Er jeg urimelig?

[Gjest Gjest]

Jeg og mannen min sliter. Han jobber mye, og blir av den grunn sliten. Dette fører til at jeg må være veldig forsiktig med hva jeg sier, sier jeg noe negativt så farer han opp for så å "stenge meg ute" opptil flere dager hvor han er sur og ikke snakker til meg. Vår kommunikasjon er elendig, og jeg savner å kunne snakke med min mann. Vi snakker jo om dagligdagse ting, men jeg føler ikke jeg kan komme til han med mine tanker og følelser fordi han tar det så negativt opp og synes jeg bare maser. Dette gjør meg veldig ensom og deprimert for jeg føler vi drives lenger og lenger fra hverandre. Jeg føler det sånn at jeg ikke kan klare å leve i et slik forhold hvis dette skal fortsette. Er det urimelig av meg? Jeg er utrolig glad i mannen min, og kunne ønske vi kunne løse dette men jeg aner virkelig ikke hvordan. Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men er godt å få det ut. Håper noen har innspill.

[bella domina]

Hvor lenge har dette vart da?

Og har han tenkt å fortsette å jobbe så mye? For det er jo strengt tatt ikke mulig å kombinere med familie, om han blir så sliten..

Om du er urimelig? Om det har vart i 2 uker og snart er ferdig - ja... Om det har vart i to dager og kommer til å bli slik i overskuelig fremtid - nei... Om det har vart i 3 måneder og du ikke vet om det vil fortsette - nei... Om du ikke kan spørre og det har vart i xx osv.... Helt umulig å svare på altså...

Generelt er det jo ikke urimelig å forvente at du kan prate med partner om ting som er viktige. Men det er heller ikke uvanlig at en av partene har tøffe perioder der man ikke orker ta innover seg den andres problemer, men heller vil øse av sine egne. Det kommer an på balansen i forholdet, og åpenhet.

[Gjest Bellatrix]

Kontakt familievernkontoret. De kan hjelpe dere til å få bedre kommunikasjon.

[Gjest Gjest]

Han har jobbet så mye i mange år, og vi har hatt dette problemet i kanskje 6 år nå. Jeg skjønner jo at han blir sliten og ikke orker å ta inn over seg mine tanker og følelser, men jeg blir også nedbrutt av å hele tiden bli avvist hvis jeg har noe jeg vil snakke om. Takk for tipset, Bellatrix!

[missluna]

Jeg synes ikke du er urimelig. Man trenger kommunikasjon i et forhold for at det skal fungere. Om du har bestemt deg for at dette ikke er noe du orker å fortsette med med mindre han vil forandre seg, bør du i alle fall sette deg ned å fortelle han hva du føler. Spørr han om han synes det er greit å ha det sånn som dere har det. Om han blir irritert for dette også, så får han bare gå. Da har du i alle fall prøvd. Det må kunne gå ann å snakke med hverandre. Og en seksårs periode er veldig lenge. Jeg hadde aldri orket å hatt det sånn så lenge.

[Gjest]

Jeg har levd sånn i et par måneder, ikke fult så ille, men en liten ubetydelig ting kan tydeligvis ha masse å si. Han prater hvertfall med meg enda, men jeg begynner og bli lei allerede. Alternativet hans er å slutte på jobben pga den gjør han sliten og han liker seg ikke så alt for godt der. Nå vil jeg heller at han gjør det og finner ny jobb, evt går arbeidsledig en liten stund, selv om det betyr at vi har kanskje 1000 lapp til overs etter at alt er betalt med min lønn..