Hva ville dere ha gjort - trenger råd

[Gjest Utkjørt]

Har vært gift i 15 år, har to flotte unger på 12 og 10 - men, ekteskapet har ikke vært det lykkeligste. Vi er gode venner, men har slett ingen følelser for hverandre og ikke noe som kan kalles for et samliv.

Har hele tiden tenkt at jaja, dette skal jeg klare til ungene er såpass store at de flytter ut. Men, plutselig dukket den store kjærligheten fra fortiden opp igjen.

Vi har truffet hverandre en del, og funnet ut av vi er like betatt av hverandre nå som da og at vi begge har tenkt masse på den andre opp gjennom årene.

Jeg forteller om dette til min mann, at jeg vurderer å bryte ut av ekteskapet nå. Uten at han virker synlig berørt av dette. Sier at det må bli opp til meg.

Jeg er ikke den som handler overrilt, så det har nå gått et år, og jeg har blitt mer og mer overbevist om at jo, jeg har ikke lyst til å vente lenger. Synes jeg også fortjener å bli lykkelig.

Så, for en god måned siden fortalte jeg mine foreldre om hva som skulle skje, og da startet helvete.......

For å gjøre en laaaang historie kort. Det begynte bra, hun sa at hun syntes det var trist, men uansett så støttet hun selvsagt meg. Det skal da ellers sies at min mor i flere år har oppfordret meg til å gå fra min mann. Han har i hennes øyne aldri vært noen drømme svigersønn.

Men, det varte ikke en hel dag engang, før pipen fikk en helt annen lyd. Og det som har fulgt etterpå, har vært en blanding av trusler og noe som bare kan kalles psykisk terror. Og det har ikke blitt lettere etter at de har funnet ut om den nye. For å gjøre det kort . Det er trusler om at de vil slå hånden av meg dersom jeg går fra mannen min. Jeg har måttet skrive under på at jeg ikke skal arve noe etter dem. De skal fortelle ungene hvorfor vi går fra hverandre. At de egentlig aldri skulle vært født ettersom jeg hele tiden heller har villet hatt den andre. Det har drysset inn med SMS'er på mobilen min, hvor det har kommet alt fra trusler til at min egen mor kaller meg et ludder. På det verste kom det 23 SMS'er i løpet av en time. Hun står også i vinduet og roper alt mulig etter meg, dersom jeg beveger meg ut av huset. Jeg har rett og slett sett meg nødt til å begynne å ta bakveien, gjennom naboens hage. Det betyr ikke så mye for min egen del, men jeg prøver jo å skåne ungene, som fortsatt ikke vet noe.

Min nye har også mottatt sin del av SMS'er, hvor han blir kalt alt mulig, og har fått beskjed om at det beste ville være om han var død.

Hva mer, jo hun sender SMS'er til venninnene mine, og påstår at jeg har sagt alt mulig rart om dem, som ikke stemmer. Hun prøver rett og slett å bryte meg ned, for å få meg til å bli hvor jeg er. Hvorfor forstår jeg ikke, for uansett utfallet, og om jeg skulle velge å bli hos min mann, vil jeg fra nå av aldri ønske å ha noe forhold til foreldrene mine igjen .

Jeg har også mottatt stadige artikkler i posten, om hvor dårlig det går for skilsmisse barn. Etter hva jeg kan forstå, skal mine to vokse opp til å bli enten narkomane eller i beste fall alkoholikere med store psykiske problemer.

Det siste nå er at de har lovet min mann å hjelpe ham med både penger til å kjøpe meg ut av huset, og at de skal sørge for at han får foreldre retten til ungene.

Jeg mener hva slags foreldre har jeg egentlig ? Det er greit at de er bekymret og synes det jeg gjør er galt, og det kan de også få si. Men det de driver med nå, er pur ondskap.

Jeg henger knapt sammen lenger. Jeg raser ned i vekt, Jeg er svimmel og besvimer hele tiden, konstant kvalm, og konstant trett. Jeg er rett og slett så utslitt som det går ann å bli.

Jeg vet at jeg har meg selv å takke for alt dette, det er jeg som har rotet til livet mitt. Men, ingen kan styre følelsene sine, og jeg synes virkelig ikke jeg fortjenner å ødelegges fullstendig av den grunn.

Så, hva ville dere ha gjort i denne situasjonen. Jeg klarer ikke tenke klart lenger, og aner ikke hvordan jeg skal få en stopp på det hele.

[Liskat]

Hva ville du gjort hvis de ikke var foreldrene dine? Du ville anmeldt dem for trakassering, sant? Lite hyggelig situasjon, men det er faktisk ikke lov å trakassere folk på den måten og å komme med trusler.

[Gjest _S_]

Det er du som har rett her, ikke foreldrene dine. Det må være klart.

Men hvordan har de gått den lange veien fra å tross alt støtte det at du vil bryte ut av ekteskapet, og til å gi deg denne behandlingen? Det skjønner jeg ikke.

Uansett, det å gjøre seg til part i en sak og true med å bruke barna mot deg slik, det er uakseptabelt.

[Gjest Gjest]

Nå skal det bare sies at de ikke kan kreve at du skal skrive under noe som helst, og jeg håper jo for din del at du IKKE har gjort dette. Hva gjelder deres oppførsel mot deg så hadde jeg så absolutt ikke funnet meg i dette og gitt dem klar beskjed om at du kom til dem siden de er ditt kjøtt og blod for hjelp, og om de ikke ønsker å hjelpe og i tillegg behandler deg slik så oppfatter du det som om de ikke ønsker kontakt med sine barnebarn.

Nei hadde overhodet ikke funnet meg i en slik latterlig oppførsel fra dem og her lukter det ugler i mosen lang vei om jeg skal være ærlig med deg. Hvorfor skal de lage så mye kvalme for en slik sak som dette da, og hva har de å tjene på dette?

[Velvet]

Å herrefred, sier jeg bare. Unnskyld meg, men moren din virker splitte pine gal.

Ta vare på smsene du får og vis de til dine venninner hvis de skulle tro på det moren din har løyet om deg til dem.

Ta vare på alt som kan brukes som bevis om du skulle bli trukket inn i omsorgstvist, det er meget viktig at du kan vise til at din mor er ute etter å ødelegge for deg.

Din nye venn må selvsagt også ta vare på de verste meldingene han får og kommer til å få.

Prøv å få snakket med din mann, kanskje han får seg en aha-opplevelse hvis du viser han hvilke mld du har fått fra din egen mor?

Og husk; du har på ingen måte gjort deg fortjent til en slik behandling.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Nei hadde overhodet ikke funnet meg i en slik latterlig oppførsel fra dem og her lukter det ugler i mosen lang vei om jeg skal være ærlig med deg. Hvorfor skal de lage så mye kvalme for en slik sak som dette da, og hva har de å tjene på dette?

←

Helt ærlig - hadde jeg lest innlegget mitt, hadde jeg også tenkt at her ligger det mer bak. Men saken er at det gjør det ikke. Det eneste gale jeg har gjort er å ønske meg ut av ekteskapet og har innledet et forhold til en annen. Helt klart ikke noe lurt trekk, det er jeg den første til å innrømme. Men skal jeg brytes helt ned av den grunn.

De sier de gjør det for barnas skyld, for at de skal slippe å vokse opp som skilsmisse barn.

[Gjest Gjest]

Ta vare på alt av trusler som kommer skriftlig og skriv ned tidspunkt og dato for trusler som kommer per drittkjeft! Så anmelder du henne for telefonterror og trakkasering. Ikke sikkert det fører til noe annet enn at hun holder kjeft, men det sender ut et signal om at du ikke finner deg i dette.

Hun virker jo ikke riktig god!

[Kattugla]

Huffa meg, dette hørtes virkelig ille ut!! :/ Hva sier din mann til det, synes han det er greit at dine foreldre skal evt hjelpe med penger til huskjøp og å få foreldreretten?? Ut i fra det du sier, kan det virke som om han er klar for å gå videre han og, og hvis dette er noe dere to er enig i, da bør han si det rett ut og ikke akseptere at dine foreldre skal forsøke å ødelegge alt for deg. Om jeg ikke ville anmeldt allerede, så ville jeg ihvertfall tatt vare på alt av sms-er og trusler og gjerne fått andre (dine venninner og nye kjæreste) til å stille opp som vitner, det kan nok hjelpe godt på "troverdigheten" til dine foreldre hvis de skal stille opp mot deg i en evt barnefordelingssak. Dessuten hvis de er ondskapsfulle nok til å ville dra barn inn i en evt skilsmissekonflikt, kun for å ødelegge for deg, så har de ikke noe å gjøre med å omgås sine barnebarn.

[Kattugla]

Hvordan går det med deg TS? Har du funnet ut hva du skal gjøre?

[Gjest lillebøll]

Anmeld henne. Før hun lar det gå ut over ungene dine.

Og ta en prat med barna før bestemor gjør det.

[trønderrock]

Jeg vet at jeg har meg selv å takke for alt dette, det er jeg som har rotet til livet mitt. Men, ingen kan styre følelsene sine, og jeg synes virkelig ikke jeg fortjenner å ødelegges fullstendig av den grunn.

Du har ikke deg selv å takke. Det er ikke din skyld at din mor er riv ruskende gal. (Unnskyld meg....)

Jeg sier det samme som de ovenfor her, dokumenter alt og anmeld henne.

Sier at hun gjør det for ungenes skyld... Hva er det hun gjør for dem? Lager splid og helvette??

Hva sier din mann til denne oppførselen?