Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Ja, da har det skjedd meg også. Jeg har opplevd utroskap.

Forrige helg var min samboer ute på byn og kom ikke hjem igjen. Jeg skrev melding om at jeg pakket sakene mine og dro. Etter dette hadde han ligget med ei annen jente, uten å bruke prevensjon.

Han kom jo tilbake og angret seg fælt. Han har grått masse, skrevet brev, tatt seg fri fra jobb for å være med meg etc. for å klare å ordne opp. Ringt jenta for å høre om hun har tatt test/angrepille, bestilt legetime for sjekk av sykdommer.

Og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Forholdet vårt har bare vært bra, han er alltid snill mot meg og vi har i grunnen ingen problemer. Det eneste er når han drikker for mye og mister en del hemninger. Han har lovt at han fra nå av bare skal drikke 6 halvlitere, og at det er maks.

Er det noen her som har klart å tilgi utroskap og å leve med det? Hvordan har det gått?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du sier at dere alltid har hatt det så bra sammen... Om en part er kapabel til å være utro mot sin kjære med alt det er verdt, da er ikke alt "bra". I alle fall ikke fra hans side. Når han har - uansett tilstand - klart å svikte den han elsker på det groveste (jeg ser på utroskap som noe av det værste man kan gjøre mot sin kjære) , da er han rett og slett ikke gla nok i deg. Han vet det at han mister hemninger når han drikker for mye. Og denne jenta er sikkert ikke ei han har kommet i prat med etter 22 halvlitere. Sansynligvis har de kommet i prat lenge før han var for full til å "ikke vite hva han gjorde" og om han da har ment at denne dama var attraktiv, burde han ha i alle fall roet ned drikkinga.

Det er ingen unnskylnding å komme med i ettertid at man ikke skal drikke så mye og at fylla har skylda, for du kommer nok aldri til å stole på han igjen og du kommer nok alltid til å ha i bakhodet hvordan han hadde det med den andre dama.

Jeg ville ha droppet han med en gang. selv om det er hardt og brutalt, så fortjener han deg virkelig ikke når han er kapabel til å gjøre noe sånt mot deg.

:klem:

Gjest Kristin_
Skrevet

Man kan ta den opplagte løsningen og dumpe vedkommende. For mange vil et svik som utroskap aldri være tilgivelig, og vedkommende klarer aldri å stole på kjæresten sin igjen. Og det er både forståelig, og ganske normalt.

Det som dessverre også er ganske vanlig i parforhold i utroskap. Vil din kjære faktisk ta tak i og jobbe med problemene? Hvis forholdet kan reddes, og det var godt i utgangspunktet, kan det også være at dere kan jobbe sammen for at det skal løse seg. (Nå kommer det sikkert noen som mener at med utroskap er det nulltoleranse, og at en gang utro alltid utro (som er omtrent like logisk som en gang solbrent alltid solbrent))

Tar han ansvar for egne handlinger eller skylder han bare på alkoholen? Vil du noensinne klare å tilgi han? Hvis ikke, kommer aldri forholdet til å bli bra igjen. Det er mange forhold som kan reddes etter utroskap, men om du vet med deg selv at du bare vil gruble, mistro og være redd, er det kanskje ikke verdt det.

Å si "Er han utro, er han ikke glad i deg" er i hvertfall feil ende å begynne i. Mennesker er nå en gang bare menneskelige, og av og til gjør vi dumme ting. Det er dog ingen som skal tvinge oss til å godta slik oppførsel og evt tilgi, det må vi bestemme selv.

Skrevet

Takk for svarene:)

Jeg vet han er glad i meg, og vi snakker godt sammen. Jeg vet at dette var en dum ting han gjorde, og han sier jo at han igjen skal gjøre alt han kan for å få meg til å stole like mye på ham igjen.

Jeg har spurt om det var for å ta igjen på meg, om han syntes vi ikke hadde det så bra etc., men han sier at han ikke forstår det selv, at han ikke har noen grunn. At han ikke klarer å fatte at han kunne være så dum.

Og jeg ønsker å kunne tilgi, i og med at forholdet vårt hele tiden har vært godt og vi har mange drømmer sammen.

Men er det mulig å leve med noe sånt? Er det noen som har klart det?

Forøvrig var han jo også ærlig mot meg og fortalte hva som hadde skjedd, så jeg vil vel si at det var et steg i riktig retning.

Gjest *Snart medlem*
Skrevet

Jeg reagerer på handlingsforløpet i dette. Du skriver "Forrige helg var min samboer ute på byn og kom ikke hjem igjen. Jeg skrev melding om at jeg pakket sakene mine og dro. Etter dette hadde han ligget med ei annen jente, uten å bruke prevensjon."

Er det sånn og forstå at du sitter hjemme og venter, og han kommer ikke til avtalt tid. Du blir sint fordi han er for sein, skriver melding om at du pakker sakene dine på grunnlag av at han er for sein hjem fra byen, og deretter skal han hevne seg på deg ved å ligge med en annen jente.

I så fall mener jeg dere har meget mangelfull kommunikasjon i forholdet, og at begge overreagerer og lager store nummer ut av ingenting. Alle kan glemme tiden når de er på byen, og man kan helt klart sende en tekstmelding eller ringe og høre om vedkommende har glemt seg bort før man pakker sakene sine.

Skrevet

Han dro ut fredag kveld, skulle sove over hos et familiemedlem. I stedet hadde han sovet hos denne jenta (sammen med et par andre). Den kvelden skjedde det ingenting. Lørdag morgen fikk jeg første melding om hvor han var, og at de bare skulle ta en pils i det fine været. Vi hadde egentlig planer for denne dagen, og jeg skulle hente ham på stasjonen.

Jeg satt så i 3,5 timer uten å høre noen ting. Jeg ringte da og spurte om han så kunne komme hjem, men da var han full igjen og ville ikke.

Da klokken var blitt 18.00 sendte jeg melding om at jeg pakket sakene mine og dro.

Skrevet

..og dette kaller du å ha det bra?

Gjest Kristin_
Skrevet

Sånn oppførsel er uholdbar, utro eller ikke utro. Har dette skjedd ofte?

Skrevet

Nei, det har ikke skjedd før.

Jeg snakker om hvordan vi har det ellers, da har vi det bra..

Gjest *Snart medlem*
Skrevet

Det virker i så fall som om han har mistet respekten for deg. Kanskje dere ikke har det så bra i hans øyne som dere har det i dine?

Ut fra hvordan du skisserer situasjonen, er det helt klart han som gikk over streken og jeg forstår godt at du satt hardt mot hardt når han spolerte avtaler og ikke engang kunne gi beskjed om endringer i planene. Når dette tydeligvis var på grunn av en jente han ville noe mer enn bare å være hyggelig mot, vil jeg faktisk si at det kanskje er på tide og vurdere om han er den mannen du trodde han var og om du synes det er verdt å fortsette forholdet.

Skrevet
Nei, det har ikke skjedd før.

Jeg snakker om hvordan vi har det ellers, da har vi det bra..

Det virker som om du allerede har tilgitt ham.

Greit nok.

Skrevet

Det er nok ikke så svart-hvitt, men jeg ønsker jo å tilgi ham.

Jeg spør bare om noen har vært i samme båt som meg og om det har vært mulig å leve med et sånt svik...?

Skrevet
Det virker i så fall som om han har mistet respekten for deg. Kanskje dere ikke har det så bra i hans øyne som dere har det i dine?

Ut fra hvordan du skisserer situasjonen, er det helt klart han som gikk over streken og jeg forstår godt at du satt hardt mot hardt når han spolerte avtaler og ikke engang kunne gi beskjed om endringer i planene. Når dette tydeligvis var på grunn av en jente han ville noe mer enn bare å være hyggelig mot, vil jeg faktisk si at det kanskje er på tide og vurdere om han er den mannen du trodde han var og om du synes det er verdt å fortsette forholdet.

Hmm.. Ja, det kan jo tenkes at han har mistet respekten for meg? Jeg vet ikke.. I følge det han sier, synes han vi har det bra, og han ønsker det var ugjort fordi han elsker meg og ikke ville såre meg. Han gråter og sier at jeg er drømmedama hans..

Du har et godt poeng der; det kan jo tenkes at han ikke er den jeg trodde han var.. Men han sier selv at han tidligere har hatt vanskelig for å ha det bra, da må han påføre seg selv skade.. Han har godtatt terapi, så jeg tenkte vi skulle forsøke det.

Han har gitt meg alt; mobil, pc etc for at jeg skal kunne gå gjennom dette om jeg vil det, han svarer på alt jeg spør om. Han har jo også godtatt alle ultimatum jeg har satt, så får vi se om han holder dem..

Gjest talifan
Skrevet

Jeg skrev melding om at jeg pakket sakene mine og dro. Etter dette hadde han ligget med ei annen jente,

Du sa du pakket sakene og dro, det er å avslutte forholdet. SIden han lå med dama ETTER at du slo opp, så har han jo ikke vært utro.

Det er nok ikke så svart-hvitt, men jeg ønsker jo å tilgi ham.

Hva er det å tilgi? Det var jo slutt? Neste gang må du reagere litt mer voksent, enten så gjør du alvor av (det som nå bare ble en tåpelig trussel) å dra, eller så blir du ikke kjæreste igjen med en som ikke orker å vente mer enn to timer etter at du gjorde det slutt før han kaster seg i senga med en annen dame.

Det er DU som har gått, og det er ikke noe DU skal tilgi HAN for...

Skrevet
Er det noen her som har klart å tilgi utroskap og å leve med det? Hvordan har det gått?

Kjæresten min var utro mot meg når vi hadde vært sammen i nesten ett år. Det var vanskelig, det var vondt, men jeg har tilgitt ham, og nå, 3 1/2 år etter, er vi fortsatt sammen, og vi har det kjempefint.

Skrevet

Meep:

Leit å høre at du også har opplevd dette... Men fint at det har gått bra i ettertid! :)

Hvor lang tid trengte du før du klarte å stole på ham igjen? Hender det at du fortsatt tar det opp?

Gjest Gjest
Skrevet
Du sa du pakket sakene og dro, det er å avslutte forholdet. SIden han lå med dama ETTER at du slo opp, så har han jo ikke vært utro.

Tenkte også på dette.

Er dette per definisjon å være utro når den ene avslutter forholdet?

For meg så minner dette om en Friends episode som har gått litt for mye på TV.

Hun mener de har "pause". Mens han mener det var slutt, og så går han å har seg med ei.

Jaja. Lykke til videre.

Gjest Bellatrix
Skrevet (endret)
Tenkte også på dette.

Er dette per definisjon å være utro når den ene avslutter forholdet?

For meg så minner dette om en Friends episode som har gått litt for mye på TV.

Hun mener de har "pause". Mens han mener det var slutt, og så går han å har seg med ei.

Jaja. Lykke til videre.

Jeg tenkte også på det da jeg leste startinnlegget. "Jeg pakker sakene mine og drar", kan nok tolkes på mange måter. Hvis han visste at hun skulle ut og reise eller noe så er det en ganske grei melding, men ellers kan nok en sånn melding tolkes på mange måter. Hvor skulle hun dra og hvorfor? Drar hun fordi hun trenger noen dager å tenke på? Eller drar hun som i flytter ut? Utfra tråden så tror jeg ikke ts mente å gjøre det slutt med den setningen, men kanskje samboeren hennes tolket det sånn?

Endret av Bellatrix
Gjest Gjest
Skrevet

Min samboer var utro mot megnår vi hadde vært sammen i ca 2-3 år. Nå har vi vært sammen i 7. Jeg klarte heldigvis å tilgi. Men det hender ennå, at jeg tenker på det. Men tar det ikke opp lengre. Jeg bestemte meg for å tilgi, og føler at vi egentlig er ferdig med den episoden.

Men gud så vondt det var mens det stormet som verst! Det var mye snørr og tårer, og mange nattlige samtaler mellom oss.

Vi hadde det nok ikke så bra på den tiden om jeg tenker meg om. Vi tok hverandre forgitt. Det ble en skikkelig oppvekker for oss begge.

Skrevet

Hmm.. Det var mange som hang seg opp i akkurat den der gitt... ;)

Jeg ville ikke sitte hjemme å vente på ham lenger, hadde allerede ventet i mange timer og følte det urettferdig, så jeg dro til min far.

Han sa han ikke husker hva han tenkte angående om det var slutt eller ikke, så jeg følte ikke egentlig at det var relevant i denne saken.

Han sier han husker svært lite før han våknet opp i sengen ved siden av denne jenta søndag morgen, forstod hva han hadde gjort, og ble liggende å grine i fosterstilling.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...