Et barn til eller ikke?

[majan]

Må bare prøve å få skrevet ned mine tanker så jeg kanksje klarer og se ting selv, litt forvirra om dagen - hehe

Jeg og min mann ( jeg er 29 og han 36) har to skjønne men aktive barn på 4 og 6 år. Jeg har alltid sagt at jeg ønsker 3 barn, men nå er det litt sånn, å ja jeg vil ha et barn til og i neste øyeblikk nei det vil jeg kanskje ikke alikevel. Ikke lett dette her gitt - hehe.

Min mann er nok ikke så usikker, virker ikke sånn da vi sitter og prater om det.

Enkelte familiemedlemmer og venner spør til stadighet om når nummer tre kommer, mens andre sier uff dere orker vel ikke å få nr 3, holder det ikke med 2 barn da

Ikke rart jeg blir litt forvirra!!!

Selvom det er mannen min og jeg som bestemmer så blir man påvirket av alle rundt oss også, selvom man ikke ønsker og la seg påvirke så blir man det

[FrøkenEnnå]

Dersom du ofte tenker på å få et barn til ville jeg gjort det

Du vil aldri angre på at du fikk barnet men du vil kanskje angre dersom du ikke gjør det!

Nå har jeg 4 selv så jeg er kanskje ikke den rette til å svare Eller kanskje jeg er

Lykke til hva du enn bestemmer deg for!

[Gjest =tentacle=]

Vente et par år og se hvordan stemningen er da?

[Lizzee]

Det er et engelsk ordtak som jeg holder meg til - både privat og på jobb:

WHEN IN DOUBT - DON'T

Altså: er du i tvil så lar du være.

Og barn skal du ihvertfall ikke få før du (og faren til barnet) er 100% sikkert på at dette ønsker dere.

Det er klart man kan ta sjanser og om barnet først er der så vil dere være glad i det. Men du er jo i tvil om du vil ha flere. La være å få flere til du virkelig vil er mitt råd.

[fil]

Det er et engelsk ordtak som jeg holder meg til - både privat og på jobb:

WHEN IN DOUBT - DON'T

Altså: er du i tvil så lar du være.

Og barn skal du ihvertfall ikke få før du (og faren til barnet) er 100% sikkert på at dette ønsker dere.

Det er klart man kan ta sjanser og om barnet først er der så vil dere være glad i det. Men du er jo i tvil om du vil ha flere. La være å få flere til du virkelig vil er mitt råd.

←

Skal man følge dette ordtaket er det vel lite man får gjort her i livet. Man er vel svært sjelden 100 % sikker i valgene man tar. Det vil alltid være plass for tvil.

Som jeg har skrevet før fikk vi vårt 3. barn da de andre to var 4 og 6 år. All fornuft sa at jeg hadde mer enn nok med to bajaser, men hjertet seiret og 3. unge kom. Det har vi aldri angret på.

Når minsten kommer vil de andre to være så pass store at de begynner å bli mer selvstendige og fornuftige. Kanskje de kan hjelpe til litt også.

Endret 14. mai 2007 av fil

[Sahara]

Jeg kan bare snakke for min egen del, og synes to barn er akkurat passe. Det er mye å følge opp, tenker bare på f.eks. fritidsinteresser og kjøring hit og dit. Som skrevet over er det kanskje best å vente et år eller to og se an hva dere føler da?

[Serene]

Jeg har også to barn, et på 3 og et på 5, og har også alltid sett for meg tre barn. Jeg har dessverre ikke din mulighet til å velge, jeg bare mister hele tiden, kroppen vil ikke... Jeg skal prøve et år til, vil ikke at det skal være for stort mellomrom i alder mellom ungene.

[Gamal]

Jeg er man, 42 og har to barn som nå er 13 og 15 - og skulle gjerne hatt ett til. Men ser at det er litt seint...

[Serene]

Ikke for sent når du er mann! Har du ikke hørt om den nye trenden, 50 og småbarnspappa. Men da er det vel gjerne "kull nr 2" med ny kone osv.

[Kayli]

Jeg hadde også sett for meg en stor ungeflokk, men nå har jeg to og synes det er passe. Nå har vi hatt barn som har vært mye syke da de var små med alt det medfører av nattevåk, sykehusbesøk, usikkerhet osv., så det kan jo ha noe med vårt valg å gjøre. Dessuten synes pappaen han begynner å bli for gammel . Han er 39....

[majan]

tusen takk for mange svar, veldig ålreit og høre hva andre synes og mener

[trønderrock]

Hvor mange barn dere vil ha er det bare du og mannen din som kan avgjøre. Ingen andre som har noe med det. Det er bare dumt av folk og drive og mase om når neste kommer.

Selv har jeg tre barn og min samboer har tre. Vi har ingen sammen. Alle seks bor hos oss. Det er fult hus og stormende jubel Ungene går heldigvis veldig godet sammen.

Synes det er flott med stor familie, men det er godt de helgene vi er bare 3-4 i huset også. Blir nesten litt stille her da...

Har faktisk fått spørsmål om når "kjærlighetsbarnet" vårt kommer også. Da må jeg le og si at det kommer i form av en hund når ungene har flyttet hjemifra

Prøv å se bort i fra hva andre sier til dere og føl på det selv. Det viktigste er at dere er enige om det.

[majan]

hehe ja kjærlighetsbarnet ja - det fikk vi spørsmål om etter vi giftet oss - vi fikk begge barna før vi giftet oss skjønner du

så da må vi jo selvfølgelig lage kjærlighetsbarnet etter vi hadde giftet oss. Uff enkelte mennesker har så mye rart for seg

de andre barna er de ikke kjærlighetsbarn de da??? hmm

[trønderrock]

de andre barna er de ikke kjærlighetsbarn de da??? hmm

←

Ja, ikke sant??

Det kan faktisk være sårende med alt dette maset også. Som det sto tidligere i tråden, de prøver, men mister hele tiden. Hva er vondere da enn at folk "maser"?

Det er nok helt sikkert ikke vondt ment, men noen ganger er det like greit å tenke først før man snakker....

[Gjest Mayamor]

Dette er et høyst personlig valg som kun du og din mann kan ta. Hva naboen, familien, venner, Kg-medlemmer etc mener er bassert på deres egne erfaringer/drømmer/realiseringer. Ingen med 3 eller flere barn vil si at jo det holder med 2 barn. De ser ansiktet på minstemann og tenker at de ville ikke vært foruten...

Vi har til sammen 5 barn (han 3 fra før, jeg en fra før og et felles barn), og ønsker oss et barn til. Det får vi pes for av enkelte. Men som jeg sier: det er vi som skal leve vårt liv og vi ønsker oss et barn til. Jeg har "bare" 2 barn, selv om jeg er bonusmamma til tre skjønne barn...

[Gjest =tentacle=]

hehe ja kjærlighetsbarnet ja - det fikk vi spørsmål om etter vi giftet oss - vi fikk begge barna før vi giftet oss skjønner du

så da må vi jo selvfølgelig lage kjærlighetsbarnet etter vi hadde giftet oss. Uff enkelte mennesker har så mye rart for seg

de andre barna er de ikke kjærlighetsbarn de da??? hmm

←

Regn med at det bare er en talemåte fordi de gjerne har lyst til å bli kjent med et tredje barn i deres familie også

[meta2]

Jeg hadde to vanskelige svangerskap og var fornøyd med to. De er 19 mnd mellom de og de sov og spiste godt. Så en kveld da var minsten 2 1/2 år, spurde mannen om vi skulle prøve på et barn til. Så etter sommerferien prøvde vi. Hadde masse trøbbel i det svangerskapet. I tillegg til kvalmen mistet vi en tvilling. og så var det blødninger. Han ville ikke ut, og lå feil vei (ikke seteleie). På søndag er han 6 år, og vi koser oss med de tre vi har fått. Nå er det stopp, det er på grunn av at livmoren er tatt ut.

Her var det vi som valgte å få et til. Mamma lurte på om jeg var blitt gal. Hun hadde og mye kvalme under svangerskapene. Det er dere som må tenke over om dere vil begynne med våkennetter og alt som hører med.

[trønderrock]

selv om jeg er bonusmamma til tre skjønne barn... 

←

Bonusmamma, for et flott ord å bruke!!! Synes ste-mamma og ste-unger høres litt...tja... upersonlig eller... den onde stemor osv... bonus, det er jo akkurat det det er

Uttrykket er herved adoptert

[Gjest CharlotteYork]

Dersom du ofte tenker på å få et barn til ville jeg gjort det

Du vil aldri angre på at du fikk barnet men du vil kanskje angre dersom du ikke gjør det!

←

Helt enig i dette