Hvordan føles det å være full?

[Gjest Gjest]

Jeg er litt usikkert på hvor jeg skulle poste dette, men jeg havnet her ...

Jeg er avholdskvinne og regner med å være det hele livet. Det er ingen kritikk av de som velger å drikke, men det fungerer for meg. Det betyr ikke at jeg ikke er nysgjerrig!

Jeg lurer på hvordan det er, for det må vere noe når dere gjør det til tross for pinen og pinligheten dager derpå. Det vil jeg ikkje. Så her er min forespørsel/ utfordring til mine drikkende medmennesker; kan du prøve å beskrive med ord hvordan det føles å være full for en som aldri har drukket? Venligest prøv å vær konkret – for eksempel bare ”deilig” forteller meg bare at du likte det, ikke hvordan det føles. Jeg innser at det kan oppleves forskjellig fra gang til gang, fra person til person og jeg tipper at graden av beruselse spiller inn, men likevell …

Jeg innser også at det er bare en måte å virkelig forstå hvordan det er å være full, men jeg er altså ikke nysgjerrig nok til å drikke meg full. Lenge lurte jeg på hvordan det å hoppe fallskjerm. Ville aldri turt å hoppe, så jeg spurte en venn som har vært fallskjermjeger. Jeg har prøvd å spørre om dette også, men ingen vil svare skikkelig og det blir flaut å spørre og grave for mye. Jeg er ikke en person som lever gjennom andres opplevelser. Jeg har prøvd mye, jeg!

Men i dette tilfellet begrenser jeg min nyfikenhet til et brev i dette forumet, så kan noen hjelpe?

[Gjest DyneTryne]

Oppskrytt. Da jeg var yngre, var det alltid "Wuhu, rusbrus for alle penga lzm" men nå er det mer "åh, skal vi drikke, ja.".

Jeg kan så klart la være, og møte opp på fest uten alkohol, men de gangene jeg har gjort det er det jo enda kjedeligere. Alle heier og ler og har det så morsomt, og en sitter liksom bare der.

Det er vel sånn at etter de første ølene/glassene med vin så blir en bablete og flirer en del. Så drikker en mer og da blir alt mer "tåkete". Lyden høres ut som om du har bommulsdotter i ørene, og er du riktig heldig, kan du få deg en kvalmende karuselltur bare av å ta en røyk. Så spyr du gjerne.

Dagen derpå kan variere. I dag er jeg molefonken og føler meg ensom og er litt tung i hodet. Orker ikke gå ut noen plass til tross for det pga fylleangst, og vil bare bo her foran dataen i dag.

Nei, du går ikke glipp av noe særlig

[Gjest Peachbud]

Graden av beruselse spiller en helt vital rolle for hvordan det føles.

Godt brisen: Jeg blir litt fnisete. Kan iløpet av kvelden kjenne en lykkefølelse, tenke at :"nå har jeg det fint!".

Noen ganger kjenner jeg at føttene dovner litt til.

En mister hemninger, som du vet. Prater gjerne mer om om ting en ellers ikke snakker om. Og med folk en vanligvis ikke snakker så mye med. I tillegg er det lettere å snakke med fremmede. Etterhvert som jeg blir fullere, hører jeg min egen stemme snakke, nesten av seg selv.

Når jeg er veldig full, går alt veldig fort. Men så er det jo ofte bråkete og litt kaotisk på utesteder og fester. Noen ganger er det som om jeg bare hører korte bruddstykker av lydene rundt meg. Kvelden er plutselig over, og en rekker ikke å tenke over at tida går.

[Tabris]

Kommer an på hvor mye man drikker, hva man drikker og i hvilken sammenheng man drikker. Jeg merker at jeg blir varm og halvnummen i hendene etter to glass vin eller to øl. (Jepp, tåler ikke så mye). Hvis jeg stopper der, så går følelsen gradvis over igjen. Fortsetter jeg, så blir jeg mer fnisende, mer bablende - og hemningene forsvinner noe. Dvs, at man kan gjøre eller si ting man ellers ikke ville gjort eller sagt (innenfor en viss grense) fordi normale hemninger og sperrer blir lempet på. Det betyr ikke at man ikke er bevisst hva man gjør, men at man blåser i det. F.eks så kan jeg slippe meg mer løs på dansegulvet, leve meg inn i musikken på en annen måte - bli mer fri, åpen og spontan.

Et slikt humør er også tiden for betroelser og venninne samtaler.

Drikker jeg mer enn det igjen så begynner verden å seile, jeg klarer ikke gå skikkelig og kvelden ender med oppkast - og det å ha drukket for mye er en av de verste følelser jeg har hatt. Kroppen er jo rett og slett forgiftet.

Jeg konsentrerer meg dårligere, og ville ikke klart å hverken lese eller skrive dette innlegget hvis jeg hadde drukket såpass mye som i forrige avsnitt.

Når det er sagt, så er det mange år siden jeg har drukket mer enn to glass vin, så jeg er sånn sett ferdig med festdrikkingen. Et glass eller to til maten eller bare for kosen er veldig kjekt, da.

Endret 13. mai 2007 av Tabris

[Gjest Gjest]

Følelsen av å være full; får en boblende følelse inne i meg, får lyst å danse og klemme alle mine venner. Livet er flott, jeg mister hemninger (ikke alle da) Prater mye.

Alkohol forsterker følelsene dine, så er du deppa en dag er det ikke lurt å drikke. Det er oppskrift på gråt og hyling

[Gjest Blondie65]

Stadiet etter det over er hvor kvelden slutter for så å begynne igjen noe senere. Eksempel: du husker at man ble enige om å gå fra vorspielet og det neste som skjer er at man befinner seg på en bar og drikker vann. Eventuelt på toalettet og spyr. Eventuelt hjemme i egen seng skit dårlig.

Blackout er et tegn på at man har drukket for mye for fort, og jeg er ikke vanligvis plaget med fylleangst, men dette har jeg opplevd 3 ganger i mitt 40-årige liv og det er ikke noe jeg frivillig gjentar.

Jeg liker ikke å bli så beruset at det går utover gangen. Hvis jeg er litt for brisen merker jeg det på at bevegelsene blir utrolig rare, jeg vimser rundt når jeg vet inni hodet at jeg egentlig går i en rett linje.

Jeg var en gang på fest der de hadde bilspill på prosjektør. Alle kunne få prøve seg og det var utrolig artig - og lærerikt (!) - å se hvordan folk som i edru tilstand var kanongode på å kjøre bil i bilspillet etterhvert som promillen steg var det umulig for dem å holde bilen på veien.

Jeg drikker ikke for å bli full. Jeg drikker heller ikke ting jeg ikke liker for å få promille. Men en flaske vin synes jeg er godt, og jeg stopper når jeg merker at jeg blir litt surrete. Som andre synes jeg det er gøyere å danse og flørte når jeg har litt innabords - men jeg synes ikke det er gøy lenger hvis jeg er over en viss grense.

[Gjest Peachbud]

TS: Ble du klokere?

[Gjest Catwoman]

Blir jeg skikkelig full blir det litt som om jeg er i en boble - jeg får med meg det som skjer rundt meg, men det er på en måte mer fjernt enn når man er edru. Og jeg sier og gjør ting jeg ikke ville gjort edru - jeg er fortsatt bevist hva jeg gjør, men som Tabris sier man gir mer blaffen. Og så mister jeg litt styring på kroppen, går litt sjanglete og blir mer klønete. Og ler og fniser av alt - før jeg plutselig bare vil hjem og legge meg.

Og ser litt skeivt og dobbelt, og sliter med å fokusere - av en eller annen grunn så merker jeg alkohol veldig fort på synet. Trenger ikke å ha fått i meg særlig heller noen ganger før synet vingler. Det er litt ekkelt.

Men det er sjelden jeg blir så full - fordi jeg liker det ikke. Og de uhyre få gangene det skjer, er det fordi noe plutselig gikk rett til hodet på meg uten at jeg faktisk var klar over hvor lite jeg tålte den dagen. Det varierer så utrolig på meg hvor mye/lite jeg tåler.

Litt brisen blir jeg mer pratsom, slipper litt hemninger, men er fortsatt til stedet og kan prate seriøst. Ler litt mer, og tør litt mer.

[Gjest Gjest]

I tillegg til alt det de andre har skrevet, så blir jeg veldig nummen i leppene og, og synes det er veldig plagsomt.

[Gjest DyneTryne]

Som andre synes jeg det er gøyere å danse og flørte når jeg har litt innabords - men jeg synes ikke det er gøy lenger hvis jeg er over en viss grense.

←

Huff, kom til å tenke på det også når jeg så det du skrev. Når du har blitt for full til å engang smile, og alt du vil er bare hjem og sove. Har prøvd å komme vekk fra det stadiet med flere øl, men da blir det jo bare verre og verre!

Også på fester hvor det er høy musikk, og du må skrike høyere og høyere og kjenner hodepine og fyllesjuke kommende allerede.

Nei, fysj tror jeg begynner å bli lei, jeg ;(

[Cata]

TS: Ble du klokere?

←

Jeg er ikke trådstarter, men i samme situasjon. Jeg har vært avholds i mange år. Nå kan jeg ta ett, eller maks 2 glass vin, men har aldri drukket så mye at jeg har vært beruset. Så jeg har også vært nysgjerrig på hvordan det føles.

Synes forklaringene som er kommet har vært gode (og jeg kan ikke si jeg angrer på at jeg aldri har prøvd etter å ha lest i denne tråden )

[venus*]

Goodness of fit. Hvis man er så lite sensasjonssøkende at man ikke vil prøve alkohol, så vil man antageligvis ikke like effekten så godt som visse av oss gjør.

Du får noe av den samme nummende effekten av lystgass (hos tannlegen) eller valium. Men selve rusen? Tja...for meg så blir alt det positive forsterket. Man liker seg selv og alle andre bedre, synes alt er morsommere og alt blir mer logisk på en vidunderlig måte.

Spørsmålet ditt kan tolkes på to måter, hvorav den ene er beskrivelsen av å være overfull. Det er ikke noe særlig, litt som å bli slått ut av influensa Men det å bare være full er noe helt annet.

[Gjest Deception]

Jeg liker alkohol, og jeg drikker meg gjerne litt "tipsy" (det ordet er det mest beskrivende jeg vet om), men jeg hater følelsen å ikke ha totalt kontroll, så derfor drikker jeg sjelden mer enn tilsvarende tre glass vin. Alt over det er oppskrytt, og har ekle konsekvenser dagen derpå.

Selv små mengder alkohol (>3 glass) gjør at jeg får dårlig søvnkvalitet, og det forsterker tendensen jeg allerede har til å våkne midt på natta for deretter å bli liggende våken.

Så jeg må si at jeg liker smaken bedre enn effekten.

[Gjest Pax]

Det føles avslappenende. Jeg klarer å legge bort stress og beskymrende tanker. Og når jeg slapper av i hodet, slapper jeg av i kroppen også. Muskelspenninger forsvinner. Og siden jeg ikke beskymrer meg, blir jeg i godt humør. Jeg blir mer impulsiv, og det medfører at jeg gjør ting jeg kanskje ikke ville turt å gjøre edru. For eksempel å sjekke opp den vanvittig kjekke fyren i hjørnet der borte. Eller kanskje danse på bordet.

Også får jeg en vanvittig selvtillitt, alt jeg sier og gjør er bra, og selvfølgelig ser jeg bra ut. Verden ligger for mine føtter! Også får jeg en enorm seksuell appetitt, som kan slå ut på to måter: 1: Jeg blir vill og hemningsløs i senga 2: Menn som jeg ikke synes er interessante edru, blir plutselig på mystisk vis kjekke. (Til tross for det har jeg aldri hatt med meg en fremmed fyr fra byen hjem.)

Blir aldri fyllesyk, men tåler mye. Når jeg begynener å se dobbelt vet jeg at jeg har fått nok.

Men nå som jeg har blitt litt mer voksen, går det mest i å drikke et par glass hjemme.

Endret 13. mai 2007 av Pax

[Gjest Met]

Huff, kom til å tenke på det også når jeg så det du skrev. Når du har blitt for full til å engang smile, og alt du vil er bare hjem og sove. Har prøvd å komme vekk fra det stadiet med flere øl, men da blir det jo bare verre og verre!

←

Kanskje det blir litt bedre når du blir eldre.

[Gjest Alou]

.... så blir jeg mer fnisende, mer bablende - og hemningene forsvinner noe. Dvs, at man kan gjøre eller si ting man ellers ikke ville gjort eller sagt (innenfor en viss grense) fordi normale hemninger og sperrer blir lempet på. Det betyr ikke at man ikke er bevisst hva man gjør, men at man blåser i det. F.eks så kan jeg slippe meg mer løs på dansegulvet, leve meg inn i musikken på en annen måte - bli mer fri, åpen og spontan.

Et slikt humør er også tiden for betroelser og venninne samtaler.

Jeg blir mer impulsiv, og det medfører at jeg gjør ting jeg kanskje ikke ville turt å gjøre edru. For eksempel å sjekke opp den vanvittig kjekke fyren i hjørnet der borte. Eller kanskje danse på bordet.

Også får jeg en vanvittig selvtillitt, alt jeg sier og gjør er bra, og selvfølgelig ser jeg bra ut. Verden ligger for mine føtter! Også får jeg en enorm seksuell appetitt, som kan slå ut på to måter: 1: Jeg blir vill og hemningsløs i senga 2: Menn som jeg ikke synes er interessante edru, blir plutselig på mystisk vis kjekke. (Til tross for det har jeg aldri hatt med meg en fremmed fyr fra byen hjem.)

Sånn føler jeg det også. Var på fest på fredag og drakk en del - dvs. såpass mye at jeg kjenner en god følelse og den deilige rusen som gjør at man abre svever på en måte. Snakken går greit og man bare danser seg gjennom kvelden.

Det var nesten bare fremmede på vors og på byen, men jeg kom lett i kontakt med alle, boblet av energi og humør. Jeg drikker i grunnen sjelden og heller ikke mye. Å miste kontroll er det verste som finnes og jeg har etter hvert funnet ut hvor mye jeg tåler. Holder meg kun til èn type alkohol også, så blir jeg mindre fyllesyk.

Det ER vanskelig å beskrive. Jeg har aldri vært noe annet enn "god full", og det føles enkelt og greit bare veldig digg.

[white2]

Hehe, gøyal innlegg;)

Å være full kan føles så mangt. Selv drikker jeg meg veldig sjeldent dritfull, tror det er flere år siden. Men jeg drikker meg gjerne brisen pluss av og til. Humøret er veldig avgjørende, men jeg pleier ofte å bli veldig glad, latteren sitter løst, og jeg har det veldig gøy. Våkner ofte dagen etterpå og tenker " åh så gøy det var i går". Jeg har så og si aldri fyllenerver, kanskje fordi jeg ikke gjør noe særlig som jeg angrer på, har sånn sett veldig god kontroll ved alkoholinntak;)

Noen ganger kan jeg feks når jeg sitter brisen hoppe i taket viss jeg hører en bra musikklåt. Det er nett som blodet fosser gjennom kroppen, og man kjenner en utrolig gledeslykke når musiken er bra! samtidig pleier jeg også ofte å bli mer frigjort. Jeg sier mye, og ler mye, og er gjerne ofte " den morsomme". samtidig kan jeg også bli litt sprø på en allright måte. Feks finne på å gå med en parykk...Den beste følelsen er kanskje at man ikke blir det spor sjenert. Man føler seg ikke beskjeden og verden føles deilig. og ikke minst: man blir en skravlebøtten uten like...hehehe....

[Gjest DyneTryne]

Kanskje det blir litt bedre når du blir eldre.

←

[Gjest Gjest]

Det er meg gjenn, fortsatt avholdskvinne

Takk for svarene. Jeg gikk på kino i går, trodde ikke jeg ville få så mange svar så fort. Skriv gjerne mer!

Jeg har noen tilleggsspørsmål: -Hvordan er det å være sammen med/prate med edrue folk når man er full?

- Merker man at man snakker utydelig eller sier ord feil når man er full? Har snøvlingen noe med numne lepper som noen nevnte?

[Hobgoblin]

Det er meg gjenn, fortsatt avholdskvinne

Takk for svarene. Jeg gikk på kino i går, trodde ikke jeg ville få så mange svar så fort. Skriv gjerne mer!

Jeg har noen tilleggsspørsmål: -Hvordan er det å være sammen med/prate med edrue folk når man er full?

- Merker man at man snakker utydelig eller sier ord feil når man er full? Har snøvlingen noe med numne lepper som noen nevnte?

←

Det er det samme for meg om de jeg snakker med er edru eller beruset, og ja - man merker at man snøvler. Men når jeg har kommet til snøvlestadiet, er jeg egentlig likegyldig, og føler bare en svak irritasjon/ flauhet over snøvlingen.

Ellers er jeg enig med de som skriver at det er deilig å være brisen. Jeg blir glad, pratsom, mer sosial enn vanlig, og jeg føler at hele verden er med meg. Opplever ikke nummenhet som andre beskriver, men synet blir lett tåkete, slik at alle lys skinner litt ekstra. Det er behagelig å være brisen!

Etterhvert som jeg har blitt eldre, prøver jeg å passe på inntaket slik at jeg ikke overstiger brisen-stadiet. Det er morsomt å være ordentlig på fylla også, men bakrusen tar for mye tid...