Når kjæresten kritiserer meg..

[Gjest alenemamma]

Jeg må bare få det ut...

Begeret rant over for meg i dag tidlig og det ble halvkrangel. Jeg vet ikke om jeg orker å ha det sånn..

Nå har det seg sånn at jeg er alenemamma for en pjokk på to år. Jeg og min kjære har vært av og på kjærester i ett år nå og i det siste har vi hatt det veldig bra sammen. Det var veldig turbulent i begynnelsen av forholdet, men nå har vi begynt å respektere hverandre mer. Men så kommer det til tider utsagt fra hans side som jeg rett og slett ikke klarer av.

I dag kom han med et utsagn ang vaskingen min og rydding osv. Jeg var veldig slurvete på dette før, men har tatt meg veldig sammen etter at jeg pusset opp hjemme. Alikevel er det ikke hver dag at det er like rent og ryddig hjemme hos meg, ettersom jeg ikke orker å vaske gulv og støvsuge og tørke støv hver eneste dag.

I dag var det smuler på kjøkkengulvet og oppvasken sto fra i går. Så sier han "æsj, tråkker jo på noe hele tiden her" eller noe i den dur. Jeg forklarte han at det er ikke like enkelt å holde det smulefritt på kjøkkengulvet hver eneste dag. Han svarte med at "Det er ikke sånn hos søstra mi. Og hun har to unger". Da rant det over hos meg, for søstra hans har også en mann som tar seg av ungene. Og det som gjorde meg ekstra irritert er at han til stadighet kritiserer meg for min måte å takle morsrollen på og sier at "sånn gjør ikke søstra mi", "du burde heller gjøre sånn og sånn for det gjør søstra mi" osv osv.

Jeg blir bare så innmari lei og ikke minst lei meg av at han skal kritisere meg for hvordan jeg er med barnet mtt. Fra alle andre får jeg høre kun positivt om hvor flink jeg er som klarer så godt å ta meg av småen alene og hvor bra jeg takler det, men når han kommer med kritikk til stadighet, vet jeg ikke lenger hvem som har rett.

Det er ikke bare dette kan kritiserer. Han er tvers igjennom ærlig uansett hva det gjelder, og den ærligheten er til tider veldig sårende.

Vi skal i konfirmason til helgen og jeg har fått beskjed om å ikke ha på meg bunad siden det er så stygt (mener han). Dette var for så vidt helt i orden siden det bare er tre dager etter 17.mai, men jeg fikk et problem ang hva jeg da skulle ha på meg.

Jeg fikk låne en finfin topp av søstra mi og var letta over at jeg endelig hadde funnet noe å ha på meg, og viste den fram til min kjære. Han så på meg og lo. Og sa at "Fy faen, mener du det?? Jeg har aldri noen gang SETT noe så jævlig stygt som den toppen der en gang! den får du bare ikke lov til å gå med!".

Jeg spurte hva i hel*** han mente jeg skulle gå med og han svarte at jeg heller burde ha på meg det jeg hadde på meg på julebord, dvs svart dress og svart topp. Så anonym som det er mulig å bli med andre ord... Det er ikke bregravelse vi skal i....

Det er så mye mer som gjør meg så lei meg, men jeg orker ikke nevne flere ting nå..

Han er en ufattelig god gutt og jeg elsker han virkelig høyt, men jeg blir så oppgitt og trist over at han ikke kan godta meg for den jeg er..

[Gjest Blondie65]

Du må lære deg å svare.

Smuler på gulvet? Brettet finnes i skapet der borte, her er det slik at den som plages får gjøre noe med det.

Liker han ikke toppen din? Synd for han. Det er nå den du skal gå med OG DERMED BASTA! Du skal IKKE gjemme deg vekk i sekk og aske fordi han ikke liker klærne dine.

Det er bedre med det ene og det andre hos søsteren hans? Søsteren hans bor ikke HER, har han noe behov for den slags service får han flytte dit. Eller: Det er da merkelig at søsteren hans har det så ordentlig når ikke han er i stand til å bidra til det i deres hjem. Sannelig er man ikke så nært i slekt som man kunne tro.

Denne kritikken av deg er uspiselig, i alle fall hvis det er sånt som faller hele tiden. Hvis du føler at hans ideal er søsteren sin og at uansett hva du gjør så kan du ikke bli god nok så bør du vurdere hele forholdet.

Jeg hører mange her inne si at "men jeg er jo så glad i ham". Men det er jo drømmen om en annen mann de egentlig er glad i. Er han den du er glad i eller er det drømmebildet du er glad i?

[Gjest =tentacle=]

Ikke tale om at han der er en ufattelig god gutt.

[Lizzee]

Kjære deg.... Ta på deg bunaden din! At han ikke liker bunad skal du gi blaffen i! Du vil garantert få positiv oppmerksomhet fra andre for å ha på deg bunad i konfirmasjonen Bunad er er tidløst plagg som alltid er riktig å ha på seg ved slike anledninger. Du vil med andre ord komme mye mer korrekt antrukket enn f.eks. om du stiller i svart dress....! Hadde selv konfirmasjon for min sønn sist helg og de 4 som stilte i bunad fikk så mye komplimenter. (under konfirmasjonssermonien var det også mange som hadde bunad - så det er helt vanlig på en slik dag).

Når det gjelder alt det andre han kritiserer deg for. Du må for all del ikke gjøre anderledes enn hva du gjør i dag bare for at han kritiserer deg. Vær sterk og stolt av hvem du er og hva du får til. Avskjær slike diskusjoner med at dette er ditt hjem, her gjør du så godt du kan og prioriterer hva som er viktig for deg. Søsteren hans er en annen person med en mann som kan hjelpe seg. Du er ikke henne og vil ikke være henne og vil heller ikke sammenlignes med henne.

Plages kjæresen din av litt smuler på gulvet så får du heller vise ham hvor feiebrettet står.

Og du - det er bedre med litt støv i krokene enn et rent helvete!

[Amanlis]

Jeg synes du bør vurdere forholdet ditt til denne mannen.

Han skjønner tydeligvis ikke at det er, så og si, umulig å ha et støvfritt hjem med et barn i huset. I utgangspunktet synes ikke jeg det er noe mål å ha det rent og ryddig til en hver tid uansett.

At du ikke får lov til å ha på deg bunad for det er så stygt...Net vet du hva.

Det går bare ikke an.

Hadde jeg vært deg villle jeg tatt på meg bunaden påde i konfirmasjon og på 17. mai. Han har da ikke noe med hva du har på deg, og dessuten er bunader tradisjonsrike plagg som det er helt vanlig å bruke ved slike anledninger.

Kan jeg få spørre hvordan han er mot barnet ditt?

[Gjest vinternatt]

Før stsier jeg bare

Mannfolk .......nestegang det er litt å gjøre får du spørre ham om han vil passe ungen eller vaske/rydde.......så er den fordelingen løst. Synes han det er så rotete kan han selv rydde litt. Personlig mener jeg at det er bedre med litt rot i huset enn et rent helvete. Ønsker han seg en kjæreste eller en hushjelp?

Når det kommer til hva du skal ha på deg kjenner jeg at jeg blir direkte

Er det mulig? Klart man kan komme med en utalelse som at den synes jeg er litt liten eller det er ikke en kledelig farge til deg. Men da må han jo komme et alternativ da........og bunad er flott .....hva er det med den mannen?

Nei skal han komme med slike utalelser så får han komme bidrag som hjelper og som ikke gjør deg lei seg og frustrert

[onyx]

Det finnes endel mennesker som bruker unnskyldningen "jeg er bare så ærlig" til å slenge drittkommentarer til andre, slik at man ikke får muligheten til å si fra om slik oppførsel. Det er greit å være ærlig, men takt og tone bør man kunne anvende i slike situasjoner! Og har man ikke noe hyggelig å si, får man heller holde kjeft.

Endret 12. mai 2007 av onyx

[Gjest Gjest]

Kjæresten min liker ikke bunad, og syntes nok heller kke jeg er så pen i det. Men det bryr jeg meg da absoludt ikke om. Jeg liker bunad og føler meg kjempe fin i det, om han ikke liker det får han holde greit kjeft om det. Hans mening om saken er irrelevant.

Jeg er ikke like opptatt av å alltid ha det helt rent og ryddig hjemme, etter en lang dag liker jeg heller å krype opp i sofaen med et glass vin, å kose meg med tv enn å ta oppvasken, den forsvinner jo ikke til neste dag så da kan jeg jo like godt ta den da. Om kjæresten min skulle ønske at jeg helle brukte tiden på å rydde, i stedet for å nyrte de siste timene av dagen hadde jeg sakt at da kunne han gå en annen plass å være. Er det ikke godt nok hjemme hos meg behøver han heller ikke å komme, da kunne han heller gått hjem til søsteren som sikkert bruker de siste timene til å rydde heller.

Hans meninger er ikke det som er rett, det er ikke noe rett og galt om når man skal ta husabreid. Han har ingen ret til kritisere deg ut i fra han selv mener er øsnkelig, for dere er da to mennesker og hvorfor skal hans meninger bety mer enn dine sånn automatisk? Hadde kjæresten min sakt at det der har du ikke LOV til å ha på deg hadde jeg blitt bekymret. Hvem er han til å besetmme over deg, en ting er å gi råd men en annen ting er å tro at man kan bestemme over et annet menneske.

Du må ikke akseptere at han snakker slik til deg. Han er på ingen måte bedre enn deg og har ingen rett til å kritisere deg. Hva med at han begynner å hjelpe til litt heller (slik som mannen til søsteren hans gjør), og dersom du ikke har rukket over noe betyr jo dette at du ikke har hatt tid/orket og da skulle det vel bare mangle at han heller ville hjelpe og gjøre deg glad!

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Tusen takk for svarene. ettersom dere skriver mye av det samme, så får jeg svare til dere alle.

For det første, vi bor ikke sammen enda, men han er som regel hos meg om kveldene ettersom jeg ikke kan dra inn til han pga småen. det skal legges til ang husarbeid-greia at han selv er ekstremt ryddig av seg og har alt på line hjemme hos seg selv. Der er det ikke rot på stuebordet, gulvet el.

Som jeg sa til å begynne med så var jeg innmari rotete, nesten til det gale da jeg begynte å treffe han for et år siden. Jeg så det selv og gjorde noe med det. Det var mye lettere å holde ting rent og ryddig etter at jeg pusset opp, men det er ikke like enkelt å få bort hver lille hybelkanin eller hvert håndavtrykk på tv'n til en hver tid. Jeg bryr meg heller ikke om det. Om jeg skulle hatt det sånn som han har det til en hver tid, så hadde jeg måttet gå etter småen HELE dagen for å rydde og vaske etter han og jeg hadde måttet holdt på i hjemmet hele dagen. Det går ikke for meg og derfor blir jeg utrolig lei meg når han skal kritisere dette selv om jeg gjør mitt beste for å ha det brukbart fint hjemme.

Jeg forstår også deres tankegang ang hvilke klær jeg burde gå med osv. At jeg bør bestemme det selv osv, men det er ikke like enkelt å fex da bare ta på meg bunaden når jeg VET a jeg kommer til å få høre kritikk osv for det hele dagen da.

Jeg har aldri vært i sånne familiesammenkomster med han før (og det er hans familie vi skal i konf til) og derfor vil jeg jo at han skal være stolt over å vise meg fram..

Søstra hans er nok ikke overryddig hun heller, men på grunn av at hun har en mann som hjelper til i hjemmet så har hun også mer tid til overs til å rydde og vaske etter barna sine...

Jeg føler jeg gjentar meg selv.. Spørr om noe, så skal jeg heller svare..

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på hvilken rett han har til å kritisere hva du har på deg. Meningene sine kan han da holde for seg selv. Det er klart man vil være fin for kjæresten, men akkurat når det gjelder bunad så liker noen dette mens andre ikke gjør det, så akkurat her må man nesten godta at man har forskjellige meninger. Som jeg som gjest tidligere nevnte, kjæresten min liker heller ikke bunad, men han kommenterer på ingen måte dette, og selv om han ikke liker bunaden liker han et jeg tar meg bryet med å ta den på meg og pynte meg. Han har ingen rett til å kritisere deg, til tross for at han ikke liker det.

Jeg og kjæresten min har også generellt forskjellig klessmak. Han har en kjedelig klessitl og syntes jeg kunne tone meg ned litt. Men han syntes da jeg er fin likevel, og jeg har på ingen måte tenkt å forandre klærne mine om han ikke liker dem. han skal syntes at jeg er fin uansett hva jeg har på meg, og har INGEN rett til å kritisere dette når jeg har på meg noe de ikke liker. Hvorfor har din kjæreste lov til dette? Er hans meninger mer verd enn dine, er hans syn på hva som er fint mer rett enn ditt? Det er ikke galt i å være uenige, det er viktig at man kler seg i det man selv liker, når man har på seg noe man selv trives i vil man ha en finere utstråling og bli mye penere. Og skal man virkelig begynne å forandre seg selv for å passe inn i en annens bilde? Dette tror jeg du selv vet er galt.

Det som går igjen i det du skriver er at han dømmer deg ut i fra sine egne standarder. Dette tyder på at han er veldig lite åpensinnet. Hans standarder er ikke mer rett enn dine. Han har ingen rett til å kritisere deg. Bare fordi han liker å ha det prikkfritt gir dette ikke ham rett til å kritisere andre som ikke er det. Det å ha en prikkfri leilighet er ikke det viktigste, det viktigste er at man lever et liv man er forsøyd med SELV. Som sakt trives han ikke hjemme hos deg og mener det er for rotete kan han A; hjelpe til, til tross for at han ikke bor hos deg kan han hjelpe til for å gjøre deg en tjeneste og får å gjøre deg glad. B; ikke komme på besøk. Så enket er det.

Målet i livet er ikke å være perfekt, ha en prikkfi leilighet og et prikkfritt liv. Alle har sine egne valg og sine egne verdier. Ingen verdier er mer verd enn andre, det er bare forskjellige holdninger. Han har ikke rett til å dømme deg for dine, for det finnes ikke noe rett eller galt bare forskjellig smak.

Og vet du ikke innerst inne at det ikke er rett at hans meninger skal telle mer enn dine i saker som omhandler DITT liv?

[LaraCroft]

Må si meg enig med de fleste innlegg her....og spesielt Lizzee sitt....

Lykke til videre, stå på for deg selv og din lille gutt

[Lizzee]

Jeg forstår også deres tankegang ang hvilke klær jeg burde gå med osv. At jeg bør bestemme det selv osv, men det er ikke like enkelt å fex da bare ta på meg bunaden når jeg VET a jeg kommer til å få høre kritikk osv for det hele dagen da.

Jeg har aldri vært i sånne familiesammenkomster med han før (og det er hans familie vi skal i konf til) og derfor vil jeg jo at han skal være stolt over å vise meg fram..

←

Du... Hva hjelper det med at han er stolt over å vise deg frem i (klær som han har godkjent) sort dress med sort topp under - når du vil gjøre et mye bedre inntrykk på familien hans om du stiller i en flott bunad? Hans kritikk av deg i bunad vil falme og ikke bety noe særlig når resten av familien hans og de som er i konfirmasjonen synes at du er fin! Og ikke bare det! Du viser mye større respekt for selskapet når du kommer i bunad. Jeg ville ha syntes det var svært trist om en kvinne hadde kommet i helsvarte klær i min sønns konfirmasjon. Slik kler man seg til begravelse og ikke til konfirmasjon.

La dette bli en øvelse for deg i å vise ham at du velger hva som er riktig for deg selv. Du må ikke føye ham i hva han sier bare for å unngå at han skal kritisere deg. Du må vise deg selvstendig nå! Ikke spør ham hva han vil at du skal gå i. Gå i det som du vil! Etterhvert vil han forstå at du har dine egne meninger som du fullt lever ut. Bli en person han kan respektere - ikke en person han kan diktere!

Ønsker deg kjempemasse lykke til!!!!!

[Annikken]

Æsj æsj æsj, du har funnet deg et perfeksjonist-petimeter som har blitt så undertrykket til å rydde og holde det klinisk rent hjemme at han når tar ut sinnet og undertrykkelsen på deg - ved å kritisere og undertrykke deg.

Det er greit at han sier at han ikke liker bunad, han kan til og med rynke på nesen og poengtere at han synes du er finere i noe annet, men han BESTEMMER ikke hva du skal ha på deg med å sette slike sanksjoner når du har på deg det han ikke vil du skal ha (som du sier "det blir så mye bråk av det".)

Du irettelegger deg kjæresten din fordi du er REDD du skal få kritikk om du gjør noe HAN ikke liker.

For meg er det et KJEMPEfaresignal. Vil du ha noen som TAR all energien din, eller GIR deg energi?

Og jeg tror deg hundre prosent når du sier du er ærlig og opprinnelig glad i han. Men folk blir glad i hamstre og fengelsfugler også... tenk litt igjennom hva du vil ha ut av et forhold. Er du en person som liker å bruke energi på å takle konflikter og si meninga di? Eller er du en roligere og sindigere person som liker fred i heimen?

Jeg sier det kanskje litt brutalt her... og tar selvfølgelig høyde for det vanlige om at jeg her bare hører en side av saken, at det garantert er mer ting inn i bildet osv. osv. men av det jeg leser så må jeg bare si at jeg blir så sint av sånne patetiske mennesker som må være "ærlig" med andre. Enten mangler de empati, eller så trenger de et grundig kurs i "hvordan omgås de du er glad i".

Hadde dette vært en anstendig mann hadde han godtatt at du er rotete og liker bunader og heller kalt det dine "sjarmerende nedturer" (og da selvfølgelig understreket at det er det for HAN, og ikke nødvendigvis i forhold til hva som er "malen") for det han gjør når han opererer med "absolutte sannheter" er å prøve å si til deg at det du gjør er "allment" galt. Og er det det? NEI! Bunad er det mange som liker (hva om familien hans elsker det?) og hvor mange har ikke "rotehus" (som sikkert ikke er rotete i det hele tatt)? Du har allerede føyd deg nok for denne fyren. Du har lagt om en del av personligheten din (fra "jeg er nok litt rotete" til "nå er jeg ryddigere") og hvem sier at det er BEDRE å være ryddig enn rotete? Så lenge huset er rent og ikke farlig for ungen så er litt rot bare sunt, mange vil si det bare er tegn på at du prioriterer viktigere ting (barnet, jobben, etc) enn å drive å tørke av hvert støvkorn på kommoden. Det er ikke utelukkende positivt å ha et klinisk rent hjem. Hvem kan bedømme hva som er "bra" eller ikke? (Sier bare dette for at han garantert har sagt at du har blitt "bedre" etter at du møtte han siden du nå er ryddigere. Har jeg rett?)

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Æsj æsj æsj, du har funnet deg et perfeksjonist-petimeter som har blitt så undertrykket til å rydde og holde det klinisk rent hjemme at han når tar ut sinnet og undertrykkelsen på deg - ved å kritisere og undertrykke deg.

Det er greit at han sier at han ikke liker bunad, han kan til og med rynke på nesen og poengtere at han synes du er finere i noe annet, men han BESTEMMER ikke hva du skal ha på deg med å sette slike sanksjoner når du har på deg det han ikke vil du skal ha (som du sier "det blir så mye bråk av det".)

Du irettelegger deg kjæresten din fordi du er REDD du skal få kritikk om du gjør noe HAN ikke liker.

For meg er det et KJEMPEfaresignal. Vil du ha noen som TAR all energien din, eller GIR deg energi?

Og jeg tror deg hundre prosent når du sier du er ærlig og opprinnelig glad i han. Men folk blir glad i hamstre og fengelsfugler også... tenk litt igjennom hva du vil ha ut av et forhold. Er du en person som liker å bruke energi på å takle konflikter og si meninga di? Eller er du en roligere og sindigere person som liker fred i heimen?

Det er klart jeg vil ha ro i heimen, men det blir det tydeligvis bare om jeg "gjør som han ønsker". Jeg mener ikke at han bestemmer over meg, men jeg er en veldig lett påvirkelig person og tar ALT folk sier til meg innover meg. Jeg er utrolig opptatt av hva folk mener og tror om meg og da i alle fall min kjære. Så selv om jeg gjerne vil bestemme over meg selv så skal det ikke mer til enn at han sier "den toppen var fæl" før jeg går og skifter...

Jeg sier det kanskje litt brutalt her... og tar selvfølgelig høyde for det vanlige om at jeg her bare hører en side av saken, at det garantert er mer ting inn i bildet osv. osv. men av det jeg leser så må jeg bare si at jeg blir så sint av sånne patetiske mennesker som må være "ærlig" med andre. Enten mangler de empati, eller så trenger de et grundig kurs i "hvordan omgås de du er glad i".

Jeg har også sagt til han flere ganger at han er veldig for ærlig - noen ting trenger ikke bli sagt. Det er forskjell på å lyve og å la være å fortelle sannheten om alt mulig. Da fex bagateller som klær, frisyre osv. Og ikke minst andre damer osv..

Hadde dette vært en anstendig mann hadde han godtatt at du er rotete og liker bunader og heller kalt det dine "sjarmerende nedturer" (og da selvfølgelig understreket at det er det for HAN, og ikke nødvendigvis i forhold til hva som er "malen") for det han gjør når han opererer med "absolutte sannheter" er å prøve å si til deg at det du gjør er "allment" galt. Og er det det? NEI! Bunad er det mange som liker (hva om familien hans elsker det?) og hvor mange har ikke "rotehus" (som sikkert ikke er rotete i det hele tatt)? Du har allerede føyd deg nok for denne fyren. Du har lagt om en del av personligheten din (fra "jeg er nok litt rotete" til "nå er jeg ryddigere") og hvem sier at det er BEDRE å være ryddig enn rotete? Så lenge huset er rent og ikke farlig for ungen så er litt rot bare sunt, mange vil si det bare er tegn på at du prioriterer viktigere ting (barnet, jobben, etc) enn å drive å tørke av hvert støvkorn på kommoden. Det er ikke utelukkende positivt å ha et klinisk rent hjem. Hvem kan bedømme hva som er "bra" eller ikke? (Sier bare dette for at han garantert har sagt at du har blitt "bedre" etter at du møtte han siden du nå er ryddigere. Har jeg rett?)

←

Joda du har så rett så rett... Han mener at forholdet vårt er veldig bra nå, kun og greit fordi JEG har forandret meg. Nå har han forandret seg endel han også, for han var til tider uutholdlig, og det var JEG som satte ned foten og sa jeg ikke orket det tullet mer. Det som skjer nå med kritikk osv føles som bagateller i forhold til hvordan ting var mellom oss i starten. Jeg er nok kanskje ikke den enkleste i verden å være sammen med jeg heller, men jeg føler likevel ikke at jeg fortjener å bli "tråkket på" som jeg føler at jeg til tider blir. Han viser for all del at han er gla i meg, og at han setter pris på meg, og de her episodene som jeg forteller om, det er ikke noe som skjer hver dag...

[Gjest Gjest]

Jeg tror at når du leser det siste inlegget du skrev så ser du selv hvor galt dette er, og det virker egentlig som at du vet det allerede.

Du må rett å slett ta tak i deg selv og bestemme deg for at folk ikke kan behandle deg på denne måten. Vil du virkelig være sammen med en som sier at klærne dine er fæle og at du ikke kan gå i det du selv liker? Det er klar at man vil at våre kjære skal like oss, men skal de ikke like oss for oss da, ikke for at vi gjør som de sier hele tiden? Dersom han liker deg bare fordi du har forandret deg til slik han vil ha så liker han jo ikke DEG. Dersom han ikke aksepterer at du går i de klæren du vil og kritiserer dette så liker han ikke deg, han liker den deg han har skapt.

Ønsker du virkelig å være sammen med en som mener at han er bedre enn deg? For det er det han gjør når han kritiserer deg, han sier da at hans meinger er mer verdt enn dine og at du bør forandre deg? Du sier du har lett for å føye deg etter andre, og det tyder på dårlig selvtilitt, og det vil du ikke klare å forandre så lenge du er sammen med en som mener han er bedre enn deg og som rakker ned på deg.

Men alt dette vet du egentlg selv, for det kan leses ut i fra det siste inlegget ditt. Så lenge du godtar at han behanlder deg sånn så vil han fortsette med det.

DU er verdt din vekt i gull for den du er, ikke for den folk vil du skal være. Du vil de skal like deg, men skal de virkgelig like deg så må du vise hvem du er, for om du føyer deg er jo deres godkjennelse bare en ilusjon, det er ikke deg de liker da...

Du virker som en god mor, som har et nyasert bilde på det å leve, du stresser ikke for mye med å holde det pedantisk ryddig, og du ser ut til å bry deg om dem rundt. deg. Dette er kvaliteter nok for at folk skal like deg. Hva du har på deg eller hvor ryddig du har det har lite å si.

[Gjest Pax]

Ang rot: Inviter han på besøk til meg. Jeg rydder/vasker annenhver måned, ca. Og det er ingen overdrivelse, det er sannheten. Og jeg liker det sånn.

Hvorfor lar du mannen bestemme hvilke klær du skal gå med? Det er lov å si sin mening, men å forby? Det er det dummeste jeg har hørt.

[Lizzee]

Kjære kjære trådstarter. Bruk bunaden din i konfirmasjonen om du vil det. Om han sier at han ikke liker det han ser... da svarer du: "jamen jeg liker det!" Også ser du ham rett inn i øynene, smiler og avslutter diskusjonen der og da.

Er veldig veldig enig med Annikken i hennes innlegg (veldig godt skrevet Annikken!).

Også gjentar jeg det jeg sa tidligere: Bli en person han kan (må!) respektere - ikke en person han kan diktere. Du må lære å bli tryggere på deg selv kjære jente! Ikke mål deg selv på andres målestokk, men på din egen! Ikke lev opp til andres idealer, men dine egne!

Edit: skriveleif

Endret 12. mai 2007 av Lizzee

[Lizzee]

Jeg må bare få det ut...

Begeret rant over for meg i dag tidlig og det ble halvkrangel. Jeg vet ikke om jeg orker å ha det sånn.. 

Han er en ufattelig god gutt og jeg elsker han virkelig høyt, men jeg blir så oppgitt og trist over at han ikke kan godta meg for den jeg er.. 

←

.(......)Joda du har så rett så rett... Han mener at forholdet vårt er veldig bra nå, kun og greit fordi JEG har forandret meg. Nå har han forandret seg endel han også, for han var til tider uutholdlig, og det var JEG som satte ned foten og sa jeg ikke orket det tullet mer. Det som skjer nå med kritikk osv føles som bagateller i forhold til hvordan ting var mellom oss i starten. Jeg er nok kanskje ikke den enkleste i verden å være sammen med jeg heller, men jeg føler likevel ikke at jeg fortjener å bli "tråkket på" som jeg føler at jeg til tider blir. Han viser for all del at han er gla i meg, og at han setter pris på meg, og de her episodene som jeg forteller om, det er ikke noe som skjer hver dag... 

←

Ser du hva du sier her?

Først snakker du fra hjertet: du er frustert, lei deg og oppgitt.

Så, når du får svar og hvor vi på sett og vis kritiserer din kjæreste, da forsvarer du situasjonen og sier at det er egentlig ikke så ille allikevel.

Men jeg tror mest på det du sa først! Jeg tror på deg når du sier at begeret rant over og at du ikke orker å ha det sånn. Og der skal ikke bare jeg men også du ta deg selv på alvor.

Gjør noe med det!! Det er lov å være uenige i et forhold! Kjæresten/mannen min kan ikke utstå fargen rosa - men jeg kler meg da i rosa fordet! Og da bare ler han og smiler! Noen har sagt at den ultimate forholdstesten er å kunne være uenige men allikevel kunne holde hverandre i hånda! Og si at det er greit! Kan kjæresten din smile til deg, se deg inn i øynene og si at dere er uenige men at det er greit?

[Tusenfryd]

Han er ingen god gutt, i hvert fall ikke god for deg. Han styrer deg og dere bor ikke sammen en gang! Hvordan tror du det blir hvis dere en gang flytter sammen? Å nekte en å bruke bunad er stygt. Å bestemme hva andre skal ha på seg sånn, er ikke normalt. Og han kommer aldri til å bli stolt av deg og du kommer etterhvert til å bruke SÅ mye tid og energi på å gjøre ham fornøyd at du lett blir borte selv.

Dessuten har du det hjemme som DU vil ha hjemme. Er det ikke bra nok for duden så får han enten vaske selv eller gå hjem (og skamme seg).

Dette vitner om mangel på respekt for deg og hjemmet ditt og hvis du ikke dukker får du en DIGER varsleklokke i bakhodet. Sorry å måtte si det - men slutt å forsvare ham med at han er slik en god gutt. Jeg kjenner gode gutter. Gode gutter sier "jeg synes du er fin uansett, jeg!"

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Ser du hva du sier her?

Først snakker du fra hjertet: du er frustert, lei deg og oppgitt.

Så, når du får svar og hvor vi på sett og vis kritiserer din kjæreste, da forsvarer du situasjonen og sier at det er egentlig ikke så ille allikevel.

Men jeg tror mest på det du sa først! Jeg tror på deg når du sier at begeret rant over og at du ikke orker å ha det sånn. Og der skal ikke bare jeg men også du ta deg selv på alvor.

Gjør noe med det!! Det er lov å være uenige i et forhold! Kjæresten/mannen min kan ikke utstå fargen rosa - men jeg kler meg da i rosa fordet! Og da bare ler han og smiler! Noen har sagt at den ultimate forholdstesten er å kunne være uenige men allikevel kunne holde hverandre i hånda! Og si at det er greit! Kan kjæresten din smile til deg, se deg inn i øynene og si at dere er uenige men at det er greit?

←

Jeg er klar over at jeg forsvarer han... Jeg har forsvart han gjennom hele forholdet vårt både ovenfor meg selv og vennindene mine. Det har endt med at jeg ikke kan snakke med de om han lenger, for de sier det samme som dere gang på gang uten at jeg vil høre etter. De mener jeg fortjener å bli behandlet bedre..

Men det har seg sånn at jeg elsker virkelig denne gutten, og jeg er av personen som drømnmer om hus, mann og barn og tenker at nå burde jeg vel ha funnet den rette? Og han føles virkelig som den rette som regel...

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. I kveld smalt det totalt igjen.

Dette fordi jeg ikke godtok som han snakket til meg. Han holdt på å ta en hukommelsestest og jeg klarte ikke la være å skravle. Jeg fikk et "hold kjeften din!!!" og da ble jeg forbanna. Jeg sa at jeg snakker akkurat så mye jeg vil i mitt eget hjem og hvis den testen var så jævlig viktig så kunne han heller ta den hjemme hos seg." Da var jeg en jævla fitte og gud vet hva. Da bad jeg han om å gå... og han gikk...

Jeg skrev en melding til han at "Du må slutte å innbille deg at du får bestemme over meg. God natt. Og en jævla fitte kan du være selv".

Jeg vet jeg kommer til å angre i morgen, for da savner jeg han. Jeg skulle så inderlig ønske han tok meg mer særiøst og tok litt hensyn til hva JEG føler.. Jeg håper han i alle fall har vett nok til å unnskylde seg i morgen...

igjen, tusen takk til alle som har svart..