Andres barn...

[Gjest Adrianna]

Jeg og min samboer er i en alder hvor mange har valgt å få barn. Vi ønsker oss også barn,og har så vidt begynt "prøvingen". De fleste av parene vi omgås, har småbarn, det gjelder også våre søsken som vi omgås mye. Vi er ofte med dem på turer med barn, vi leker med ungene, tar dem gjerne med oss hvis vi skal på noe som vi tror barn kan ha glede av, vi sitter gjerne barnevakt dersom vi blir spurt.. MEN vi har også våre "liv" som nå engang ikke er så relatert til barn enda. Dermed blir det slik at vi gjerne planlegger helger/ettermidagger utifra vårt ståsted; vi kan jo tross alt gjøre stort sett det vi vil. Vi drar gjerne på turer i helger, eller tar for oss hus/hagestell, vi er begge ganske mye borte ifbm jobbing og setter stor pris på helger "helt uten planer" innimellom for å kose oss sammen etc. Og jeg er ganske sikker på at slik har mange par uten barn det. Dessverre har vi enkelte i vår vennekrets som er veldig flinke til å fortelle oss om hvor mye styr det er å ha barn og hvor lite avlastning de får. Som oftest får vi en lang regle med dette hvis vi spør om de vil bli med på noe, de må tidlig opp neste dag, eller hatt en lang og slitsom dag med barna. Veldig ofte blir også planer avlyst i siste liten fordi de rett og slett finner ut at de heller vil være hjemme og kose seg sammen enn å være sosiale. Dersom vi skal passe barna deres, er det alltid masse forsikringer om at "jada selvfølgelig vil vi MER ENN GJERNE passe dem", og "jada vi skal huske at de får i seg både mat og drikke" osv osv osv - før de endelig tør å overlate dem til oss.. og når vi først har dem, ringer de gjerne ofte for å spørre om vi er heeelt sikre på at det går bra.. JA FOR FAN, DET GÅR VELDIG BRA! Vi føler veldig at akkurat dette paret suger mye "energi" ut av oss, og er veldig flinke til å stadig bemerke hvor "heldige" vi er som kan gjøre hva vi vil - og "hvor bundet" de som ikke kan gjøre som de vil.. Og hvorfor ender det alltid med at jeg får dårlig samvittighet? Hvorfor tilbyr jeg meg alltid da å passe barna, selv om det strengt tatt ikke passer med våre planer? Da får jeg selvfølgelig en lang regle om at "å neeei, dere skal da ikke behøve å tenke på det, dere må jo bare gjøre som dere vil, ikke tenk på oss - vi klarer oss fint vi... " HJELP altså..

Hvor mange par uten barn er det egentlig som tenker når helgen kommer at "oj,kanskje det er noen i vår vennekrets som ønsker avlastning fra barna sine, kom så ringer vi dem!" - da ville jo plutselig vi vært barnevakter og hatt barn hver helg da! Og jeg presiserer nok en gang at vi er veldig ofte med par som har barn - og syns det er kjempestas! Vi stiller gjerne opp når det er situasjoner som krever det, eller at noen rett og slett spør oss om vi kan passe barn mens de finner på noe på egenhånd. Det gjør vi med glede! Men jeg blir kraftig provosert av dette ene paret som håndterer det på denne måten, og som gjør at jeg til stadighet får en knute i magen og føler på at vi burde stilt opp mer for dem..

Er vi egoistiske?? Noen som har tips?

[Gjest StockDama]

Nei, dere er ikke egoistiske, dere har hjulpet de mer enn det virker som de "fortjener"...de har fått barn, og deres barn er deres ansvar.

" "å neeei, dere skal da ikke behøve å tenke på det, dere må jo bare gjøre som dere vil, ikke tenk på oss - vi klarer oss fint vi... " "

Når noen sier slikt sier jeg bare "flott, da slipper jeg å bekymre meg for det".

[Gjest Adrianna]

Ja jeg tror jeg gjør en feil ved å åpne opp for "tilbud" ved å hele tiden si "men bare si ifra hvis dere ombestemmer dere" e.l., og gir tydelig uttrykk for at jeg tar til meg det de sier. Egentlig bør jeg jo bare spille litt "dum" og tilsynelatende ikke ta det personlig dersom jeg ikke blir direkte spurt om å passe barn e.l. For min egen del må jeg bare bli flinkere til å sile ut det som kommer fra den kanten tror jeg, så det ikke tar så mye energi! Takk StockDama, neste gang skal jeg si akkurat det du sier, "Fint, dere klarer dere selv, da tenker jeg ikke mer på det!"..

[Gjest StockDama]

lykketil =D

[Lilletrollet]

Synes virkelig ikke dere er egoistiske!

[Caramba]

Jeg hadde ikke forventet at venner skulle drive med avlastning for oss. Jeg synes dere er kjempesnille som faktisk ønsker å passe venners barn. Før vi fikk barn så passet vi aldri barna til noen vi kjenner, vi... Falt oss ikke inn å spørre og ingen som spurte oss heller.

Vi har også noen venner som liker å passe barn og jeg synes de er så utrolig snille fordi ønsker å ha barnet vårt. Jeg ringer heller ikke å maser, de er så flinke med ham.

Jeg synes du skal vente til de spør om barnevakt helt konkret. Dere stiller da virkelig opp til de grader for dette paret. Ikke ha dårlig samvittighet heller. Det er deres barn.

Endret 13. mai 2007 av Caramba

[Myrthel]

Du skal absolutt ikke ha dårlig samvittighet. Det er ikke din skyld at dette paret har skaffet seg barn. Nei, pass barn når du har lyst til det selv. Fritiden din bestemmer du selv over.

Jeg og dengang samboer (nå mann ) - passet ofte barn - før vi fikk egne - men det var også helt "frivillig". Enten spurte vi selv om å få låne noen, eller vi ble spurt - men da svarte vi alltid utifra hva som passet oss. På den måten blir det "gøy" - og ikke et ork.....

[Gjest Elastica]

Mange fine svar til deg her også, adrianna.

Og jeg gjentar mitt: Dere er ikke egoistiske. Dere er tvert imot veldig snille hvis dere passer barna til vennene deres.

[Kosemose]

De gangene jeg har spurt andre enn nær familie om å passe barn, kan jeg telle på en hånd! (hvis jeg regner med andre barnefamilier blir det nok litt mer, kanskje to hender, men da er det snakk om barnets venner, der barna leker sammen uansett). Jeg har mange jeg vet jeg kan spørre hvis det kniper, men jeg vil spare den type barnevakt til kriser eller ekstremt viktige ting. Å be venner om å passe barn fordi jeg vil på kino kunne rett og slett ikke falle meg inn. Regner med at andre har ting de har lyst til å bruke de dyrebare helgene sine på! Jeg kan godt være barnevakt for barnets lekekamerater, men det definerer jeg egentlig ikke som barnevakt! Jevnaldrende lekekamerater på besøk er noe helt annet enn barn som skal passes.

Jeg syns ikke dere er egoistiske! Det er ingen selvfølge at venner vil bruke sin fritid på å passe andres barn. Får man barn må man nesten belage seg på å kjøpe seg barnevakt, eller bruke besteforeldre eller andre som syns det er stas å være sammen med barnet (hvis man er så heldig at man har slike tilgjengelig).

(jeg syns imidlertid ikke det er så rart at foreldrene vil forsikre seg om visse ting når dere er barnevakt).

[Eeyore]

Om dere er egoistiske? Nei! Hvorfor har de valgt å få barn hvis de synes det er så slitsomt og tar all friheten deres? Synes nesten det er de som er frekke som belaster dere med sine problemer hele tiden.

[Lucky?]

Jeg synes overhode ikke dere er egoistiske. Vi har heller ingen barn ennå, og er mye barnevakt for familie og venner. Men orker jo ikke det hver helg da! Noen helger er rett og slett hellige, hvor vi kan bare være kjærester og gjøre som vi vil. Ikke måtte stå opp på nattan eller tidlig om morgenen. Det kommer tidsnok den dagen vi må det hver eneste dag, så vi prøver å ikke ta på oss for mye

[Smashing]

Jeg kan skjønne det med at foreldre med små barn "klager" over at de alltid må stå opp så tidlig. Jeg er så dritt lei av å høre om det! Nå når vi venter får vi stadig vekk høre "ja, nå er det slutt på nattesøvnen, bare vent.." Nesten som om de godter seg..