lite inn i ryggproblemer. Kanskje hun bare ønsker seg et barn til og ønskeprater om det, og hun har forhåpentligvis pratet med legen sin om det evt. først, mens han er lei hele forholdet og aldri har forstått hennes usynlige plager?

Vet ikke jeg, men dømmer ikke henne som ikke kan forsvare seg her. Det er like sannsynlig at det er hun som forsørger han økonomisk slik at han kan sitte i sin bolig, som motsatt av det han påstår nå.

Hvorfor dømme en med ryggplager pga at de ikke går med rullator?

←

Kunne vært mye riktig her vimselot, men slik er det altså ikke. Jo hun tjener egne penger, men dette er ikke mange kronene da hun er på og av hva gjelder sykelønn, trygd osv. Når det gjelder ryggproblemer er faktisk saken den at jeg har vært en pådriver for at hun skulle kunne finne ut av dette. Har støttet henne hver gang hun skal til forskjellige kontroller og tester, men som nevnt er det fremdeles ikke noen som har funnet noe. Som jeg nevnte er jeg nok kanskje kravstor og forventer mye av henne, men jeg hadde nok ikke sett likt på det om det ikke var slik at hun virker frisk nok når det er ting hun ønsker å gjøre selv.

Hun har jo økonomisk støtte i sine foreldre, men denne siden tror jeg begynner å bli litt lei ettersom hun aldri beviser noe tilbake til dem. Jeg har selv betalt for min leilighet og hadde nok ikke merket noe fra eller til om hun skulle flyttet, så det er ikke slik at jeg er avhengig av henne økonomisk. Nå er det jo en gang slik at det også finnes en del bra og hadde jo ikke vært i forholdet om så ikke var, men begynner å tvile så pass på det hele at jeg nok trenger litt tid ja.

Så til alle dem som er kritisk og ikke kan klare å svare fordi den andre part ikke kan svare her inne, ja da er det vel like greit at dere beholder denne sure tonen for dere selv. Nå er vel nettopp et av poengene med et slikt forum at man skal kunne spørre, uten å skulle henge ut den andre, eller tar jeg feil her nå.

[Gjest vimselot]

Jeg mente ikke å henge ut trådstarter personlig, men siden alle mente du bare skulle gå fra henne uten å vite om det var en frustrasjonstråd, svarte jeg som jeg gjorde.

Og mange plager er usynlige. Ikke er de konstante heller, slik at det er nødvendig for noen å gjøre "sine ting" på de dagene de har det bedre. Men håper hun tar med deg som er samboeren hennes på noen av sine gode dager.