Klengete kjæreste

[Gjest Gjest]

Hvordan takler jeg en mann som er totalt på knærne?

Vi har vert sammen i snart et halvt år, men pga jobb er det delvis et langdistanseforhold.

Han er så klengete. Ringer og maser flere ganger om dagen bare for å si han er glad i meg og elsker meg og gleder seg til å se meg igjen og bla, bla, bla.. Det hadde vert kjempekoselig om det skjedde engang iblant, men nå er det bare utrolig slitsomt!

Han er så utrolig kjerring. Suger ut all spenning og den gode nesten-usikkerheten som jeg liker så godt i et forhold. Elsker når en mann er litt taus og hemmelighetsfull. Når jeg må jobbe litt for interessen og oppmerksomheten hans.

Og om jeg skulle være så syndig og være litt for rask på tlf (jeg må jobbe alvorlig noen ganger når vi snakker for å ikke virke kjølig og slenge ut noe sarkastisk) blir han furten og grinete og da må jeg liksom godsnakke med ham. Er bare så lei av det maset!

Noen tenker sikkert at han har stalkertendenser, men det er absolutt ikke slik. Han er bare en kjempegod og altfor snill mann som har litt for lett for å utrykke følelser. Jeg er egentlig utrolig heldig, men såklart er jeg skrudd sammen på en måte som gjør at jeg ikke klarer å verdsette dette.

Før jeg traff han ønsket jeg meg trygghet. Men for å få det, må man da gi avkall på hvert eneste lille knyst av spenning i et forhold? Merker jeg mister både tenning og følelser av dette her.

Har aldri før hatt en som verdsetter meg så voldsomt, og jeg kommer trolig ikke til å få det igjen. Men det blir rett og slett for mye. Føler meg bare kvalt. Har prøvd å hinte til ham om å kanskje roe seg litt, men det er bare sånn han er.

Hva skal jeg gjøre? Orker snart ikke mer, men jeg vil jo ikke miste ham heller. Har tenkt tanken på å bryte, men jeg lurer faktisk på hva det ville gjort med ham.

Jeg er forresten 21, han er 27.

[Gjest Ulva35]

Kan man ikke ha trygghet og samtidig spenning i et forhold Må være rare vi da. Har hatt trygghet og bøttevis av spenning i snart 10 år vi nå.

Mannen min elsker å kose og forteller meg både med ord og gjerning flere ganger om dagen at han elsker meg. Heldigvis er jeg likedan, og gjett om jeg er glad for det.

Vi er like forelsket om ikke mer, enn da vi ble sammen :rødme:

Man må både gi og ta i et forhold, og det å ha det trygt utelukker overhode ikke spenning

[Gjest _S_]

Dette innlegget burde menn ta til seg. Man vinner ingenting på å overdosere kjærlighet, og jeg mistenker at han gjør dette nettopp fordi du er blitt 'kaldere' i forhold til å få høre det fra ham (og kanskje når du gir tilbakemelding?), for å 'forsikre' seg om at du fremdeles er hans.

Du burde ta deg en alvorsprat med ham og si det som det er. På den vennlige måten altså, og få ham til å prøve å forstå din situasjon, og at han ikke betyr noe mindre for deg for det.

Hvis ikke risikerer du at han aldri sier det igjen.

Det virker kanskje som om han har litt dårlig selvtillit?

[gompen]

Det høres ut som dere ikke passer særlig godt sammen. Hvis han er den litt mystiske spennende typen som du trenger, så er det vel bedre å finne en annen som fyller behovene dine...

[Gjest Gjest]

Kan man ikke ha trygghet og samtidig spenning i et forhold Må være rare vi da. Har hatt trygghet og bøttevis av spenning i snart 10 år vi nå.

Mannen min elsker å kose og forteller meg både med ord og gjerning flere ganger om dagen at han elsker meg. Heldigvis er jeg likedan, og gjett om jeg er glad for det.

Vi er like forelsket om ikke mer, enn da vi ble sammen :rødme:

Man må både gi og ta i et forhold, og det å ha det trygt utelukker overhode ikke spenning

←

Jo, det er akkurat dèt jeg mener at man skal kunne, men som jeg ikke har. Jeg og har en sånn kose-og-klenge -mann, det liker jeg, men det er graden av det som gjør meg småsprø. Når vi er sammen og han utrykker det fysisk er det herlig. Men det evige pjattet ellers ser jeg ikke vitsen med. Jeg vet at jeg kan sno ham rundt lillefingeren, og det er kjedelig. Blir liksom aldri utfordret eller får sjansen til å føle virkelig lidenskapelig, for han kommer meg alltid i forkjøpet å forteller meg hvor masse han elsker meg, osv. Han betrygger meg ikke, for jeg får ikke tid til å bli utrygg. Han bare terper og terper på ting jeg får høre altfor mye. Når sterke ord blir sagt for ofte mister de litt av meningen for min del.

Vil vel egentlig at han skal ha litt mer ryggrad og ikke være så avhengig av meg. Jeg vil være kvinnen i forholdet, det er slik jeg trives. Store, sterke, snarrådige og ressurssterke mannen klarer jo å kastrere seg selv helt i mine øyne med slik oppførsel.

Dette innlegget burde menn ta til seg. Man vinner ingenting på å overdosere kjærlighet, og jeg mistenker at han gjør dette nettopp fordi du er blitt 'kaldere' i forhold til å få høre det fra ham (og kanskje når du gir tilbakemelding?), for å 'forsikre' seg om at du fremdeles er hans.

Du burde ta deg en alvorsprat med ham og si det som det er. På den vennlige måten altså, og få ham til å prøve å forstå din situasjon, og at han ikke betyr noe mindre for deg for det.

Hvis ikke risikerer du at han aldri sier det igjen.

Det virker kanskje som om han har litt dårlig selvtillit?

←

Tingen er at jeg ikke har blitt kaldere mot ham. Men det blir bare mer og mer anstrengende for meg å opprettholde den gode tonen. Kjenner jeg blir litt småaggressiv når jeg ser navnet hans på displayet på mobilen. "Nå igjen"-liksom..

Du har helt rett i at vi burde prate. Men hvordan skal jeg klare å fortelle ham: "Du får ikke lov å si at du elsker meg mer"?! Stakkars mann, han mener det jo bare godt.

På en måte har han nok dårlig selvtillit. Jeg vet han har blitt bedratt av ekser, og sliter med at jeg har guttevenner og når jeg er ute på byen. Dette har vi heldigvis god dialog om, og han forteller meg om sine sjalu tanker og de takler vi sammen. Han vet han kan stole på meg.

Jeg tror rett og slett han bare liker å fortelle meg dette, og at han er glad i jenta si. Det hadde jo ikke vert noe problem engang om jeg hadde hatt samme graden av bekreftelsestrang.

Jeg bare liker å måtte jobbe litt, da er den etterlengtede oppmerksomheten fra en mann sååå mye mer tifredstillende.

Han er jo en sterk og oppegående mann på alle andre områder, det er dette jeg er tiltrukket av. Men når han begynner med meg er han verdens mest føyelige og underdanige pusetøffel. For meg som tiltrekkes av det utpregede maskuline er dette på grensen til tragisk..

Nå datt det nettopp inn enda en kjærlighetserklæring på mobilen min. Den 4. i dag..

[Gjest ts]

Meg (ts) over.

Det høres ut som dere ikke passer særlig godt sammen. Hvis han er den litt mystiske spennende typen som du trenger, så er det vel bedre å finne en annen som fyller behovene dine...

←

Men hvem går fra en mann som er for glad i de? Og da ikke på en syk måte..

Som sagt, kommer jeg noen gang til å finne noen andre som bryr seg så mye?

Jeg er jo veldig glad i han også, selv om jeg merker at tenningen forsvinner pga dette her.

[sunshine-t]

Når jeg leser det du har skrevet, så føler jeg vel kanskje ikke helt at dere er samme type mennesker. Jeg syntes du burde snakke med han og fortelle hva dere føler. For inntil du tar den praten med han, kommer han sikkert til å fortsette sånn som han gjør nå og du kommer til å irritere deg over det. Da blir jo ting bare kjipt.

Jeg må jo bare si at jeg syntes det er kjempekjekt å få sms fra min kjære i løpet av dagen. Jeg vet jo han tenker på meg, men det er ekstra herlig å få sms`er av han. Det gjør meg ikke noe i det hele tatt. Du snakker om spenningen og dette her. Du tror ikke det at han holder på på denne måte, rett og slett fordi han er litt usikker da? Viss du er av den typen som ikke viser følelser så godt? Han mener nok ikke noe kjipt med det, men det er nok hans måte å vise det på. Og du har nok en annen måte å vise det på.

Det er jo ikke som om du sier til han at han ikke får lov å være glad i deg lengre, eller at han må begrense følelsene sine. Han må jo få lov til å tenke og føle det han selv vil, bare å tone det ned bitte grann? Eller kanskje dere klarer å møtes på halvveien.

Så enten må du nesten bare finne deg i det, slik det er nå, eller så burde du ta en prat med han.

Uansett hva du gjør, så får du ha lykke til!!

[Gjest Gjest]

Om du gjør det slutt med ham så vil han bli såret, om du forteller ham det vil han også kanskje bli såret, men det siste alternatiet gjør det i alle fall mulig at dere kanskje kan fortsette å være sammen og er jo da det beste alternativet av de to.

[gompen]

Meg (ts) over.

Men hvem går fra en mann som er for glad i de? Og da ikke på en syk måte..

Som sagt, kommer jeg noen gang til å finne noen andre som bryr seg så mye?

Jeg er jo veldig glad i han også, selv om jeg merker at tenningen forsvinner pga dette her.

←

Jeg var sammen med en mann som elsket meg, og jeg han, men vi passet bare ikke sammen. Da fant jeg ut at det var best for oss begge at jeg gikk, fordi så store forskjeller utviklet seg til diskusjoner som så endte i krangler. Dette skjedde gradvis, ikke tidlig i forholdet.

Mener at det er noe å tenke over, hvor store forskjeller kan man leve med? jeg tenker at en som ikke tilfredstiller dine behov, er ikke riktig for deg, og ikke du for ham.

[rangi]

Jeg var også sammen med en mann som absolutt skulle fortelle meg at han forgudet meg, og at jeg var det vakreste, fineste og mest fantastiske menneske på to bein. Når vi var ute og gikk tur måtte han gå ytterst, i tilfelle det kom en bil og spruta vann el lign. Han åpnet bildører, sendte blomster i hytt og pine osv. Jeg ble SÅ UTROLIG lei til slutt, at jeg nesten ikke orka å være i samme rom som mannen... Vi kunne ikke diskutere noen ting, han ga seg alltid. Mente alltid det samme som meg, og syns alle andres meninger var feil.

Det høres ut som dere ikke er samme mennesketypene, som flere andre også har påpekt. Vanskelig situasjon, men for å være helt ærlig høres det ut som det ikke er noe særlig å satse på. Jeg gjorde det iallfall slutt med min kjæreste, mye pga dette.

[Grønn]

*Slettet*

Endret 12. mai 2007 av Grønn

[Gjest ts]

Jeg var også sammen med en mann som absolutt skulle fortelle meg at han forgudet meg, og at jeg var det vakreste, fineste og mest fantastiske menneske på to bein. Når vi var ute og gikk tur måtte han gå ytterst, i tilfelle det kom en bil og spruta vann el lign. Han åpnet bildører, sendte blomster i hytt og pine osv. Jeg ble SÅ UTROLIG lei til slutt, at jeg nesten ikke orka å være i samme rom som mannen... Vi kunne ikke diskutere noen ting, han ga seg alltid. Mente alltid det samme som meg, og syns alle andres meninger var feil.

Det høres ut som dere ikke er samme mennesketypene, som flere andre også har påpekt. Vanskelig situasjon, men for å være helt ærlig høres det ut som det ikke er noe særlig å satse på. Jeg gjorde det iallfall slutt med min kjæreste, mye pga dette.

←

Åkkurat sånn!!!

Trist å lese hvordan det endte. Hvordan tok han det?

Min skremmer meg iblant. Han sier at om jeg forlater han går alt til helvete og han kan like godt kjøre utenfor et stup.

Da tenner selfølgelig jeg på alle plugger å sier at det er en totalt uakseptabel ting å si å at han må slutte å oppføre seg som en idiot, for det gjør han virkelig akkurat da. Så later jeg som jeg glemmer det, men det sitter jo i underbevisstheten. Ikke at jeg tror han hadde gjort det, men huff.. Hvorfor må han si sånt?!

[Gjest _S_]

Jo, det er akkurat dèt jeg mener at man skal kunne, men som jeg ikke har. Jeg og har en sånn kose-og-klenge -mann, det liker jeg, men det er graden av det som gjør meg småsprø. Når vi er sammen og han utrykker det fysisk er det herlig. Men det evige pjattet ellers ser jeg ikke vitsen med. Jeg vet at jeg kan sno ham rundt lillefingeren, og det er kjedelig. Blir liksom aldri utfordret eller får sjansen til å føle virkelig lidenskapelig, for han kommer meg alltid i forkjøpet å forteller meg hvor masse han elsker meg, osv. Han betrygger meg ikke, for jeg får ikke tid til å bli utrygg. Han bare terper og terper på ting jeg får høre altfor mye. Når sterke ord blir sagt for ofte mister de litt av meningen for min del.

Vil vel egentlig at han skal ha litt mer ryggrad og ikke være så avhengig av meg. Jeg vil være kvinnen i forholdet, det er slik jeg trives. Store, sterke, snarrådige og ressurssterke mannen klarer jo å kastrere seg selv helt i mine øyne med slik oppførsel.

Tingen er at jeg ikke har blitt kaldere mot ham. Men det blir bare mer og mer anstrengende for meg å opprettholde den gode tonen. Kjenner jeg blir litt småaggressiv når jeg ser navnet hans på displayet på mobilen. "Nå igjen"-liksom..

Du har helt rett i at vi burde prate. Men hvordan skal jeg klare å fortelle ham: "Du får ikke lov å si at du elsker meg mer"?! Stakkars mann, han mener det jo bare godt.

På en måte har han nok dårlig selvtillit. Jeg vet han har blitt bedratt av ekser, og sliter med at jeg har guttevenner og når jeg er ute på byen. Dette har vi heldigvis god dialog om, og han forteller meg om sine sjalu tanker og de takler vi sammen. Han vet han kan stole på meg.

Jeg tror rett og slett han bare liker å fortelle meg dette, og at han er glad i jenta si. Det hadde jo ikke vert noe problem engang om jeg hadde hatt samme graden av bekreftelsestrang.

Jeg bare liker å måtte jobbe litt, da er den etterlengtede oppmerksomheten fra en mann sååå mye mer tifredstillende.

Han er jo en sterk og oppegående mann på alle andre områder, det er dette jeg er tiltrukket av. Men når han begynner med meg er han verdens mest føyelige og underdanige pusetøffel. For meg som tiltrekkes av det utpregede maskuline er dette på grensen til tragisk..

Nå datt det nettopp inn enda en kjærlighetserklæring på mobilen min. Den 4. i dag..

←

Hmm.. han merker det nok allikevel, sånne ting er vanskelig å skjule. Og vanskelig å snakke om, det skjønner jeg. Nei, jeg må si som de andre her, at det virker som om dere passer dårlig sammen.

[Allimac]

Du har helt rett i at vi burde prate. Men hvordan skal jeg klare å fortelle ham: "Du får ikke lov å si at du elsker meg mer"?! Stakkars mann, han mener det jo bare godt.

←

Du kan si at hvis man sier det for ofte så kan det fort miste sin verdi? Det fungerte for meg..

lykke til, hold oss gjerne oppdatert.

[rangi]

Åkkurat sånn!!!

Trist å lese hvordan det endte. Hvordan tok han det?

Min skremmer meg iblant. Han sier at om jeg forlater han går alt til helvete og han kan like godt kjøre utenfor et stup.

Da tenner selfølgelig jeg på alle plugger å sier at det er en totalt uakseptabel ting å si å at han må slutte å oppføre seg som en idiot, for det gjør han virkelig akkurat da. Så later jeg som jeg glemmer det, men det sitter jo i underbevisstheten. Ikke at jeg tror han hadde gjort det, men huff.. Hvorfor må han si sånt?!

←

Han tok det veldig tungt, ringte meg og gråt i tide og utide. Sa at han aldri kunne finne noen som meg, at han skulle forbedre seg osv, men da jeg til slutt gjorde det slutt med han var jeg så lei av det evinnelige maset, at jeg ikke tok han særlig på alvor, for å være helt ærlig. Han truet aldri med å ta livet av seg da, heldigvis. Jeg prøvde å forklare han hvordan jeg følte det, men det hjalp ikke overhodet. Han kunne bare ikke forstå at jeg ikke likte å bli overøst med komplimenter hele tiden. Jeg tror han skjønte tegninga til slutt da, jeg slutta å ta telefonen, svarte ikke på e-post, retunerte gaver osv.. Men, det tok da en god stund før han ga deg.

LYKKE TIL

[Gjest Mysticgirl]

Prøv å ha en pause og se om du savner han ?

Kanskje om han lar deg være i fred en periode, så savner du sikkert komplimentene hans?

Jeg personlig liker komplimenter og kjærlighetserklæringer i massevis

[Gjest ts]

Prøv å ha en pause og se om du savner han ?

Kanskje om han lar deg være i fred en periode, så savner du sikkert komplimentene hans?

Jeg personlig liker komplimenter og kjærlighetserklæringer i massevis

←

Har tenkt tanken på å ta en pause, men da er jeg rimelig sikker på at det går helt over styr med ringing, grining og syting.

Om det skjer kommer jeg aldri til å ta han tilbake siden det er absolutt det verste jeg kan tenke meg.

På en måte vil jeg jo ikke miste han heller. Han har fantastisk humor, kjekk, fin kropp, vi har helt ubeskrivelig deilig sex, han er veldig trofast og stabil, intelligent og har beina godt plantet på jorda, godt likt av de rundt seg, han kommer til å bli en veldig god far en dag, han er glad i dyr , og har en årsinntekt som er, vel..

Dét kommer jeg til å savne om vi tar en pause, ikke det andre maset.

Jeg og liker jo kjærlighetserklæringer av og til jeg, og men ikke hele jævla tiden. Noen påpekte tidligere at jeg ikke var en slik "kose-person", men det er jeg absolutt. Er på ingen måte kald, og gir alltid mye av meg selv til de jeg er sammen med. Jeg vet han er fornøyd sånn sett, og at han føler seg elsket.

Har tenkt litt, og jeg kan si til ham at om man hører sterke ord for ofte, kan de miste noe av sin mening. Han vil sikkert ta dette til seg og skjønne poenget og være enig. Men uansett hvor ofte slikt blir sagt vil jeg fremdeles høre en slik "min verden volverer rundt deg"-klang i stemmen hans. Det er vel i bunn og grunn dette som gjør meg gal.

Greit å få sortert litt tanker. Tusen takk for alle innspill!

[Gjest Gjest]

Han har fantastisk humor, kjekk, fin kropp, vi har helt ubeskrivelig deilig sex, han er veldig trofast og stabil, intelligent og har beina godt plantet på jorda, godt likt av de rundt seg, han kommer til å bli en veldig god far en dag, han er glad i dyr , og har en årsinntekt som er, vel..    

←

Det får være grenser for hvor lite jenter skal måtte ta til takke med. Han her ser da overhodet ikke ut til å bidra med noe som helst. Nei, ut me'n - du har fortjent noe bedre enn dette!

Og at kvinner krever for mye av partner i forhold, - det er bare bs !

[Gjest Gjest]

Har det vært slik hele tiden eller er det noe som han har begynt med en stund ut i forholdet?

Min kjære hadde en slik "periode" da mye i livet hans gikk galt og han "klenget" seg til meg som et fast holdepunkt i livet. Dette var noe som gikk over og som vårt forhold kom styrket ut av.

[Gjest Mysticgirl]

Har tenkt tanken på å ta en pause, men da er jeg rimelig sikker på at det går helt over styr med ringing, grining og syting.

Om det skjer kommer jeg aldri til å ta han tilbake siden det er absolutt det verste jeg kan tenke meg.

På en måte vil jeg jo ikke miste han heller. Han har fantastisk humor, kjekk, fin kropp, vi har helt ubeskrivelig deilig sex, han er veldig trofast og stabil, intelligent og har beina godt plantet på jorda, godt likt av de rundt seg, han kommer til å bli en veldig god far en dag, han er glad i dyr , og har en årsinntekt som er, vel..    

Dét kommer jeg til å savne om vi tar en pause, ikke det andre maset.

Jeg og liker jo kjærlighetserklæringer av og til jeg, og men ikke hele jævla tiden. Noen påpekte tidligere at jeg ikke var en slik "kose-person", men det er jeg absolutt. Er på ingen måte kald, og gir alltid mye av meg selv til de jeg er sammen med. Jeg vet han er fornøyd sånn sett, og at han føler seg elsket.

Har tenkt litt, og jeg kan si til ham at om man hører sterke ord for ofte, kan de miste noe av sin mening. Han vil sikkert ta dette til seg og skjønne poenget og være enig. Men uansett hvor ofte slikt blir sagt vil jeg fremdeles høre en slik "min verden volverer rundt deg"-klang i stemmen hans. Det er vel i bunn og grunn dette som gjør meg gal.

Greit å få sortert litt tanker. Tusen takk for alle innspill!

←

Ja men det kan som sagt bare være en periode i livet hans. Du er egentlig heldig som har en slik oppmerksom og snill mann. Mange som ville ha vært i din situasjon, men jeg skjønner hva du mener om å føle seg kvalt. Men jeg tror nok om at om du har gjort det slutt og det plutselig hadde blitt HELT stilt fra mannen din, så hadde du faktisk SAVNET oppmerksomheten hans tror du ikke?

Jeg har ei venninne som opplevde noe lignende. Hun var så lei av den klengete mannen at hun brøt og gjorde det klart at i pausen s¨å ville hun ikke høre noe mas!

Hun trodde jo selvfølgelig ikke noe på at han skulle forbli taus og ikke kontakte henne. Hun hadde jo forventet ringing, masing og gråting for det var jo slik han var..

Da det ikke kom så mye som ett pip fra HAN BLE HUN FAKTISK KJEMPELEI SEG OG SAVNET OPPMERKSOMHETEN!

Så tror kanskje at en pause og litt forklaring til han at du føler deg kvalt og vil ha litt frie tøyler kan hjelpe litt. Da får du alt på avstand og tenkt deg litt om.

Gresset er ikke grønnere på den andre siden bestandig