Helene Uri - De beste blant oss

[Gjest Chrizzy]

Og hva synes du? Takk for svar

[Gjest Olava]

Ja, har nettopp lest den. Slutten var overraskende, jeg likte vel egentlig boka, men syntes på en måte det ble lagt opp til ting det ikke ble noe ut av. F.eks. lange (og gode) beskrivelser av bipersoner, som egentlig ikke hadde noe med fremdriften å gjøre, så vidt jeg forstod.

Satt igjen med et inntrykk av at dette var en slags revansj for forfatteren, i og med at hun valgte å si opp jobben sin, men det kan vel være jeg er farget av at jeg visste dette før jeg leste boka.

[g@brielle]

Jeg synes det var en god og svært velskrevet roman, og absolutt det beste hun har skrevet til nå.

Jeg vil anbefale den på det varmeste, og gjerne som lydbok. Jeg synes Helene Uri er så velartikulert at det er en fryd å høre henne snakke ... Og her var det flust av ord vi andre nok ville snublet litt i om vi skulle lest teksten høyt og like fort som henne - men hun er stø som et fjell hele veien. :-)

[Badlands]

Litt småfascinerande - og absolutt gøy å lese. Men det var fleire ting der som eg ikkje likte. Det med lange utbroderinger om bipersonar (som Olava her over nemner) som ikkje hadde nokon relevans for historien. Og alle dei små "underfundigheitane" som vart nemnde i parentesar og i forbifarten gjennom heime boka, som sikkert er vittigheitar forfatteren sjølv ville opplyse oss om (frå hennar eigen barndom el.l.), og for min del funka det ikkje heilt å tilleggje hovudpersonane desse tankane, det vart litt malplassert i mine augo.

Heh... ser eg ikkje er så flink til å ordleggje meg her.

Slutten irriterte meg litt - eg nektar å tru at det hadde vore mogleg, og at det liksom ikkje var noko dei kunne gjere med det, berre akseptere situasjonen. Litt for tafatt.

[Gjest *Snart medlem*]

Grei og lettfordøyelig flylitteratur! Artig også at settingen var et akademisk miljø. Syntes historien var ganske forutsigbar, og man skjønte etterhvert hvilken retning historien gikk i. Men karaktergalleriet var rimelig artig.

[Chelsea]

Jeg likte den ikke!

Vanskelig å si hvorfor, var jo godt språk, men jeg kjedet meg hele tiden.

Var nok bare ikke min type bok kanskje?

[Amanlis]

Jeg synes boka var artig. Den er lettlest og ganske forutsigbar, med en overraskende slutt.

[Ciara]

Jeg synes boka var artig. Den er lettlest og ganske forutsigbar, med en overraskende slutt.

←

På hvilken måte mener du den både er forutsigbar og overraskende? :klø:

Jeg likte boken forholdsvis grei, men det er en del usannsynligheter. Den er mest verdt å lese for ankedotene fra universitetsmiljøet, personene er flate og temmelig usannsynlige, synes jeg. Ekstra bonus for de som har kjennskap til Blindern.

[Gjest Bellatrix]

Jeg holder på med den. Den er helt grei til nå, men ikke noe å rope hurra for.

[Gjest Olava]

Slutten irriterte meg litt - eg nektar å tru at det hadde vore mogleg, og at det liksom ikkje var noko dei kunne gjere med det, berre akseptere situasjonen. Litt for tafatt.

←

Nettopp. Tafatt.

Ellers synes jeg du ordla deg meget bra.

[Gjest Chrizzy]

Uff, jeg har en magefølelse som sier at jeg ikke kommer til å like den så godt. Og jeg MÅ lese den.

[Gjest Deception]

Jeg fikk litt sånn popcornfølelse av den, at man spiser og spiser uten noensinne å bli mett. Karakterene ble litt vel gjennomsiktige og lite fasetterte, kanskje med delvis unntak for Edith Rinkel (eller hva nå hun het), og språket var heller ikke noe mer enn godkjent.

Når det er sagt, er det jo en satire, som er en krevende sjanger, og jeg synes ikke Uri lykkes noe spesielt bra. Men jeg har lest et par av de tidligere bøkene hennes, og i sammenlikning er De beste blant oss klart bedre enn de tidligere bøkene.

[Gjest Frøken Titt]

Har lest to bøker av Helene Uri. Liker ikke henne som forfatter. Hun skriver så "enkelt" og rett og slett dårlig. Kan ikke tro denne er så bedre, men..

[Shoegal]

Enig med mye av det som er sagt her. Helt grei bok. Veldig lettlest og underholdende, men forutsigbar historie.

[Gabriella]

Jeg liker ikke Helene Uri i det hele tatt, synes bøkene hennes rett og slett er platte og dårlige. Denne er heller ingen høydare, men den er nok den beste hun har skrevet, og den kan være interessant nok å lese hvis man har tilknytning til Blindern. Språket er stort sett ganske bra, men det skulle vel strengt tatt bare mangle, hun er jo lingvist. Og det er liten tvil om at hun behersker ironiens kunst - jeg lo godt da jeg leste om "stillehavsspråkprofessoren som snakker 16 forskjellige språk, alle med utpreget aksent fra Ål i Hallingdal"...

Endret 14. mai 2007 av Gabriella

[Grønt blad]

Jeg har lest den, og likte den godt. Synes hun skriver bra. Tror også jeg synes det er litt ekstra gøy siden jeg studerer språk på Blindern.

Endret 16. mai 2007 av Grønt blad

[Kosemose]

Syns den var lettlest og underholdende, morsomt med små anekdoter fra universitetsmiljøet. Men syns den er litt for "flink" i formen.

[Gjest *Magica*]

Jeg likte den godt, til tross for at den var forutsigbar og litt flinkis-preget, som Kosemose er inne på. Innimellom er hun virkelig flink med språket, og jeg koste meg med Blindern-beskrivelsene. Men hovedpersonene klarte jeg ikke å tro på.

Merkelig, jeg likte boka, men klarer nesten bare å si negative ting om den. :klø: