Kronisk syk partner og sex

[Gjest Kjøleskapet]

Hei!

Noen ganger, i et forhold der den ene parten er for eksempel alvorlig kronisk syk, kan sex være vanskelig. Dette kommer selvfølgelig veldig an på den kroniske sykdommen, men la oss si at sex bortimot blir en total umulighet. Jeg lever i et slikt forhold. Det er ingen tvil om at jeg elsker min samboer svært høyt og at vi har det fantastisk bra sammen på alle andre vis. Å avslutte dette forholdet er derfor absolutt ikke aktuelt. Men så er det sånn at man etter flere år i et slikt forhold (vi kunne tidligere ha sex) begynner å få behov. Dette er noe vi snakker mye om, vi har prøvd å bruke fantasien og har prøvd det meste, men konklusjonen er og blir at sexlivet vårt på ingen måte fungerer.

Den tanken som etter hvert har blitt presset fram hos oss begge, er at jeg etter hvert kanskje kunne ha sex med en annen person; kun sex, på ingen måte noe forhold. Og da er spørsmålet mitt:

Er det noen som har noen erfaring med hvordan en slik ordning påvirker et forhold på lang sikt? Det er selvfølgelig veldig individuelt, og det kommer sikkert veldig an på hvordan man forholder seg til det. Det må også understrekes at vi i utgangspunktet begge er monogame og at utroskap selvfølgelig ikke er akseptabelt, men nå har altså min samboer villig til å gi meg ”lov” til dette.

Noen råd om hvordan vi skal forholde oss til denne situasjonen?

[Gjest Gjest]

Hei

Har ingen erfaringer med dene typen problemer, men det første som slår meg er å ta kontakt med en sexolog. Tenker da både for din samboers fordel og din egen.

[Fibi]

Enig, om ikke annet kan en sexolog hjelpe dere med å forberede dere på situasjoner som kan oppstå om dere velger en slik ordning.

Ser for meg at man lett kan bli betatt av personen man har sex med. Man har jo tross alt kun sex med noen man liker godt. Og det kan sikkert være vanskelig å takle for partneren uansett om man unner den andre opplevelsen.

[Gjest Gjest]

Hei!

Noen ganger, i et forhold der den ene parten er for eksempel alvorlig kronisk syk, kan sex være vanskelig. Dette kommer selvfølgelig veldig an på den kroniske sykdommen, men la oss si at sex bortimot blir en total umulighet. Jeg lever i et slikt forhold. Det er ingen tvil om at jeg elsker min samboer svært høyt og at vi har det fantastisk bra sammen på alle andre vis. Å avslutte dette forholdet er derfor absolutt ikke aktuelt. Men så er det sånn at man etter flere år i et slikt forhold (vi kunne tidligere ha sex) begynner å få behov. Dette er noe vi snakker mye om, vi har prøvd å bruke fantasien og har prøvd det meste, men konklusjonen er og blir at sexlivet vårt på ingen måte fungerer.

Den tanken som etter hvert har blitt presset fram hos oss begge, er at jeg etter hvert kanskje kunne ha sex med en annen person; kun sex, på ingen måte noe forhold. Og da er spørsmålet mitt:

Er det noen som har noen erfaring med hvordan en slik ordning påvirker et forhold på lang sikt? Det er selvfølgelig veldig individuelt, og det kommer sikkert veldig an på hvordan man forholder seg til det. Det må også understrekes at vi i utgangspunktet begge er monogame og at utroskap selvfølgelig ikke er akseptabelt, men nå har altså min samboer villig til å gi meg ”lov” til dette.

Noen råd om hvordan vi skal forholde oss til denne situasjonen?

←

Jeg hadde en veninnde som gjorde dette, det hele endte med at hun ble så glad i sin elsker at hun fikk sin mann på pleiehjem og tok ut skillsmisse. Hun sier i dag at hun heller skulle oppsøkt hjelp for å få sexlivet til å fungert med sin eksmann. Det finnes sexologer rundt omi landet som kan hjelpe dere. Prøv det først.

[trønderrock]

Noe slikt ville aldri fungert for min del....

Enig med de over, ta kontakt med sexolog!

[Gjest Gjest]

Vel, jeg er mann, og jeg hadde heller levd i sølibat enn å gjøre noe sånt om det ble en aktuell situasjon. Et forhold er så mye mer enn sex. Om den er fraværende pga manglende lyst, er det en ting som kunne ødelagd for meg. Om det var pga manglende evne, hadde jeg heller tatt hånd om meg selv, og fortsatt samlivet med min kjære.

[Gjest Gjest]

Hei!

Noen ganger, i et forhold der den ene parten er for eksempel alvorlig kronisk syk, kan sex være vanskelig. Dette kommer selvfølgelig veldig an på den kroniske sykdommen, men la oss si at sex bortimot blir en total umulighet. Jeg lever i et slikt forhold. Det er ingen tvil om at jeg elsker min samboer svært høyt og at vi har det fantastisk bra sammen på alle andre vis. Å avslutte dette forholdet er derfor absolutt ikke aktuelt. Men så er det sånn at man etter flere år i et slikt forhold (vi kunne tidligere ha sex) begynner å få behov. Dette er noe vi snakker mye om, vi har prøvd å bruke fantasien og har prøvd det meste, men konklusjonen er og blir at sexlivet vårt på ingen måte fungerer.

Den tanken som etter hvert har blitt presset fram hos oss begge, er at jeg etter hvert kanskje kunne ha sex med en annen person; kun sex, på ingen måte noe forhold. Og da er spørsmålet mitt:

Er det noen som har noen erfaring med hvordan en slik ordning påvirker et forhold på lang sikt? Det er selvfølgelig veldig individuelt, og det kommer sikkert veldig an på hvordan man forholder seg til det. Det må også understrekes at vi i utgangspunktet begge er monogame og at utroskap selvfølgelig ikke er akseptabelt, men nå har altså min samboer villig til å gi meg ”lov” til dette.

Noen råd om hvordan vi skal forholde oss til denne situasjonen?

←

Jeg er veldig skeptisk til en slik ordning, for selv om det i utgangspunktet er ment å være en praktisk løsning på et sensitivt problem, vil følelser bli involvert til slutt. Hvilke følelser kommer an på personene og situasjonen, men jeg tenker først og fremst på skyldfølelse hos deg, og sjalusi/usikkerhet hos din samboer. (selv om han ga deg lov), og forelskelse kan også dukke opp.

Jeg sier som de andre her, ta kontakt med en sexolog, eller andre fagpersoner som kan hjelpe. Jeg vet mange har fått gode råd fra personell på sykehuset.

Uten sammenligning forøvrig, vi fikk god hjelp og mange råd fra en interesseorganisasjon da vi fikk problemer med sexlivet p.g.a sykdom.

Mange hadde vært i samme situasjon selv, og delte sine erfaringer med oss.

Det behøvdes bare noen tilpasninger, og vi kunne ha et seksuelt samliv igjen. Det er veldig sjelden sex blir en umulighet, i de aller fleste tilfeller behøves bare noen tips og tilrettelegging.

Største hindringen for et alternativt sex-liv, er vel om en part har total lammelse fra nakken og opp, og det virker ikke som om det er saken her siden dere begge virker temmelig oppegående ut i fra det du har skrevet...

Lykke til videre, uansett hva dere bestemmer dere for.

[Gjest Gjest]

og sjalusi/usikkerhet hos din samboer. (selv om han ga deg lov), og forelskelse kan også  dukke opp.

←

Ja, om man i utgangspunktet føler seg mindreverdig fordi man ikke klarer det, tror jeg ikke grunnlaget for bedre selvfølelse ligger der når mor i huset kommer hjem, tilfredsstilt av en annen..

[Gjest Kjøleskapet]

Tusen takk for alle gode svar.

Vi er veldig enige i det meste som har blitt skrevet her, og vi kommer ikke til å vurdere denne problemstillingen seriøst før vi har snakket med en sexolog, evt. annen type samlivsterapeut. Vi innser selvfølgelig at dette ikke akkurat er en ideel løsning, men så er det ikke sånn at er i en posisjon hvor vi kan velge mellom gode alternativer.

Det som blir skrevet om at jeg må være bevisst på følelser i forhold til en evt. annen sexpartner, er veldig riktig. Det vil alltid være fare for å utvikle følelser for den personen man har sex med, men heldigvis er det ikke sånn at vi mangler nærhet eller intimitet på noe vis, bortsett fra den rent tekniske sex-biten. Og i vårt tilfelle er det dessverre sånn at små tilpasninger, hjelpemidler og god fantasi ikke er nok. Dette dreier seg om mange ulike kroniske sykdommer som på hvert sitt vis hindrer seksuell aktivitet. Disse sykdommene har kommet gradvis gjennom forholdet vårt, vi har vært sammen ganske lenge, og vi har egentlig ikke ansett dette som et så stort problem før nå. Kreativitet og viljen til å tenke alternativt er dermed absolutt til stede, og vi har klart dette veldig bra fram til den siste sykdommen kom og rett og slett satte kroken på døra for siste sjanse til et eksisterende sexliv.

Forøvrig har jeg ingen planer om å plassere min samboer på sykehjem. Den slags er vel uansett for folk som er totalt pleietrengende.

Jeg sier som de andre her, ta kontakt med en sexolog, eller andre fagpersoner som kan hjelpe.  Jeg vet mange har fått gode råd fra personell på sykehuset.

Uten sammenligning forøvrig, vi fikk god hjelp og mange råd fra en interesseorganisasjon da vi fikk problemer med sexlivet p.g.a sykdom.

Mange hadde vært i samme situasjon selv, og delte sine erfaringer med oss. 

Det behøvdes bare noen tilpasninger, og vi kunne ha et seksuelt samliv igjen. Det er veldig sjelden sex blir en umulighet, i de aller fleste tilfeller behøves bare noen tips og tilrettelegging.

Største hindringen for et alternativt sex-liv, er vel om en part har total lammelse fra nakken og opp, og det virker ikke som om det er saken her siden dere begge virker temmelig oppegående ut i fra det du har skrevet... 

←

Sykehuspersonell har lite å bidra med; det dreier seg om å behandle som best de kan, men de kan ikke gjøre mirakler (disse sykdommene er på ingen måte dødelige, bare så det er sagt, men kan være svært plagsomme på andre måter). Særlig mange gode råd har de heller ikke å gi; ting er som de er og det må vi leve med.

Det er forresten vanlig å være "oppegående i hodet" selv om man er lam (og det er ikke lammelser det dreier seg om her). Tror faktisk vi hadde hatt større muligheter for å ha et sexliv i en situasjon hvor det dreide seg om lammelse fra nakken og ned.

[Gjest Gjest]

Jeg er litt redd for at jeg kan sette i gang en spekulasjonstråd om hvilken sykdom det er, men allikevel nevner jeg det. Beklager om jeg sier noe dumt…

Men saken er at selv om vi ikke har noen slike sykdommer, har penetrering og stort sett det meste av fysisk sex vært uaktuelt i lange perioder. Noe vi har lekt oss litt med har vært ulike former for teknikker hvor kun det psykiske blir brukt, men kroppen er i ro. Det dekker ikke alt, og jeg kan forstå at det ikke er tilfredstillende nok i lengden, men sammen med andre ting kan det kanskje utfylle tilstrekkelig.

[Gjest Kjøleskapet]

Jeg er litt redd for at jeg kan sette i gang en spekulasjonstråd om hvilken sykdom det er, men allikevel nevner jeg det. Beklager om jeg sier noe dumt…

Men saken er at selv om vi ikke har noen slike sykdommer, har penetrering og stort sett det meste av fysisk sex vært uaktuelt i lange perioder. Noe vi har lekt oss litt med har vært ulike former for teknikker hvor kun det psykiske blir brukt, men kroppen er i ro. Det dekker ikke alt, og jeg kan forstå at det ikke er tilfredstillende nok i lengden, men sammen med andre ting kan det kanskje utfylle tilstrekkelig.

←

Hei!

Dette er et veldig godt poeng, og noe vi har gjort mye. Dessverre er det sånn at den siste sykdommen min samboer fikk hindrer også dette. Selvfølgelig ikke fordi tanker og fantasier er umulige, men fordi opphisselse og kåthet generelt er veldig smertefullt for min samboer. Den slags fantasier og leker blir derfor, dessverre, litt meningsløst, da hovedfokuset for oss må bli å HINDRE alle former for seksuell opphisselse hos min samboer. Trist, men sant. Og her er vi inne inne på kjernen i problemet vårt, fordi dette som gjør ALLE former for sex til en total umulighet, og som er grunnlaget for at vi i det hele tatt vurderer en løsning der sex med andre er involvert.

For øvrig må jeg bare presisere at utgangspunktet er at sex med andre ikke på noen måte er noe vi har bestemt oss for å gjennomføre. Dette er for øyeblikket bare tankespinn, men vi ser på det som veldig sunt å forholde oss åpent til denne situasjonen, og vurdere alle mulige "løsninger", da vi innser at dette over tid kan komme til å bli et større og større problem. Vi skal tross alt forhåpentligvis være sammen til vi er 80, eller enda lenger - og det er mange tiår til.

[Gjest Gjest]

Da forstår jeg problemet, selv om jeg ikke forstår sykdommen, men det har nå verken jeg eller noen andre her noe med å gjøre.

Men da er jeg 110 % tom for ideer, og kan ikke annet enn å ønske dere lykke til i letingen på en løsning som passer for dere. (Og å si at det virker som om dere er heldige som har hverandre, på tross av sykdommer og problemer. Håper det forholdet jeg er i har en like sterk kjærlighet, men at vi aldri blir nødt til å finne det ut)

[Gjest Gjest]

Største hindringen for et alternativt sex-liv, er vel om en part har total lammelse fra nakken og opp, og det virker ikke som om det er saken her siden dere begge virker temmelig oppegående ut i fra det du har skrevet... 

Lykke til videre, uansett hva dere bestemmer dere for. 

←

Det er forresten vanlig å være "oppegående i hodet" selv om man er lam (og det er ikke lammelser det dreier seg om her). Tror faktisk vi hadde hatt større muligheter for å ha et sexliv i en situasjon hvor det dreide seg om lammelse fra nakken og ned.

←

Er litt usikker på om du misforsto meg, eller om du leste feil, men jeg ønsker å oppklare dette...

"Å være lam fra nakken og opp" (lam i hodet) er et uttrykk jeg (og de fleste jeg kjenner) bruker for å beskrive mennesker med utpregete negative holdninger, samt en manglende evne til å tenke lenger enn sin egen nesetipp. Uttrykket er IKKE ment som en hentydning om at mennesker med lammelser eller andre sykdommer er mindre "oppegående i hodet" enn andre.

Beklager om dette uttrykket ble misforstått. Det var ikke i mine tanker at dette ikke var et vanlig uttrykk.

[Gjest Kjøleskapet]

Er litt usikker på om du misforsto meg, eller om du leste feil, men jeg ønsker å oppklare dette...

"Å være lam fra nakken og opp" (lam i hodet) er et uttrykk jeg (og de fleste jeg kjenner) bruker for å beskrive mennesker med utpregete negative holdninger, samt en manglende evne til å tenke lenger enn sin egen nesetipp.  Uttrykket er IKKE ment som en hentydning om at mennesker med lammelser eller andre sykdommer er mindre "oppegående i hodet" enn andre.

Beklager om dette uttrykket ble misforstått.  Det var ikke i mine tanker at dette ikke var et vanlig uttrykk.

←

Ser nå at jeg leste feil. Leste det som "fra nakken og NED" og ikke motsatt. Kjenner godt til betegnelsen "lam i hodet", så dette var bare "leseslurv" fra min side. Beklager at jeg misforsto; det er ikke din skyld at jeg ikke leste nøye nok.

[Gjest Gjest]

Ser nå at jeg leste feil. Leste det som "fra nakken og NED" og ikke motsatt. Kjenner godt til betegnelsen "lam i hodet", så dette var bare "leseslurv" fra min side. Beklager at jeg misforsto; det er ikke din skyld at jeg ikke leste nøye nok.

←

Sånt skjer...

Etter å ha lest det siste du skrev om mannens helsetilstand er jeg jammen ikke sikker på hva jeg skal si og mene, og jeg er veldig glad jeg ikke er i deres sko.

Personlig hadde jeg nok valgt å leve i sølibat, men jeg er også fullt klar over at dette ikke er et alternativ for alle, men en "elsker" hadde jeg ikke klart å hatt.

Uff, ikke en enkelt situasjon dette her! Håper dere finner en løsning som passer dere begge etter hvert.

Litt off-topic tankespinn, og ikke noe jeg anbefaler deg eller noen andre å gjøre:

Jeg prøvde å sette meg i din situasjon, og jeg ble sjokkert over min egen tankegang.

Jeg fant ut at hvis jeg ikke hadde klart å leve i sølibat, ville jeg personlig ha ansett kjøp av sex som en bedre løsning enn å ha en fast elsker.

Dette sjokkerte meg sterkt, fordi jeg er en sterk motstander av sexkjøp.

Men jeg ser også at prostitusjon i særskilte tilfeller dekker et behov, og dette er et slikt tilfelle hvor jeg tenker at dette faktisk hadde vært en "bedre" løsning enn en fast "elsker".

Jeg skriver "bedre", fordi jeg ikke anser kjøp av sex for å være en god løsning på noe som helst problem, men uansett hvor ille kjøp av sex er, hadde jeg ansett en "elsker" for å være enda verre p.g.a faren for følelser...

[Gjest Gjest]

Litt off-topic tankespinn, og ikke noe jeg anbefaler deg eller noen andre å gjøre:

Jeg prøvde å sette meg i din situasjon, og jeg ble sjokkert over min egen tankegang.

Jeg fant ut at hvis jeg ikke hadde klart å leve i sølibat, ville jeg personlig ha ansett kjøp av sex som en bedre løsning enn å ha en fast elsker. 

Dette sjokkerte meg sterkt, fordi jeg er en sterk motstander av sexkjøp.

Men jeg ser også at prostitusjon i særskilte tilfeller dekker et behov, og dette er et slikt tilfelle hvor jeg tenker at dette faktisk hadde vært en "bedre" løsning enn en fast "elsker".

Jeg skriver "bedre", fordi jeg ikke anser kjøp av sex for å være en god løsning på noe som helst problem, men uansett hvor ille kjøp av sex er, hadde jeg ansett en "elsker" for å være enda verre p.g.a faren for følelser...

←

Jeg er på en måte enig i at kjøp av sex kunne være mindre komplisert i lengden, nettopp på grunn av det du sier; faren for å få følelser for den personen man har sex med. Heldigvis hindrer moralen oss i det hele tatt å vurdere noe sånt seriøst. DA blir det heller sølibat. Sex med noen som ikke får betalt for det og kanskje uansett ville hatt en pulevenn ville nok føltes rikigere da. Synes jeg.

For øvrig tror jeg det er veldig viktig å være såpass bevisst på egne følelser at jeg, om dette skulle blitt aktuelt, ville vært i stand til å "kutte ut" med en gang jeg merket at følelser for denne "andre" kom, om de kom. Dessverre er det helt umulig å vite hvordan man håndterer noe slikt før man står oppe i det; det eneste vi kan gjøre er å "snakke ihjel" alle mulige former for scenarioer (og kanskje på veien finne ut at dette absolutt ikke er løsningen for oss). Uansett er det fint å kunne lufte tanker i en tråd som denne. Takk for alle svar.

[Gjest Gjest]

Jeg kan bare snakke for meg selv: Før eller siden ville det blitt komplisert å ha sex med en annen enn den jeg lever med. Det er for mye følelser involvert, for mye nærhet og intimitet. Man blottlegger det innnerste av seg selv og gir av både kroppen og sjelen. Å trekke seg hvis det blir for personlig, kan være umulig. Og kanskje den man har sex med blir for involvert. Det er heller ikke ukomplisert.

[Gjest Gjest]

Jeg er på en måte enig i at kjøp av sex kunne være mindre komplisert i lengden, nettopp på grunn av det du sier; faren for å få følelser for den personen man har sex med. Heldigvis hindrer moralen oss i det hele tatt å vurdere noe sånt seriøst. DA blir det heller sølibat. Sex med noen som ikke får betalt for det og kanskje uansett ville hatt en pulevenn ville nok føltes rikigere da. Synes jeg. 

For øvrig tror jeg det er veldig viktig å være såpass bevisst på egne følelser at jeg, om dette skulle blitt aktuelt, ville vært i stand til å "kutte ut" med en gang jeg merket at følelser for denne "andre" kom, om de kom. Dessverre er det helt umulig å vite hvordan man håndterer noe slikt før man står oppe i det; det eneste vi kan gjøre er å "snakke ihjel" alle mulige former for scenarioer (og kanskje på veien finne ut at dette absolutt ikke er løsningen for oss). Uansett er det fint å kunne lufte tanker i en tråd som denne. Takk for alle svar. 

←

Jeg synes du er veldig tøff som deler disse tankene med oss her inne.

Du er i en situasjon som vi alle kan komme i en eller annen gang, for en kortere eller lengre periode, og du fikk i alle fall meg til å tenke på hva jeg ville gjort i en slik situasjon.

Det å være åpen og bevisst egne følelser og behov er vel det viktigste, uansett hvilken løsning en kommer fram til.

Lykke til videre!

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke at sex fremstilles som noe som folk må ha. Når jeg leser det første innlegget ditt virker det som om sex er like viktig som luft. Det går helt fint an å leve et liv uten sex. Fokuset på sex sitter i hodet. Poenget er da å snu tankene, og akseptere at det finnes viktigere ting i livet.

Hvis det virkelig er slik at du ikke har tenkt å forlate ektefellen din, bør du respektere denne så mye at du klarer deg på egen hånd. Det forbedrer neppe ektefellens selvfølelse å vite at den man er glad i har sex med noen andre.

Så tenk andre tanker, og glem sex med andre.

[Fruktig]

Enig med siste gjest.

Jeg skjønner ikke tankegangen! For meg henger sex sammen med følelser for den personen som jeg har sex med med. Det må jo være bedre å bruke dildoen enn å ha sex med en som man ikke føler noe for. Trodde det var ganske normalt, egentlig.