En eller to ?

[Dalilah]

Vi har lyst å få oss pusekatt, og endelig flytter vi til et sted der vi får lov (pga husregler) :rødme:

Men jeg vet ikke helt om jeg burde få en eller to.. I utgangspunktet har jeg bare lyst på en og det har sambo og. (Han har egentlig veldig lite lyst på to..)

Men saken er at jeg kommer til å være bortreist i to av seks uker. Når jeg er hjemme derimot har jeg veldig god tid til å være sammen med dem. Men i de to ukene blir det bare samboeren, og han jobber ganske mye..

Hva synes dere?

[Devana]

Det må dere nesten avgjøre selv, men jeg er veldig glad for at vi skaffet oss to, for de har så selskap i hverandre, både når vi er her og er borte og da vet vi ihvertfall at de ikke er ensomme.

[Arkana]

Vi hadde bare én i mange år før vi fikk en kattunge til. Selv om det tok litt tid for dem å venne seg til hverandre er jeg veldig glad vi har to nå, de har faktisk mye glede av hverandre. Så jeg kommer aldri til å ha bare én katt igjen.

[Gjest Silmarill]

Innekatt = 2 eller flere katter!

Utekatt kan du ha kun 1 katt!

Endret 10. mai 2007 av Silmarill

[dront]

Innekatt = 2 eller flere katter!

Utekatt kan du ha kun 1 katt!

←

Enig. Vi har utekatt som ikke engang har omgang med andre katter i særlig grad (bare noen omstreifere), og det virker ikke som han savner selskap. Vi er relativt mye hjemme, da; reiser sjelden bort og jobber ikke mye ekstra. Om jeg skulle hatt innekatt ville jeg nok hatt to. Det går selvsagt an å ha to utekatter også, men det er mindre viktig for kattens trivsel, tror jeg

[Gjest Silmarill]

Enig. Vi har utekatt som ikke engang har omgang med andre katter i særlig grad (bare noen omstreifere), og det virker ikke som han savner selskap. Vi er relativt mye hjemme, da; reiser sjelden bort og jobber ikke mye ekstra. Om jeg skulle hatt innekatt ville jeg nok hatt to. Det går selvsagt an å ha to utekatter også, men det er mindre viktig for kattens trivsel, tror jeg 

←

nikker meg enig i det dront!

Det er netopp det som er at innekatter har selskap med hverandre og kan gjøre "katteting" sammen. Vaske hverandre, lekesloss, ligge inntil hverandre, "prate" og lære hverandre ting, jakte på fluer som kommer inn om sommeren sammen osv...

En utekatt har nok med seg selv, stort friarealet der den kan utfolde seg, samt møte på noen omstreifere osv....

[Brunhilde]

Jeg også er enig med Silmarill. Har du innekatt bør den ha en kamerat, utekatter fikser sosiallivet selv.

Jeg har utekatt som hadde mange kattevenner der vi bodde før. Vi flyttet for en stund siden, og det tok ikke lang tid før den hadde etablert en ny vennekrets, nemlig de to nabokattene våre.

Katten vår lever et aktivt liv ute, inne bare sover den, og den har derfor ikke behov for selskap. Innekatter trenger ekstra impulser, derfor er det lurt å ha flere enn en.

[Helen]

Vi fikk to pusesøstre i januar, det var meningen vi bare skulle ha en men så ble vi spurt om vi ville ha en til fordi de som skulle ha den ikke ville ha den alikevel.

Jeg tenkte at det var greit for da fikk de selskap av hverandre, så jeg og mannen ble enige om å ta begge.

Men hadde jeg visst hvor rampete og ville to katter er i forhold til en så tror jeg nok vi hadde sagt nei takk til to stykker.

Jeg har hatt mange kattunger opp gjennom årene, alle har de vært litt ville som små, men det er ikke i nærheten av hvordan det er å ha to. De lekesloss mye om dagen biter hverandre så de skriker, henger i gardinene, klorer på alle møbler (de har klorestativ), gjør den ene noe sprell så følger den andre etter. De huserer rundt i hele huset, helt ville. De er over alt.

Når feks den ene katter blir oppdaget på benken, blir lettet ned i nakkeskinnet mens den får kjeft må den andre prøve også selv om de begge vet godt at de ikke har lov. De samarbeider veldig godt når de gjør noe de ikke har lov til.

Nå er de mye ute så da får de raset av seg en god del der, men de er overalt inne også.

Jeg tror nok at hvis man skal ha to katter kan det nok lønne seg å først ta en katt og heller få en til når den første begynner å bli litt større, for det er mye jobb med to kattunger som er helt i hundre halve dagen og hele natten.

[Dalilah]

Men hadde jeg visst hvor rampete og ville to katter er i forhold til en så tror jeg nok vi hadde sagt nei takk til to stykker.

Jeg har hatt mange kattunger opp gjennom årene, alle har de vært litt ville som små, men det er ikke i nærheten av hvordan det er å ha to. De lekesloss mye om dagen biter hverandre så de skriker, henger i gardinene, klorer på alle møbler (de har klorestativ), gjør den ene noe sprell så følger den andre etter. De huserer rundt i hele huset, helt ville. De er over alt.

Når feks den ene katter blir oppdaget på benken, blir lettet ned i nakkeskinnet mens den får kjeft må den andre prøve også selv om de begge vet godt at de ikke har lov. De samarbeider veldig godt når de gjør noe de ikke har lov til.

Nå er de mye ute så da får de raset av seg en god del der, men de er overalt inne også.

←

Syns jeg ser for meg de to kattene dine som utspekulert driver den ene rampestreken etter den andre..

Bra tips - jeg kan jo få en først og la den bli litt voksen før jeg introduserer den andre - og da bruke tiden i mellom på å overbevise sambo om at vi skal ha to...

[Devana]

Vi fikk to pusesøstre i januar, det var meningen vi bare skulle ha en men så ble vi spurt om vi ville ha en til fordi de som skulle ha den ikke ville ha den alikevel.

Jeg tenkte at det var greit for da fikk de selskap av hverandre, så jeg og mannen ble enige om å ta begge.

Men hadde jeg visst hvor rampete og ville to katter er i forhold til en så tror jeg nok vi hadde sagt nei takk til to stykker.

Jeg har hatt mange kattunger opp gjennom årene, alle har de vært litt ville som små, men det er ikke i nærheten av hvordan det er å ha to. De lekesloss mye om dagen biter hverandre så de skriker, henger i gardinene, klorer på alle møbler (de har klorestativ), gjør den ene noe sprell så følger den andre etter. De huserer rundt i hele huset, helt ville. De er over alt.

Når feks den ene katter blir oppdaget på benken, blir lettet ned i nakkeskinnet mens den får kjeft må den andre prøve også selv om de begge vet godt at de ikke har lov. De samarbeider veldig godt når de gjør noe de ikke har lov til.

Nå er de mye ute så da får de raset av seg en god del der, men de er overalt inne også.

Jeg tror nok at hvis man skal ha to katter kan det nok lønne seg å først ta en katt og heller få en til når den første begynner å bli litt større, for det er mye jobb med to kattunger som er helt i hundre halve dagen og hele natten.

←

Nettopp sånn du beskriver var våre også når de var små, noen små rampete "jævler", men det tok ett halvt år/års tid og så kom de ut av kattungefasen og ble rolige som noen lam.

Til tross for dette er jeg fremdeles glad vi valgte et søskenpar, det er sikkert ikke noe gøy å være liten kattepus uten kamerat...I hvert fall hvis den skal være endel alene i et par uker innimellom.

Lykke til uansett hva du velger trådstarter, om du har en kattunge eller to så blir det litt jobb...Du kommer nok til å føle deg ganske frustrert en periode uansett når gardinene ikke lenger er så fine som de var og pusekatten lærer seg å hoppe oppå ting og gå i veien når du lager mat Men søte er de uansett :rødme:

[-Simba-]

Jeg tror jeg ville gått for to med en gang. Vi fikk vår første katt, men etter utallige turer på jobb med vondt i magen etter det triste fjeset til katten vår som sto å så på meg når jeg gikk, så bukket jeg under for presset om en katt til. Skulle jeg gjort det på nytt ville jeg skaffet to med en gang, gjerne søsken. Da kjenner de hverandre og du slipper å venne de til hverandre.. Men om du velger å få en først og så en siden, så ikke vent for lenge. De er lettere å tilvenne om de er ung. Lykke til!

[NovaFlare]

Skal du først ha to bør de komme inn i huset samtidig, så slipper du at den ene allerede har fått sitt revir før den andre kommer. Da vil de bli gooode venner!!! :rødme: Kattunger kommer overens på en dag eller to.

Her er mine:

http://img107.imageshack.us/img107/304/dsc0012jq2wk3.jpg

[kvinne_]

Vi fikk to pusesøstre i januar, det var meningen vi bare skulle ha en men så ble vi spurt om vi ville ha en til fordi de som skulle ha den ikke ville ha den alikevel.

Jeg tenkte at det var greit for da fikk de selskap av hverandre, så jeg og mannen ble enige om å ta begge.

Men hadde jeg visst hvor rampete og ville to katter er i forhold til en så tror jeg nok vi hadde sagt nei takk til to stykker.

Jeg har hatt mange kattunger opp gjennom årene, alle har de vært litt ville som små, men det er ikke i nærheten av hvordan det er å ha to. De lekesloss mye om dagen biter hverandre så de skriker, henger i gardinene, klorer på alle møbler (de har klorestativ), gjør den ene noe sprell så følger den andre etter. De huserer rundt i hele huset, helt ville. De er over alt.

Når feks den ene katter blir oppdaget på benken, blir lettet ned i nakkeskinnet mens den får kjeft må den andre prøve også selv om de begge vet godt at de ikke har lov. De samarbeider veldig godt når de gjør noe de ikke har lov til.

Nå er de mye ute så da får de raset av seg en god del der, men de er overalt inne også.

Jeg tror nok at hvis man skal ha to katter kan det nok lønne seg å først ta en katt og heller få en til når den første begynner å bli litt større, for det er mye jobb med to kattunger som er helt i hundre halve dagen og hele natten.

←

Tja, jeg er helt uenig i det du sier om å få to stk samtidig. Så jeg tror det heller kommer an på hvilken personlighet katten har. Jeg har hatt en kattunge alene før, og da ble det mye mer herjing på møbler, gardiner osv. Da jeg fikk meg to stk kattunger samtidig derimot lekte de mer med hverandre enn å klatre i gardiner. Dessuten må jeg minne om hvor enormt mye arbeid det er med kattunger uansett. Tror nok det er veldig mange som glemmer det mellom hver gang man får seg kattunge (det er jo ikke så altfor ofte man får seg kattunge, siden katter jo kan bli gamle). Derfor er det nok mange som heller burde prøvd å finne seg en voksen katt enn kattunge, siden det er så mye arbeid.

Og hvis man skal få seg kattunge® bør man planlegge det i forhold til ferie. Jeg tok ut ferie da jeg fikk mine, og det er jeg veldig glad for. Jeg fikk god tid til å bli kjent med dem, og hadde samtidig overskudd til dem (for meg ble dette som å ta ut "mammaperm" )

I dag er de fem år gamle, og jeg er utrolig glad for at jeg tok to på en gang. De er helt avhengige av herandre, det er så godt å se hvor mye glede de har av hverandre. Hvis man tar en katt av gangen er man aldri garantert at de skal bli gode venner. Fortsatt lekesloss de, men de kjenner hverandre så godt at de kjenner hverandres grenser og alt er bare på lek. De vasker hverandre, ligger sammen i sofaen som en klump. Jeg er like glad i dem begge to, men i tillegg er jeg så glad for det gode forholdet de har seg imellom.

jeg kommer nok aldri til å ta til meg kattunger igjen, men heller finne meg en voksen katt. Det krever veldig mye, og man vet aldri hvor mye energi de har, eller hvilken personlighet de har generelt sett. Men alt i alt synes jeg altså det er MYE lurere å ta til seg to stk samtidig, for meg var det mye mindre arbeid enn en enslig kattunge som ville ha krevt mye mer. Jeg husker bla at de som små før de kunne gå ut hadde voldomst med energi tidlig om morgenen. Det var jo ikke alltid jeg orket å stå opp så tidlig og underholde dem, men da lekte de i stedet med hverandre.

Endret 10. mai 2007 av kvinne_

[rangi]

Hvorfor mener noen av dere at man ikke kan ha mer enn en utekatt? Mine to innekatter ble plutselig til tre utekatter da jeg flyttet på landet og tok til meg en kattunge som skulle avlives. De trivdes da aldeles utmerket med å være tre utekatter:)

[Solskinn]

Hvorfor mener noen av dere at man ikke kan ha mer enn en utekatt? Mine to innekatter ble plutselig til tre utekatter da jeg flyttet på landet og tok til meg en kattunge som skulle avlives. De trivdes da aldeles utmerket med å være tre utekatter:)

←

Det er vel ingen som har sakt at man ikke KAN ha mer enn en utekatt, men at man ikke behøver. Om diskusjonen er en katt eller to, så er det relevant om det er utekatt eller innekatt. En innekatt bør ikke være alene derfor er svaret 2, mens kan de være ute er det OK men ikke en nødvendighet å ha bare en...

[Kosemose]

Jeg har alltid hatt utekatt, en om gangen. Men da hunkatten ble svanger før vi fikk sterilisert henne, beholdt vi en av kattungene og jeg syns det var utrolig fint å ha to katter sammen. De hadde masse glede av hverandre, selv om de begge gikk ut og inn som de ville. Anbefales!

[Dalilah]

Skal du først ha to bør de komme inn i huset samtidig, så slipper du at den ene allerede har fått sitt revir før den andre kommer. Da vil de bli gooode venner!!! :rødme: Kattunger kommer overens på en dag eller to.

Her er mine:

http://img107.imageshack.us/img107/304/dsc0012jq2wk3.jpg

←

Så utroolig søte de var sammen!!!

Jeg har lyst på rasekatt og det å ha to gjør at jeg kan velge en av hver "yndlings" rase

Men kanskje jeg skal tenke mer på å ta et søskenpar ja..

Gleder meg :rødme:

[Helen]

Tja, jeg er helt uenig i det du sier om å få to stk samtidig. Så jeg tror det heller kommer an på hvilken personlighet katten har. Jeg har hatt en kattunge alene før, og da ble det mye mer herjing på møbler, gardiner osv. Da jeg fikk meg to stk kattunger samtidig derimot lekte de mer med hverandre enn å klatre i gardiner. Dessuten må jeg minne om hvor enormt mye arbeid det er med kattunger uansett. Tror nok det er veldig mange som glemmer det mellom hver gang man får seg kattunge (det er jo ikke så altfor ofte man får seg kattunge, siden katter jo kan bli gamle). Derfor er det nok mange som heller burde prøvd å finne seg en voksen katt enn kattunge, siden det er så mye arbeid.

Og hvis man skal få seg kattunge® bør man planlegge det i forhold til ferie. Jeg tok ut ferie da jeg fikk mine, og det er jeg veldig glad for. Jeg fikk god tid til å bli kjent med dem, og hadde samtidig overskudd til dem (for meg ble dette som å ta ut "mammaperm" )

I dag er de fem år gamle, og jeg er utrolig glad for at jeg tok to på en gang. De er helt avhengige av herandre, det er så godt å se hvor mye glede de har av hverandre. Hvis man tar en katt av gangen er man aldri garantert at de skal bli gode venner. Fortsatt lekesloss de, men de kjenner hverandre så godt at de kjenner hverandres grenser og alt er bare på lek. De vasker hverandre, ligger sammen i sofaen som en klump. Jeg er like glad i dem begge to, men i tillegg er jeg så glad for det gode forholdet de har seg imellom.

jeg kommer nok aldri til å ta til meg kattunger igjen, men heller finne meg en voksen katt. Det krever veldig mye, og man vet aldri hvor mye energi de har, eller hvilken personlighet de har generelt sett. Men alt i alt synes jeg altså det er MYE lurere å ta til seg to stk samtidig, for meg var det mye mindre arbeid enn en enslig kattunge som ville ha krevt mye mer. Jeg husker bla at de som små før de kunne gå ut hadde voldomst med energi tidlig om morgenen. Det var jo ikke alltid jeg orket å stå opp så tidlig og underholde dem, men da lekte de i stedet med hverandre.

←

Nå har vi hatt 5 katter på 3 år så jeg har IKKE glemt hvordan kattunger kan være. Men dette er første gangen vi har to stk og det ble helt annerledes enn jeg hadde trodd. De leker mye med hverandre, men jammen gjør de mye ugang også. De girer opp hverandre.

Tar jeg feks den ene på fersken med å klore på steder den ikke får lov til så innen jeg rekker å ta med den katten til klorestativet for å vise at det er her det er lov å klore så henger den andre å klorer på akkurat samme sted. Forskjellen er at den vet at jeg kommer for å ta den så den ser på meg hele tiden mens den klorer, så svisj stikker katten før jeg rekker å ta den også.

Katter kan være veldig utspekulerte, det har jeg fått erfare mer enn en gang.

Når vi fikk kattungene var jeg sykmeldt og det er jeg forsatt så de er sjelden hjemme alene.

De har vært hjemme noen timer alene men da ser det ikke ut etter de, da har de revet ned det de klarer av blomster og andre pynteting, de graver i blomsterpottene og roter utover det de klarer. Første gangen fikk jeg helt sjokk over hva de hadde klart å rote utover, jeg hadde aldri trodd at katter gjorde slike ting. Jeg har vokst opp med katter men aldri vært borti noen som roter, river ned og drar med seg ting som disse to her.

De tar med selg leker, bamser og klær fra barnerommene utover hele huset. Kindereggfigurer er veldig morsomt å putte i skoene

Men uansett er de kjempe søte og jeg er så glad i de umulige kattene mine :rødme:

[NovaFlare]

Så utroolig søte de var sammen!!!

Jeg har lyst på rasekatt og det å ha to gjør at jeg kan velge en av hver "yndlings" rase 

Men kanskje jeg skal tenke mer på å ta et søskenpar ja..

Gleder meg  :rødme:

←

Ja, jeg har en siameser og en huskatt fra Dyrebeskyttelsen. De er utrolig skjønne sammen og det er såå mye enklere å ha to! Jeg kan være borte litt lenger med god samvittighet siden de har hverandre, og er jeg sliten en dag, så kan de leke med hverandre. Og som jeg alltid sier, de kommer aldri til å skitne ører igjen De vasker hverandre hele tiden! Her er fler av mine to:

http://img379.imageshack.us/img379/7001/dsc0337qo4.jpg

http://img379.imageshack.us/img379/6396/dsc0102wx1ka2.jpg

http://img408.imageshack.us/img408/4145/dsc0067qa2jb7.jpg

[Dalilah]

Ja, jeg har en siameser og en huskatt fra Dyrebeskyttelsen. De er utrolig skjønne sammen og det er såå mye enklere å ha to! Jeg kan være borte litt lenger med god samvittighet siden de har hverandre, og er jeg sliten en dag, så kan de leke med hverandre. Og som jeg alltid sier, de kommer aldri til å skitne ører igjen   De vasker hverandre hele tiden! Her er fler av mine to:

http://img379.imageshack.us/img379/7001/dsc0337qo4.jpg

http://img379.imageshack.us/img379/6396/dsc0102wx1ka2.jpg

http://img408.imageshack.us/img408/4145/dsc0067qa2jb7.jpg

←

Er de innekatter begge to?

jeg har inntrykk av at de fleste mener at huskatter bør få ha utemuligheter mens rasekatter (avh. av rasen) godt kan være innekatter. Men hvis de er to har det kanskje ikke så mye å si? Da kan de være inne begge to?